AOCR 261

En sjøsetting på Tjøme

En sjøsetting på Tjøme

Skipsdåp og sjøsetting. Mange forbinder dette med stor festivitas, flagging, festkledte mennesker, hornorkester, skåltaler osv. Den sjøsettingen vi her viser bilder fra har en ganske beskjeden målestokk og mangler kanskje noen av disse ingrediensene.
Det pussige er, at skuta er fotografert adskillige ganger fra alle bauger og kanter, men det ser ikke ut til at avisene brydde seg noe særlig om henne. Det dreier seg antagelig om den aller siste gangen det ble sjøsatt en ordentlig skute på Tjøme.
Den 18 mai 1917 ble det etablert et skipsbyggeri på Sundene. Firmaet ble kalt A/S Vrængen Patentslip & mekanisk Værksted. Selskapets direksjon besto av skipsrederne H.L.Bache, Tjøme og A.H. Torbjømsen, Ørsnes samt disponenten, ingeniør C.F. Muller Kittelsen, Vrengen. Ideen var formodentlig å utnytte de gode konjunkturene under den første verdenskrig. Skipsfarten tjente store penger og spekulantene var mange. På dette tidspunktet var det stor knapphet på stål. Dette gjorde at mange begynte å bygge tre-skip, mens andre prøvde seg på et høyst utradisjonelt materiale: betong. Vrængen Patentslip valgte den tradisjonelle veien og satte i gang bygging av en tremastet skonnert med hjelpemotor som fikk navnet «Tarantella». «Tarantella» er en syd-italiensk dans. Navnet stammer fra en giftig edderkopp, tarantula. Tidligere trodde man at man kunne stoppe virkningen av dens bitt vedhjelp av denne dansen.
Her skal vi konsentrere oss om sjøsettingen som antagelig skjedde i 1920. (Skipet ble levert dette året) På beddingen ligger hun, flaggsmykket og nymalt og venter på at gudmoren skal sende henne ut i hennes rette element. På det neste bildet observerer vi en nølende dame som ser som om hun studerer etiketten på champagneflasken, mens disponent Muller Kittelsen venter utålmodig på at selve dåpshand-lingen skal fullbyrdes. Det fortelles at gudmoren ikke klarte å knuse flasken mot ’’Tarantellas” kraftige stevn . Så tok disponenten over, og det neste bildet viser en handlekraftig kar som tydeligvis har mer lag med flasker enn gudmoren. Til slutt observerer vi ’’Tarantella” duvende som en svane på Vrengens blanke vann, klar til å ta i mot rigg og utrustning før hun legger ut på sin jomfrureise. Snart er hun klar for dansen på bøljan blå. I følge Veritas register tilhørte skipet rederiet Bruun & von der Lippe, Tønsberg som senere begynte med hvalfangst. Det fortelles at jomfruturen gikk til Canada og at skipet snart ble solgt.
Tarantella var, etter nåtidens målestokk, et lite fartøy, 131 fot langt. Men hadde vi plassert henne blant Tjømes mange treskuter før århundreskiftet, ville hun antagelig ruvet ganske bra.
Mine kilder kan fortelle at Vrængen Patentslip bare bygde denne ene skuten. Verftet ble snart solgt på tvangsauksjon. Hvorfor det gikk galt er ikke kjent for undertegnede. Men det hele tok vel for lang tid: i 1920 var det slutt på de gode tidene både for skipsfarten og næringslivet forøvrig. Så det ble kanskje så som så med fortjenesten. Bedriften ble solgt på tvangsauksjon og senere overtatt av Andreas Martin Grav som drev slipp der i mange år. Verkstedet er i full virksomhet i dag.

Gøthe Gøthesen

 AOCR 261 AOCR 263
 AOCR 264  AOCR 265

AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

AOCR 270

De ramsalte hverdagsheltene

Men nå fosser våte, tøffe loser og deres dramatiske historie inn på TV-skjennene.
De ramsalte hverdagsheltene

LARS-LUDVIG RØED ROLF M. AAGAARD

– Hvor dypt det er akkurat her? Tja, omtrent 30 meter, tenker jeg.
«Gamlelosen» Egil Jahre kikker ut på de grå bølgene mellom Store Færder og Tristein. Og han nikker fornøyd da sonaren kontrollmåler dybden til 36 meter, joda, dette kan han, dette er hans farvann.
Selvfølgelig kan han det. En los skal kunne. Så kanskje er det derfor vi hører så lite til dem? For det er jo ikke noe å rapportere om -at alt går som det skal, at alt er normalt, at skip etter skip finner veien til kai.
-Der inne forliste han Per Johan, peker Jahre inn i tåken. Og forteller om en annen tid, den gang losen ikke satt trygt og tørt i los-skøyta «Hvasser» som frakter oss i 25 knops fart mellom staker og lanterner, assistert av GPS og sonar og alskens elektronikk er vi dessuten. Den gang i 1867, i «den skrækkelig-ste storm i nogen nulevendes minde», forsvant losen Hans Jørgen i bølgene her, mens losgutten Per Johan fikk båten sin splintret på Sandøbåene og i ett døgn målte krefter med uværet før han utkjørt vasset i land og var merket for livet.
Det er klart mindre dramatisk da «Los 112 Hvasser» denne desemberdagen stikker snuten helt inntil bulkskipet «Rysen» av Emden. Selv om «Rysen» ikke slakker på farten, selv om frisk bris får det til å gynge adskillig her ute ved Færder. Erfarent lar losbåtfører Kåre Johansen «Hvasser» fosse kloss inntil «Rysen», og mens de to båtene stamper side om side, spretter los Thune Angelsen kjapt ombord til tyskerne, han skal føre dem trygt til Drammen. «Hvasser» bøyer av, et nytt oppdrag er utført, nok en gang er alt normalt. Og losskøyta vender tilbake til Sandøysund ytterst på Hvasser for å vente på neste telefon, neste båt, her går det døgnet rundt med 11 mann i to skift. Bundet fast til masten
Joda, vi kjenner beretningen om Terje Vigen, kanskje har vi lest «Losen og hans hustru» (av Jonas Lie). Men trolig fyller NRK Fjernsynet et stort historisk hull når fire programmer om «Den norske los» denne julen inntar skjermene. Han er lite beskrevet, losen, lite fremme i våre overskrifter. Men altså på post døgnet rundt 365 dager i året. I dag statsansatt, godt utdannet, velutstyrt med moderne båter og teknologi. Men også på post på minst like tøffe havstrekninger som dengang, med hylende vær, beksvarte netter, ubarmhjertige bølger.
Så det er ikke rart han i blant måtte bindes fast til masten, NRKs Edvard Hambro. Å filme loser i arbeid krever sin mann og sine forholdsregler.

«Etter halvannet år i nærkontakt med losene og deres historie har filmskaper Hambro fått enda mer vondt i ryggen og stor respekt for losyrket»

Mens «Hvasser» kaster loss for et nytt oppdrag, forteller Hambro om idéen til serien, om losen Edvard Wiksnes han møtte på «SS Norway» i en knipetrang indre lei på Helgeland. Midt mellom to 90-graders svinger oppdager kapteinen at sjøkartet varsler om 12 meters dybde, oppskjørtet forklarer han at skipet hans stikker 14 meter dypt. «Ta det rolig», sa losen, «det er trykkfeil i kartet». Og hadde rett.
Historiene er blitt mange etterhvert. Så er det da heller ikke førstereisgutter som får los-sertifikatet. Før Egil Jahre (Hvasser-los fra 1958-1993 og idag ivrig loshistoriker) slapp til som losgutt (som altså håndterer skøytene), hadde han vært i utenriksfart, på hvalfangst
Etter halvannet år i nærkontakt med losene og deres historie har filmskaper Hambro fått enda mer vondt i ryggen og stor respekt for losyrket. og tatt styrmannsskole. – Det var gjevt, vet du, å bli los, jeg vokste opp med dette. Og det var bedre å jobbe her hjemme enn å seile ute 18 måneder i strekk, forklarer Jahre. Etter året som losgutt tok han skipperskole før han ble losaspirant.
Med den jobben fulgte intensiv lesing i ett år før eksamen ble avlagt. Da kunne han til gjengjeld alt om alle leder og skjær på strekningen Jomfruland -svenskegrensen. En kunnskap han senere har brukt til å veilede flere tusen skip – og til å uteksaminere 50 nye loser.

Åpne båter

Jahres forgjengere hadde ingen eksamen. De tidligste losene hadde i det hele tatt temmelig lite, bortsett fra store kunnskaper og en beskjeden båt. I små, åpne seilbåter lå de nemlig utaskjærs og ventet på kundene, skipene som søkte norske havner for å bringe og hente last og passasjerer. I flere dager og i allslags vær kunne de mange små losbåtene krysse frem og tilbake på sin ivrige skipsjakt. Helt til Skagen og Marstrand kunne de seile i blant, i en nærmest desperat kamp for å kapre kunder. Alle var de sin egen lykkes smed. Når de fikk jobb og kløv ombord, vanket det fri kost og losji, men hjemreisen måtte de selv besørge. Den kunne bli lang og besværlig (og fuktig, skjenkestedene var mange langs skipslede-ne), selv om losgutten og seilbåten ofte fulgte i losens kjølvann og plukket ham opp etter endt oppdrag. Ikke før i 1911 kom «felleskassen», systemet som gikk ut på at losene i et område delte på de såkalte milepengene som skipene betalte for lostjenesten. Da hadde losvesenet, som sørget for å holde ukyndige unna tjenesten, eksistert siden 1720. Ikke før i 1983 ble systemet med fast loslønn etablert. I dag har Kystverket 270 loser på lønningslisten, de arbeider ut fra 22 los-stasjoner fra sør til nord. I tillegg kommer 120 losbåtførere og 30 trafikkledere (ved trafikksentralene) .
Og losenkene, de er blitt betydelig færre. På slutten av 1800-tallet var det på et tidspunkt 14 losenker og 36 farløse barn bare i havnen Svinør. Og der alternativet til å være losenke var å gifte seg med en ny los. Selv om første losbåt med dekk dukket opp i 1802, og dermed økte sikkerheten, var farene mange. Ikke minst i de kritiske bordingsøyeblikkene. Når losbåten listet seg inntil skipene i styggvær, mistet den vinden i eget seil og kunne bli knust. Dinglende, kanskje islagte leidere kunne – og kan ennå! – være en dødsfelle. Mang en gang måtte losen også hoppe i sjøen for så å hales om bord. Da tilsa skikken minst en gerie-ver-dram. Det sies at den vidgjetne Ula-losen (nær Sandefjord) Ulabrand ble svært mutt en gang han ikke fikk drammen han så vel hadde fortjent. Losene var tøffe på sjøen, ofte var de tøffe også på land. Drikking var tillatt og anerkjent – dengang. -De kunne jo ikke drikke brus mens de ventet, smiler Egil Jahre.
Men en aktet person var han, losen, nærmest som en skipper eller reder i lokalmiljøet. Det er han fortsatt, og rekrutteringen er god. Vår knudrete kyst og våre sårbare skipsleder tåler ikke et eneste skip på villspor.

Iars-ludvig.roed

 AOCR 270  AOCR 273
 AOCR 274  AOCR 275

AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

AOCR 281b

Smuglertrafikken til øyene

Øyene 24/2-2005
Smuglertrafikken til øyene.

«Paa Vasser, i Sand-øsund,Aarøsund og i forskjellige av de øvrige uthavne har det i vinter ligget flaater av brændevinsfartøier. Den langvarige isblo-kaden i fjorden medførte at brændevins-fartøiene maatte søke til land og ligge i «hi» for en tid».
Det er Tønsbergs Blad som skriver dette i et avisoppslag den 23. mars 1922. Den uvanlig harde vinterkulden det året har endelig sluppet taket – isen har gått opp og de siste isflakene har drevet ut fjorden. Nå er det klart vann mellom Fule-huk og Store Færder og 20 brennevinskuttere er på plass i området.
Livlig handel
Forretningsvirksomheten synes å være livlig, og varesortimentet skal etter det avisen har fått oppgitt, også ha blitt utvidet til å gjelde sigaretter, tøyer, silkevarer, dresser, revolvere og geværer. Disse varene kom fra Tyskland, og tyskerne ved Færder kunne selge dem til spottpriser på grunn av valutasituasjonen. Den tyske mark sto særlig svakt nå like etter første verdenskrig og den tilstanden ga mulighet for gunstige smuglertransaksjoner. Ute ved Færder kunne en na fa en tysk dress for 20 kroner og revolvere ble fallbudt i massevis til 5 kroner stykket. Bren-nevinssmuglere som opererte på land, solgte også silkevarer og sigaretter, og det var store summer å tjene for dem som drev geskjeften.
Skeptisk til vaktholdet
Avisen omtaler tollvesenets vakthold med en viss skepsis. Den sier at smuglerne ikke har større respekt for «Bell», da dens fartsmaksimum ligger under det smuglerfartøyene kan prestere. «Den nye smuglerjager «Bell», hvis eneste bedrift har været at redde no-gen bortdrevne motorbaater ved Vallø, er for tiden ute paa tokt. Dens opgave er øiensyn-lig at jage smuglerkuttere utenfor 3-milsgrænsen. Utenfor denne kan de imidlertid ligge i ro og fred, trods bestemmelsen om 10-milsgræn-sen».
Skjerpet kamp
Nå tyder en notis i Tønsbergs Blad 13. juli samme år på at tollvesenet må ha skjerpet seg
i kampen mot smuglerne: «Oplagsstedet for de smugler-fartøier, der er knepet i Fær-der-avsnittet har hittil været ved Husø, hvor indtil for etpar dager siden laa hele 16 smu-glerfartøier. 5 av dem er nu blitt flyttet, da man paa grund av attentataffæren i Larvik, frykter at det samme kan skje med disse baater. De er flyttet til Karl Johans-vern.
Sakene til retten
Blant dem, som ble flyttet, var også Einar Sørensen store motorkrysser. «Nu er det nok saa, at det er ikke alle baater som er konfiskert helt, en del av dem er jo bare foreløpig indbragt. Nogen endelig avgjørelse med hensyn til baa-tens konfiskation vil ikke bli tatt før saken er blit avgjort i retten. Smuglerne paastaar at Staten har pligt til at vedlikeholde baaten saa lenge den beholder den, mens myndighe-‘ terne paa den anden side me-« ner at vedlikeholdet er eiernes; pligt indtil saken om konfiske-j ring er avgjort ved dom».
KJARTAN DALE

