Tjøme Kristelige Ungdomsforening 1897- 1997

Tjøme Kristelige Ungdomsforening 1897- 1997

TJØMØ UNGDOMSFORENING BLIR STIFTET.
Når Tjøme Kristelige Ungdomsforening i år fyller sitt 100 års jubileum, vil vi stoppe litt opp å ta et lite tilbakeblikk å se hva som har skjedd i disse hundre år.
Foreningen ble visstnok stiftet på Tjøme Prestegård av daværende sogneprest Johan von der Lippe og hustru Marie, den 17. oktober 1897. Sogneprest Johan Nordal Brun von der Lippe tjenestegjorde fra 5/10-1879 til 17/4-1898.

Sogneprest Joh. der Lippe.
Eru Marie v. d. Lippe, f. Barth.
Han var født i Kristiansand 16. september 1838 og sønn av stiftsprost, senere biskop Jacob von der Lippe. Sogneprest von der Lippe døde 6. desember 1915.
I foreningens arkiv forefinnes en gammel protokoll med medlemsfortegnelse for årene
1897, 1898 og 1899 hvor det i stiftelsesåret var over 100 betalende medlemmer. Det er for meg mange både kjente og ukjente navn. Her kan f.eks. nevnes sogneprest von der Lippe og frue, Petra ( død 1957 ) og Thomas Thorsen ( død 1930 ), Kirkebakken, Aagot Larsen, (hun arbeidet som mange vil huske i Tjømø Sparebank , fra 1903 – 1949), Emil Eriksen fra Langviken, lensmann Sundseth, fru Torgersen, Kjære, kjøpmann Oscar Bjømskau og frue. Og fra 1898: Kirkesanger G. Pedersen og frue, sogneprest Hirsch, organist Bernhard Holte, Konstance Torgersen, Kjære ( hun døde i 1972 ). Fra 1900 finner vi Julie Halvorsen fra Hudø ( 1885-1981 ) hun var gift med Christen Granøe ( mangeårig ordfører i kommunen ), Bergljot Jacobsen, ( 1885-1942 ) gift med Hans Chr. Ringe som var major på Håøya, Harda Bjømskau (1883 – 1957 ), datter av kjøpmann Oskar Bjømskau og gift med Lars Gjertsen, Hulebak.
Ifølge en gammel regnskapsbok går det imidlertid frem at Tjømø Ungdomsforening ble stiftet allerede 17/10-1894. Men stiftelsesåret har alltid vært regnet å være i 1897.
Det eksisterer et gammelt eksemplar av “Grundregler for Tjømø ungdomsforening” trykket ved Ørsted-Falck’s Bogtrykkeri i 1901, hvor det heter det i § 1 “Foreningen vil virke for kristelig og borgerlig opplysning paa Guds ords og den evangelisk lutherske bekjennelsens grund”. Iflg § 2 “Medlemsmøde afholdes mindst en gang om maaneden i vinterhalvaaret. I sommerhalvåret kan møder holdes sjeldnere. Tiden benyttes til oppbyggelse, foredrag, oplæsning og sang eller samtale om emner af kristeligt eller allmennyttige indhold. Dog maa Politikk ikke forhandles. Hvert møde afsluttes med fælles andagt.” Kontingenten var for mannlige medlemmer over 18 år, kr. 1,-, de øvrige medlemmer kr. 0,50 om året. Kontingenten var uforandret helt frem til 1938, bortsett fra at kontingent fra 1918 ble lik – kr. 1,- – for både kvinner og menn. Fra 1939 ble kontingenten forhøyet til kr. 2,- pr. år.
Bernhard Holte

Bernhard Holte
Fra 1898 ser vi at lærer og organist Bernhard Holte er med i foreningen, og han nedla i mange år fremover et meget interessert og stort arbeide i foreningen. På nesten hvert eneste møte holdt han et religiøst eller annet foredrag og avsluttet med andakt. Han må ha vært en kunnskapsrik mann og hatt et stort forråd å øse av. Han holdt foredrag fra astronomien verden, fra historien, fra musikkens verden, fra kirkehi¬storien og fra salmedikningen.
Dog går det som en rød tråd gjennom det
hele at det er Guds ords forkynnelse som ligger ham allermest på hjertet, dernest musikken – og da spesielt kirkemusikken.
Han var organist i Tjøme Kirke og lærer på Bjømevåg skole. Han var også en tid gårdbruker på Østjordet hvor han også bodde. Holte flyttet fra Tjøme i 1915. Hans sønn Borgar Holte var forøvrig vikarierende sogneprest på Tjøme i 1945-1946, og som illegal prest under krigen.
Perioden frem til 1915.
Sogneprest Lars Robert Hirch var sogneprest fra oktober 1898 til mars 1905. Vi vet ikke i hvilken grad han var engasjert i Ungdomsforeningen.
På årsmøtet den 22. november 1903 ble Holte gjenvalgt som foreningens formann. Nestformann frk. Harda Bjømskau, Hulebak. Hun var datter av kjøpmann Oscar Bjømskau på Hulebak og ble gift med Lars Gjertsen. Hun var født 15/10-1883 og døde 15/7-1957. Som sekretær ble valgt Halfdan Mørck, kasserer Bergljot Jacobsen, ( 1885-1942 ) Skauen gård. gift med major Hans Chr. Ringe. Øvrige styremedlemmer var: Julie Halvorsen ( 1885-1981 ) og Harriet Iversen, begge fra Hudø, Harda Jacobsen og Gurine Gunnulfsen. Foreningen hadde i alt 95 medlemmer, hvorav 40 menn og 55 kvinner. Inntektene var kr. 65,- og utgiftene kr. 59,-. Det var holdt 7 kristelige og 5 allmennmenneskelige foredrag. Foreningen var allerede da tilsluttet Norges Kristelige Ungdomsforbund, idet man på bestyrelsesmøte 1. april 1903 besluttet å tilstille kretskassen kr. 8,80.
Året før hadde foreningen 2 deputerte til kretsmøtet på Nøtterøy, nemlig frk. Gunborg Sjøvold og frk. Nelly Sundene. Til kretsmøtet i Skien i 1904 ble valgt frk. Harda Bjømskau og Karoline Endresen.
En ting savnet man alt den gang i foreningen, og det var eget lokale. Møtene holdes på “Klubben”, Kjære og i banken ( den bygning som etter kriger tjenestegjorde som herredshus før nuværende bygning). Men som regel ble møtene holdt i “konfirmantsalen” på øvre Kirkely skole (i det rommet mot veien som senere ble klasserom), men når møtene var besøkt av fra 50 til bortimot 100 medlemmer, forstår man at forholdet med lokalet måtte være kummerlig. Det ble i 1904 holdt en basar til inntekt for det av foreningen påtenkte lokale. Basaren innbrakt kr. 242,61 som etter den tid og forhold var et meget respektabelt resultat.
På årsmøtet 30. oktober 1904 gjenvalgtes Holte som formann og Harda Bjømskau som nestformann. Som sekretær Julius Pedersen og frk. Bertha Endresen som kasserer. Øvrige styremedlemmer frk. Julie Halvorsen og Alfhild Gjertsen. Medlemstallet var sunket til 30 menn og 45 kvinner.
Så kom 1905, et spenningens år her i Norge. Dessverre savner man opplysninger om foreningens virke i dette så betydningsfulle år, men vi kan gå ut fra at man også i Tjømø Kr. Ungdomsforening var spent på utviklingen. Det ble ganske sikkert også fra de kristne innen vår forening sendt inderlige bønner til Gud om å skjenke oss frihet og skåne oss for krig mot broderfolket i øst. Gud hørte bønner, han hørte de tusenvis av stille sukk, og han gav oss frihet og fred.
Pastor Amlie deltok meget i foreningens arbeide dette året. Han var bare en ganske kort tid på Tjøme, men i den korte tiden deltok han nesten i hvert møte, talte og holdt religiøse foredrag og bibellesning. I september 1905 ser vi at den nye sognepresten – Otto Hilmar Selmer – avslutter et møte i foreningen med bønn Han var sogneprest på Tjøme fra 6/8-1905 til 30/9- 1923. Et sangkor ble også stiftet innen foreningen dette året. Det var også nokså regelmessige bibelsamtaler.
1906 var et begivenhetsrikt år for foreningen. For første gang ble kretsmøtet henlagt til Tjøme. Holte var fremdeles formann, og med seg i styret hadde han Harda Bjømskau, Alfhild Gjertsen, Bertha Endresen, Julie Halvorsen, Harriet Iversen og Bergljot Jacobsen.
Kretsstevne holdes den 17. og 18. juni. Det var høymesse i Tjøme Kirke kl. 10,30, hvor stiftsprost Hall, sogneprest Selmer og lærer Johnsen talte. På samme tid talte pastor Dick og emissær Brattekaas i skogen. Om ettermiddagen skulle det igjen være møte i kirken, men den store rommelige kirken som gir plass til ca. 600 mennesker, viste seg å være alt for liten, så møtet måtte henlegges til friluft. Det må i sannhet ha vært gilde møter.
Dagen etter var det møte for de deputerte, men før dette møte samledes alle i kirken til bønnemøte. Som deputerte fra vår forening møtte Maja Bjønnes og Karoline Endresen.
Nå trekker Holte seg tilbake som formann (noen år) til fordel for sogneprest Selmer, men han fortsetter dog som nestformann, og er nok fremdeles den samme kraft innen foreningen.
Sogneprest Selmer må også ha nedlagt et ganske stort arbeide i foreningen, hvor han også har hatt god støtte av sin hustru, som i flere år var medlem av styret.
Likeledes deltok hans sønn cand teol Selmer ofte på møtene. Sogneprest Selmer gikk bl. a. sterkt inn for å arrangere bibeltimer.
Spørsmålet om et eget lokale ble tatt opp i et ekstraordinært møte den 15. desember 1907.
Hva som der ble bestemt kjenner vi ikke til.
Utover i årene 1908, 9 og 10 holdets jevnlige møter og festlige sammenkomster, og møtene var gjennomgående godt besøkt. Det kunne variere fra ca. 30 til ca. 100 personer på møtene. Det går dog stadig igjen at man sårt savner et passende lokale, og på møte 19. februar 1909 ble det besluttet å søke Tjømø Sparebank om å fa fritt lokale i den største salen i bankens anden etasje, og fra høsten 1909 holdes også møtene der.
Etter å ha stått som formann fra 1906 i fire år, ble sogneprest Selmer i 1910 igjen avløst av organist Bernhard Holte. Sogneprest Selmer fortalte på møtene stadig fra de forskjellige grener av misjonen, og vi skjønner at misjonen lå hans hjerte nær.
På en fest 17. oktober 1910 hadde foreningen besøk av Forbundets generalsekretær Kristian Piene. Han var generalsekretær i Forbundet 1904-1929 og 1930-1931.
Holte stod nu som foreningens formann igjen i 5 år til 1915, da han flyttet fra Tjøme.
Foreningen var nok da inne i en vanskelig og kritisk periode, idet man på styremøte den 15. juni 1915, som ble ledet av fungerende formann lærer Thori, besluttet at man på grunn av inntrufne omstendigheter skulle avholde medlemsmøte søndag 20. juni for å avgjøre om foreningens arbeide skulle fortsette eller ikke. Noe referat fra dette møte finnes dessverre ikke, men i henhold til J.F.Sandbergs publikasjon “Norges prestegjeld. Kristiania stift” skriver sogneprest Selmer i sin årsmelding for 1916:
“Gjennem en række aar har der i prestegjeldet været en kristelig ungdomsforening, der har hørt til “Vestfold kreds.” For tiden er der ikke nogen ungdomsforening, da presten ikke magter at drive nogen saadan ved siden av sine mange andre gjøremaal, og der vanskelig er nogen anden, der kan lede en kristelig ungdomsforening. Dog kan det hænde, at der med tiden vil blive optat kristelig arbeid for ungdommen av dertil skikkede mænd.” Det var Selmers beskrivelse av situasjonen i 1917.
Men mandag 10. mars 1919 var det noen interesserte som innkalte til et møte på “Klubben” til valg av et nytt styre. Til formann ble valgt hen Hågberg, til nestformann Hjalmar Johannesen (9 st.), Kr. Kristoffersen (10 st.), Harda Hansen (9 st.), Harda Nilsen (8 st.),
Sigrid Karlsen (7 st.), Rebekka Granøe (9 st.).
Allerede søndag 16. mars 1919 kl. 5 e.m. ble første ordinære møte i Tjømø Kristelige Ungdomsforening holdt på “Klubben” og det var 24 medlemmer til stede. Utover våren 1919 ble det holdt flere bibeltimer. Den 20de juli ble det arrangert stort ungdomsstevne hvor også folk fra Tønsberg, Slagen og Nøtterøy kr. Ungdomsforeninger var møtt frem. De første ankom med båt alt ved 10 tiden. Man samledes ved bedehuset, men valgte å være ute i friluft på grunn av godt vær. Ifølge protokollen ble dagen helt igjennom en vellykket stevnedag. Videre utover høsten ble det holdt to bibeltimer og konfirmantfest 2. november på “Klubben”.
Året 1920 startet med et fellesmøte for Indremisjonen og Ungdomsforeningen 1. nyttårsdag. Tale av sogneprest Selmer og av emissær Dyve. Inntektene fra møtet ca. kr. 60,- gikk til nødlidende i Østerrike. Utover våren ble det holdt flere bibeltimer og symøter. Disse symøtene var formodentlig forløper for arbeidsforeningen som ble stiftet 10/3-1929. Forbundsfest ble holdt på “Klubben” 1. pinsedag 23/5. Det ble også i 1920, den 27. juni holdt Ungdomsstevne på Tjøme, med besøk fra 7-8 foreninger som ankom med båt til Langviken på formiddagen. Ved gudstjenesten på formiddagen innkom det kr. 122,- i ofring og kr. 260,- i kollekt ved kaffen på Rød.
På årsmøtet 19. januar 1921 ble følgende styre valgt: Hjalmar Johannessen (gjenvalgt som formann), Filip Christensen, Kr. Kristoffersen, Johanne Bjømstad, Harda Nilsen (kasserer) og Rebekka Granøe (sekretær). Det ble arrangert flere ungdomsmøter og symøter i løpet av året.
Fra 1922 og frem til 1928 var møteaktiviteten noe redusert, men dog var det jevnlige sammenkomster.
Arbeidsforeningen.
På et ungdomsmøte 10. mars 1929 ble det bestemt at det stiftes en syforening eller arbeidsforening blant de kvinnelige medlemmene. Formålet med arbeidsforeningen var å samle inn penger til eget hus for ungdomsforeningen. Initiativet til arbeidsforeningen kom fra sogneprest Heimstad og første møte ble holdt i prestegården mandag 18. mars 1929 hvor det var 22 medlemmer tilstede. Det ble bestemt å ha møte onsdag hver 3de uke, mat skulle medtas og kaffe fåes på stedet. I det første styre ble valgt frk. Ingjerd Fossestøl, fru Karen Aarholt og fru Alfhild Jacobsen. I virkelighet ble den moralske grunnsten til “Fredtun” lagt på dette møtet.
Arbeidsforeningen holdt trofast sine møter hver tredje uke i over 60 år fremover, og skaffet med sine utlodninger og basarer inn betydelige midler til “Fredtun”. Disse basarene gav så godt utbytte at ved arbeidsforeningens 10 års jubileum i 1939 hadde samlet inn ca. kr. 18.000,- I 1944 var huset gjeldfritt og arbeidsforeningens formål ble endret til “Fredtuns” vedlikehold.
I 1992 ble arbeidsforeningen nedlagt etter 63 års drift.
“Fredtun”.
Endelig 2. juni 1933 var man kommet så langt at man besluttet å gi styret fullmakt til å ordne med skjøte på egen tomt, som ble kjøpt for et symbolsk beløp av gartner Normann.
På årsmøtet 4. februar 1934 ble lærer Kr. Aarholt valgt til formann. De øvrige styremedlemmer blev: Lærer Siring, Hjalmar Johannessen, frk. Fossestøl, Lars Engø, Gabriel Normann og Rebekka Granøe. Det var et betyd¬ningsfullt år for foreningen, da tomt var innkjøpt og bygging av ungdomslokale skulle forberedes. Styret til- skrev generalsekretær Hans Sande i forbundet for om mulig å få arkitekt Alf Resvold hit ut for å se på tomten og gi oss et utkast til tegninger av lokale