 AOCR 281b  AOCR 282b

AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

Snekkeseiling gjennom 100 år

Snekkeseiling gjennom 100 år
TERJE WILHELMSEN

Det var i forbindelse med premieutdelingen etter regattaene for 100 år siden at Severin Evensen kom med forslag om å danne en forening – «for å få litt mer sveis på sakene» – som han sa. Forslaget ble vedtatt ved akklamasjon blant de fremmøtte. Sakene som Severin Evensen ville «få litt mer sveis på» var kappseilasene mellom fiskesnekkene som foregikk på søndagene om sommeren. Dette ble organisert i form av Færder Seilforening. Foreningen markerer sitt jubileum med storstilt jubileumsfest på Grepan Kystpensjonat idag lørdag.
I medvind og motvind
Færder Seilforening har nedlagt mye arbeid i forbindelse med jubileet. Det er blant annet laget en jubileumsbok, som Svein Hermansen har vært redaktør for. Det er mange bidragsytere til denne boken. Man har fått samlet mye verdifull historikk og mange ramsalte seilerhistorier
mellom to permer. Boka har fått tittelen «100 år i medvind og motvind».
Tore Marthinsen har skrevet et kapittel om Færder Seilforenings historie, som han har kalt «Fra sild og makrell til lystseilas». Tønsbergs Blad har brukt denne delen av boken som grunnlag for denne historiske artikkel om kapp-seilerne og deres båter ytterst i Oslofjorden. Drivgarnfiske
I sitt historiske tilbakeblikk tar Tore Marthinsen utgangspunkt i drivgarnfisket etter makrell fra tidlig på 1800-tallet. Det vises til at Ulehol-men syd for Hvasser var et større sentrum for omsetning av makrell. Det kunne ligge 150 båter på en gang ved Uleholmen, og det var fiskere fra begge sider av fiorden. På slutten av 1880-årene og i begynnelsen av 90-årene var det også et godt sildefiske i ytre Oslofjord. Dette var før motorens tid og garnfisket foregikk med klink-bygde snekker med stor spri- eller gaffelrigg. Det var disse båtene som ble brukt til kappsei-las om sommeren. «Sildegarnsbåten og mak-rellskøyta – prosaiske grå slitere – ble forutsetning for Færder Seilforening og senere opphavet til den elegante Færdersnekka», heter det i
Færder Seilforenings jubileumsbok.
Severin Evensen var selvsagt den første formannen i foreningen. Med seg i styret fikk han Olaf Andreassen.
– Det er ikke nødvendig med flere i styret. Olaf og jeg skal klare brasene, sa Severin Evensen. Og slik ble det. Med unntak av perioden 1907-10 var Severin formann helt frem til 1920. Da overtok Olaf og fortsatte frem til 1926. Disse to brødrene har bekledd formannsvervet i mer enn en Qerdedel av foreningens historie. Regattasnekker
Den første egentlige Færdersnekka konstruert for kappseilas, ble bygget av Severin Evensen i 1912. Noen år senere begynte Hans Jansen å bygge snekker for lyst- og kappseilas. Men skikkelig fart i snekkebyggingen ble det først i 1923. Da bygde Alf Andreassen, sammen med sin far Olaf, en kravellbygd snekke – FS 3 «Juno» – som i flere år ble prototypen for regattasnekkene fra Hvasser.
Inntil begynnelsen av 1930-tallet hadde ikke snekkene faste seilnummer, kun en nummer-lapp festet til seilet med knappenåler. Num-merne var ikke de samme på samme båt hver
seilas, og resultatet var blant annet at seilene etterhvert ble temmelig fulle av rustmerker etter nålene. Dette var den direkte foranledning til at ordningen med faste nummer ble innført. Birger S. Berg var førstemann som stilte til start med eget nummer i seilet på sin Færdersnekke, FS 4 «Helene»
Til tross for krigen ble den i denne perioden bygget fem nye snekker. Disse stilte til start sankthansdagen 1945.1 løpet av 1946 kunne ytterligere fire nybygg registreres i foreningens protokoller, slik at man kort tid etter krigen hadde fått en betydelig tilgang på nye snekker, står det å lese i Færder Seilforenings jubileumsbok.
Interessen for Færdersnekka har stort sett vært upåklagelig gjennom seilforeningens 100 årige lange liv. Man har selvsagt hatt noen korte perioder der interessen har vært laber, men den har tatt seg raskt opp igjen. Idag er interessen for den sjarmerende spririggede seilsnekka helt på topp. Det dukker stadig nybygg opp i San-døund for å delta i regattaene, og denne sommeren venter man seg at det vil stille over 20 Færdersnekker til start samtidig.
Verdensmestre
I forordet til jubileumsboken skriver formann Bredo Morgenstierne at bærebjelken i Færder Seilforening alltid har vært og skal være Færdersnekka. Men det hindrer ikke at seilere med andre båter både kan være medlemmer av foreningen og delta i regattaene. Foreningen har mange hatt lovende seilere i flere andre båtklas-ser. I den forbindelse må det spesielt nevnes at Espen Torgersen med Nils Kristian Jahnsen og Espen Stokkeland som mannskap ble verdensmestre i ynglingklassen i 1990. Færder Seilforening fikk dermed Tjømes hittil eneste verdensmestre i noen idrett noensinne. I tillegg var Espen Stokkeland med i teamet som ble verdensmestre i 5,5 meter samme år.
Færder Seilforening ble tildelt Tjøme kommunes kulturpris 1993. Prisen ble gitt foreningen for arbeidet med å holde Færdersnekkene i hevd, og for den virksomheten som ligger i regattaene i Sandøsund. Prisen besto av en stor skipsklokke i messing.

AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

Agnes Mowinckel på Vasser.

Agnes Mowinckel på Vasser.

Av Bernhard Folkestad

Naar seilere kommer vestenfra, og frelst og fri for braat og elendighet kan svinge ind i Sandøsund og ta en fredelig gib -saa ser de straks et lite gult hus like ved strandkanten inde paa Vasser.

Det har sterkt blaa vinduslemmer og en liten hyggelig veranda, som gir huset fasade. Der – i den vesle lodshytte – har fru Inger til Østraat – fru Alving – Lady Macbeth – Alice i «Dødsdansen» – kort sagt: fru Agnes Mowinckel sin sommerresidens. – Man skulde forsværge at saa mange store skulde kunne rummes i en sæk!

Det gaar heller ikke.

Og derfor har fru Mowinckel bygget sig en sidefløi – et lite Thalias tempel hvor de celebre størrelser kan ta ophold naar de indtræffer.

Hele godset – haveport og pilebusker iberegnet – heter «Abergeldie» -«Abergeldie» er et ord fra havet. Et iland-drevet navnebret.

Fru Mowinckel har slaat det op over sin dør.

Jeg stod derutenfor en dag og stavet mig igjennem det besynderlige navn. Imens hørte jeg tunge Shakespearske veklager inde fra den lille sidebygning. Jeg lyttet. Det var Lady Macbeth, som ikke var videre begeistret over til værelsen. Hun mumlet ord – støtte dem fra sig – trak dem tilbake -. «Alt for slapt – om igjen mor!» tordnet Agnes Mowinckel. Lady Macbeth tok sagmodig fat paa ny – «Ja, det var bedre – men det er endnu for svakt!».

Agnes Mowinckel var ubønhørlig. Fruen arbeidet.

En gammel fisker var stoppet op ved siden av mig. Han rystet på hodet: «Jeg

bodde paa en plads hvor det var en gær’n kjerring – ja hun var virkelig gal, ser De -hun dreiv og prata slik med sig sjæl saan som fru Mowinckel her, men ikke braat saa rivendes som detta .Nei, det maa være en svær gjerning aa ha paa sig.»

Jeg gikk ind i huset. Kom ind i kjøkkenet. Det var holdt i blek rødt – av den gode riktige farven, som man stundom f inder hos Harriet Backer. Det glitret i gule boller – salatfater -fløte – kobber -røket ål – bretagnerstentøi.

Jeg gik videre ind i en blaamalt stue. Hvite gardiner, solfyldte blomstrende blomster i vinduerne. Et rundmavet hyggelig birketræs skap stod i et hjørne, bekranset av efeu, som krøp ind gjennem væggen. Gjengivelser efter malerier av Picasso og Manet hang over en sofa. Et bredt og tjenestvillig bord og noen ikke uvillige stoler bød velkommen.

Et straalende farverikt italienersjal, hen-slengt over sofahjørnet, repræsenterte vertinden. Jeg hilste og gikk videre, ut paa verandaen. Sandøsunds salte vover strømmet langs stranden og sendte sin friske aande ind over roser og ribsbuske.

Men tilvenstre laa «galehuset», Thalias tempel. Jeg hørte fru Agnes mase med Lady Macbeth.

Døren gikk op.

Ladyen stod der.

Søvngjengerscenen.

Hun tumlet i søvntrin ned den lille avsats. -(« altfor liten trap!»)

Hun saa i trance utover havet. Den fru-esterke arm svinget i en bue fra Kløvningbaaen til Færder fyr. «Aah -Macbeth – Geud Beærnhard, e’ det deg! -Macbeth! Du skal bli konge!

-Tak, jeg vil heller ha en pjolter.

Fruen arbeidet. Jeg vilde ikke forstyrre.

Vilde heller komme igjen i aften..

En liten motorbaat knattet mig utover

Sandesund.

Fuldmaane.

Baaten slængte bølgende blanke maa-neslanger fra baugen. De bugtet sig ind mot de natlige strande.

Ute i havgabet samlet maanelyset sig i en stor gyngende tunge, som laa og slikket indover holmer og skjær. Jeg nærmet mig «Abergeldie» s ombuskede husklynger.

Der var sceneforandring.

Ned fra den lille have skred et besynderlig optog. Sorte skikkelser bar en båre. Løftet op over skuldrene. Paa baaren laa et menneske. Jeg kjendte fru Mowinckels profil.

Hvad nu da? Hvad spiller hun for et stykke?-

Baaren førtes mot stranden. Et stenkast ute laa en motorbaat. Bærerne skred ut i havet. De vadet i sjø og skvulpende maa-neskin – ut mot skøiten. Jeg manøvrerte mig derhen. Baaren løfteds om bord.

I Herrens navn, hva staar paa?

Gud, Bernhard – jeg er saa syk – jeg skal operereres – har du set no’ så skjønt – slik en kveld! – Skal til Tønsberg – Sykehuset – for en vidunderlig nat – jeg skal dø -hils.

Skøiten bakket ut. Lodserne stod i vand til livet.

«Det skulde naa være faen om hu daua -kjækkande fruentimmer -»

Men hun døde ikke.

I kveld er det fest hos hende -.

Små fra svunnen tider

Luftspeiling over Nøterø

Tre troværdige mænd forteller os, at de torsdag ettermiddag ved femtiden iagt-tog en tydelig luftspeiling over Nøterø. I retning fra øst saaes først 3, senere 7-8 krigsskibe av forholdsvis klare konturer.

(Tønsbergs Blad 15. september 1917).

Undervandsbaat-divisionen paa Teie

I dag kommer undervandsbaatdivisio-nens utskrevne folk til Teie. Det er omtrent 21 mand, hvorav omtrent halvparten fordeles paa de 3 undervandsbaater «B 1», «B 2» og «A 3» som fast besæt-ning, mens resten blir paa Teie som re-servebesætning. De nye folk vil nu straks faa instruktion i undevandstje-neste, og dykkerøvelsene vil bli igang-sat med fuld kraft for at række mest mulig før isen blir for generende.

(Fra Tønsbergs Blad 16. nov.1925).

Gris hoppet av på Smidsrødveien

Forleden kveldkjørte en lastebil innover Smidsrødveien. Den hadde en grisunge bakpå. Grisungen likte sig øiensynlig ikke, kanskje fordi karene kjørte for fort. Den hoppet av og kom forunderlig nok helskinnet fra dødsspranget.

Den befinner sig nu i beste velgående hos gårdbruker Lotherington på Sjølyst, som har den i bevaring inntil eieren mel­der sig.

(Fra Tønsbergs Blad 5. april 1932.)

Også Tjøme kjøper torskeyngel

I Tjømø herredstyres møte i går referer tes tilbud fra Flødevigens utkleknings- anstalt om leveranse av torskeyngel. Ordfører Sundene minnet om at man tidligere hadde sluppet ut yngel og syn­tes at man igjen burde slipp ut en del og da fortrinsvis i de lune bukter.

Aarholt pekte på at fiskerinæringen var av stor betudning forTjømø, og selv om man ikke hadde full oversikt over hvorle­des utslipningen virket, burde man bevil­ge til 10 millioner yngel. Ved voteringen bevilgedes enstemmig

150 kroner.

(Fra Tønsbergs Blad 6. april 1932.)

Brilliant drikkevann

fra Akersvannet til Nøtterøy og Tønsberg. Ingeniør Holmsen, som forestår det store rørled-ningsarbeidet fra Akersvannet, opplyser at grav-ningsarbeidet er fullført på Stokkesiden, men at det gjenstår en del gravningsar-beide og fjellsprengning på Nøtterøy siden. En stor del av rørledningene er forøvrig allerede lagt. Det er store rør, 4 meter lange og 400 millimeter i diameter, med en tyngde på 600 kilogram. Rørene som er kommet fra Nottingham, kom frem i god behold.

–              Det blir godt drikkevann?

–              Brilliant! Med det kjemiske renseanlegg får Nøtterøy og Tønsberg det mest moderne vannverksanlegget i Norge.

Vannet vil bli renset så det vil bli absolut rent og klart, hvilket man slett ikke kan si om det vann man nu får fra Grorud. Det er ingeniør Selmer som har med dette arbeidet å bestille, og arbeidet er allerede begynt både ved Akersvannet med pumpeanlegget og bassenget på Teiehøiden. Vannet skal som bekjent trykkes op de 80 meter fra Akersvannet til bassenget på Teiehøiden , hvorfra ledninger skal legges til Nøtterøy og Tønsberg.

(Fra Vestfold Arbeiderblad 04.04.1932)

Automobilkjørsel Tønsberg -Nøtterøbakken

i henhold til fylkesveistyrets bestemmelser skal automobilkjørsel paa strekningen Tønsberg -Nøtterøbakken herefter ikke foregaa med større hastighet end 15 km. i timen, hvilket herved bekjendtgjøres til almindelig etterretning og iagttagelse.

Vestfold fylkesingeniørkontor, 12. juni 1919. Hjalmar Conradi.

(Tunsbergeren)

Fra Nøterø Provianteringsraad

Kaalrot. Utsalg av kaalrot fra vort lager foregaar hver fredag, første gang 7. februar, prisen er kr. 0,25 pr.kg. Da poteter neppe vil kunne skaffes, bør alle være meget forsiktig med disse og gjemme mulig til sæt, og i stedet bruke kaalrot til mat.

Nøterø Provianteringsraad, 25/1 1919

Halvor Eid

(Tunsbergeren 30.01.1919)

Debat om kinematograf på Tjømø

Det blev atskillig debat i herredstyret om Chr. Nygaards andragende om tillatelse til at drive kinematograf paa Tjømø. Ordf. E.M. Olsen var for andragendet, idet han mente, at en kinematograf kunde by paa nyttig lærdom og samtidig bidra til at ungdommen ikke søkte saa hyppig til andre steder. TYonseth var enig heri og vilde støtte andragendet. Ludvig Kaspersen var avgjort imot kinematograf. Han dvæ-let særlig ved det, at det vilde bli en plage for de forældre, som hadde barn, idet de daglige utgifter derved vilde øke, samt det usunde i at barn og ungdom færdedes ute paa veiene om kvelden. James Jensen var enig med Kaspersen. Han mente ogsaa at foreningslivet, som der arbeides for, kunde hemmes i sit virke for at holde ungdommen inden døre.Th.Thorsen vilde denne gang stemme for kinematograf. Han hadde aldri hørt om no-gen utskeielser paa kinematografer. Naar det fremholdes, at foreningslivet mer holder ungdommen inden døre, saa kunde han ikke forstaa andet, end at det maa bil akkurat det samme, idet ungdommen jo maa gaa hjem efter foreningsmøter ogsaa. P.M.Vosgraff var ogsaa stemt for kinematograf. Han mente, det vilde spare ungdomm-men for at cykle til byen for at faa no-gen adspredelse, som i mange tilfæl-der kan være mer farlig.

Ved voteringen blev Nygaards andragende ikke indvilget, idet 9 stemte mot og 8 for.

(Tunsbergeren 01.04.1919).

Sportsmænd!

Øen Ildværket til salgs. Indtægt av laksefisket 1921 ca. kr. 7000. Havnegang, 50 faar eller gjeder for ysting. Eller hvor mange harer og kaniner??

Pris kr. 10 000.

  1. Søyland, Fossan st.

(Tønsbergs Blad 08.10.1921)

Fra Nøterø Provianteringsraad

Amerikanske herrestøvler utselges fra kommunelokalet paa Borgheim hver dag fra kl. 2-6. Pris kr 23.50 pr. par. Barne- og pikestøvler ventes en av de første dagene. For disse kr. 18.00 pr. par.

Nøterø Prov.raad 08.03.1919 Halvor Eid.

Glede på Tjømø over fredsslutningen i München

Formannen i skolestyret på Tjømø, gartner Normann, ringer oss og forteller at man også på Tjømø er begeistret over fredsslutningen i München. Skolestyret har funnet at begivenheten er av så stor betydning at det er besluttet å la lærerne gi en redegjørelse for situasjonen når barna er samlet i skolen i dag og derefter gi barna fri. Skolestyret har funnet at det vil bli et godt minne for barna, sier hr. Normann, og det vil kanskje feste sig i erindringen når vi gjør noe ekstra ved det.

Vi synes det er en smukk tanke som Tjømø skolestyre har ære av.

(Tønsbergs Blad 07.10.1938)

Monitor «Thor I» sunket ved Hoftøen

Norsk monitor Thor I er inat sunket ved Hoftøen ved Store Færder. Monitoren var under slæpning fra Horten til Stavanger Der var stærk snestorm, da ulykken skjed de. Monitoren står med baugen over vand, mens der like utenfor der strandingen fandt sted er dypt vand. To mand (vistnok Stavanger-gutter) er druknet. Taugbåten ligger nu i Sandøsund.

(Tønsbergs Blad 08.03.1919)

Nøterø – Nøtterøy,

Tjømø – Tjøme

Nøterø herredstyre nedla som bekjændt ved enstemmig beslutning av 25. nov. 1917 en enstemmig protest mot kirkedepartementets bebudede forandring av herredets navn fra Nøterø til Nøterøy eller Nøtterøy. Ved kgl. resolution er imidlertid bestemt at navnet skal være Nøtterøy. Nøterø herredstyre fastholdt imidlertid sin protest og begjærte saken forelagt amtstinget. Ljkeledes protesterte Tjømø herredstyre mot at navnet Tjømø blev forandret til Tjøme.

Amtmanden bemerker, at da spørsmaalet er avgjort ved kgl. resolution, har amtstinget ingen adgang til her at gripe ind uten rent petitionsmessig. Komitens flertall var enig heri og indstillet til amtsting-en at fatte saadan beslutning: Saken gir ingen anledning til nogen forføining fra amtstinget side.

(Tønsbergs Blad 10.03.1919)

Veierlendinger blir utestengt fra badestrender

I Stokke herredstyres møte i går tok Hobæk, Veierland, op spørsmålet om få sikret en del badestrender for kommunen.
Hr. Hobæk bemerket at det snart ikke var et sted i bygden «hvor man kunde få dukka sig»

– og grunnen selges til «utlendinger» og private, som setter op gjerder og stenger folk ut fra badestrendene. Lensmann Andersen og ordfører Ellefsen erklærte sig enige med Hobæk og begge vilde støtte et forslag om en komite for å se på saken. (Tønsbergs Blad 04.06.1938)

Red. bem.: Veierland ble overført til Nøtterøy 1. jan. 1964.

Nedlagt skole på Bolærne

Vi begynner skolen i morgen med i alt 1248 barn i folkeskolen, sier Nøtterøy skolestyres formann, pastor Stabell. Ved enkelte skoler er det svært små klasser, således ved Tømmerholt skole hvor det bare er 3 – tre -elever i første klasse. Videre har vi nu nedlagt skolen på Bolærne og de 8 barn derfra er overflyt- ° tet til Foynland skole. Ellers er å bemerke at middelskolens 160 elever er fordelt på 6 klasser, altså parallellklasser på hvert trinn.

(Vestfold Arbeiderblad 18.08.1936)

Hilsen fra «Svend Foyn »

Gjennom Norges Røde Kors er det fra Svenska Røde Korset kommet hilsen fra «Svend Foyn». Hilsenen er adressert til Teie poståpneri og enhver som hører hjemme i dets distrikt og har pårørende eller kjente pa hvalfangst-ekspedisjonen

«Svend Foyn» kan ta hilsenen til inntekt for sig.

(Tønsbergs Blad 21. juni 1940).

Neptun Canning på Kaldnes

Hvor mye råvarer har bedriften tatt imot i sommer? spør vi disponent Børresen.

6000 skjepper brisling, sier Børresen. Og da fabrikantene regner med at en skjeppe brisling gir om lag en kasse sardiner, skulle produksjonen være vel 6000 kasser – eller vel 600 000 bokser sardiner. Og det er et pent resultat.

(Vestfold Arbeiderblad

22.07.1953)

Junioren Anker Enger

Junioren Anker Enger, Nøtterø, deltok i det internasjonale friidrettsstevnet i Oslo i går, der han stilte op på 1500 meter sammen med seniorene. Engers start var imøtesett med stor interesse, ikke minst på bakgrunn av hans mange utmerkede tider og gode plasseringer i det siste. Han er uten tvil vår aller mest lovende mellom-distanseløper, men at han skulle kunne plassere sig som nr. 2 med den fremragende tid 4.10.7, bare 1/10 sek. efter vinneren i den hårde konkurransen, var mer enn ventet.

(Fra Tønsbergs Blad 31. august 1936)

Tjømø kristelige ungdomsforening i eget hus

Ved juletider skulde Tjømø kristelige ungdomsforening, hvis alt går efter planen, kunne flytte inn i eget hus. Huset skal opføres på foreningens tomt – vel 3 mål – i nærheten av kirken. Foruten tomten disponerer foreningen ca. 14 000 kroner, hvorav 5000 blev skjenket foreningen ved juletider. Bygget er bortsatt til Kristen Kruge for 20 85 kroner. Byggets arkitekt er arkitekt Hansson.

(Fra Tønsbergs Blad 31. juli 1936)

Billigbuss fra Nøtterø

I anledning Høires fylkesstevne ved kongegravene i Borre f.k. søndag blir det satt op billigbuss også fra Nøtterø. Deltagerne på turen må tegne sig innen fredag kl. 14 enten hos kjæb-mann C. Fosaas, Borgheim, kjøbmann E. Svendsen, Kjøbmannskjær eller kjøbmann Henriksen, Oterbekk.

(Tønsbergs Blad 8. august 1936)

25 år som los i Siam

  1. august 1936 kan kaptein Albert Petersen fra Husø se tilbake på 25 års virksomhet som los i Bangkok. Det er sikkert ingen norske sjøfarende i det fjerne Østen eller folk ellers som har hatt noget med skibsfart å gjøre i de farvann som ikke kjenner denne godlynte, trauste sailor. Han har i den tid han har opholdt sig i Bangkok, på grunn av sitt gode humør, sitt gode hjertelag og sin store gjestfrihet vært det naturlige midtpunkt for norske sjøfarende.

(Utdrag fra artikkel i Tønsbergs Blad 6. august 1936)

En elgko fundet død

En mann fra Foynland fant forleden en død elg halvt op i fjæren ved Store Færder. Han meldte fra til lensmannen i Tjømø, som dro ut for å undersøke saken. Koen er antagelig død som følge av overanstrengelse efter svømmeturen. Lensmannen varslet også dyrlege Kjølberg, som i går dro dit ut for å se på dyret, idet man ikke kan være forsiktig nok i disse milt-brandtider. Dyrlege Kjølberg oplyser på vår henvendelse at det ikke er tale om miltbrand, men at dyret mest trolig er død av overanstrengelse.

(Fra Tønsbergs Blad 20. september 1937)

37 biler i kø ved kanalbroen

I går middag vedl4-tiden var der plutselig blitt liv og trafikk gjennem kanalen. Hele 3 undervannsbåter, rutebåten «Husvik», en fiskeskøite og en lekter skulde gjennem, og det blev som rimelig kan være stor kø på begge sider av broen. Det fortelles at køen på den ene siden av broen bestod av 37 biler, og dessuten en mengde folk for øvrig.

Det må vel være en av de største køer på lenge, eller hvad sier vakten?

(Tønsbergs Blad 10. august 1937)

Fra Ishavet til Kjøbmandskjær

I onsdags ankom til Kjøbmandskjær Sælfangeren «Albert», kapt. Jens Hansen, fra Nordishavet med fangst af: 7005 Sælskind, hvorav 6048 Ung-sælskind, 710 Klapmytskind samt 7 bottlenoser og ca. 970Tønder Spæk

(Fra Tønsbergs Blad 8. august 1887)

Kommunevalget på Nøtterø 1937

Bergan skole er stemmested foruten for skolekretsen også for øene Hvalø, Gåsø, Bolærne og Fuglehuk. Torød skole er stemmested foruten for kretsem også for øene Skrøsling-en, Lindholmen, Kjøleholmen og Vakersholmen.

(Annonse i VestfoldArbeiderblad 16.oktober 1937)

Torød Kapel

Basar til Indtækt for Kapel paa Torød afholdes paa Oserød Tirsdag 16. Januar og følgende Dage. Basaren aapnes Kl. 4 Eftermiddag. Gaver modtages af: Lina Andersen, Aarø-sund, Marie Karlsen, Oterbæk, Hanna Knudsen, Svendsrød,Tinka Torgersen, Stranden, Nancy Jensen, Brevik og Kristine Paulsen, Movik. (FraTunsbergeren 2. januar 1907)

Tak

Da vi Fattige i Nøterø Fattiggaard har modtaget en stor Gave til Jule-træfest, men ikke ved hvor Giveren eller Giverne er, frembringer vi her vor hjerteligste Tak og ønsker Guds Velsignelse over eder, thi Herren vil lønne en glad Giver. Et velsignet godt nyt Aar ønskes eder, af os Fattige i Nøterø Fattiggaard paa Oserød.

(FraTunsbergeren 4.januar 1907)

En jordrystelse

af ikke helt ubeydelig Styrke har inat Kl. ca 1.40 gaaet over større Dele af vort Land. Her i Byen mærkedes den paa sine Steder noksaa stærkt. Ovne klirrede, Senge ryste-des og Folk vaagnede. Umiddelbart før og under Rystelsen hørtes et hult Drønn. Fra Nøterø og Husø foreligger lignende Meldinger.

(Fra Tønsbergs Blad 10. januar 1907)

Aarfuglen

hørtes en Times Tid spille ved Aarø igaar.

(FraTunsbergeren den 10. januar 1907).

Lærer Thor Hansen,

Nøterø, fyldte igaar 80 Aar. Fra nær og fjern modtog den gamle hedersmand, der trods for sin høie Alder endnu i fuld Vigør kan skjøtte sin Skolegjerning, de hjerteligste Lykønskninger i Anledning Dagen. (Tunsbergeren 26. mars 1907)

Lodsskøite nr. 21 av Vrængen redder 2 mand

Under snestormen søndag ettermiddag paatraf lodsskøite nr. 41 av Vrængen vest for Struten 2 mand i en snekke. Mændene var ute paa alkejakt da motoren slo klik. Det er meget uvisst om de hadde blit reddet hvis de ikke hadde blit paatruf-fet av losskøiten. Mannskapet paa lodsskøiten klarte aa faa sleper over i snekken og redde de to mændene om bord i skøiten, som tok snekken paa slep ind til Brevik i Vrængen.