Ungdomslokalet “Fredtun”.
I mange år, helt siden organist Holte var formann i ungdomsforeningen hadde den planer om å få sitt eget hus. Den hadde også avsatt et lite beløp – kr. 500,- – til et byggefond. Men som nevnt foran var det først i begynnelsen av 1929 at en for alvor tok saken om eget hus opp. I 1933 var foreningen så heldig å få kjøpt en bra beliggende tomt meget rimelig av gartner Normann på Nedre Haug. Skjøte ble skrevet og det ble bestemt at stedet skulle hete “Fredtun”.
Formann i styret for Tjømø Sparebank, skipsreder H. R. Olsen,
Lindhøi hadde lagt merke til de flittige besøk i banken av damene i arbeidsforeningen som kom med sine småbeløp for å sette inn på byggefondet. Han fattet interesse for saken og stor var begeistringen da han i desember 1935 oversendte en sjekk på kr. 5.000,- med ønske om at Gud måtte velsigne arbeidet slik at huset måtte bli til hans ære. Senere fikk foreningen ytterligere kr. 3.000,- fra samme giver. Det var mye penger den gang, og tilsvarte en hel års lønn for en arbeider. Foreningen fikk også et tilbud på et rentefritt lån på kr. 3.000,- fra lærerinne frk. Hedvig Andersen. Det ble også igangsatt innsamling på liste som gikk rundt i bygden og hvor det kom inn kr. 2.490,-.

Skipsreder H. R. Olsen.
I.indhpi
På årsmøtet 27/1-1935 ble konditormester Hjalmar Johannessen igjen valgt til formann. Lærer Aarholt fortsatte imidlertid i styret sammen med Rebekka Granøe som sekretær. Ny i styret etter Lars Engø ble Andor Nyback valgt. Aase Halvorsen (leder av Y.A.P. ) ble også innvalgt som styremedlem.
Den 10. juni 1935 kom tegninger fra arkitekt Alf Resvold. Styret foreslo en del forandringer bl.a. var det ønske om å få garderoben plassert i kjelleren. Arkitekt Hansson ble engasjert til sluttføre tegningene av bygget. 1 desember 1935 var styret på ny befaring på tomten sammen med byggmester Ivar Nyback og blikkenslager Fritz Hansen. Tomten hvor huset skulle ligge ble oppmerket, og det ble også bestemt hvordan grøfting av tomten og graving av brønn skulle utføres. Rydding av tomten skulle forsøkes utført av medlemmene.
I januar 1936 mottok styret et brev fra Sanitetsforeningen ved formannen Karen Aarholt med forespørsel om et samarbeide når det gjaldt bygget. Sanitetsforeningen arbeidet med det mål å få etablert et folkebad i kommunen. Dette samarbeide kom ikke i stand da forslaget ikke fikk den nødvendige tilslutning. Sanitetsforeningen bygget selv like etter krigen eget hus med folkebad i underetasjen og møterom og kino i første etasje. Badet ble senere nedlagt da det ble vanlig med bad i alle privatboliger.
Den 19. juni 1936 ble anbud på oppførelse av ungdomshus avertert i Tønsbergs Blad og byggmester Kristen Kruge, Eidene innleverte anbud på kr. 20.885,- som ble godtatt og byggekontrakt ble undertegnet på styremøte 30. august 1936.
På under et halvt år ble bygningen reist og 1. nyttårsdag 1937 ble det holt innvielsesfest på “Fredtun”. Alle var begeistret for den vakre, praktiske bygning som ga plass til 200 mennesker i den store festsal og 100 i den lille sal. I tillegg var det et rom for speiderne mot sydøst og et deilig kjøkken mot nordøst med 2 komfyrer og rikelig med servise.
Man savnet to meget aktive personer på innvielsesfesten, nemlig sogneprest Johannes S. Heimstad som døde 4/8-1936 og hans trofaste husholderske gjennom mange år, Torgjerd Fossestøl som var flyttet til Arendal etter Heimstads død. Et stort fotografi av sogneprest Heimstad ble avduket på festen av formannen, konditormester Hj. Johannessen.

PROLOG VED INVIELSESFESTEN PÅ “FREDTUN” 1/1-1937.

En hjemløs forening i dag er nådd havn efter en lang og vekslende reise.
Det alltid har stått som sårt et savn
at vi ikke ett Ungdomshus har kunnet reise,
men vandret om i vel 40 år
og har ofte saknet på farten,
så har det gryet igjen til vår
og atter fornyet blev starten.
Av kommunen vi hus på “Banken” fikk og vi var sorgløse og glade.
Men en vakker dag et bud vi far nu kan dere ikke bruke salen vår.
Her skal males og pusse opp, så hus ei lenger dere kan få hos oss.
Da var det sogneprest Heimstad støtet til
å stifte en arbeidsforening som kan og vil,
og hvis riktig vi henger i
så blir det kanskje flere som vil gi
penger og forskjellig som trenges skal
av innbo ved til den minste sal.
Det ble straks satt en syforening i sving,
som drev og arbeidet med forskjellige ting.
Symøter ble holdt i medlemmers hjem.
Men hovedforeningen hvad skulle vi gjøre med den ?
Vi søkte kommunen og fikk til svar, bare ta “konfirmantsalen” ( dere ), der henne med fritt hus, lys og brenne.
Der har foreningen hatt det godt så mangen engang, med preken, opplesning, bønn og sang Salen var ikke stor, det var ofte de meldte:
“Her er så varmt at vi holder på å smelte”.
Det var på tide å få et hus
hvis ikke hele foreningen skulde gå i grus.
Da var det noen som hvisket så stille
vi får høre om de andre ville,
så kunde vi kjøpe en tomt så lenge,
til vi far samlet flere penge.
Tomt ble innkjøpt tre og et halvt mål.
Hvor har dere kjøpt tomt ? jo billig fra herr Normanns gård. Oppi den myra ? ja til å drukne dere kommer, der er jo vann både vinter og sommer.
Man far arbeide, drenere og grave renner, så vannet vi trykt i rørene sender.
Jorden kan bli både tørr og lett,
og finere tomt man snøt har sett.
Ifjor før jul man hørte ymting om,
at uventede penger de snart kom.
Det varte ikke lenge før man fikk en check
på 5000 og som en løpeild det gikk.
Hvem har vi fatt alle pengene av ?
Fra her skibsreder Olsen Lindhøi og alle blev glad.
Nu kan vi bygge med en eneste gang hus så moderne vi bare kan.
Det ble underhandlet med flere arkitekter, men ikke fant man de riktige krefter.
Så var det en mann som på øia bor arkitekt Hansson og i ham vi tror vi traff den riktige mann.
Han hjalp oss å fa vår tegning i stand.
Anbudene kom inn og forskrekket vi ser, at prisen var høiere enn det var regnet med.
Ja, på det moderne man må redusere, på central varme og enda mere.
En ung Tjømø-gutt vi til byggmester fikk Kristen Kruges anbud igjennem gikk.
Det er så hyggelig og ha en øias mann som kan vise hvad Tjømlinger kan.
Alle kan se som her er tilstede,
at han og folkene har arbeidet til alles glede.
Ja, folk har vært så hjelpsomme og snilde her ute og i Tønsberg de gjeme vilde arbeide, støtte og hjelpe frem, så foreningen har fatt dette prektige hjem.
Av herr kjøbmann Henrik Jacobsen, vi alt i gardiner har fatt og mere til det, er det ikke flott ?
Ja det har vært som det rene eventyr, vi har til og med fatt elektrisk komfyr.
Stor takk vi skylder i syd og nord dog størst til ham som i Himlen bor.
R.G. ( Rebekka Granøe )

I et referat i Tønsbergs Blad lørdag 2. januar 1937 kunne avisen fortelle at det var 350 mennesker tilstede på innvielsesfesten på “Fredtun”. For å begrense tilstrømmingen ble det solgt biletter på forhånd. Desverre var det en del som ikke kunne komme inn, da alle plasser var opptatt. Det var foreningens mangeårige formann som ledet festen. Han ga også en historikk over foreningen og kunne fortelle at mann allerede i 1895 var opptatt av tanken om å bygge eget hus. Som omtalt først i denne beretning var det allerede i 1894 stiftet en ungdomsforening på Tjøme, men den offisielle stiftelsen var i 1897. Festtalen ble holdt av • pastor Olav Muller-Nilssen fra Slagen. Det var sang av foreningens bl. kor men kjøpmann Therkelsen fra Tønsberg som dirigent.
Hjalmar Johannessen.
På årsmøtet 24/1-1937 ble Hj. Johannessen gjenvalgt som formann og fru Siring og Ame Stenli kom inn som nye styremedlemmer. Det ble imidlertid ikke så lenge Hjalmar Johannessen kunne fortsette i styret, da han overtok en forretning i Fredrikstad og flyttet fra Tjøme i 1937. Han var baker- og konditormester og drev sitt bakeri i Kirkebakken, der hvor Tjøme Hotell nu ligger. Han var gift med datter av Therkelsen på Rød gård.
Han hadde gjennom mange år, nedlagt et meget betydelig arbeide for foreningen. Han var med i styret i foreningen helt fra 1919. Da Johannessen flyttet trådte nestformann lærer Siring (som var lærer på Fredheim skole ) inn i hans sted frem til årsmøtet 20/2-1938. Da trådte lærer Kr. Aarholt, etter et opphold, på nytt inn som formann i styret. Som nytt styremedlem ble innvalgt poståpner Idal Haave som nylig hadde flyttet til Tjøme.
Okkupasjonstiden 1940 – 1945.
Pastor Idar Aandahl tjenestegjorde som vikar som sogneprest fra 14/8-1936 til 19/12-1937. Da ble sogneprest Amt Lunde utnevnt og innehadde stillingen til 9/4-1945. Han meldte seg dessverre inn i NS etter maktovertagelsen i 1940.1 1943 ble han også utnevnt til sogneprest på Nøtterøy. Hos ham ser lydighet ut til å ha vært drivkraften, ikke idealismen.
Han oppfattet det som Bibelens påbud å være lojal mot myndighetene, og han trodde han kunne tjene kirken og sitt kall best ved å være medlem av partiet. Pastor Borgar Sumarlide Holthe ( sønn av lærer og organist Bernhard Holte ) ble tilsatt av dem midlertidige kirkeledelse til å bestyre embetet fra november 1942 til 1944 og deretter fra 1945 til november 1946, da sogneprest Fredrik Aimar Helland ble utnevnt. Det er jo helt naturlig at en Kristelig Ungdomsforening må drive sitt arbeide i nært samarbeide med stedets prest.
Ikke så å forstå at det hemmet arbeidet innen foreningen, man drev ufortrødent videre i samme spor som før, men det er ikke å nekte at man savnet en prest.
Pastor Johannes Knutzen, Tønsberg, sogneprest Bastiansen, Oslo og skolebestyrer Vigeland hadde alle tre landsteder på Tjøme, og kunne således uhindret komme over Vrengen Bro, som jo kontinuerlig var bevoktet av tyske soldater. Disse tre ble det lagt sterkt beslag på inntil pastor Holthe kom i november 1942, tilsatt fra den midlertidige kirkeledelse
I november 1940 mottok styret henvendelse fra lagfører i Nasjonal Samling, Tjøme om anledning til å leie «Fredtun» til lukkede medlemsmøter. Styret tok spørsmålet opp med forbundet og kunne 23/12-40 svare at i henhold til normalregler for Kristelig ungdoms-foreninger kan bortleie av hus kun skje til institusjoner, foreninger og sammenslutninger hvis virksomhet er fri for politiske formuleringer. Man fikk ikke noe mere vanskelighet med N.S. på Tjøme.
Selvfølgelig må ikke det problem glemmes, at Tyskerne rekvirerte storsalen og speider- rommet til oppbevaring av beslaglagte radioapparater. Rommene ble forseglet, men det forhindret ikke at noen av motstandsfolkene forsynte seg med noen apparater ved å knuse vinduet mot øst til speiderrommet og ta dem ut den veien.
Tønsberg Politikammer betalte på vegne av nasimyndighetene kr. 360,- pr ‘/s år i leie. Foreningen fikk imidlertid store utgifter med å reparere gulvet i den store salen etter krigen, da den store tyngden av de lagrede radio-apparater hadde forårsaket at bærebjelkene i gulvet hadde sviktet.
Krigen rammet mange familier på Tjøme. Der var også mange av medlemmene i Ungdoms-foreningen som mistet noen av sine kjære i krigshandlinger. Mangeårig og trofast medlem Odd Stenli, bror av Arne Stenli, omkom 1. mai 1941 under transport fra Canada til England. Fridtjov H. Normann, sønn av Ella og Fridtjov Nonnann på Nedre Haug omkom på Møre¬kysten 31. desember 1942, da han ble skutt av tyskerne i kamp. Han var nestkommanderende i Kompani Linge. Skipsfører Lars Røed, gift med Anna Røed, omkom 12. desember 1941 da skipet ble torpedert utenfor Filippinene. Skipsfører Karl Jacobsen, gift med Alfhild Jacobsen, omkom da skipet forsvant sporløst fra en konvoi på vei fra Oban til Freetown 22. april 1941 og Aage Sollie, sønn av Olaf Sollie som omkom da skipet forsvant 21. januar 1943 på fart mellom New York og Mersey.
Virksomhet var meget aktiv under krigen, selv med de vanskelige forhold som rådet. Bekmørke veier og blendings påbud. Man beholdt lillesalen som var flittig i bruk, samtidig var det hyppige møter rundt i hjemmene bak blendingsgardinene.
Ungdomsforeningens styre drøftet stadig spørsmålet om en illegal prest, og skrev til kirkeledelsen og klarla saken. Der var man nok i høy grad oppmerksom på forholdet på Tjøme, for det gikk ikke mange dagene før det kom beskjed fra generalsekretæren i Ungdomsforbundet at vi kunne få pastor Holte.
Borgar Holte var som nevnt foran, sønn av foreningens mangeårige formann, lærer og organist Berhard Holte. Han var født på Tjøme og følte seg knyttet til Tjøme og var og ble glad i Tjøme.
Nå hadde vi pastor Holte å ty til. Alltid var han villig når han ble bedt om å tale på “Fredtun”, – og det var nesten på hvert eneste møte. Med sitt lune og likefremme vesen ble hand godt likt og han hadde et godt tak på ungdommen.
Det ble arrangert oppbyggelige møter annenhver søndag, ungdomsmøter annenhver onsdag og bibeltimer annenhver mandag. Det var de yngste i foreningen som fikk i stand bibeltimene hvor pastor Holte ledet samtalene om Guds ord.
Foruten å være illegal prest på Tjøme var Holte også sjømannsprest i Oslo. Om vinteren i den tiden var det meget besværlig å reise frem og tilbake mellom Oslo og Tjøme. Det ble også for meget for ham, slik at han pådro seg lungebetennelse, og ble liggende syk på en hybel her på Tjøme. Sykdommen tok nokså sterkt på ham, og han måtte – så nødig han enn ville – trekke seg tilbake fra sin illegale gjerning på Tjøme. Sogneprestkontoret i Tønsberg var behjelpelig, og sørget for at pastor Jørgen Kringen kom til Tjøme som vikar for Holte. Jørgen Kringen var forvist fra sin stilling i Namdalen og var henvist til å ta opphold på farsgården i Stokke. Han ble også en velsignelse for Tjøme Menighet og for Tjøme Kr. Ungdomsforening i særdeles¬het. Både Holte og Kringen besøkte flittig gamle og syke, og kom begge i nær kontakt med de fleste hjem på Tjøme, og man kunne komme til dem.med sine sorger og sine bekymringer. Alltid hadde de et trøstens ord fra Gud og gi.
Økonomisk ble det ikke flust for noen av dem. De var fornøyd med det de fikk og det var visst ikke så meget. Den lønn de fikk ble ordnet gjennom Ungdomsforeningens kasserer.
En gledens dag var ungdomsmøtet på “Fredtun” 7. mai 1945, hvor pastor Kringen talte. Det ble ett takknemlighetens møte, med en inderlige takk til Gud for at han trofast hadde ordnet alt så godt i den vanskelige tiden. En inderlig takk til Gud , som hadde hørt de mange bønner og gitt oss fred og frihet igjen.
Nu hadde man hele huset til disposisjon igjen og det ble stor aktivitet på “Fredtun” i årene etter krigen. Søndag 28. juli 1946 ble det holdt stort ungdomsstevne på “Fredtun” med invitasjon til foreningene i kretsen. Gudstjeneste i kirken kl. 1 l,oo ved pastor Borgar Holte og ungdomsmøte på kl. 18,00 på “Fredtun”.
Ungdomsforeningens 50 års jubileum ble markert med jubileumsuke fra mandag 13. til lørdag 18. oktober 1947. På mandag var pastor Skarbøvik fra Tønsberg taler, tirsdag var det pastor Ragnar Gunnestad fra kretsen som holdt talen, fredag var pastor Miiller-Nilssen fra Slagen taler og lørdag var det formannen i forbundsstyret Ragnvald Indrebø hovedtaler.
Av årsberetningen for 1947 gikk det frem at det var holdt 12 ordinære møter, og tillegg konfirmanrfest, forbundsfest, 17. mai fest, jubileumsfest og juletrefest.
Aktiviteten var god i årene som fulgte. Av større møter var 17. mai festen og konfirmanfesten møter som trakk mange mennesker. Likeledes juletrefesten 1. januar. Disse tre festene var faste innslag på “Fredtun»‘ i mange år. Arrangementet på 17. mai trakk så mange mennesker at man måtte begynne med forhåndspåmelding. Det var stort program hvor det også var servering av varm mat. På 17. mai festen i 1955 var det 140 mennesker som spiste. På konfirmantfesten samme år var det samlet 150 mennesker.