(Fra Tønsbergs Blad 25. oktober 1921)

Vandboring paa Nøterø-haugen

Boringen paa Teie paa Nøterø skaffer 30 000 liter klart og deilig vand i døgnet og forsyner hele Teie og Ørs-nes. Nu bores der ved privat foranstaltning paa Nøterø-haugen. Kommunen deltar med en mindre del av utgiftene av hensyn til at midddelskolen mangler vand

(Tønsbergs Blad 6. november 1921)

Skøiteløb paa Føinsundet

Paa Føinsundet avholdtes sidste Søndag Skøiteløb for Gutter med en efter Forholdene meget god Tilslutning baade fra Deltagere og Publikum, der med sine hurraer tiljublede Pristagerne. Resultatet saa saadan ud:

Kl. 1 – 500 Meter

  1. Pr. Hartvig Engebretsen, Husø – 1,23
  2. Pr. Nikolai Kristensen, Føinland – 1,24

Kl. 2 – 500 Meter

  1. Pr. Sofus Korneliusen, Husø – 1,13
  2. Pr. Anders Hansen, Aldershvile – 1,23
  3. Pr. Nordal Nilsen, Husø – 1.28

Kl. 3 – 250 Meter

  1. Pr. Ivar Iversen, Husø – 0,39
  2. Pr. Magdal Olsen, Føinland – 0,44

Naar hensyn tages til den daarlige Bane og Isforholdene med Snesørpe, maa Resultatet siges at være godt.

(Tønsbergs Blad 24.01.1905)

Orgel til Tjømø Kirke

Det af Skibsreder L.H. Bache og Frue for-ærede Orgel til Tjømø Kirke er nu opsat og taget i Brug. Giverne fortjener Menighetens Tak for den verdifulde Gave, som i høi Grad vil bidrage til at gjøre Gudstjenesten skjøn og opbyggelig. Orgelfabrikanterne, Olsen & Jørgensen, har al ære af sit Arbeide. Smukt Udstyr, behagelige Toner og godt at spille paa.

(Tønsbergs Blad 16.12.1905)

Ordfører Syse ved nyttårs-skiftet

For 1934 vil jeg uttale at det slutter bedre enn det begynte, mere liv og endel nedgang i arbeidsløsheten. Av større arbeider som er gjennomført på Nøtterøy vil jeg i første rekke nevne anlegget av permanent dekke på Smidsrødveien som blv gjort mulig ved fylkets forskudtering. Videre må nevnes herredstyrets vedtak om å oprette husmorskole på Nøtterøy, en skole som vi setter store forhåpninger til. Vannverket har vært i drift hele året og virker til vår fulle tilfredshet.

(Vestfold Arbeiderblad 31.12.1934)

Ambulansebil til Spania

Nøtterøy Arbeiderparti har møte til inntekt for en ambulansebil til det kjempende spanske folk, torsdag 15. ds. kl. 8. Foredrag av Trond Hegna. Fremvisning av ny Spaniafilm. Adgang for alle. Entre 50 øre.

Styret.

(Vestfold Arbeiderblad 14.09.1938)

Kronprinsens bryllup og Nøterø

Nøterø fædrelandslag følger Tønsbergs fædrelandslags eksempel og lægger ind radio med høttaler i Nøterø Middelskoles gymnastiksal torsdag for at de som ikke har radio hjemme kan ha anledning til at følge bryllupshøitidelighetens gang. Der er adgang for alle. Kringkastingen tar til kl.11.

(Tønsbergs Blad 20.03.1929)

Nøtterøymann debuterer hos Gyldendal

Vi fikk igår besøk av en en ung mann, men forøvrig en gammel kjenning. Det var sakfører Lauritz Johnson, Nøtterøy.

–              Hvad har du på hjertet, du ser så fomøiet ut?

–              Jeg har skrevet en bok som Gyldendal sender ut i morgen.

–              Du er altså debutant da?

–              Ja, når det gjelder romaner.

–              Fortell, fortell.

–              Ja, boken heter «Mens vi venter», og handler om, hvad skal man si, overutdannede ungdommer.

(Kort utdrag fra intervju)

(Vestfold Arbeiderblad 23.11.1934)

Brændevinfartøier

Vi har tidligere bragt meddelelser om det misforhold som har opstaat paa Vasser ved at brændevinsfartøier har lagt beslag paa havne-padserne, slik at det blir vanskelig for fiskeflaaten at ligge der. Det er fra tid til anden ikke ganske faa brændevinskuttere som sø-Kfer «nødhavn» og blir liggende der i optil maaneder. Spesielt har brændevinsfarkosteme lagt til ved Krugehavn. Paa grund av situationen som har opstaat, har en fiskerforening fra Engelsviken set sig nødsaget til at henstille til departementet om at faa forholdet rettet. Departementet har oversendt saken til politimester Hedels til uttalelse. Vi har henvendt os til politi-mesten, for at høre hva han mener om saken.

– Det er meningsløst, at havnepladsen skal være op-tat av utenlandske brende-vinsfarkoster. til fortræng-sel for vore egne fiske-og lodsbaater. Jeg har i min uttalelse til departementet foreslaat at man forhøier havneavgiften. Dette mener jeg nemlig er den eneste vei at komme misforholdet til livs. For tiden betaler bræn-devinsfartøiene ikke mer end 50 øre pr. døgn i havneavgift, fastsat ved kngl. res. av 31te mars 1905. Nu fore-slaar jeg at man forhøier avgiften til 20. kroner pr. døgn og saa faar man se om om ikke dette skulde hjælpe til at bedre forholdet.

(Fra Tønsbergs Blad 16.03.1922)

5 bygninger i flammer på Nøtterø

Det største ildhav som har luet mot himmelen på Nøtterø de siste 20 år, hvelvet sig i går over gården Søndre Roppestad på Oserød.og jevnet i løpet av en par timers tid hele 5 bygninger med jorden .1 den friske brisen fra syd – dreiende sydøst – kunde ikke branden hatt et uheldigere utgangspunkt. Det knusktørre høet i låven, halmen fra i fjor, det solide gamle tømmer i våningshus, stall og løe, alt var liksom filtret inn i en sammensetning til gunst for den røde hane. Det ble foretatt utrykning så vel fra Nøtterø som fra Tønsberg brandvesen, men ved fremkomsten var halve våningshuset i full fyr, og flammene sprang i vindpresset fra bygning til bygning og var dømt til undergang. 3 familier på 4 barn og 8 voksne ble husville og mistet alt de eide. Eiendommen tilhører Nøtterø kommune, som har fullverdiforsikret bygningene for 75 000 kroner.

(Tønsbergs Blad 06.08.1949)

Nøterø

Basar til indtægt for husdyravlens fremme, avholdes paa Borgheim tirsdag 6., onsdag 7. og torsdag 8. januar. Aapnes hver dag kl. 5.Verdifulde gjenstande. God underholdning.

Nøterø landbrukslag

31-12-1919 (Tønsbergs Blad)

En av verdens hurtigste travere

Champlain, er innkjøpt fra Amerika av skibsreder Thorvald Berg, Nøtterø. Dermed har Vestfold æren av å være det nye hjemsted for den mest berømte traver som har satt sine ben på norsk jord. Champlain avslørte sig i fjor som en av U.S.A.s hurtigste tre-åring-er, med en rekord på 1.15.7. Det florerer endel rykter om prisen, men hr. Berg benekter bestemt å fortelle om den. Det må være en rent privat sak, lyder svaret.

(Fra Tønsbergs Blad 19.07.1939)

Tjømes ordfører får 4000 i årlig «honorar»

Ordfører Lysgaard «gikk på gangen» under saksbehandlingen da spørsmålet om ordførerens godtgjørelse var oppe til drøfting i siste møte i Tjøme herred-styre. Varaordfører Stenli foreslo ordførerens årlige godtgjørelse hevet fra 3000 til 4000 kroner årlig. I debatten ble det anført at sammenlignet med Sem, Våle, Stokke og Nøtterøy ville Tjøme kommune med dette komme på topp. Nøtterøys ordfører hadde 3600, Våles 1000, Sems 2600, Stokkes 2000. Varaordføreren pekte på de spesielle omstendigheter og de mangehånde gjøremål som var knyttet til ordførerver-vet på Tjøme. Han fik støtte av Sv. Kristiansen som pekte på at det på Tjøme falt mye arbeid på ordføreren, bl.a. fordi kommunen ikke har noe ingeniørvesen.

Mot fem stemmer ble det vedtatt å heve ordførerens godtgjørelse til 4000 kroner.

(Vestfold Arbeiderblad 03.07.1953)

400 meter vei ned lagt på Tjøme

Da brua over Røssesund ble åpnet tidlig i vår, ble en stump av fylkesveien over Brøtsø overflødig. Det var det stykket som førte fra det gamle ferje-stedet til der hvor den nye veien fra brua kommer inn på den tidligere fylkesveien. Etter at veisjefen ogTjøme herredstyre hadde funnet det riktig å nedlegge dette stykket, fattet Fylketinget vedtak om det, og nå har Statens Veivesen i brev stadfestet nedleggelsen med Samferdselsdepartementets godkjenning.

(Vestfold Arbeider- ved’ blad 11.08.1952)

2000 liter brændevin beslaglagt ved Aarøsund

Paa en holme ved Aarøsund har toldvæsenet beslaglagt et større parti brændevin, som nu er bragt til toldkammeret her i byen. Partiet bestod av ca. 1500 liter sprit og omkring 200 flasker konjak og whisky. Antagelig er flere personer infi-cert i affæren, da det neppe kan tænkes at enmand sitter med et slikt lager ute i skjærgaarden.

(Tønsbergs Blad 02.09.1921)

Kjøper pinnsvinn

«Flere pinnsvinpar ønskes kjøpt for utsetting på øy utenfor Nøtterøy.

Henv.: Samuelsen, Sørbyhaugen 20, Oslo 3, tlf. 14 34 38.»

– Mannen bak annonsen forteller at pinnsvinene skal ta huggorm.

Det har ikke vært orm på Kjølholmen på mange år, men i fjor dukket de opp igjen. Det er masser av rotter og mus også, så pinnsvinene skal få nok å gjøre. Øya er på vel 250 mål. Man ønsker ca. fire pinnsvinpar, for pinnsvinene liker seg ikke alene.

(Tønsbergs Blad 04.05.1973)

Nøtterøy ingeniørvesen

Stillingen som kontordame ved Nøtterøy ingeniørvesen er ledig.

Lønnen er kr. 1200,- pr. år. Ansøkning med gjenpart av eksamenstestemonium og attester kan sendes undertegnede innen 1. sept. fk.

Nøtterøy kommuneingeniørkontor 21-8-37. J.Th. Mortensen.

(Vestfold Arbeiderblad)

Senkning av Foynlandsbrua

I herredstyrets møte mandag forelå det beregning av reparasjon av

Foynlandsbrua i tre alternativer. Forslaget om å senke brua med 1 meter og beholde samme kjørebredde, blev vedtatt mot 9 stemmer. Mindretallet stemte for et forslag om å utvide kjøre-bredden til 4,5 meter og senkning av brua med 1 meter.

Nilsen Foyn (H) var enig i senkningen av brua, for nu kunne ikke bilene se hverandre fra hver side, men møttes ofte på toppen og måtte rygge tilbake. Andersen (H) mente at hvis to bilister møtte hverandre på toppen av brua med den oversikten som var, burde de miste certifikatet. Helle (V) svarte til dette at det hadde hendt ham at han møtte en bil på toppen når han kjørte langsomt og den andre fort.

(Vestfold Arbeiderblad 08.09.1937)

Kjøpet av Verdens Ende iorden

Tjøme herredstyre behandlet igår kjøp av Verdens Ende. Ordfører Granøe opplyste at Tjøme og Tønsberg kommuner var enige om å overta den fjerdeparten som Nøtterøy kommune skulle ha hatt i foretaket, men som det ikke ville. Summen var 5000 kroner, som de to interessenter da delte. Et par privatmenn på Nøtterøy har tilbudt sig å overta herredets andel, men vi vil ikke at det skal komme noen private interesser inn her, sa taleren.

(Vestfold Arbeiderblad 19.01.1940)

Doktor Binneballe, Tjømø

Kontortid: Hver dag kl. 9-11 formiddag i lægeboligen, Sundene, hver tirsdag kl. 1-2 ettermiddag paa Wasser hos madam Sara Kruge, hver mandag og torsdag kl. 3-4 ettermiddag paa Skjerve hos hr. Halvor Pedersen.

(Annonse i Tunsbergeren 30.01.1883)

Fotballkamp på Husø

Husø mot sammensatt lag Gåsø og Hvalø idag onsdag kl. 19.30. Kom og se en morsom kamp. Billetten gjelder som lodd på en gjenstand.

(Annonse i Tønsbergs Blad 19. juli 1939)

Resultat af Folkeafstemmingen:

Nøterø Ja til kongedømme: 665               Nei til kongedømme: 14

Ja Nei
 Tjømø  391  7
 Sem 894 25
Tønsberg 1012 83

(Tunsbergeren 14. nov. 1905)

 

Lodsskøite gaat under ved Færder

FraVasser telefoneres os:

Losskøite nr. 48, en av Færder-vagthol-dets største skøiter, er gaat under i den voldsomme storm nat til fredag. Skøiten, som eides av lodsene Hans og Peder Pedersen, saaes siste gang torsdag kveld ved Færder. Om bord befant sig lodserne Hans Jørgen Hansen (et barnebarn av den bekjente lods «Ulabrand») og Hans Jørgen Pedersen samt lodsguttene Sigvard og Lars . Pedersen, alle sammen gifte mænd i 30-40 aars alderen . Da skøiten ikke kom hjem i løpet av søndagen, be-

gyndte man at frygte for dens skjæbne og man har senere telefoneret kysten rundt, men uten resultat. Igaar var mandskap ute for muligens kunne gjøre noget, men man fandt kun vrag-stumper og en lue, som gjenkjendtes tilhørende en av de omkomne. De forulykkede efterlater sig enker i smaa kaar og 18 ukonfirmerte barn. For at avhjelpe den første nød, er vi fra flere hold blit anmodet om at sætte i gang en indsamling til dem, og det gjør vi med glæde. Liste er utlagt i ekspedisjon.        _

(Tønsbergs Blad 4. februar 1913)

Bilen

har nu overtat postbefordringen over Nøterø ogTjømø. En hestedil lgence er sat i rute paa Tjømø og tar passajerer og gods helt til Tjømø kirke – Om søndagene blir det anledning tli en behalig tur og retur Tønsberg-Tjømø.

Bilens folk overtar ogsaa kommisjoner i byen for folk paa Nøterø og Tjømø

(Tønsbergs Blad 17. september 1912)

Tjømø-kvindernes indsamling til forsvaret

Som ledd i denne indsamling avhold tes 2den juledag det føraverterte forsvarsbal i Klubben paa Tjømø. Ca. 130 ældre og yngre damer og herrer del-tok Fr/doktor Stoltenberg ønsket velkommen og gav samtidig kvkter»?g for de av en del unge damer paa ister indsamlede midler, der androg til 292 kroner. Under desserten holdt ordfører Bache tale for kongen, og hr.Ths  Thorsen en tale for forsvarssaken og fædrelandet. Talerne blev efterfulgtt av hurraer, kongesangen og fedrelandssangen. Ballet skaffet et overskud stort 150 kroner

(Tønsbergs Blad 31. des. 1912 )

Stevning

Baadsmand Torger Johnsen, født 7de september 1872, hvis sidste opholdssted her i riket var Dalen.Tjømø, var forhyret med bottlenose-fanger «Margaret» av Tønsberg. Skibet avgik fra hjemstedet 22de mars 1910, bestemt for bottlenosefangst i de nordlige farvand omkring Shetland, Island . Nogen direkte efterretning fra skibet efter avgangen har man ikke havt. Anstillede undersøkelser har git som eneste oplysning, at «Margaret» sidst i mars 1910 blev observeret ut for Utsire, styrende kurs for Shetlandsfeltet. Efter den tid hadde man paa disse fangstfelter i april-mai overordentlige sterke stormer, og fantes siden ved Shetland en Iivbøie, merket «Margaret, Tønsberg». Skibet maa saaledes antages forlist og mandskapet omkommet.

FraTorger Johnsen er der aldrig siden hørt noget og maa han derfor formodes død.. For overenstemmende med loven om opløsning av egteskap 28/8 1910, nr. 1 § 16 og loven om forsvundne 12/10 1857 § 28, at faa egteskapet mellemTorger Johnsen og Ellen Johnsen opløst, stævner jeg paa sidstnevnte vegne baadsmandTorger Johnsen til at møte mig eller fuldmægtig inden maanedstinget paa Tjømø, der avholdes paa Tønsberg raadhus 17de juli 1913, kl. 10, for der at legimetere sig, da i motsat fald bevisligheter vil bli iretteført og ethvert til sakens fremme sigtende skridt foretat, hvorefter dom for nævnte egteskaps opløsning ventes avsagt over-enstemmende med nærmere paastand i retten.

Enhver, som kan gi nogen oplysning om den forsvundne, opfordres til at møte til samme tid og samme sted og fremkomme derved.

Tønsberg den 5te april 1913. Overretsakfører Sam. Meyer v/ Moltke Spilleth, overretssakfører (Kunngjøring i lokalpressen)

 

AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mahisen

En sjømanns dagbok

Dette er kopi av dagbok, eventuelt brev skrevet av H.Kjørbo Hansen. Han var bror av min
bestemor, Anna Dorothea Hedvik Kjørbo Fagelund. F.Hansen

En gave til Tjøme Historielag fra A.F.Hansen

TIL BOTLENOSEN !

Stakkels Dyr,hvor du maa lide, Førend Døden brat Ende gjør
paa dine Kvaler, Medens vi af Livet haler For at faa dig fat.

Naar nu Kampen er forbi,
Og du ligger taus og rolig, Bliver du istykkerrevet,
Sønderlfænget og partert. Derpå bliver du placeret Ned i
Kjedlens skumle Bolig.

Digtet paa ” Ishavet ” af H.Kj. Hansen,
OmbordiBrig ” Christiane ”, Capt. R.Knudsen af Tønsberg.

Mandag den 23. Marts 1885.

Dampskibet peb, og av sted gikk det. Jeg tillige med flere andre af Mandskabet paa m/Briggen ” Christiane ”,stod forud paa Dampskibet i det deilige Solskinsveir, ogventede hvert øieblik at se ” Christiane ” ,efter at have gaaet igjennem Piren og over Trælen.

Det var med taarefyldte øine, at jeg for siste Gang skuede min Fødeby og dens Omegn,før jeg reiste. Nu er vi ved Briggen. Om bord i denne er alle i en travel Virksomhed. Ned i Lugaren, der er omtrent propfuld af Mennesker, kom vi da endelig, og efiterat vi havde slængt Tøiet ind i vore Køier, satte vi os paa vore respective Kister og begyndte at betragte Skuespillet omkring os. Her stod en af Matroseme fuld som en Alke, og curtiserede nogle Bondepiger, der fulgte sine Kjærester og Brødre om bord, her stod en og stegte og brasede og brændte saa det blev en afskyelig Lugt. Men nu nok derom. Det var med blandede Følelser jeg gikk tilkøis Den Aftenen tilligemed mine to Køiekameraater, en Styrmand fra Laurvig, og en Bondegut Fra Ramnes. Det blev saa trangt at det var næsten ikke til at holde du. Men endelig sovnede vi.

Tirsdag den 24. Marts 1885.

Klokke 4 om Morgenen blev jeg vækket ved at høre Kokkon skrige: ” Reis du og skaffe ”. Dette var uvane for mig, og jeg sprang med Forbauselse op, og klædte mig paa.Han havde da Kaffeen færdig, og vi begyndte at drikke. Jeg havde lidt Fløde med mig hjemmeifra, saa at jeg Klarte mig noksaa godt. Vi har enden ikke faaet noget fast Arbeide, men gaar omkring og

 

Hjælper de nyankomne med at faa Tøiet om bord,og skyder med Kanoneme. Man laver nemlig en Sæk med Høvelspaan, som man lægger på Våndet paa en Træramme. Man sigter paa denne og forsøger at træffe. Jeg skjøt 2 Skud fra Bakken. Det første traf Sækken i det ene Hjørne og det andre passerte forbi,men lige i Nærheden. Begge Skuddene vilde have truffet Botlenosen. Jeg var ikke lidet stolt. I dag er det pent Veir. I dag kom mine to Brødre om bord med noget Smaateri som jeg hadde glemt.

Onsdag den 25. Marts.

Klokken 4gjentoges det samme Skuespil som igaar. Jeg tømed du med det samme. Jeg skulde hjælpe Tømmermanden med at gjøre Kanoneme klare på Bakken. Som jeg stod og holdt en Medtrykker til Bolten,kom han nær Armen saa den gikk tilsøs. Jeg blev lei, og gikk agterut til Capt. Og spurgte om jeg kunde gaa til Byen og kjøbe en ny. Jeg fik Skrub, men slap at gaa til Byen, da vi havde Smed om bord. Jeg kom ikke tilkøis før kl. 12 om Natten, da jeg skulde staa og vente paa Capteinen, der var i Byen for at udklarere ved Toldboden. Da han kom, fik vi høre at vi skulde lette kl. 4 næste Morgen, hvis Vinden tillot det.

Thorsdag den 26. Marts.

K1.4 lettede vi Anker og seilte udigjennom ollæeme efiter Lodsens Kommando for svag men gunstig Vind. Nu er vi endelig paa ”Blaamyren ”. Hist i Horizonten har vi Færder Fyr, ellers ser vi ikke mer Land.

Fredag den 27. Marts.

Begynder saa smaat at blive søsyg. Stod nu for første Gang til Rors. Som jeg stod i mine egne Betænkninger, lod jeg Briggen falde af. Strax kom Capteinen agterud og begyndte at skjælde mig du. Vi sre mange Fugle saasom Kraaker,Dompapper, Stærer og Spurver, som nu er paa Opturen til Norge. En nydelig Dompaphan var saa træt at jeg næsten kunde tage den med Haanden. Var i Ettermiddag skrækkelig søsyg. Jeg havt sat mig fast i Kappen eller Nedgangen til Lugaren, og forlod kun min Stade naar Maven fordrede det, for at gaa bort til Rækken. En af Matroseme fik truet i mig nogle Sildestykker og Kavringsmuler, hvilke imidlertid strax kom samme Vei tilbage igjen. Begynder at længte hjem.Tænker ofte paa Kontoret, mine Forældre og Søskende. Ønsker mig hjemme igjen. Det er godt og varmt om Dagen i Lugaren, saa man kan ofte ikke faa sovet for bare Røg. Jeg har nu ikke spist paa 2 Dage. Stjal mig tilkøis i Ettermiddag.

Lørdag den 28. Marts.

Er nu omtrent fri for Søsygen. Var i dag agterud og hjalp Capteinen med at pudse hans Bøsser. Vil ALDRIG mer paa Søen, (hvilke alle Begyndere i Sømandsfaget forresten siger naar de ere Søsyge ). Jeg vaskede mig i dag for første Gang siden Mandag. Man pleier ikke at vaske sig saa ofte her, men man har heller ikke Tid til saadant, ialfald er det forferdelig uvane for mig. Tiden gaar om Aftenen med Sang, Trækspil og Kogning. Røger gjør man bestandig naar man har fri. Nogle staar og steger Dænge, eller en Blanding af Poteter og Brød opløst i

 

Vand, stegt i smør, andre steger Pandekager af mel og Vand. Vi befmder os nu paa Høiden af Arendal. Har seet mange Fyrer.

Søndag den 29. Marts.

Er nu omtrent tvers af Lindesnæs. Medens jeg nu sidder i Lugaren og skriver dette, hagler det med Fornærmelser og Vittigheder angaaende Journalen, som de kalder min Dagbok for. Forresten ere de svært nyskjærrige efter at se hva jeg skriver. En Aften forrige Uge, da jeg havde lagt mig paa en af Kisteme for at sove, blev jeg temmelig ublidt vækket ved at jeg fik et Spark paa venstre Arm. Det forholdt sig saaledes at en Svenske havde lagt sig til at sove paa min Kiste ret over for mig ; med det samme Skibet gjør en Overhaling , vælter Kisten, der ikke var fastspigret overende, og alt som var i den du over Gulvet eller Dørken som det kaldes. Smøret og sukkeret kom i en ubehagelig Nærhed med det næsten af Vand oversvømmende Dæk, hvorfor jeg varpede altsammen. Smørkoppen min gik såå sund som Knas ved samme Leilighed. Nu i dette Øieblikk ligger jeg på Bakken og røger mig en Cigar, Knækker Valnødder som Moder har stappet ned i kisten, og har det noksaa gemytligt. Nydelig veir. Har Lindesnæs agter om Bagbord. ((Her mener nok unge Hansen styrbord.)).f.anm.)

Har i dag spanderet 1 eg paa Baadsmand og Kokken, hvilket vakte stor Sensation i Lugaren. Men nu skal vi du at aksffe til Middag, derfor adjø for denne Gang. Til Middag fik vi fersk Suppe og Kjød, samt Budding, lavet af Mel, Vand og Rosiner. Er ikke meget god, men er rene Lækkerbidsken om bord.Saa en Springhval ved Siden i Eftermiddag. Eftersom det er Skig og Brug blant Ishavsfareme, har vi surret en slaktet Ko fast til Merset for at Kjødet skal bevares bedre. Men nu maa jeggaa tilkøis efter at have stegt Dauge.

Mandag den 30. Marts.

Har i dag malet Tal paa Baadene, hvilket Arbeide jeg skilte mig meget godt fra, saa til ikke at have gjort det før. Har Risengrynsgrød til middag, kogt i Vand og med condinsered Meld i. Stygt Veir, Regn og Blæst. Den gamle Kasse slingrer forfærderligt, som næsten alle Smaaskuder jo gjør. Men eftersom, saasom og dasom de slaar 1 Glas, og jeg skal paa Udkig, maa jeg sige Stop for denne Gang. Død og Pine nu praier Styrmanden i Kappen for Afløsning paa Udkik.

Tirsdag den 31. Marts.

I dag har vi stiv Kuling ,næsten Storm. Den gamle Brig flyver fremad med rasende fart ,for bare Stumpeme. Søsygen begynder saa smaat igjen. Er ikke rigtig frisk, hvorfor jeg har faaet engelsk Salt af Capteinen, som vi faar som Raad for alle Sygdomme. Kunde ikke spise noget af Middagsmaden som bestod i Erter, Flesk og jød. Dag læste jeg lidt i Testamentet for første Gang. Man læser ikke Guds ord formeget her oppe.

Onsdag den 1. April

Er nu omtrent tvers af Bergen. Stiv uling. Lapskaus til Middag, hvoraf jeg spiste en god del. Har igjen faaet en Dosis engelsk Salt af Capteinen. Inat var jeg for første Gang paa

 

Vagt.Det var forfærdeligt. Det regnede, blæste , sneede og haglede.Der maatte jeg staa i 4 Timer og fryse. Stod og passiarede med Styrmanden omtrent 1 Time.