Lærer Kristoffer Aarholt.
28. august 1954 dør Kristoffer Aarholt 71 år gammel. Han hadde vært et aktivt medlem og en bærende kraft helt fra midten av tyve årene og frem til sin død. Han var formann i 10 år og han var også aktivt medlem av byggekomiteen. Det er ikke få timer han har nedlagt på “Fredtun”, enten det var skure gulv og gjøre rent eller andre praktiske oppgaver. Det ble holdt en minnefest 28. nov.
1954 på “Fredtun” og det ble hengt opp et bilde av ham i den store salen.
K. Auvhnll
Ruth Tholvsen ble valgt til formann i 1954 etter Kr. Aarholt. Hun fraba seg gjenvalg i 1956 og Ruth Stenli ble valgt som ny formann.
Sogneprest Helland som flyttet fra Tjøme 1/12-1955 ble etterfulgt av sogneprest Tormod Gilje fra 30/6-1956. Han ble en meget aktiv støttespiller for foreningen og ble valgt til formann fra 1957. Han var også initiativtager til å få lagt inn vannklosetter i kjelleren og var også formann for dugnadsgj engen.
Yngre avdeling piker.
Det har vært drevet både Y.A.P. og Y.A.G. avdelinger som underavdelinger av Ungdoms-foreningen. Aase Halvorsen startet opp og var leder av Y.A.P. fra 1936. Med seg hadde hun fru Siring, og Ella Marie Normann og de holdt på til under krigen. Dette arbeide lå nede i mange år inntil Ragnhild Hauge og Karen Berg startet opp med “Mini-klubb” for gutter og piker fra 1. – 3. skoleklasse. Bjørg Svanhild og Bjarne Vrålstad, samt Paul Wilhelmsen startet opp i 1974 med “Triangelklubb” for gutter og piker i aldersgruppen 4. – 6. skoleklasse. Den ble nedlagt i 1994.
Yngre avdeling Gutter.
Når det ble startet ren gutteklubb vet vi ikke, men like etter krigen startet Reidar Holm opp en gutteklubb. Holm var toller ved Langviken Tollstasjon frem til den ble nedlagt omkring 1950. Gutteklubben fikk ikke så lang levetid , men Eldar Aarholt startet opp igjen i 1967. Aktiviteten var da god med møter to ganger i uken. Etter å ha ligget nede noen år ble gutteklubben startet opp igjen i 1973 med Bjarne Vrålstad som leder.
Ungdomsklubben.
I 1952 startet Lars O. Berg opp med sikk-innom kvelder på “Fredtun”. Det var beregnet på ungdom fra 13 år og oppover og ble holdt på lørdags kveldene. Det ble kjøpt inn forskjellige spill og ungdommen møtte opp. I 1952 ble det holdt 14 Stikk-innom kvelder med godt besøk.. Stikk-innom kveldene fortsatte også utover i 1953, men opphørte i løpet av året da lederen Lars O. Berg flyttet fra Tjøme.
Tjøme Kr. Ungdomsforening hadde alltid som motto for foreningen, “Ungdommen for Kristus” og var meget takknemlig da vi i 1957 fikk Hans Kr. Aarholt som leder av ungdomsklubben. Han var nylig ansatt som forretningsfører for Tjøme Trygdekasse. Han hadde flere år vært leder av Ungdomsklubben i Tønsberg og hadde god erfaring i dette arbeidet.
Bortsett fra noen år hvor Bjørn Holt Jacobsen var leder, var Aarholt leder i 16 år fra 1957 til 1973. Som medledere var også Bjørn Holt Jacobsen og Inger Faret med noen år. Ungdomsklubben har i alle år hatt sit eget styre, og hadde sine møter på “Fredtun” annenhver torsdag, men er fra 1984 nedlagt på grunn av mangel på ledere.
Unge hjems kvelder.
På styremøte september 1960 ble foreslått å starte Unge hjems kvelder. Møter ble holdt både i 1961 og 1962 men dette utmerkede tiltaket fikk ikke lang levetid og opphørte.
Speiderarbeidet.
Det har vært drevet både K.F.U.M. og K.F.U.K. speidere på “Fredtun”. Det var en gutte-speider tropp i virksomhet like etter krigen hvor bl. andre Odd Bjerk Larsen, Bjørn Fjeldstad og Bjørn Holt Jacobsen var med, men den ble nedlagt i 1949/50 på grunn av mangel på leder.
Når det gjelder K.F.U.K. speiderne var det større aktivitet med både meiser og speiderpike- tropp. Troppsleder i mange år var Berit Hansen fra Hvasser. I 1972 ønsket hun å frasi seg ansvaret for speiderpikenene etter 7 år som speiderleder og arbeidet har siden vært nedlagt. Meisene har imidlertid inntil videre fortsatt med noen av de eldste speiderpikene som ledere.
Årsberetningen for 1959 viste at foreningens virksomhet fortsatt var god med mange møter og fester ble holdt i løpet av året. Spesielt trakk 17. mai festene og konfirmantfestene mange mennesker. Som eksempel var det på 17. mai festen i 1960 kafeteria med salg av lapskaus med is til dessert, brus og kaffe og et rikholdig program. 17. mai 1961 var det servering av kald stek med varm saus, poteter og grønsaker. I tillegg til 17. mai fest var det blitt tradisjon i samarbeide med menighetsrådet å arrangere konfirmanfest med innbydelse av konfirmanter med foreldre. Det var også blitt tradisjon med juletrefest 1. nyttårsdag og pasjonsmøte på langfredag. Likeledes var det fast med forbundsfest på høsten.
For å finansiere driften ble det i tillegg til husleieinntekter holdt basarer ( spesielt i 1930,
1940 og 1950 årene ) og fra 1960 årene ble det holdt loppemarked med auksjon. Loppe-markedet 6. juli 1965 innbrakte kr. 4.129,93.
Oppussing og hovedrengjøring ble gjort på dugnader.
Fra 1963 og tre år fremover var Hans Kr. Aarholt foreningens formann. Poståpner Erling Aabø var formann i 1967 og 1968 og Bernt Baldershage i 1969 og 1970. Bernt Baldershage var aktiv i foreningen helt fra krigens dager. Han var organist i kirken fra 1946 og var også i alle år alltid villig til spille på møter og fester på “Fredtun”.
Det ble en noe redusert virksomhet i foreningen fra 1969, men både 17. mai fest og konfirmantfest ble holdt det året. Men i 1970 ble det ikke arrangert 17. mai fest, men den tradisjonelle konfirmantfesten ble holdt i samarbeide med menighetsrådet. Likeledes ble det holdt familiefest i forbundsuken i november 1970. Speiderpikene og Ungdomsklubben hadde begge et aktivt år.
På årsmøtet 5/2-1971 ble Bjørn Holt Jacobsen valgt til formann. Fra 1972 ble det igjen arrangert 17. mai fest og 17. oktober 1972 kunne 65 mennesker møtes til 75 års jubileumsfest på “Fredtun”. Festen ble ledet av formannen, Bjørn Holt Jacobsen, som også gav et historisk tilbakeblikk på foreningens 75 årige virksomhet.
Festtalen ble holdt av generalsekretær Leif Isachsen og det var sang av Harriet Baldershage. Festen ble avsluttet ved sogneprest Alfred Miiller-Nilssen. I jubileumsgaver, utlodning og ofring i Tjøme kirke kom det inn kr. 5.147,-. Et beløp som kom godt med i en på forhånd slunken kasse. I tillegg fikk foreningen ny flaggstang fra Ruth og Ame Stenli.
I jubileumsåret 1972 ble det arrangert både den tradisjonelle konfirmantfesten og 17. mai fest. Det ble startet to bibeltimegrupper det året, eller Forbundsringer som det ble kaldt, etter initiativ av Ingvald Grov. Det ble foretatt noen reparasjoner av taket og bygningen forøvrig, samtidig som det gamle uthuset ble revet det året.
Ingvald Grov ble valgt til formann på årsmøtet i 1973. Det ble foretatt en grundig oppussing av den store salen det året, og man ble enige å søke Tjømø Sparebank om et lån til dette formålet stort kr. 8.500,-. Resultatet av oppussingen, som ble foretatt på dugnad, ble meget bra. Det ble et aktivt år for foreningen i 1973, og det ble også arrangert stort loppemarked i juni måned.
Vi fikk også lagt inn Farrisvann dette året. Det ble også holdt loppemarked i 1974 som innbrakte netto kr. 15.487,- i kassen.
På årsmøtet i 1975 var det ingen som hadde anledning til å påta seg formannsvervet slik at foreningen sto uten formann det året, men fra 1976 ble Inger Faret valgt, og hun innehadde formannsvervet i fire år frem til årsmøtet 1980.
Lillesalen fikk også en kjærkommen oppussing ved dugnad i 1975. Det ble laget en nedsenket himling og veggene ble tapetsert. Man hadde, takket være loppemarked, penger til å foreta oppussing. Men det må ikke glemmes at arbeidsforeningen bidro med kr. 3.655,- til dette arbeidet. Loppemarkedet ga et overskudd på kr. 19.506,- dette året, og kr. 16.428,- i 1976.
4. september 1977 ble foreningens 80 års jubileum og “Fredtun”s 40 års jubileum feiret med fest på “Fredtun”. Ca. 100 mennesker var til stede. Festen ble ledet av formannen Inger Faret og festtalen ble holdt av prost Olav Miiller-Nilssen som forøvrig også var festtaler ved inn¬vielse av “Fredtun» 1/1-1937.
Vi ser av årsberetningen for 1979 at aktiviteten har vært god med mange møter og fester. Underavdelingene Ungdomslubben, Triangelklubben og Miniklubben har faste samlinger. Loppemarkedet sommeren 1979 innbrakte kr. 27.200,-. På årsmøtet 19/2-1980 ble Ingvald Grov valgt som formann, Paul Wilhelmsen gjenvalgt som kasserer. Ledere av Ungdoms¬klubben har vært Ragnhild Hauge og Svein Erik Vrålstad. Leder av Triangelklubben Bjørg Svanhild Vrålstad og av Mini-klubben, Ellen Margrethe Lindseth, Reidun Wilhelmsen og Anne-Mine Grov.
Det ble i 1980 igangsatt en omfattende modernisering av “Fredtun”, Med et anbud fra byggmester Freddy Larsen på kr. 170.000,- ble det besluttet å bygge et tilbygg mot øst bestående av ny garderobe, toiletter kontorer for barnehaven og en bod for Ungdomsforenin-gen. Mot nord og vest ble det innredet nytt kjøkken. På dugnad fikk vi etterisolert hele loftet med 15 cm. Glava matter,. Nye takrenner med nedløpsrør er også kommet på plass. For å finansiere dette ble det tatt opp lån i Tjømø Sparebank på kr. 100.000,-.
Loppemarked ble arrangert både i 1980 , 1981 og 1982 hvor overskuddene ble henholdsvis kr. 35.000,-, kr. 47.000,-. og kr. 47.400,-.. Vi kunne allerede i løpet av 1982 innfri lånet i Tjømø Sparebank og foreningen var på ny gjeldfri.
Julaften 1983 innbød Anne Mine og Ingvald Grov på vegne av Tjøme KUF enslige og ensomme mennesker til julaften-fest på “Fredtun” med julemiddag, kaffe, kaker og gang rundt juletreet. Det ble en meget hyggelig og uforglemmelig julaften for de 12 deltagerne.
Fra høsten 1983 og frem til sommeren 1984 hadde vi en såkalt “ett-åring” i Tjøme KUF. Hun het Ethel Roaldkvam og fikk bl.a. oppstart av Ungdomsklubben igjen. Den hadde ligget nede noen år. Da hun forlot Tjøme forsommeren 1984 har Ungdomsklubben vært nedlagt til vi fikk en ny “Ett-åring” fra høsten 1985. Hun heter Lillian Eidevik og drev Ungdomsklubben et år sammen med Tor Ame Thorsen. Fra høsten 1986 påtok Geir Lægreid og Erik Grangård som ledere av Ungdomsklubben.
Foreningens mangeårige kasserer og styremedlem Paul Wilhelmsen døde 17. april 1985. Han er dypt savnet, men han etterlater seg bare gode minner. Sigmund Faret var villig til å ta på seg regnskapet etter Paul Wilhelmsen og han er fremdeles foreningens kasserer.
Foreningen hadde utgifter til reparasjoner og vedlikehold av “Fredtun”, inkludert nytt tak og pipe i 1985. Dette kostet ca. kr. 90.000,-. Utgifter til “ett-åring” i menigheten var beløp seg til kr. 24.. 100,-. Men så ga årets loppemarked netto overskudd på kr. 49.400,-.
Etter en periode på sammenhengende syv år som formann trekker Ingvald Grov seg på årsmøtet i 1987. Han har nedlagt et omfattende arbeide. I hans formannstid ble økonomien betydelig forbedret ved bl.a. årlige loppemarkeder. Det var ingen som var villige til å påta seg oppgaven etter Grov, slik at man sto uten formann frem til årsmøtet i 1988 da Inger Faret sa seg villig til oppgaven.
Fra 1989 var foreningen påny uten formann. Ingen var villig, samtidig som ingen nye var villig til å gå inn i styret. Det resulterte i at gjenstående medlemmer av styret Reidar Fjelly, Tor Berg og Ragnhild Hauge sa seg villig til å fortsette som et slags hussyre. Når det gjelder underavdelingene var den nye sognepresten Otto E. Hansen villig til å forsøke å starte opp Ungdomsklubben igjen fra høsten 1991. På første samling var det møtt frem ca. 50 ungdommer, men ble senere variabelt fremmøte. Fra 1992 har Ungdomsklubben vært nedlagt.
Sogneprest Otto Edvard Hansen tok også initiativ til et samarbeide med bygdens misjons-foreninger om felles møter på “Fredtun”. Det ble satt i gang fra høsten 1993 med sogneprest Hansen som den ansvarlige koordinator. Dette tiltaket er fortsatt i virksomhet under betegnelsen “Tirsdagsmøtene” med fremmøte på 15 – 20 personer annenhver tirsdag.
Arbeidsforeningen som i 63 år hadde arbeidet, først med samle penger til eget lokale, senere til vedlikehold og drift av “Fredtun”, ble innstilt og avviklet i 1992. Dette på grunn av at det til slutt ikke var medlemmer igjen som var istand til å være med lengere.
Nytt ventilasjons anlegg er blitt anskaffet og montert, dette etter at foreldrene i barnehaven har klaget på innemiljøet på “Fredtun”. Anlegget som kom på ca. kr. 80.000,- ble betalt av Ungdomsforeningen, men det ble inngått en avtale med kommunen som skal betale kr. 8.000,- i tillegg til husleien i 10 år fremover, dog under forutsetning av at barnehaven fortsatt er leietager.
På årsmøtet i 1/3-1994 ble nytt styre valgt og består av følgende: Jenny Virang Inger Faret, Reidar Fjelly, Bjarne Vrålstad og Bjørn Holt Jacobsen. Foreningen hadde vært uten formann siden 1989. Det var ingen som var villig til å påta seg formannsoppgaven dette året heller, men Jenny Virang var villig til å stå som kontaktperson. Sigmund Faret var fortsatt kasserer, men ikke medlem av styret. Bjørn Holt Jacobsen ble valgt som ansvarlig for “tirsdagsmøtene” etter sogneprest Otto E. Hansen som hadde sluttet i menigheten og flyttet fra Tjøme.
Styret i jubileumsåret 1997 er Bjørn Holt Jacobsen (formann), Inger Faret, Bjame Vrålstad, Reidar Fjelly, Jenny Virang og Else Meum.
“Symra”.
Helt tilbake til 1899 har Tjøme Kr. Ungdomsforening hatt sin egen håndskrevne avis. I første nummer av 11. november 1899 siterer vi: “Symra” har vi kalt dette blad, hvorfor? Jo, symra- eller hvitveis som den også kaldes er en vårblomst. Ennu mens sneflekker ligger hist og her bortover, spirer den lille blomst opp i bakkehellingene og bringer vårens første glade bud.
Og symra er en nøysom og sterk blomst. Har den først løftet hodet i været, skal der just ikke så mange av solstråler til før den frisk og frodig holder stand, trods kulde og storm og knap næring.
Så skulle dette vårt ungdomsblad, “Symra” først være et vårbud. Ungdommen er jo livets vår. Dernest vil navnet “Symra” minde oss om disse vårblomsters samhold, der gir økt livskraft og evne til å holde ut når de stormfulle dager kommer; og slike dager kommer tidlig eller sent. – Med vårblomstens beskjedenhet, men også med dens livslyst og mot til å friste tilværelsen sender da “Symra” ut sitt første nummer, håpende fast på et livsløp der både blir langt, rikt og fagert.
Det ble skrevet avis til hvert møte med forskjellig innhold av alvor og gjeme også noen morsomme historier.
De første redaktører var: Harda Bjømskau, Hulebak, Marie Bjønness, Nedre Rød, Bergliot Jacobsen, Skauen gård, Julie Halvorsen, Hudø, Alfhild Gjertsen, Helgerød, Bertha Andresen og Julius Pedersen.
“Symra” hadde et variert stoff forfattet av medlemmer av foreningen. Det kunne være personlige opplevelser, reiseskildringer, hilsen fra foreningsmedlemmer som var ute til sjøs eller på hvalfangst. Avisen inneholdt mange dikt og mange gode andakter.
Foreningen har alle de håndskrevne avisene i behold fra 1899 til og med 1953.
*
Ved 100 års jubileet har foreningen 27 betalende medlemmer. Foreningen har hatt følgende æresmedlemmer: Kjøpmann Henrik Jacobsen, Tønsberg, frk. Rebekka Granøe, Budal ( hun trakk seg som styremedlem i 1943 etter 24 år i styret, de fleste årene som sekretær, og medlem siden 1912.) Videre var Aase Halvorsen, Ormelet og Louise Zeiner, Grimestad æresmedlemmer.
Når en skal skrive en slik beretning om en forenings liv, er det mange navn som dukker opp. Noen er nevnt i denne beretningen, men veldig mange har ikke kommet med. Personer som har nedlagt et stort og viktig arbeide. Jeg tenker på alle de som har stått i arbeidet for underavdelingene og alle de forskjellige som har vært med i styret og i komiteer, eller deltatt i dugnader, sørget for fyring, rengjøring og arbeidet på kjøkken og eller holdt andakter, sang og musikk, og eller vært med på å bidra til at vi har fatt et godt kristent fellesskap i foreningen.