Nu mens jeg har god Tid, vil jeg søge at skildre Mandskabet om bord i Briggen. Øverst i Lugaren thronervor for sin Styrke og Størrelse bekj endte Baatsmand, siddende ved et mat Lys af en tilrøgt Lampe, og halvsaaler et Par Støvler, idet han med sin Basstemme synger en Drikkevise, paa hvilken Resten af Mandskabet hører med Beundring. Ved siden af ham sidder en af Matroseme og syer paa en Seilpaase, medens han af og til hjælper Baatsmanden at stemme i. Foran Kabyssen staar Kokken i al sin Storhed ogGlands og ribber en Alke medens Stewarden laver Deigen til Brød.BBag disse sidder jeg og skriver og har til vis-a-vis et par Dæksgutter, der sidder noksaa gemytlig med sine Snadder i Munden, og med den største Ærefrygt hører paa Baatsmandens monotone stemme, der mer ligner Brøl end Sang. Nu er jeg omtrent færdig. Nei stop, jeg glemte jo rent begge Ladølingene, der gaar under Navn af Belman” og ”Bismark”.De er nu blevet uenige, forde den ene beskylder den anden for at have stjaalet Smør og Tobak fra ham, og af og til ledsagende Skjellsordene med Puf og Slag. Disse volder Mandskabet i Lugaren usigelig Moro, idet de ærter begge paa hinanden næsten til hver Dag. Naar en Stakker overvældet af Søvnen lagde sig ned paa en Kiste til at lure, blev han strax vaagen ved en varm Tingeste som kom i Berørelse med enten Benene eller et andet sted på Kroppen. Man tager nemlig et Stykke Seildug og væder det i søvand, tager derpaa et gløende Stykke Kul og tuller det ind. Efter en liden Stunds Forløb skvædter Vedkommende op, slaar til ”Hvepsen” , som man kalder dette Torturinstrument, saa Filleme fyger. Ladølingene stakkar fik ofte føle «Hvepsen”.

Skjærtorsdag 2. April.

Blæser haardt, høi Sø.Imorges vaskede og redede jeg mig , og læste derpaa lide i Testamentet. Derpaa syede jeg et par Knapper ind i Armvesten. Sidder nu og skriver lidt, medens Våndet ofte render ned igjennom Skylightet og ned i Lugaren,hver Gang en Sprut kommer over Rækken. Næsten alle Ting er levende. Alt maa surres fast. Begynder nu at se Bootlenoser. Men nu tager jeg mig en Pille og gaar derpaa tilkøis, derfor adjø.

Langfredag den 3. April.

Sad inat oppe i Merset og digtede følgende Sang, medens Skuden slingrede , og Natten var saa mørk som en Sæk :

Imedens jeg sidder i Merset Paa Udkig i sorte Nat Jeg tænker og tænker paa Verset Medens Vinden læger Tagfat.

Jeg tænker paa Alle derhjemme Paa store saavelsom Smaa,

Jeg kan dem slet ikke glemme, Ei heller af Tankerne faa.

Agnes og Magda og alle,

Selv Julius ‘sine Duer smaa

 

Jeg frem i Tankerne kalde Mens Vinden friskner paa.

Læste litt i min Køiekamerat Friis’s Bibel. Begynder saa smaat at komme ind i Husholdningssager.

Lørdag den 4.April. (Paaskeaften.)

Blev i aften trakteret udmærket. Vi sluttede med Arbeidet Klokken 4, hvorefter vi vaskede os. Aftensmaden bestod i stegt Flesk og Buf, derefter en Dram til Risengrynsgrøden, med hvilken der fulgte en delikat Saft, som Mandskabet kaldte Vin. Senere paa Aftenen fik vi Toddy. Vi var næsten alle lidt øre i Hovedet. Den ene Drikkevise afløste den anden.Tilslut blev det bare Skraal. Jeg sad paa Køiekanten og skraalede med de andre. Pludselig fikk jeg en Tanke. Jeg slog til Stilhed paa en Tintallærken, hvorefter jeg begyndte et tale for den fraværende ædle norske Kvinde, hvilken Tale blev hilset med stormende Jubel. Man bar mig paa Guldstol rundt Kabyssen.

Eg ,der aldrig før har drukket en Dram, maa nu til min skam bekjende , at jeg nu styrter i mig en saadan uden at blunke med Øinene. Den smager fortræffeligt i Kulden. Vi faar ofte Drammer om om Hverdagene, men regelmæsig hver Søndag efter maden. Jeg er nu aldeles frisk for Søsyge.

Søndag den 5. April.

1 .Paaskedag

Ser stadig Bootlenoser. Noksaa pent Veir. En Masse med Alker og Maager.

Mandag den 6. April.

Jo, en deilig 2. Paaskedag. K1.4 var jeg og de andre paa Vagten oppe og begyndte at gjøre i stand Kanoneme,Lineme, Harpuneme og Baadene. Jeg fikk ikke lagt mig før kl. 10 om Aftenen. Kl. 12 var det at tørne du igjen. En af Skytterne har skudt mange Bommer fra Bakken i dag. Men i dag skulde det alligevel blive den Dag vi skjød vor første Bootlenose. Den blev skudt om Middagen af Carl Ludvig Sørensen fra Melsomvig. Vi fik ikke dræpt den, og buxerede den til Skibet før Kl. 6. Saa begyndte Flensningen. Man skar først Spækket, der vel kunde være 8 Tommer tykt rundt omkring Nakken helt til Kjødet. Derpaa skar manlangsefter Bugen mellem begge Bagfinneme og begyndte saa at ( skrændse)

Skjønske (?) agterover rundt Fisken Med Flensespadene skar,eller rettere hug mellem Kjødet og Spækket til det løsnede sig en god Del. Derpaa skar man et lidet Hul i Spækket, igjennem hvilket man stak en Ters med en Strop i. Man skar nu Taljen , der hang i en Mantel, der var fastgjort i begge Mers, ind i Stroppen, og begyndte saa at hive Flensen om bord eftersom man løsnede det. Medens dette stod paa havde man surret Fisken fast til Skibet. Man skar nemlig Hul under Næbbet ved en Sene, og stak Stroppen gjennem Hullet og rundt Næbbet. Dette blev nu sat fast oppe paa Rækken. Derpaa tog man et Toug rundt Halen paa Fisken, og satte det fast paa samme Maade.Fisken var nu klar til Flensning. Nu firedes Flensebaaden paa Våndet, bemandes med enten 3 eller 4 Mand, hvoraf 2 til at holde Baaden an i en passende Afstand fra

 

Fisken ; thi naar Skuden satte og slingrede, blev Baaden ofte fyldt af Våndet der randt ned fra Fisken, der somme laa dybt under Våndet, og sommtider langt over Våndet, idet den maatte følge med Skibet. Naar nu lensen var kommet op paa Dækket, blev Huden skrabet op, og derefterblev det hugget i Smaastykker og Kastet paa Kjedleme. Hele Skibet begynder at blive fettet. Eg er meget søvnig.

Tirsdag den 7. April.

Holder fremdeles paa med Flensningen. Ligger i Køien og skriver dette, men maa nu slutte for at jeg kan faa sove, derfor God Nat.

Onsdag den 8. April.

Inat medens jeg var paa Udkig digtedte jeg den lille Digt om Bootlenosen ,som staar foran paa Titelbladet.

Thorsdag den 9. April.

Har i dag faaet Sukker og Smørvegt og Brødvegt, hvilke skal vare i 8 Dage undtaget Sukkeret der skal vare i 14 Dage. Stegte inat baade Hvalbeef og Pandekage. Jeg lagde til Smør, og en anden lagde til Mel, hvorefter vi drog paa at stege.Hvalbeefen er noksaa god, naar den bliver saltet og pebret i Panden. Den vandes først godt du, koges derpaa i Stegepanden, og steges tilslut. Ak ja, i morgen er det min Geburstsdag.

Fredag den 10. April.

Geburtsdagen oprandt klar og straalende. Jeg begyndte Dagen med at skure Dækket Kl. 4 om Morgenen. Men desværre, det pene Veir vårede ikke længe. Snart begyndte der at hagle og snee. Jeg stod paa Udkig paa Bakken og havde det temmelig koldt. Vi skal have Bønner, Flesk og Kjød til Middag.Har i dag læst lidt i Friis’s Bibel paa Frivagten fra 8 – 12. eg bad Stewarden om et Stykke Beef, hvilket jeg ogsaa fik, samtidig spanderte Kokken Labskaus paa mig. Nu gaar jeg altsaa i mit 18. Aar. Tilslut vil jeg nu tage mig en Cigar og gaa tilkøis.

Lørdag den 11. April.

Har i dag skiftet og vasket mig. Det er en behagelig Følelse at faa rent paa sig, og vasket sig, efterat have gaaet hele Ugen saa sort som en Neger. Sild, der er saa salt at den tager Huden af Tungen, og Sødsuppe, der er saa sød, at den sætter Huden paa Tungen paa igjen er vor Middag. Jeg passer bestandig paa at fiske Svenskeme, som Svidskeme her kaldes , op af Kjedlen, før de kastes over bord.

Søndag den 12. April.

 

Ak ja, i dag staar min Broder til Confirmation. Jeg leste lidt i Testamentet. Gid jeg var hjemme igjen. Staar nu udpaa Eftermiddagen og bruner lidt Kjød og Poteter, medens man nu maaskje hjemme staar og gjør i stand Confirmationsmaden. Noksaa pent Veir. Men Friheden den Dag vårede ikke længe. Vi skjød nemlig fast en Bootlenose. Jeg havde Arbeide hele Natten med at staa og holde paa isken, der blir slæbt ved Siden. Det var lange Timer. Styrmanden skjød Kl. 2 om Natten fast Fisk fra Bakken. Jeg var den eneste der ikke sov hele Natten. Ved ikke hhvoraf det kom, at jeg ikke blev afløst.

Mandag den 13. April.

Om Morgenen spurgte jeg Capteinen om at faa Lov at gaa tilkøis, da jeg havde været paa Dækket hele atten og frosset, hvortil han svarede Vil du gaa tilkøis nu, vi skal til at flense Fisken ?. Jeg mærkede mig disse Ord, og gikk til mit Arbeide igjen, men var næsten ikke i stand til at faa Øinene op. Vi skjød i dag fast 2 Fisker til. Havde igaar næsten forspist mig paa Budding, idet jeg kjøbte en Lons, og fik en til Geburtsdagpresent af Rikard Kittelsen fra Hoxnæs, saaat jeg i alt havde 3 Lonser.

Tirsdag den 14. April.

Skjød i dag fast 4 Bootlenoser. Det begynder nu at blive temmelig fedt paa Dækket. Vi maa formelig krybe omkring og bide i Tougendeme, da hele Tougværket er saa fedt at vi næsten ikke kan komme nogen Vei. Hele Dækket er nemlig fuldt af Spækstykker. Fik i aften varmt Flæsk og Poteter.

Onsdag den 15. April.

Skjød i dag fast 2 Bootlenoser. Har forferdelig travelt med Flænsningen. Vi falder ved hvert Skridt vi gaar; thi Dækket er saa fuldt af Spæk, Blod og Fedt. Ar nu i alt faaet 11 Bootlenoser, men har mistet en 4 a 5 Stykker, enten ved Kapning av linen, eller ved at Sjakelen gaaet itu. Holder nu paa at skrabe, kjødtet og hugge Spækket i stykker og derpaa hælde det ned paa Kjedleme. Har nu 2 A Kjedel med Spæk.

Torsdag den 16. April.

Holder fremdeles paa med Spækket. Det trænger sig tvers igjennom Klædeme og Støvleme saa at man kan tage Strømpeme af sig og vride Fedtet du af dem.Har flere Gange skaaret mig med Flænsekniverne. Fik om Aftenen Brisling og varme Poteter. Jeg spiser verken Brød eller Smør, da begge Dele er daarlige.

Fredag den 17. April.

Blev om Middagen ferdig med Spækket. Om Eftermiddagen var jeg ifærd med at tømme Poteter af en Kjedel. Det var et ækelt Arbeide. Fingerspidseme bleve ganske saare efter at grave i Poteteme Det er just ingen let Atmosphære nede i Kjedelen, da vi har en Lampe uden Glas, der oser ffygtelige. .Sort som en Tater i Ansigtet.

 

Lørdag den 18. April.

En mindeværdig Dag. Vi havde nemlig i dag stor L—visitation. En 4-5 Svensker og Laurdølinger blev fundne fulde at visse 8 benede flade Graatasser. Et forferdelig Syn.Jeg var blant de lykkelige der var frie. Vi som befandtes at være frie gikk omkring og raabte: ”Aldeles fri”.De stakler der befandtes fulde, blev skjældt du af Hjertens rund, og blev formanede at holde sig rene, thi ellers skulde de varpes du paa Banjeren, og sove der. Jeg havde om Eftermiddagen Frivagt, men sov slet ikke. Gjorde om Formiddagen rent paa Dækket, medens det regnede og blæste af alle Kræfter, og den gamle Brig slingrede og satte ganske forferdeligt. Det er frygteligt koldt at staa ude paa Banjeren og vaske sig omtrent nøgen. Det er næsten umulig at blive ren.

Søndag den 19. April.

Inat stegte jeg igjen Pandekager paa Vagten, da jeg af en af Matroseme har kjøbt en Del Mel. Har kjøbt alle Buddingeme og Sukkervegteme paa Turen af en af Matroseme . Men nu maa jeg slutte for denne Gang, da vi skal agterut og have en Dram. Under Flænsningen i forrige Uge, fangede vi flere Maager med Hændeme. De er saa tamme at de svømmer helt ind under Laaringenaf Flænsebaaden efter Fedtstykkeme. Kjødstykker hagler omkring Ørene paa os, saa Blod og Fedt render af os. Jeg fik mangen fed jødlons lige i Ansigtet. Vi har i dag stygt Veir.Skibet gaar for bare tumpeme. Matroseme gjør ofte Nar ad Journalen, som de kalder min Dagbog, men er meget nyskjærrige efter at læse den.

Mandag den 20. April.

Det sneer og hagler. Stygt Veir. Erter og Flesk. Jeg havde i Eftermiddag Arbeide med at træde igjennom Naalen til Sjakler.

Tirsdag den 21 . April.

T.YKKELTGE DAG.

I DAG SKJØD JEG MIN FØRSTE BOOTLENOSE FRA BAKKEN.