AOCR Svein-Åge Wæarhaug-Mathisen

Tjøme Kristelige Ungdomsforening

1897- 1997

TJØMØ UNGDOMSFORENING BLIR STIFTET.

Når Tjøme Kristelige Ungdomsforening i år fyller sitt 100 års jubileum, vil vi stoppe litt opp å ta et lite tilbakeblikk å se hva som har skjedd i disse hundre år.

Foreningen ble visstnok stiftet på Tjøme Prestegård av daværende sogneprest Johan von der Lippe og hustru Marie, den 17. oktober 1897. Sogneprest Johan Nordal Brun von der Lippe tjenestegjorde fra 5/10-1879 til 17/4-1898.

Sogneprest Joh. der Lippe.

Eru Marie v. d. Lippe, f. Barth.

Han var født i Kristiansand 16. september 1838 og sønn av stiftsprost, senere biskop Jacob von der Lippe. Sogneprest von der Lippe døde 6. desember 1915.

I foreningens arkiv forefinnes en gammel protokoll med medlemsfortegnelse for årene

1897, 1898 og 1899 hvor det i stiftelsesåret var over 100 betalende medlemmer. Det er for meg mange både kjente og ukjente navn. Her kan f.eks. nevnes sogneprest von der Lippe og frue, Petra ( død 1957 ) og Thomas Thorsen ( død 1930 ), Kirkebakken, Aagot Larsen, (hun arbeidet som mange vil huske i Tjømø Sparebank , fra 1903 – 1949), Emil Eriksen fra Langviken, lensmann Sundseth, fru Torgersen, Kjære, kjøpmann Oscar Bjømskau og frue. Og fra 1898: Kirkesanger G. Pedersen og frue, sogneprest Hirsch, organist Bernhard Holte, Konstance Torgersen, Kjære ( hun døde i 1972 ). Fra 1900 finner vi Julie Halvorsen fra Hudø ( 1885-1981 ) hun var gift med Christen Granøe ( mangeårig ordfører i kommunen ), Bergljot Jacobsen, ( 1885-1942 ) gift med Hans Chr. Ringe som var major på Håøya, Harda Bjømskau (1883 – 1957 ), datter av kjøpmann Oskar Bjømskau og gift med Lars Gjertsen, Hulebak.

Ifølge en gammel regnskapsbok går det imidlertid frem at Tjømø Ungdomsforening ble stiftet allerede 17/10-1894. Men stiftelsesåret har alltid vært regnet å være i 1897.

Det eksisterer et gammelt eksemplar av “Grundregler for Tjømø ungdomsforening” trykket ved Ørsted-Falck’s Bogtrykkeri i 1901, hvor det heter det i § 1 “Foreningen vil virke for kristelig og borgerlig opplysning paa Guds ords og den evangelisk lutherske bekjennelsens grund”. Iflg § 2 “Medlemsmøde afholdes mindst en gang om maaneden i vinterhalvaaret. I sommerhalvåret kan møder holdes sjeldnere. Tiden benyttes til oppbyggelse, foredrag, oplæsning og sang eller samtale om emner af kristeligt eller allmennyttige indhold. Dog maa Politikk ikke forhandles. Hvert møde afsluttes med fælles andagt.” Kontingenten var for mannlige medlemmer over 18 år, kr. 1,-, de øvrige medlemmer kr. 0,50 om året. Kontingenten var uforandret helt frem til 1938, bortsett fra at kontingent fra 1918 ble lik – kr. 1,- – for både kvinner og menn. Fra 1939 ble kontingenten forhøyet til kr. 2,- pr. år.

Bernhard Holte

Bernhard Holte

Fra 1898 ser vi at lærer og organist Bernhard Holte er med i foreningen, og han nedla i mange år fremover et meget interessert og stort arbeide i foreningen. På nesten hvert eneste møte holdt han et religiøst eller annet foredrag og avsluttet med andakt. Han må ha vært en kunnskapsrik mann og hatt et stort forråd å øse av. Han holdt foredrag fra astronomien verden, fra historien, fra musikkens verden, fra kirkehi­storien og fra salmedikningen.

Dog går det som en rød tråd gjennom det

hele at det er Guds ords forkynnelse som ligger ham allermest på hjertet, dernest musikken – og da spesielt kirkemusikken.

Han var organist i Tjøme Kirke og lærer på Bjømevåg skole. Han var også en tid gårdbruker på Østjordet hvor han også bodde. Holte flyttet fra Tjøme i 1915. Hans sønn Borgar Holte var forøvrig vikarierende sogneprest på Tjøme i 1945-1946, og som illegal prest under krigen.

Perioden frem til 1915.

Sogneprest Lars Robert Hirch var sogneprest fra oktober 1898 til mars 1905. Vi vet ikke i hvilken grad han var engasjert i Ungdomsforeningen.

På årsmøtet den 22. november 1903 ble Holte gjenvalgt som foreningens formann. Nestformann frk. Harda Bjømskau, Hulebak. Hun var datter av kjøpmann Oscar Bjømskau på Hulebak og ble gift med Lars Gjertsen. Hun var født 15/10-1883 og døde 15/7-1957. Som sekretær ble valgt Halfdan Mørck, kasserer Bergljot Jacobsen, ( 1885-1942 ) Skauen gård. gift med major Hans Chr. Ringe. Øvrige styremedlemmer var: Julie Halvorsen ( 1885-1981 ) og Harriet Iversen, begge fra Hudø, Harda Jacobsen og Gurine Gunnulfsen. Foreningen hadde i alt 95 medlemmer, hvorav 40 menn og 55 kvinner. Inntektene var kr. 65,- og utgiftene kr. 59,-. Det var holdt 7 kristelige og 5 allmennmenneskelige foredrag. Foreningen var allerede da tilsluttet Norges Kristelige Ungdomsforbund, idet man på bestyrelsesmøte 1. april 1903 besluttet å tilstille kretskassen kr. 8,80.

Året før hadde foreningen 2 deputerte til kretsmøtet på Nøtterøy, nemlig frk. Gunborg Sjøvold og frk. Nelly Sundene. Til kretsmøtet i Skien i 1904 ble valgt frk. Harda Bjømskau og Karoline Endresen.

En ting savnet man alt den gang i foreningen, og det var eget lokale. Møtene holdes på “Klubben”, Kjære og i banken ( den bygning som etter kriger tjenestegjorde som herredshus før nuværende bygning). Men som regel ble møtene holdt i “konfirmantsalen” på øvre Kirkely skole (i det rommet mot veien som senere ble klasserom), men når møtene var besøkt av fra 50 til bortimot 100 medlemmer, forstår man at forholdet med lokalet måtte være kummerlig. Det ble i 1904 holdt en basar til inntekt for det av foreningen påtenkte lokale. Basaren innbrakt kr. 242,61 som etter den tid og forhold var et meget respektabelt resultat.

På årsmøtet 30. oktober 1904 gjenvalgtes Holte som formann og Harda Bjømskau som nestformann. Som sekretær Julius Pedersen og frk. Bertha Endresen som kasserer. Øvrige styremedlemmer frk. Julie Halvorsen og Alfhild Gjertsen. Medlemstallet var sunket til 30 menn og 45 kvinner.

Så kom 1905, et spenningens år her i Norge. Dessverre savner man opplysninger om foreningens virke i dette så betydningsfulle år, men vi kan gå ut fra at man også i Tjømø Kr. Ungdomsforening var spent på utviklingen. Det ble ganske sikkert også fra de kristne innen vår forening sendt inderlige bønner til Gud om å skjenke oss frihet og skåne oss for krig mot broderfolket i øst. Gud hørte bønner, han hørte de tusenvis av stille sukk, og han gav oss frihet og fred.

Pastor Amlie deltok meget i foreningens arbeide dette året. Han var bare en ganske kort tid på Tjøme, men i den korte tiden deltok han nesten i hvert møte, talte og holdt religiøse foredrag og bibellesning. I september 1905 ser vi at den nye sognepresten – Otto Hilmar Selmer – avslutter et møte i foreningen med bønn Han var sogneprest på Tjøme fra 6/8-1905 til 30/9- 1923. Et sangkor ble også stiftet innen foreningen dette året. Det var også nokså regelmessige bibelsamtaler.

1906 var et begivenhetsrikt år for foreningen. For første gang ble kretsmøtet henlagt til Tjøme. Holte var fremdeles formann, og med seg i styret hadde han Harda Bjømskau, Alfhild Gjertsen, Bertha Endresen, Julie Halvorsen, Harriet Iversen og Bergljot Jacobsen.

Kretsstevne holdes den 17. og 18. juni. Det var høymesse i Tjøme Kirke kl. 10,30, hvor stiftsprost Hall, sogneprest Selmer og lærer Johnsen talte. På samme tid talte pastor Dick og emissær Brattekaas i skogen. Om ettermiddagen skulle det igjen være møte i kirken, men den store rommelige kirken som gir plass til ca. 600 mennesker, viste seg å være alt for liten, så møtet måtte henlegges til friluft. Det må i sannhet ha vært gilde møter.

Dagen etter var det møte for de deputerte, men før dette møte samledes alle i kirken til bønnemøte. Som deputerte fra vår forening møtte Maja Bjønnes og Karoline Endresen.

Nå trekker Holte seg tilbake som formann (noen år) til fordel for sogneprest Selmer, men han fortsetter dog som nestformann, og er nok fremdeles den samme kraft innen foreningen.

Sogneprest Selmer må også ha nedlagt et ganske stort arbeide i foreningen, hvor han også har hatt god støtte av sin hustru, som i flere år var medlem av styret.

Likeledes deltok hans sønn cand teol Selmer ofte på møtene. Sogneprest Selmer gikk bl. a. sterkt inn for å arrangere bibeltimer.

Spørsmålet om et eget lokale ble tatt opp i et ekstraordinært møte den 15. desember 1907.

Hva som der ble bestemt kjenner vi ikke til.

Utover i årene 1908, 9 og 10 holdets jevnlige møter og festlige sammenkomster, og møtene var gjennomgående godt besøkt. Det kunne variere fra ca. 30 til ca. 100 personer på møtene. Det går dog stadig igjen at man sårt savner et passende lokale, og på møte 19. februar 1909 ble det besluttet å søke Tjømø Sparebank om å fa fritt lokale i den største salen i bankens anden etasje, og fra høsten 1909 holdes også møtene der.

Etter å ha stått som formann fra 1906 i fire år, ble sogneprest Selmer i 1910 igjen avløst av organist Bernhard Holte. Sogneprest Selmer fortalte på møtene stadig fra de forskjellige grener av misjonen, og vi skjønner at misjonen lå hans hjerte nær.

På en fest 17. oktober 1910 hadde foreningen besøk av Forbundets generalsekretær Kristian Piene. Han var generalsekretær i Forbundet 1904-1929 og 1930-1931.

Holte stod nu som foreningens formann igjen i 5 år til 1915, da han flyttet fra Tjøme.

Foreningen var nok da inne i en vanskelig og kritisk periode, idet man på styremøte den 15. juni 1915, som ble ledet av fungerende formann lærer Thori, besluttet at man på grunn av inntrufne omstendigheter skulle avholde medlemsmøte søndag 20. juni for å avgjøre om foreningens arbeide skulle fortsette eller ikke. Noe referat fra dette møte finnes dessverre ikke, men i henhold til J.F.Sandbergs publikasjon “Norges prestegjeld. Kristiania stift” skriver sogneprest Selmer i sin årsmelding for 1916:

“Gjennem en række aar har der i prestegjeldet været en kristelig ungdomsforening, der har hørt til “Vestfold kreds.” For tiden er der ikke nogen ungdomsforening, da presten ikke magter at drive nogen saadan ved siden av sine mange andre gjøremaal, og der vanskelig er nogen anden, der kan lede en kristelig ungdomsforening. Dog kan det hænde, at der med tiden vil blive optat kristelig arbeid for ungdommen av dertil skikkede mænd.” Det var Selmers beskrivelse av situasjonen i 1917.

Men mandag 10. mars 1919 var det noen interesserte som innkalte til et møte på “Klubben” til valg av et nytt styre. Til formann ble valgt hen Hågberg, til nestformann Hjalmar Johannesen (9 st.), Kr. Kristoffersen (10 st.), Harda Hansen (9 st.), Harda Nilsen (8 st.),

Sigrid Karlsen (7 st.), Rebekka Granøe (9 st.).

Allerede søndag 16. mars 1919 kl. 5 e.m. ble første ordinære møte i Tjømø Kristelige Ungdomsforening holdt på “Klubben” og det var 24 medlemmer til stede. Utover våren 1919 ble det holdt flere bibeltimer. Den 20de juli ble det arrangert stort ungdomsstevne hvor også folk fra Tønsberg, Slagen og Nøtterøy kr. Ungdomsforeninger var møtt frem. De første ankom med båt alt ved 10 tiden. Man samledes ved bedehuset, men valgte å være ute i friluft på grunn av godt vær. Ifølge protokollen ble dagen helt igjennom en vellykket stevnedag. Videre utover høsten ble det holdt to bibeltimer og konfirmantfest 2. november på “Klubben”.

Året 1920 startet med et fellesmøte for Indremisjonen og Ungdomsforeningen 1. nyttårsdag. Tale av sogneprest Selmer og av emissær Dyve. Inntektene fra møtet ca. kr. 60,- gikk til nødlidende i Østerrike. Utover våren ble det holdt flere bibeltimer og symøter. Disse symøtene var formodentlig forløper for arbeidsforeningen som ble stiftet 10/3-1929. Forbundsfest ble holdt på “Klubben” 1. pinsedag 23/5. Det ble også i 1920, den 27. juni holdt Ungdomsstevne på Tjøme, med besøk fra 7-8 foreninger som ankom med båt til Langviken på formiddagen. Ved gudstjenesten på formiddagen innkom det kr. 122,- i ofring og kr. 260,- i kollekt ved kaffen på Rød.

På årsmøtet 19. januar 1921 ble følgende styre valgt: Hjalmar Johannessen (gjenvalgt som formann), Filip Christensen, Kr. Kristoffersen, Johanne Bjømstad, Harda Nilsen (kasserer) og Rebekka Granøe (sekretær). Det ble arrangert flere ungdomsmøter og symøter i løpet av året.

Fra 1922 og frem til 1928 var møteaktiviteten noe redusert, men dog var det jevnlige sammenkomster.

Arbeidsforeningen.

På et ungdomsmøte 10. mars 1929 ble det bestemt at det stiftes en syforening eller arbeidsforening blant de kvinnelige medlemmene. Formålet med arbeidsforeningen var å samle inn penger til eget hus for ungdomsforeningen. Initiativet til arbeidsforeningen kom fra sogneprest Heimstad og første møte ble holdt i prestegården mandag 18. mars 1929 hvor det var 22 medlemmer tilstede. Det ble bestemt å ha møte onsdag hver 3de uke, mat skulle medtas og kaffe fåes på stedet. I det første styre ble valgt frk. Ingjerd Fossestøl, fru Karen Aarholt og fru Alfhild Jacobsen. I virkelighet ble den moralske grunnsten til “Fredtun” lagt på dette møtet.

Arbeidsforeningen holdt trofast sine møter hver tredje uke i over 60 år fremover, og skaffet med sine utlodninger og basarer inn betydelige midler til “Fredtun”. Disse basarene gav så godt utbytte at ved arbeidsforeningens 10 års jubileum i 1939 hadde samlet inn ca. kr. 18.000,- I 1944 var huset gjeldfritt og arbeidsforeningens formål ble endret til “Fredtuns” vedlikehold.

I 1992 ble arbeidsforeningen nedlagt etter 63 års drift.

“Fredtun”.

Endelig 2. juni 1933 var man kommet så langt at man besluttet å gi styret fullmakt til å ordne med skjøte på egen tomt, som ble kjøpt for et symbolsk beløp av gartner Normann.

På årsmøtet 4. februar 1934 ble lærer Kr. Aarholt valgt til formann. De øvrige styremedlemmer blev: Lærer Siring, Hjalmar Johannessen, frk. Fossestøl, Lars Engø, Gabriel Normann og Rebekka Granøe. Det var et betyd­ningsfullt år for foreningen, da tomt var innkjøpt og bygging av ungdomslokale skulle forberedes. Styret til- skrev generalsekretær Hans Sande i forbundet for om mulig å få arkitekt Alf Resvold hit ut for å se på tomten og gi oss et utkast til tegninger av lokale

Ungdomslokalet “Fredtun”.

I mange år, helt siden organist Holte var formann i ungdomsforeningen hadde den planer om å få sitt eget hus. Den hadde også avsatt et lite beløp – kr. 500,- – til et byggefond. Men som nevnt foran var det først i begynnelsen av 1929 at en for alvor tok saken om eget hus opp. I 1933 var foreningen så heldig å få kjøpt en bra beliggende tomt meget rimelig av gartner Normann på Nedre Haug. Skjøte ble skrevet og det ble bestemt at stedet skulle hete “Fredtun”.

Formann i styret for Tjømø Sparebank, skipsreder H. R. Olsen,

Lindhøi hadde lagt merke til de flittige besøk i banken av damene i arbeidsforeningen som kom med sine småbeløp for å sette inn på byggefondet. Han fattet interesse for saken og stor var begeistringen da han i desember 1935 oversendte en sjekk på kr. 5.000,- med ønske om at Gud måtte velsigne arbeidet slik at huset måtte bli til hans ære. Senere fikk foreningen ytterligere kr. 3.000,- fra samme giver. Det var mye penger den gang, og tilsvarte en hel års lønn for en arbeider. Foreningen fikk også et tilbud på et rentefritt lån på kr. 3.000,- fra lærerinne frk. Hedvig Andersen. Det ble også igangsatt innsamling på liste som gikk rundt i bygden og hvor det kom inn kr. 2.490,-.

Skipsreder H. R. Olsen.

I.indhpi

På årsmøtet 27/1-1935 ble konditormester Hjalmar Johannessen igjen valgt til formann. Lærer Aarholt fortsatte imidlertid i styret sammen med Rebekka Granøe som sekretær. Ny i styret etter Lars Engø ble Andor Nyback valgt. Aase Halvorsen (leder av Y.A.P. ) ble også innvalgt som styremedlem.

Den 10. juni 1935 kom tegninger fra arkitekt Alf Resvold. Styret foreslo en del forandringer bl.a. var det ønske om å få garderoben plassert i kjelleren. Arkitekt Hansson ble engasjert til sluttføre tegningene av bygget. 1 desember 1935 var styret på ny befaring på tomten sammen med byggmester Ivar Nyback og blikkenslager Fritz Hansen. Tomten hvor huset skulle ligge ble oppmerket, og det ble også bestemt hvordan grøfting av tomten og graving av brønn skulle utføres. Rydding av tomten skulle forsøkes utført av medlemmene.

I januar 1936 mottok styret et brev fra Sanitetsforeningen ved formannen Karen Aarholt med forespørsel om et samarbeide når det gjaldt bygget. Sanitetsforeningen arbeidet med det mål å få etablert et folkebad i kommunen. Dette samarbeide kom ikke i stand da forslaget ikke fikk den nødvendige tilslutning. Sanitetsforeningen bygget selv like etter krigen eget hus med folkebad i underetasjen og møterom og kino i første etasje. Badet ble senere nedlagt da det ble vanlig med bad i alle privatboliger.

Den 19. juni 1936 ble anbud på oppførelse av ungdomshus avertert i Tønsbergs Blad og byggmester Kristen Kruge, Eidene innleverte anbud på kr. 20.885,- som ble godtatt og byggekontrakt ble undertegnet på styremøte 30. august 1936.

På under et halvt år ble bygningen reist og 1. nyttårsdag 1937 ble det holt innvielsesfest på “Fredtun”. Alle var begeistret for den vakre, praktiske bygning som ga plass til 200 mennesker i den store festsal og 100 i den lille sal. I tillegg var det et rom for speiderne mot sydøst og et deilig kjøkken mot nordøst med 2 komfyrer og rikelig med servise.

Man savnet to meget aktive personer på innvielsesfesten, nemlig sogneprest Johannes S. Heimstad som døde 4/8-1936 og hans trofaste husholderske gjennom mange år, Torgjerd Fossestøl som var flyttet til Arendal etter Heimstads død. Et stort fotografi av sogneprest Heimstad ble avduket på festen av formannen, konditormester Hj. Johannessen.

PROLOG VED INVIELSESFESTEN PÅ “FREDTUN” 1/1-1937.

En hjemløs forening i dag er nådd havn efter en lang og vekslende reise.

Det alltid har stått som sårt et savn

at vi ikke ett Ungdomshus har kunnet reise,

men vandret om i vel 40 år

og har ofte saknet på farten,

så har det gryet igjen til vår

og atter fornyet blev starten.

Av kommunen vi hus på “Banken” fikk og vi var sorgløse og glade.

Men en vakker dag et bud vi far nu kan dere ikke bruke salen vår.

Her skal males og pusse opp, så hus ei lenger dere kan få hos oss.

Da var det sogneprest Heimstad støtet til

å stifte en arbeidsforening som kan og vil,

og hvis riktig vi henger i

så blir det kanskje flere som vil gi

penger og forskjellig som trenges skal

av innbo ved til den minste sal.

Det ble straks satt en syforening i sving,

som drev og arbeidet med forskjellige ting.

Symøter ble holdt i medlemmers hjem.

Men hovedforeningen hvad skulle vi gjøre med den ?

Vi søkte kommunen og fikk til svar, bare ta “konfirmantsalen” ( dere ), der henne med fritt hus, lys og brenne.

Der har foreningen hatt det godt så mangen engang, med preken, opplesning, bønn og sang Salen var ikke stor, det var ofte de meldte:

“Her er så varmt at vi holder på å smelte”.

Det var på tide å få et hus

hvis ikke hele foreningen skulde gå i grus.

Da var det noen som hvisket så stille

vi får høre om de andre ville,

så kunde vi kjøpe en tomt så lenge,

til vi far samlet flere penge.

Tomt ble innkjøpt tre og et halvt mål.

Hvor har dere kjøpt tomt ? jo billig fra herr Normanns gård. Oppi den myra ? ja til å drukne dere kommer, der er jo vann både vinter og sommer.

Man far arbeide, drenere og grave renner, så vannet vi trykt i rørene sender.

Jorden kan bli både tørr og lett,

og finere tomt man snøt har sett.

Ifjor før jul man hørte ymting om,

at uventede penger de snart kom.

Det varte ikke lenge før man fikk en check

på 5000 og som en løpeild det gikk.

Hvem har vi fatt alle pengene av ?

Fra her skibsreder Olsen Lindhøi og alle blev glad.

Nu kan vi bygge med en eneste gang hus så moderne vi bare kan.

Det ble underhandlet med flere arkitekter, men ikke fant man de riktige krefter.

Så var det en mann som på øia bor arkitekt Hansson og i ham vi tror vi traff den riktige mann.

Han hjalp oss å fa vår tegning i stand.

Anbudene kom inn og forskrekket vi ser, at prisen var høiere enn det var regnet med.

Ja, på det moderne man må redusere, på central varme og enda mere.

En ung Tjømø-gutt vi til byggmester fikk Kristen Kruges anbud igjennem gikk.

Det er så hyggelig og ha en øias mann som kan vise hvad Tjømlinger kan.

Alle kan se som her er tilstede,

at han og folkene har arbeidet til alles glede.

Ja, folk har vært så hjelpsomme og snilde her ute og i Tønsberg de gjeme vilde arbeide, støtte og hjelpe frem, så foreningen har fatt dette prektige hjem.

Av herr kjøbmann Henrik Jacobsen, vi alt i gardiner har fatt og mere til det, er det ikke flott ?

Ja det har vært som det rene eventyr, vi har til og med fatt elektrisk komfyr.

Stor takk vi skylder i syd og nord dog størst til ham som i Himlen bor.

R.G. ( Rebekka Granøe )

I et referat i Tønsbergs Blad lørdag 2. januar 1937 kunne avisen fortelle at det var 350 mennesker tilstede på innvielsesfesten på “Fredtun”. For å begrense tilstrømmingen ble det solgt biletter på forhånd. Desverre var det en del som ikke kunne komme inn, da alle plasser var opptatt. Det var foreningens mangeårige formann som ledet festen. Han ga også en historikk over foreningen og kunne fortelle at mann allerede i 1895 var opptatt av tanken om å bygge eget hus. Som omtalt først i denne beretning var det allerede i 1894 stiftet en ungdomsforening på Tjøme, men den offisielle stiftelsen var i 1897. Festtalen ble holdt av • pastor Olav Muller-Nilssen fra Slagen. Det var sang av foreningens bl. kor men kjøpmann Therkelsen fra Tønsberg som dirigent.

Hjalmar Johannessen.

På årsmøtet 24/1-1937 ble Hj. Johannessen gjenvalgt som formann og fru Siring og Ame Stenli kom inn som nye styremedlemmer. Det ble imidlertid ikke så lenge Hjalmar Johannessen kunne fortsette i styret, da han overtok en forretning i Fredrikstad og flyttet fra Tjøme i 1937. Han var baker- og konditormester og drev sitt bakeri i Kirkebakken, der hvor Tjøme Hotell nu ligger. Han var gift med datter av Therkelsen på Rød gård.

Han hadde gjennom mange år, nedlagt et meget betydelig arbeide for foreningen. Han var med i styret i foreningen helt fra 1919. Da Johannessen flyttet trådte nestformann lærer Siring (som var lærer på Fredheim skole ) inn i hans sted frem til årsmøtet 20/2-1938. Da trådte lærer Kr. Aarholt, etter et opphold, på nytt inn som formann i styret. Som nytt styremedlem ble innvalgt poståpner Idal Haave som nylig hadde flyttet til Tjøme.

Okkupasjonstiden 1940 – 1945.

Pastor Idar Aandahl tjenestegjorde som vikar som sogneprest fra 14/8-1936 til 19/12-1937. Da ble sogneprest Amt Lunde utnevnt og innehadde stillingen til 9/4-1945. Han meldte seg dessverre inn i NS etter maktovertagelsen i 1940.1 1943 ble han også utnevnt til sogneprest på Nøtterøy. Hos ham ser lydighet ut til å ha vært drivkraften, ikke idealismen.