Det var temmelig langt Hold, saaat Harpunen ikke var kommet langt ind i Fisken. Da han havde løbet du tre Liner, begyndte vi at Kjække, og hale den ind ved Hjælp af Gangspillet. Da vi havde halet ind omtrent en og en halv Line, begyndte den (Linen) at blive temmelig let saa let, at vi kunde hale den ind med Hændeme. Jeg blev naturligvis lei, men lod mig ikke mærke med noget. Skipperen likte det heller ikke.Vi halede da Linen ind, til vi fik Harpunen paa Dækket. Den var fiild af Blod, Fedt og Kjødslintrer. ” Der ser du Fisken din Hans ” sagde Capteinen. ”Meningen har i det mindste været god ” svarede jeg, idet jeg pegede bort paa den krogede Harpunen.Men med det samme hørte vi Hurraskrig fra Baatene, der var ude for at lænse dem. Tømmermanden og flere andre mente at Bootlenosen var død, og at de havde fundet den. Capteinen saa gjennem ikkerten, men han kunde ikke se nogen Fisk. Men jeg tabte ikke Modet alligevel. Efter en Stunds Forløb saa jeg Baadene komme buxerende med

 

Fisk. Eg fik først se den.De havde den nemlig paa Slæb saaat man bare kunde se lidt av Halen der stod over Våndet. Da de kom til Siden, begyndte Flænsningen. Det merkeligste er at Bootlenosen har gaaet aldeles løs, medens de lænsede den. Men den har formodentlig været sprængt saa den ikke kunde gaa ned.

Onsdag den 22. April.

I dag er Mandskabet sysselsat med at skrabe og kjødte min Fisk. Jeg kan desværre ikke være med, da jeg har faaet ondt i Halsen, saa jeg maa holde mig nede i ugaren.

Thorsdag den 23. April.

Blir om Middagen færdig med Fisken. Fik igaar et Middel af Capteinen for Halsen, hvilket svier forfærdeligt. Jeg har ingen Madlyst. Vi har i flere Dage seet et Skonnerskib med Damp . Formodentlig enten ” Franklin ” eller ” Cito ”, Capt. Otto Nilsen af Laurvig. Ferdinand Friis har i disse Dage ogsaa have ondt i Halsen. Vi er nu 4 Mand i Lugaren, der har Halsesygdom.

Fredag den 24. April.

Det er i dag bedre med Halsen. Jeg har formodentlig forkjølet mig under L— vis- Itationen. Det er noksaa pent Veir. Vi saa i dag et Par Bootlenoser. Jeg er hver Dag ifærd med at skure og vaske i Lugaren, og hvis det ikke er pent nok, er der Skrub at faa, og at gjøre det om igjen. Jeg har lidt ondt i Hovedet og Tandpine.

Lørdag den 25. April.

LYKKELIGE OG ULYKKELIGE DAG.

Inat Kl. 1 skjød jeg fast min 2. Bootlenose fra Bakken. Det gikk saaledes til: Jeg og vor blant Søfolk og til dels Landkrabber overalt bekjente Baatsmand Olaves Larsen, Busterud var paa Udkig. Som vi gikk og pratede, skriger Baatsmanden plutselig: Fisk om Bagbord.

Jeg springer op paa Bakken.Det var en enkel Slænger et Stykke borte.Pludselig hører jeg den puste om Styrbord. Jeg naturligvis springer over til Styrbords Kanon. Med det samme siger Baatsmand ”Skyd,Skyd ”, Men da Hanen stod igjen, blev jeg ikke færdig. Efter en kort stunds Forløb kommer Fisken op et Stykke forud. Med det samme fyrer jeg af Skuddet, der traf godt og Fisken begynder at sætte afsted med Linen med en rasende Fart.en da Linen var surret fast til Staget med et Kabelgam, og dette ikke vilde gaa itu, sprang jeg op paa Linekassen, drog op Kniven, og vilde til at Kappe Kabelgamet. Men da jeg skulde til at kappe , rykker Hvalen til, og jeg faar et Slag af Linen ret over det høire Øine. Jeg faldt ned paa Dækket, og Blodspruten stod du af baade Næse og Mund, og Øielaaget hovnede forfærdeligt op, saa jeg næsten ikke kunde se.

En af Matroseme fulgte mig agterover til Capteinen, der var tilkøis. Han gav mig nogle Filler, og gav mig Ordre til at gaa ned i Lugaren og vaske mig med koldt Vand, hvilket jeg øieblikkelig gjorde.Der sat jeg i 3 Timer og badede Øiet, medens hele det øvrige Mandskabet holdt paa med Fisken. Capteinen var flere Gange nede og saa til mig. Jeg holdt paa hele Formiddagen med den trættende Forretning at bade Øiet. Det begynder nu at blive bedre.

 

Den ( Fisken), var svært lang og smal, og gav omtrent 10 Tønder Spæk.

Søndag den 26. April.

Var i dag inde hele Dagen. Stygt Veir. Høi Sø. Vi har nu ikke mer ferskt Kjød igjen, hvorfor vi faar preservert Kjød. Det er noksaa godt, og især bliver Suppen stærk. Inat stegte jeg Pandekager paa Vagten igjen.

Mandag den 27. April.

Tyk Taage, høi Sø. Kan næsten ikke se en Skudelængde forover. Hele Tougværket er fuldt af Is. Vi maa uakladelig lure. Men nu maa jeg gaa tilkøis, efterat have spist op Resten af Risengrynsgrøden fra Middagen. Har nu faaet Værk i Fingeren.

Tirsdag den 28. April.

Ja igaar var det Frithjofs Geburtsdag. Han fyldte vel da sit 13. Aar. Igaar vaskede jeg og min Køiekamerat Marthinius vort Uldtøi isammen. Det gikk noksaa hurtig fra Haanden. Vi har i dag lige tyk Taage.

Onsdag den 29. April.

Samme tykke Taage. Vi var inat oppe og revede 2 Gange. Hele Riggen er fuld af Is. Eg klorede mig fast saa godt jeg kunde. Har nu faaet fast Post hver Gang vi gaar out; thi jeg skal nemlig passe paa Røghatten til Kahytten, saa den bliver vendt efter Vinden. Bliver hver Gang temmelig sort baade i Ansigtet og paa Hændene. Iggen om bord er temmelig forslidt.

Thorsdag den 30. April.

I dag begynder Veiret at klarne. Taagen kommer og gaar i et og samme Minut her oppe. I dag saa jeg en Bootlenose, hvilket vi ikke har seet paa lang Tid. Medens jeg stod paa Udkig i Ettermiddag, saa jeg en Maage, der fløi omkring med et stort Baand i Næbbet. Den er formodentlig engang bleven fisket, og Baandet er gaaet itu. Stakkels Dyr, den er forfulgt af en hel Del andre Maager.

Fredag den 1. Mai.

Bededag.

Kl. 54 12 blev vi purrede til Baadheis. Der havde nemlig været Baatfald paa den anden Vagt. De havde seet 3 stk. En af Skytterne havde endog skudt 2 Bommer paa dem fra Bakken. Men de passer sig nok for at komme nær Skibet paa min Vagt. Vi har nu 2 seilere i Læ, men det er umulig at skjelne hvem det er. Jeg sidder nu og skriver lidt i Bogen nede i Lugaren ved Lampelys (daarligt) Kl. 3 om Morgenen, men nu maa jeg stoppe da Kaffen begynder at Koge , og jeg er p.t. Kaffekoger. Jeg er nu omtrent bra i Øiet.

 

Lørdag den 2. Mai.

Inat havde vi en varm Nat. En af Skytterne fyrede nemlig op under Byssen, saa den var aldeles rød overalt,thi Stewarden holdt bestandig Leven, forde det var for koldt. Vi havde Vagt paa Dækket. Ingen af den anden Vagt fik sove. Hist og her stak et Hoved du af Køien, saa rød som en kogt Hummer, og bandede og sværtrde og endte tilslut med at krybe du af Køien og komme op for at trække frisk Luft. Vi har i dag seet Mængde Hval.

Søndag den 3. Mai.

Vi ser stadig store Hvaler. En stor Blaahval laa en halvhundre alen fra Skibet og boltrede sig. Den var rent som et Fjeld. I dag saa jeg en forkommen Bogfinke og Linerle, der sad paa Fokkraaen. Stormen havde formodentlig dervet dem du af Coursen til Island. Hvis Lykken inat ei havde været mig utro, havde vi havet en Bootlenose til. Jeg stod nemlig paa Bakken og med det sammekommer en stor Tøndebaand op ved Siden. Men Skuddet i Kanonen var bleven vaade, saa det gikk ikke af,men Tændsatsen havde alligevel saa meget Kraft at Harpunen gled du af Kanonen og faldt ned lige ved Skibssiden.Idag fik vi en Bootlenose til.Vi har nu i alt 14 stk. Vi har sovet lidet de siste Nætter. Vi bliver ret som det er purret du enten til Baatfald eller Baadheis.

Mandag den 4. Mai.

Jeg saa i dag en Falk, der sad i Merset. Vi forsøgte at fange den, men forgjæves. Vi blev ferdige med Bootlenosen før Middag. Det er noksaa pent Veir. Vi har en skonnert ret forud.Den vendte ifra os, men vi haler nu ind paa den.

Tirsdag den 5. Mai.

I dag er det stygt Veir. Det sneer og blæser af alle Kræfter. Men nu maa jeg slutte, da jeg skal bort og faa Smørvegt.

Onsdag den 6. Mai.

Amme stygge Veir. Vi har «Eskimo ” af Tønsberg ret forud. Forresten er der flere Seilere i Synskredsen. Eg har i dag faaet tre Sukkervegter.

Torsdag den 7. Mai

I dag er det noksaa pent Veir. Ser flere Dampskibe. Men nu begynder det at sne og

blæse.

Fredag den 8. Mai.

 

Inat forfærdeligt stygt Veir. Vi var oppe og revede. Det haglede og blæste saa man ikke kunde holde Øinene oppe. Det var stygt at være i Masten. Forferdelig koldt. Jeg havde næsten faldt ned.

Lørdag den 9. Mai

Kulingen vedvarer.

Søndag den 10. Mai.

Dag skjød Tømmermanden fast fra Bakken. En af de andre Skyttere skjød ogsaa fast ,men forløperen gikk tvers af, saa at vi mistede Fisken. Om Eftermiddagen praiede vi det engelske Dampskibet ” Activ ” af Dundee. Den havde været i Ungfangsten, og havde faaet 1700 Ungsæl, og havde om Morgenen fundet en død Bootlenose. Det var sikkert den, der gikk for os samme Morgen. Det var et gammelt stygt Skib. Stygt Veir om Eftermiddagen. Sneede og blæste.

Mandag den 11. Mai.

I morges blev vi purrede til Baatfald. Det var en mængde Fisk. Vi skyder fasr i et væk.

Tirsdag den 12. Mai.

Vi skyder fast saa fort som staa og trække kan. Vi har arbeidet hele Natten. Jeg er forferdelig søvnig. Vi Stakleme som er igjen paa Skibet, naar Baadene har forladt, springer frem og tilbage fra den ene Ende til den anden, saa Sveden perler ned fra Ansigtet. Vi begynder nu at flænse. Vi har en hel Del døde Bootlenoser paa Sleb.

Onsdag den 13. Mai.

Vi sov Inat i 4 Timer. Vi holder fremdeles paa med Flænsningen. VI HAR NU 30 BOOTLENOSER:, men har 2 paa sleb, som endnu ikke er flenset. Vi har altsaa i dette Baadfald faaet 15 Bootlenoser, eller ligesaamange som vi havde før. Sandhed et smukt Resultat paa 2 Døgn. Men vi har ogsaa maatet arbeide for dem.

Torsdag den 14. Mai.

Kr. Himmelfartsdag.

Blev i morges Kl. 5 purret du til Flænsning. Vi holdt paa hele Dagen. Vi blev endelig ferdige til Aften. Jo, i Sandhed en deilig Kr. Himmelfartsdag. Ret som det er, sneer det, ret som det er regner det, og hele Tiden blæser det. Skuden slingrer forferdelig. Ret som det er ,førend vi ved Ordet af det, seiler vi ovenpaa Spækhuggeme fra Borde og til Borde, som det heder i Sømandssproget.Ret som vi sidder og skjærer af Kjødet paa Fedstykkeme , faar vi en

 

Kjødlons om ørene, saa hele Ansigtet er fuldt af Fedt og Blod. Tougværket er saa fedt saa vi maa bide i det med Tændeme , fordi hændeme glider.

Fredag den 15. Mai.

Holdt i dag paa med at heise Tomfademe op paa Dækket fra Agterlugen. Frisk Kuling. Det er temmelig Koldt.

Lørdag den 16. Mai.

I aften fik vi Punsch, fordi vi havde faaet 30 Fisk. En af Letmatroseme ,en gut paa min Alder fik Krampeslag. Han havde drukket formeget stakkar. Vi maatte formelig binde ham, og arbeidede med ham til Kl. 1 om Morgenen. Det var stygt at se paa.Han spændte, bed, rev og sled og brølte, saa det var en Gru. 6 voxne Mand havde nok med at holde ham. Han bed Tendeme sammen ,saa andstykkeme fløi du af Munden paa ham, og Blodet flød. Det var stygt at se paa, og især for mig, der aldrig har været Vidne til Saadant før.

Søndag den 17. Mai.

En deilig 17. Mai for os. Vi blev purret du Kl. 6 om Morgenen til Flænsning af de to Fiske vi havde paa Sleb..Holdt paa med dem til Kl. 4 om Eftermiddagen. Noksaa pent Veir.Sjøvagten er nu blevet sat igjen. Før om Ugen har vi været Dagmænnner.Vi har to store Ladølinger om bord, der gaar under Navn af ”Belman” og ”Bismark” . Disse volder Lugaren meget Moro, thi Baadsmandens største Glæde er, naar han kan faa disse to isammen. Den der vinder, han faar Tobak og andre Smaateri.

Mandag den 18. Mai.