Han oppfattet det som Bibelens påbud å være lojal mot myndighetene, og han trodde han kunne tjene kirken og sitt kall best ved å være medlem av partiet. Pastor Borgar Sumarlide Holthe ( sønn av lærer og organist Bernhard Holte ) ble tilsatt av dem midlertidige kirkeledelse til å bestyre embetet fra november 1942 til 1944 og deretter fra 1945 til november 1946, da sogneprest Fredrik Aimar Helland ble utnevnt. Det er jo helt naturlig at en Kristelig Ungdomsforening må drive sitt arbeide i nært samarbeide med stedets prest.

Ikke så å forstå at det hemmet arbeidet innen foreningen, man drev ufortrødent videre i samme spor som før, men det er ikke å nekte at man savnet en prest.

Pastor Johannes Knutzen, Tønsberg, sogneprest Bastiansen, Oslo og skolebestyrer Vigeland hadde alle tre landsteder på Tjøme, og kunne således uhindret komme over Vrengen Bro, som jo kontinuerlig var bevoktet av tyske soldater. Disse tre ble det lagt sterkt beslag på inntil pastor Holthe kom i november 1942, tilsatt fra den midlertidige kirkeledelse

I november 1940 mottok styret henvendelse fra lagfører i Nasjonal Samling, Tjøme om anledning til å leie «Fredtun» til lukkede medlemsmøter. Styret tok spørsmålet opp med forbundet og kunne 23/12-40 svare at i henhold til normalregler for Kristelig ungdoms­foreninger kan bortleie av hus kun skje til institusjoner, foreninger og sammenslutninger hvis virksomhet er fri for politiske formuleringer. Man fikk ikke noe mere vanskelighet med N.S. på Tjøme.

Selvfølgelig må ikke det problem glemmes, at Tyskerne rekvirerte storsalen og speider- rommet til oppbevaring av beslaglagte radioapparater. Rommene ble forseglet, men det forhindret ikke at noen av motstandsfolkene forsynte seg med noen apparater ved å knuse vinduet mot øst til speiderrommet og ta dem ut den veien.

Tønsberg Politikammer betalte på vegne av nasimyndighetene kr. 360,- pr ‘/s år i leie. Foreningen fikk imidlertid store utgifter med å reparere gulvet i den store salen etter krigen, da den store tyngden av de lagrede radio-apparater hadde forårsaket at bærebjelkene i gulvet hadde sviktet.

Krigen rammet mange familier på Tjøme. Der var også mange av medlemmene i Ungdoms­foreningen som mistet noen av sine kjære i krigshandlinger. Mangeårig og trofast medlem Odd Stenli, bror av Arne Stenli, omkom 1. mai 1941 under transport fra Canada til England. Fridtjov H. Normann, sønn av Ella og Fridtjov Nonnann på Nedre Haug omkom på Møre­kysten 31. desember 1942, da han ble skutt av tyskerne i kamp. Han var nestkommanderende i Kompani Linge. Skipsfører Lars Røed, gift med Anna Røed, omkom 12. desember 1941 da skipet ble torpedert utenfor Filippinene. Skipsfører Karl Jacobsen, gift med Alfhild Jacobsen, omkom da skipet forsvant sporløst fra en konvoi på vei fra Oban til Freetown 22. april 1941 og Aage Sollie, sønn av Olaf Sollie som omkom da skipet forsvant 21. januar 1943 på fart mellom New York og Mersey.

Virksomhet var meget aktiv under krigen, selv med de vanskelige forhold som rådet. Bekmørke veier og blendings påbud. Man beholdt lillesalen som var flittig i bruk, samtidig var det hyppige møter rundt i hjemmene bak blendingsgardinene.

Ungdomsforeningens styre drøftet stadig spørsmålet om en illegal prest, og skrev til kirkeledelsen og klarla saken. Der var man nok i høy grad oppmerksom på forholdet på Tjøme, for det gikk ikke mange dagene før det kom beskjed fra generalsekretæren i Ungdomsforbundet at vi kunne få pastor Holte.

Borgar Holte var som nevnt foran, sønn av foreningens mangeårige formann, lærer og organist Berhard Holte. Han var født på Tjøme og følte seg knyttet til Tjøme og var og ble glad i Tjøme.

Nå hadde vi pastor Holte å ty til. Alltid var han villig når han ble bedt om å tale på “Fredtun”, – og det var nesten på hvert eneste møte. Med sitt lune og likefremme vesen ble hand godt likt og han hadde et godt tak på ungdommen.

Det ble arrangert oppbyggelige møter annenhver søndag, ungdomsmøter annenhver onsdag og bibeltimer annenhver mandag. Det var de yngste i foreningen som fikk i stand bibeltimene hvor pastor Holte ledet samtalene om Guds ord.

Foruten å være illegal prest på Tjøme var Holte også sjømannsprest i Oslo. Om vinteren i den tiden var det meget besværlig å reise frem og tilbake mellom Oslo og Tjøme. Det ble også for meget for ham, slik at han pådro seg lungebetennelse, og ble liggende syk på en hybel her på Tjøme. Sykdommen tok nokså sterkt på ham, og han måtte – så nødig han enn ville – trekke seg tilbake fra sin illegale gjerning på Tjøme. Sogneprestkontoret i Tønsberg var behjelpelig, og sørget for at pastor Jørgen Kringen kom til Tjøme som vikar for Holte. Jørgen Kringen var forvist fra sin stilling i Namdalen og var henvist til å ta opphold på farsgården i Stokke. Han ble også en velsignelse for Tjøme Menighet og for Tjøme Kr. Ungdomsforening i særdeles­het. Både Holte og Kringen besøkte flittig gamle og syke, og kom begge i nær kontakt med de fleste hjem på Tjøme, og man kunne komme til dem.med sine sorger og sine bekymringer. Alltid hadde de et trøstens ord fra Gud og gi.

Økonomisk ble det ikke flust for noen av dem. De var fornøyd med det de fikk og det var visst ikke så meget. Den lønn de fikk ble ordnet gjennom Ungdomsforeningens kasserer.

En gledens dag var ungdomsmøtet på “Fredtun” 7. mai 1945, hvor pastor Kringen talte. Det ble ett takknemlighetens møte, med en inderlige takk til Gud for at han trofast hadde ordnet alt så godt i den vanskelige tiden. En inderlig takk til Gud , som hadde hørt de mange bønner og gitt oss fred og frihet igjen.

Nu hadde man hele huset til disposisjon igjen og det ble stor aktivitet på “Fredtun” i årene etter krigen. Søndag 28. juli 1946 ble det holdt stort ungdomsstevne på “Fredtun” med invitasjon til foreningene i kretsen. Gudstjeneste i kirken kl. 1 l,oo ved pastor Borgar Holte og ungdomsmøte på kl. 18,00 på “Fredtun”.

Ungdomsforeningens 50 års jubileum ble markert med jubileumsuke fra mandag 13. til lørdag 18. oktober 1947. På mandag var pastor Skarbøvik fra Tønsberg taler, tirsdag var det pastor Ragnar Gunnestad fra kretsen som holdt talen, fredag var pastor Miiller-Nilssen fra Slagen taler og lørdag var det formannen i forbundsstyret Ragnvald Indrebø hovedtaler.

Av årsberetningen for 1947 gikk det frem at det var holdt 12 ordinære møter, og tillegg konfirmanrfest, forbundsfest, 17. mai fest, jubileumsfest og juletrefest.

Aktiviteten var god i årene som fulgte. Av større møter var 17. mai festen og konfirmanfesten møter som trakk mange mennesker. Likeledes juletrefesten 1. januar. Disse tre festene var faste innslag på “Fredtun»‘ i mange år. Arrangementet på 17. mai trakk så mange mennesker at man måtte begynne med forhåndspåmelding. Det var stort program hvor det også var servering av varm mat. På 17. mai festen i 1955 var det 140 mennesker som spiste. På konfirmantfesten samme år var det samlet 150 mennesker.

Lærer Kristoffer Aarholt.

  1. august 1954 dør Kristoffer Aarholt 71 år gammel. Han hadde vært et aktivt medlem og en bærende kraft helt fra midten av tyve årene og frem til sin død. Han var formann i 10 år og han var også aktivt medlem av byggekomiteen. Det er ikke få timer han har nedlagt på “Fredtun”, enten det var skure gulv og gjøre rent eller andre praktiske oppgaver. Det ble holdt en minnefest 28. nov.

1954 på “Fredtun” og det ble hengt opp et bilde av ham i den store salen.

  1. Auvhnll

Ruth Tholvsen ble valgt til formann i 1954 etter Kr. Aarholt. Hun fraba seg gjenvalg i 1956 og Ruth Stenli ble valgt som ny formann.

Sogneprest Helland som flyttet fra Tjøme 1/12-1955 ble etterfulgt av sogneprest Tormod Gilje fra 30/6-1956. Han ble en meget aktiv støttespiller for foreningen og ble valgt til formann fra 1957. Han var også initiativtager til å få lagt inn vannklosetter i kjelleren og var også formann for dugnadsgj engen.

Yngre avdeling piker.

Det har vært drevet både Y.A.P. og Y.A.G. avdelinger som underavdelinger av Ungdoms­foreningen. Aase Halvorsen startet opp og var leder av Y.A.P. fra 1936. Med seg hadde hun fru Siring, og Ella Marie Normann og de holdt på til under krigen. Dette arbeide lå nede i mange år inntil Ragnhild Hauge og Karen Berg startet opp med “Mini-klubb” for gutter og piker fra 1. – 3. skoleklasse. Bjørg Svanhild og Bjarne Vrålstad, samt Paul Wilhelmsen startet opp i 1974 med “Triangelklubb” for gutter og piker i aldersgruppen 4. – 6. skoleklasse. Den ble nedlagt i 1994.

Yngre avdeling Gutter.

Når det ble startet ren gutteklubb vet vi ikke, men like etter krigen startet Reidar Holm opp en gutteklubb. Holm var toller ved Langviken Tollstasjon frem til den ble nedlagt omkring 1950. Gutteklubben fikk ikke så lang levetid , men Eldar Aarholt startet opp igjen i 1967. Aktiviteten var da god med møter to ganger i uken. Etter å ha ligget nede noen år ble gutteklubben startet opp igjen i 1973 med Bjarne Vrålstad som leder.

Ungdomsklubben.

I 1952 startet Lars O. Berg opp med sikk-innom kvelder på “Fredtun”. Det var beregnet på ungdom fra 13 år og oppover og ble holdt på lørdags kveldene. Det ble kjøpt inn forskjellige spill og ungdommen møtte opp. I 1952 ble det holdt 14 Stikk-innom kvelder med godt besøk.. Stikk-innom kveldene fortsatte også utover i 1953, men opphørte i løpet av året da lederen Lars O. Berg flyttet fra Tjøme.

Tjøme Kr. Ungdomsforening hadde alltid som motto for foreningen, “Ungdommen for Kristus” og var meget takknemlig da vi i 1957 fikk Hans Kr. Aarholt som leder av ungdomsklubben. Han var nylig ansatt som forretningsfører for Tjøme Trygdekasse. Han hadde flere år vært leder av Ungdomsklubben i Tønsberg og hadde god erfaring i dette arbeidet.

Bortsett fra noen år hvor Bjørn Holt Jacobsen var leder, var Aarholt leder i 16 år fra 1957 til 1973. Som medledere var også Bjørn Holt Jacobsen og Inger Faret med noen år. Ungdomsklubben har i alle år hatt sit eget styre, og hadde sine møter på “Fredtun” annenhver torsdag, men er fra 1984 nedlagt på grunn av mangel på ledere.

Unge hjems kvelder.

På styremøte september 1960 ble foreslått å starte Unge hjems kvelder. Møter ble holdt både i 1961 og 1962 men dette utmerkede tiltaket fikk ikke lang levetid og opphørte.

Speiderarbeidet.

Det har vært drevet både K.F.U.M. og K.F.U.K. speidere på “Fredtun”. Det var en gutte­speider tropp i virksomhet like etter krigen hvor bl. andre Odd Bjerk Larsen, Bjørn Fjeldstad og Bjørn Holt Jacobsen var med, men den ble nedlagt i 1949/50 på grunn av mangel på leder.

Når det gjelder K.F.U.K. speiderne var det større aktivitet med både meiser og speiderpike- tropp. Troppsleder i mange år var Berit Hansen fra Hvasser. I 1972 ønsket hun å frasi seg ansvaret for speiderpikenene etter 7 år som speiderleder og arbeidet har siden vært nedlagt. Meisene har imidlertid inntil videre fortsatt med noen av de eldste speiderpikene som ledere.

Årsberetningen for 1959 viste at foreningens virksomhet fortsatt var god med mange møter og fester ble holdt i løpet av året. Spesielt trakk 17. mai festene og konfirmantfestene mange mennesker. Som eksempel var det på 17. mai festen i 1960 kafeteria med salg av lapskaus med is til dessert, brus og kaffe og et rikholdig program. 17. mai 1961 var det servering av kald stek med varm saus, poteter og grønsaker. I tillegg til 17. mai fest var det blitt tradisjon i samarbeide med menighetsrådet å arrangere konfirmanfest med innbydelse av konfirmanter med foreldre. Det var også blitt tradisjon med juletrefest 1. nyttårsdag og pasjonsmøte på langfredag. Likeledes var det fast med forbundsfest på høsten.

For å finansiere driften ble det i tillegg til husleieinntekter holdt basarer ( spesielt i 1930,

1940 og 1950 årene ) og fra 1960 årene ble det holdt loppemarked med auksjon. Loppe­markedet 6. juli 1965 innbrakte kr. 4.129,93.

Oppussing og hovedrengjøring ble gjort på dugnader.

Fra 1963 og tre år fremover var Hans Kr. Aarholt foreningens formann. Poståpner Erling Aabø var formann i 1967 og 1968 og Bernt Baldershage i 1969 og 1970. Bernt Baldershage var aktiv i foreningen helt fra krigens dager. Han var organist i kirken fra 1946 og var også i alle år alltid villig til spille på møter og fester på “Fredtun”.

Det ble en noe redusert virksomhet i foreningen fra 1969, men både 17. mai fest og konfirmantfest ble holdt det året. Men i 1970 ble det ikke arrangert 17. mai fest, men den tradisjonelle konfirmantfesten ble holdt i samarbeide med menighetsrådet. Likeledes ble det holdt familiefest i forbundsuken i november 1970. Speiderpikene og Ungdomsklubben hadde begge et aktivt år.

På årsmøtet 5/2-1971 ble Bjørn Holt Jacobsen valgt til formann. Fra 1972 ble det igjen arrangert 17. mai fest og 17. oktober 1972 kunne 65 mennesker møtes til 75 års jubileumsfest på “Fredtun”. Festen ble ledet av formannen, Bjørn Holt Jacobsen, som også gav et historisk tilbakeblikk på foreningens 75 årige virksomhet.

Festtalen ble holdt av generalsekretær Leif Isachsen og det var sang av Harriet Baldershage. Festen ble avsluttet ved sogneprest Alfred Miiller-Nilssen. I jubileumsgaver, utlodning og ofring i Tjøme kirke kom det inn kr. 5.147,-. Et beløp som kom godt med i en på forhånd slunken kasse. I tillegg fikk foreningen ny flaggstang fra Ruth og Ame Stenli.

I jubileumsåret 1972 ble det arrangert både den tradisjonelle konfirmantfesten og 17. mai fest. Det ble startet to bibeltimegrupper det året, eller Forbundsringer som det ble kaldt, etter initiativ av Ingvald Grov. Det ble foretatt noen reparasjoner av taket og bygningen forøvrig, samtidig som det gamle uthuset ble revet det året.

Ingvald Grov ble valgt til formann på årsmøtet i 1973. Det ble foretatt en grundig oppussing av den store salen det året, og man ble enige å søke Tjømø Sparebank om et lån til dette formålet stort kr. 8.500,-. Resultatet av oppussingen, som ble foretatt på dugnad, ble meget bra. Det ble et aktivt år for foreningen i 1973, og det ble også arrangert stort loppemarked i juni måned.

Vi fikk også lagt inn Farrisvann dette året. Det ble også holdt loppemarked i 1974 som innbrakte netto kr. 15.487,- i kassen.

På årsmøtet i 1975 var det ingen som hadde anledning til å påta seg formannsvervet slik at foreningen sto uten formann det året, men fra 1976 ble Inger Faret valgt, og hun innehadde formannsvervet i fire år frem til årsmøtet 1980.

Lillesalen fikk også en kjærkommen oppussing ved dugnad i 1975. Det ble laget en nedsenket himling og veggene ble tapetsert. Man hadde, takket være loppemarked, penger til å foreta oppussing. Men det må ikke glemmes at arbeidsforeningen bidro med kr. 3.655,- til dette arbeidet. Loppemarkedet ga et overskudd på kr. 19.506,- dette året, og kr. 16.428,- i 1976.

  1. september 1977 ble foreningens 80 års jubileum og “Fredtun”s 40 års jubileum feiret med fest på “Fredtun”. Ca. 100 mennesker var til stede. Festen ble ledet av formannen Inger Faret og festtalen ble holdt av prost Olav Miiller-Nilssen som forøvrig også var festtaler ved inn­vielse av “Fredtun» 1/1-1937.

Vi ser av årsberetningen for 1979 at aktiviteten har vært god med mange møter og fester. Underavdelingene Ungdomslubben, Triangelklubben og Miniklubben har faste samlinger. Loppemarkedet sommeren 1979 innbrakte kr. 27.200,-. På årsmøtet 19/2-1980 ble Ingvald Grov valgt som formann, Paul Wilhelmsen gjenvalgt som kasserer. Ledere av Ungdoms­klubben har vært Ragnhild Hauge og Svein Erik Vrålstad. Leder av Triangelklubben Bjørg Svanhild Vrålstad og av Mini-klubben, Ellen Margrethe Lindseth, Reidun Wilhelmsen og Anne-Mine Grov.

Det ble i 1980 igangsatt en omfattende modernisering av “Fredtun”, Med et anbud fra byggmester Freddy Larsen på kr. 170.000,- ble det besluttet å bygge et tilbygg mot øst bestående av ny garderobe, toiletter kontorer for barnehaven og en bod for Ungdomsforenin­gen. Mot nord og vest ble det innredet nytt kjøkken. På dugnad fikk vi etterisolert hele loftet med 15 cm. Glava matter,. Nye takrenner med nedløpsrør er også kommet på plass. For å finansiere dette ble det tatt opp lån i Tjømø Sparebank på kr. 100.000,-.

Loppemarked ble arrangert både i 1980 , 1981 og 1982 hvor overskuddene ble henholdsvis kr. 35.000,-, kr. 47.000,-. og kr. 47.400,-.. Vi kunne allerede i løpet av 1982 innfri lånet i Tjømø Sparebank og foreningen var på ny gjeldfri.

Julaften 1983 innbød Anne Mine og Ingvald Grov på vegne av Tjøme KUF enslige og ensomme mennesker til julaften-fest på “Fredtun” med julemiddag, kaffe, kaker og gang rundt juletreet. Det ble en meget hyggelig og uforglemmelig julaften for de 12 deltagerne.

Fra høsten 1983 og frem til sommeren 1984 hadde vi en såkalt “ett-åring” i Tjøme KUF. Hun het Ethel Roaldkvam og fikk bl.a. oppstart av Ungdomsklubben igjen. Den hadde ligget nede noen år. Da hun forlot Tjøme forsommeren 1984 har Ungdomsklubben vært nedlagt til vi fikk en ny “Ett-åring” fra høsten 1985. Hun heter Lillian Eidevik og drev Ungdomsklubben et år sammen med Tor Ame Thorsen. Fra høsten 1986 påtok Geir Lægreid og Erik Grangård som ledere av Ungdomsklubben.

Foreningens mangeårige kasserer og styremedlem Paul Wilhelmsen døde 17. april 1985. Han er dypt savnet, men han etterlater seg bare gode minner. Sigmund Faret var villig til å ta på seg regnskapet etter Paul Wilhelmsen og han er fremdeles foreningens kasserer.

Foreningen hadde utgifter til reparasjoner og vedlikehold av “Fredtun”, inkludert nytt tak og pipe i 1985. Dette kostet ca. kr. 90.000,-. Utgifter til “ett-åring” i menigheten var beløp seg til kr. 24.. 100,-. Men så ga årets loppemarked netto overskudd på kr. 49.400,-.

Etter en periode på sammenhengende syv år som formann trekker Ingvald Grov seg på årsmøtet i 1987. Han har nedlagt et omfattende arbeide. I hans formannstid ble økonomien betydelig forbedret ved bl.a. årlige loppemarkeder. Det var ingen som var villige til å påta seg oppgaven etter Grov, slik at man sto uten formann frem til årsmøtet i 1988 da Inger Faret sa seg villig til oppgaven.

Fra 1989 var foreningen påny uten formann. Ingen var villig, samtidig som ingen nye var villig til å gå inn i styret. Det resulterte i at gjenstående medlemmer av styret Reidar Fjelly, Tor Berg og Ragnhild Hauge sa seg villig til å fortsette som et slags hussyre. Når det gjelder underavdelingene var den nye sognepresten Otto E. Hansen villig til å forsøke å starte opp Ungdomsklubben igjen fra høsten 1991. På første samling var det møtt frem ca. 50 ungdommer, men ble senere variabelt fremmøte. Fra 1992 har Ungdomsklubben vært nedlagt.

Sogneprest Otto Edvard Hansen tok også initiativ til et samarbeide med bygdens misjons­foreninger om felles møter på “Fredtun”. Det ble satt i gang fra høsten 1993 med sogneprest Hansen som den ansvarlige koordinator. Dette tiltaket er fortsatt i virksomhet under betegnelsen “Tirsdagsmøtene” med fremmøte på 15 – 20 personer annenhver tirsdag.

Arbeidsforeningen som i 63 år hadde arbeidet, først med samle penger til eget lokale, senere til vedlikehold og drift av “Fredtun”, ble innstilt og avviklet i 1992. Dette på grunn av at det til slutt ikke var medlemmer igjen som var istand til å være med lengere.

Nytt ventilasjons anlegg er blitt anskaffet og montert, dette etter at foreldrene i barnehaven har klaget på innemiljøet på “Fredtun”. Anlegget som kom på ca. kr. 80.000,- ble betalt av Ungdomsforeningen, men det ble inngått en avtale med kommunen som skal betale kr. 8.000,- i tillegg til husleien i 10 år fremover, dog under forutsetning av at barnehaven fortsatt er leietager.

På årsmøtet i 1/3-1994 ble nytt styre valgt og består av følgende: Jenny Virang Inger Faret, Reidar Fjelly, Bjarne Vrålstad og Bjørn Holt Jacobsen. Foreningen hadde vært uten formann siden 1989. Det var ingen som var villig til å påta seg formannsoppgaven dette året heller, men Jenny Virang var villig til å stå som kontaktperson. Sigmund Faret var fortsatt kasserer, men ikke medlem av styret. Bjørn Holt Jacobsen ble valgt som ansvarlig for “tirsdagsmøtene” etter sogneprest Otto E. Hansen som hadde sluttet i menigheten og flyttet fra Tjøme.

Styret i jubileumsåret 1997 er Bjørn Holt Jacobsen (formann), Inger Faret, Bjame Vrålstad, Reidar Fjelly, Jenny Virang og Else Meum.

“Symra”.

Helt tilbake til 1899 har Tjøme Kr. Ungdomsforening hatt sin egen håndskrevne avis. I første nummer av 11. november 1899 siterer vi: “Symra” har vi kalt dette blad, hvorfor? Jo, symra- eller hvitveis som den også kaldes er en vårblomst. Ennu mens sneflekker ligger hist og her bortover, spirer den lille blomst opp i bakkehellingene og bringer vårens første glade bud.

Og symra er en nøysom og sterk blomst. Har den først løftet hodet i været, skal der just ikke så mange av solstråler til før den frisk og frodig holder stand, trods kulde og storm og knap næring.

Så skulle dette vårt ungdomsblad, “Symra” først være et vårbud. Ungdommen er jo livets vår. Dernest vil navnet “Symra” minde oss om disse vårblomsters samhold, der gir økt livskraft og evne til å holde ut når de stormfulle dager kommer; og slike dager kommer tidlig eller sent. – Med vårblomstens beskjedenhet, men også med dens livslyst og mot til å friste tilværelsen sender da “Symra” ut sitt første nummer, håpende fast på et livsløp der både blir langt, rikt og fagert.

Det ble skrevet avis til hvert møte med forskjellig innhold av alvor og gjeme også noen morsomme historier.

De første redaktører var: Harda Bjømskau, Hulebak, Marie Bjønness, Nedre Rød, Bergliot Jacobsen, Skauen gård, Julie Halvorsen, Hudø, Alfhild Gjertsen, Helgerød, Bertha Andresen og Julius Pedersen.

“Symra” hadde et variert stoff forfattet av medlemmer av foreningen. Det kunne være personlige opplevelser, reiseskildringer, hilsen fra foreningsmedlemmer som var ute til sjøs eller på hvalfangst. Avisen inneholdt mange dikt og mange gode andakter.

Foreningen har alle de håndskrevne avisene i behold fra 1899 til og med 1953.

*

Ved 100 års jubileet har foreningen 27 betalende medlemmer. Foreningen har hatt følgende æresmedlemmer: Kjøpmann Henrik Jacobsen, Tønsberg, frk. Rebekka Granøe, Budal ( hun trakk seg som styremedlem i 1943 etter 24 år i styret, de fleste årene som sekretær, og medlem siden 1912.) Videre var Aase Halvorsen, Ormelet og Louise Zeiner, Grimestad æresmedlemmer.

Når en skal skrive en slik beretning om en forenings liv, er det mange navn som dukker opp. Noen er nevnt i denne beretningen, men veldig mange har ikke kommet med. Personer som har nedlagt et stort og viktig arbeide. Jeg tenker på alle de som har stått i arbeidet for underavdelingene og alle de forskjellige som har vært med i styret og i komiteer, eller deltatt i dugnader, sørget for fyring, rengjøring og arbeidet på kjøkken og eller holdt andakter, sang og musikk, og eller vært med på å bidra til at vi har fatt et godt kristent fellesskap i foreningen.

Tags: No tags