Vi sov 4 Timer inat. Blev purret Kl. 12, da fast fisk fra Bakken. Det var 2. Styrmanden ,der skjød fast. Om Middag havde vi Visit om bord af Capteinen ogFlændsemandskabet paa Skonnert ” Eskimo ” . Jeg talte med en Gut fra Tønsber. Den havde faaet 25 Bootlenoser. Vi fik høre mange Nyheder af dem, om andre Skibe, som den havde praiet.

Tirsdag den 19. Mai.

Noksaa pent Veir. Vi holder paa med at flænse Fisken.

Onsdag den 20. Mai.

Nydelig Veir. Det er lyst baade Nat og Dag nu. Blev purret igjen Kl. 12 efterat have sovet i 2 Timer. Igjen fast Fisk fra Bakken. Der var 2. Styrmanden der igjen skjød fast. 2 af Baademe har faaet hver sin Fisk. Jeg skjød en bom fra Bakken inat. Bjønness skjød fast fira Bakken, men vi mistede den strax. OM EFTERMIDDAGEN SKJØD JEG MIN 3.

 

BOOTLENOSE. Fra Bakken. Vi har altsaa nu 35 Fisk. Om Aftenen passerede vi igjen Eskimo ”, der havde faaet 6 Fisk til, altsaa i alt 31 Bootlenoser. Jeg sov hele Natten.

Torsdag den 21. Mai.

Blev purret Kl. 6 om Morgenen til Flændsning og Kjøtning af to Bootlenoser. Vor vagt skal tilkøis nu, hvorfor jeg maa slutte at skrive for denne Gang.

I Efitermiddag blev jeg skjældt stygt du af Skipperen, fordi jeg, som han sagde, var for sen, hvilket jeg i Grunden ikke var. Jeg stod nemlig ved Vinsen, og skulde tage Tøm rundt samme med Løberen til Gjeinen. Med det samme begynder ” Belman ”,Koksmathen at hive ind, saaat en af Sveiveme næsten havde slaaet til mig i Hovedet. Stewarden stod ogsaa ved Vinsen, og han sagde til ” Belman Pas dig, saaat du ikke slaar Hovedet af Gutten ! Med det samme siger Capteinen saa hovent: ” Det gjør INGENTING om de SLAAR HOVEDET af ham, han gaar og sagger alligevel”. Det var pent sagt. Altsaa kunde hvilken som helst om bord slaa Hovedet af mig, DET GJORDE INGENTING. –

Om EFTERMIDDAGEN SKJØD JEG FAST MIN 4. BOOTLENOSE FRA BAKKEN: Det var en stor hun, der havde unge i sig, der var mellom 10 og 11 fod lang. Vi har altsaa nu 38 Fisk og en unge. Holdt om Natten paa med at flændse og kjødte den. Vagt om Vagt. Vi har i en og samme Time tyk Taage, Regn, Sne og Blæst.

Fredag den 22. Mai.

Amme taage og Kulde.

Lørdag den 23. Mai. Pindseaften.

Samme slags Veir. Skjød fast en Fisk fra Bakken i aften. Stiv Kuling. Var saa heldig at faa dræbt den næsten med det samme. Vi blev trakteret med Risengrynsgrød og preservert Kjød og Punsch.

Søndag den 24. Mai.

  1. Pintsedag.

Skjød inat fast en Fisk til. Vi kan ikke faa flændset den for Veirets skyld. Samme styggeveir.

Mandag den 25. Mai. 2. Pinstedag.

Samme slags veir. Vi har nu en Fisk paa Sleb, og en ude paa Linen.

Tirsdag den 26. Mai.

 

Samme slags Veir. I dag er Fisken paa Linen gaaen. Har altsaa 39 igjen.

Onsdag den TI. mai.

Samme slags Veir.

Torsdag den 28. Mai.

Samme Taage og Kuling. Jeg havde inat næsten faldt over bord fra Merseraaen. Jeg var nemlig ude for at klare Stikbauten, og laa med Hovedet udover mod Nokken, fordi jeg ikke kunde staa paa Perten. Med det samme slingrede Skibet over, og jeg havde næsten gledet du, men fik dog kloret mig fast.

Fredag den 29. Mai.

Kulde og stiv Kuling.

Lørdag den 30. Mai.

Samme Slags Veir.

Søndag den 31. Mai.

Penere Veir. Vi havde Alkefald, men fik ingen. Ser Dampere baade på Luv og paa Læ Boug. Praiede i Ettermiddag op ” Hertha” capt. Morten Pedersen, Røri. Jeg stjal mig med i Baaden, og blev med om bord. Vi spiste agterud, og blev trakteret med ferskt mygt Brød og Kaffe med Fløde i (preservet) og preservert Labskaus, hvilket var Søndagskost for os. Jeg traf om bord Semis Eriksen, Petter Andersen og Severin Olsen, Broder af Gustav Olsen, som var paa Trykkeriet, hvilket var meget morsomt. Ligeledes hilste jeg paa Styrmanden, der kjendte mig igjen, endskjøndt jeg var sort, fedtet og iført mine fedtede seildugsklæder og en stor lubben Helsingørslue. ” Hertha” havde faaet 1700 Ungsæl og 28 Bootlenoser. . Alle som kjendte mig om bord sagde at jeg var blevet meget federe. Det er noksaa hyggelig at træffe kjendte Mennesker der oppe.

Mandag den 1. Juni.

Vi havde Baadfald Kl. 10 om Formiddagen. Vi fik 3 Bootlenoser, hvoriblandt 1 Tøndebaand med hvid Ring om Halsen og aldeles hvid i Panden, der ser du paa Formen som en Tønde. Kom tilkøis Kl. 12 om Natten. Det er stygt Veir og det sneer.

Tirsdag den 2. Juni.

Holdt paa hele Dagen med at Kjødte. Det er koldt og Sneveir.

 

Onsdag den 3. Juni.

Samme Veir. Det løiede af udpaa Aftenen.

Torsdag den 4. Juni.

Blev purred Kl. 10 om Formiddagen til Baadfald, men fik ingen.

Fredag den 5. Juni.

Blev inat purret til Baadfald, men fik ingen.

Lørdag den 6. Juni.

Vi skjød iaftes fast fra Bakken. Jeg var saa uheldig at skyde Bom.

Søndag den 7. Juni.

Inat blev der igjen skudt fra Bakken. Stor Sø. Vi holdt paa med at kjødte til Middag. Har nu 44 Bootlenoser.

Tirsdag den 23. Juni.

Jeg har nu ikke faaet Tid til at skrive paa 14 dage, thi der har været Baadfald uafbrudt Dag som Nat. Vi har preiet ” Freden ” af Sandefjord, og ” Ora ” af Arendal, med resp. 27 og 19 Fisk. Vi har i Mellemtiden faaet 70 Fisk om bord. Jeg har i denne Tid skkudt 3 FRA BAKKEN, og har i alt altsaa skudt 7 FISKER OG 1 UNGE. Vi fik en Sæk med sagmug af ” Freden ”. ”Ora ” fik en del Harpuner og Liner af os. Capteinen paa ” Ora ” er en meget hyggelig Mand. Vi har seet ”Piscator ”, ” Skemer ” og «Reykjavik ”. Den sidste føres af Lauenburg. Fter Sigende skal ” Magdalene ” have mistet 2 Baade med Mandskabeme. Jeg er frisk som en Fisk.

Onsdag den 24. Juni.

Igaaraftes ( Sancthansaften ) blev vi trakteret med unsch og Labskaus, og havde det noksaa hyggelig. Vi preiede igjen ” Ora ”, der nu havde faaet 31 Bootlenoser.

Torsdag den 25. Juni.

I dag blev «Bismarck ” fundet fuld af visse fire eller otte-benede Graatasser. Jeg kan ikke bestemme hvadenten de har 4,6 eller 8 Ben, da jeg aldri har seet dem paa nærmere Hold.

 

Fredag den 26. Juni.

Inat havde vi Baadfald, men fik ingen. Jeg var med i Baaden. Vi skjød 4 Terner og 1 Maage. Seiler nu Sydover.

Lørdag den 27. Juni.

Stiv Kuling. Ingen Fisk at se.

Søndag den 28. Juni.

Fremdeles ingen Fisk. Vi saa i dag begge Hr. T.M.Bryde i Sandel] ord , tilhørende For and Afit Skonnerter, til Luvart.

Mandag den 29. Juni.

Iaftes havde vi meget Moro, thi jeg og Rikard Kittelsen havde nemlig klædt os du som Damer, og dansede paa Dækket, medens en af Matroseme , en tyg liten Rug, ved navn «Stangebyknotten ”, spillede paa Trækspil. Vi blev trakteret med en Dram.

Tirsdag den 30. Juni.

Gaaraftes praiede vi ” Skimer ”, som havde faaet 28 Bootlenoser. Medens Capteinen var om bord hos os, skjød de fast fra ” Skimer ”. Frisk Vind.

Onsdag den 1. Juli.

Capteinen og jeg var i dag ude paa Alkejagt,men vi fik ikke mer end 2, som Capteinen skjød fra Bakken. Vi ser mange Knuvelhvaler nu om Dagen.

Torsdag den 2. Juli.

Havde Baatfald, men fik ingen. Pent Veir. Jeg begynder atter at længte Hjem.

Fredag den 3. Juli.

Vi fik i dag vor 71. og Sidste Bootlenose. Det var en Tøndebaand, men vi var ved Flænsningen saa uheldig at miste Hovedet. Vi har i den sidste Tid ruslet saa smaat hjemover. Saa i dag en dansk Skonnert.

Lørdag den 4. Juli.

 

Et begynder nu at friske paa, saa igjen en vakker dansk Skonnert. Vi maa nu ikke være langt fra Færøeme.

Søndag den 5. Juli.

Saa i dag en Haakjerringfisker, formodentlig en Hollandsk. Pent Veir. Vi satte i dag af for at seile hjem, hvilket vakte stor Glæde.

Mandag den 6. Juli.

Jeg saa i dag en Flok Spækhuggere. De var sorte med gule flekker, og havde store skarpe Rygfinner.

Tirsdag den 7. Juli.

Stygt Veir. Regntyk Luft. Vi styrer nu Cours sydover.

Onsdag den 8. Juli.

I dag er det Agnes’s Geburtsdag. Gid jeg var hjemme. I dag passerede vi Færøeme. Jeg var med i en af Baademe for at fiske Torsk, men vi fik ingen, da der var for dybt, antagelig 85 Favne Vand.

Torsdag den 9. Juli.

Kuling og stor Sø. Hele Lugarens Dæk er fyldt med Vand. Det er aldeles mørkt ,thi Skylightet er er surret over med Seildug.

Fredag den 10 . Juli.

Taage og Kuling. Det begynder at blive mørkt om Nætteme nu.

Lørdag den 11 .Juli.

Har 3 a 4 Seilere i Horizonten. I dag havde vi besøk af en Fiskerbaad fra Marstrand, i Sverige, og kjøbte en Helleflyndre og Lange af den, og gav dem Erter og Flæsk og en Flaske med ider i stedet. Vi er nu omtrent 18 Mil tvers af Stadt. Daarlig Vind med delvis Taage.

Søndag den 12. Juli

 

Fik Helleflyndre igaaraftes, samt Fiskesuppe. Jeg haaber det er sidste søndagen vi er om bord i Briggen.

Mandag den 13. Juli.

Vi begyndte i dag at skure Skandseklædningen med Søvand og Aske. Det regner svert. Det er et ækelt Arbeide. Jeg har faaet fast Post med at bære op Vand til Rikard Kittelsen.

Tirsdag den 14. Juli.

Vi skal nu skrabe hele Bandjem. Det er stygt Veir. Vi skal ligeledes skrabe Masteme fra Dækket til Toppen, og olje dem.

Onsdag den 15. Juli.

Holder paa med at skrabe Mastemeog Banbjem. Det er stygt Veir,

Torsdag den 16. Juli.

Vi blev i dag færdig med skrabningen og holder nu paa med at hænge Lineme op til ørkning. Efter gjort rent over hele Bandjem, begyndte vi at holde Dansemorro og Cirkus. Skytteren Chr. Busterud var Bjømetrækker, Rikard Kittelsen var Bjørn, og jeg var Abekat. Det var en Selvfølge at vi havde svertet os i Ansigtet, og saa havde vi trækt 2 Islandske Uldtrøyer paa os, samt Hale af en Ende. Disse Uldtrøyer gaar under Navn af Lusevad. Nok af det vi holdt Cirkus, og jeg red paa Ryggen af Rikard, medens ” Stangebyknotten ” spildte paa Trækspil, og en anden slog paa tromme paa et Tomfad. Kokken øvede sine musikalske Anlæg paa et Blikfad. Vi havde meget Moro.

Fredag den 17. Juli.

Har Laget Lineme ned i Rummet igjen. Er nu omtrent tvers af Bergen. Vi har paa Hjemreisen fisket 50 Stk. Makreller.

Lørdag den 18. Juli.

Er tvers af Jæderen. Jeg blev syg i dag, og maatte faa noget af Capteinen. Gikk tilkøis om Aftenen ,og sov hele Natten. Det er stygt Veir.

Søndag den 19. Juli.

Stygt Veir. Er nu omtrent tvers af Arendal. Vi passerede Lindesnæs inat. Briggen gjør god Fart, 8 Mil i Vagten. Jeg er daarlig. Vi ligger nu for 2 Stumper, da vi ikke har Landkjenning. En meget dum Seilads. Vi passerer nu Færder, og holder paa at seile ind

 

gjennem Øeme. Det er et deilig Syn at se Løvtrær og Grantrær igjen. Hist og her ser man et lille stykke Ager inde i Skoven, eller et lidet Hus, medens Aftensolen sender sine milde Straaler over Øeme.

Under Hurraraab svingede Briggen forbi Pynten, og lod sine Ankere falde. Vi gjorde nu fast Seilene og fortøiede (Ankeme ) den, medens Stewarden engang imellem skjænkede os en Dram. Mange Folk er kommet om bord. Kl. 12 kom jeg hjem til mine kjære Forældre og Sødskende. Jeg hvilede snart i Morpheus’s Arme, og drømte om Ishavet og Briggen og Bootlenosen og altsammen.