TJØMESJØFART ÅR 1800

 

TJØMESJØFART ÅR 1800
Danmarksfart 21, utanriksfart 10, kombinert 2
St. Johannes, 15 kml, skpr/e Ole Larsen Rød Ålborg-Sandefjord -26.10. 1799; 31.12. i Danmark Sandefjord -Porsgrunn 7.4.- 16.4. 1800

Porsgrunn-Skelskør 26.4.-

Skelskør-Porsgrunn 6.5.-12.5.

Porsgrunn-Rørvig (Roskilde) 17.5.-

Rørvig-Moss 14.6.-25.6.

Moss-Roskilde 27.6.-        : kjøpmann Stoltenberg

Roskilde-Moss 8.7.-12.7.

(?)
Moss-Fredrikssund

Fredrikssund-Moss

15.7.- 7.8.-15
Stoltenberg

8 .

Moss-Fredrikssund 20.8.- : Stoltenberg ? – Tønsberg -12.9.

Tønsberg-Randers 16.9.- Randers-Sandefjord 13.11.-2.12.

31.12. heime

Diana, 32 kml, skpr/e Ole Larsen Bukkeli København-Sandefjord -4.11. 1799; 31.12. heime Sandefjord-Moss 20.3.-16.4. 1800

Moss-Shoreham 26.4.- : David Chrystie

England-Drammen -19.6.

Drammen-Shoreham 25.6.- : madam Holter

England-Tønsberg -2.9.

Tønsberg-Nyborg 6.9.-

Nyborg-Holmestrand 17.9.-3.10.

Holmestrand-Køge 7.10.-     : kjøpmann Pens

skpr Jørgen Hansen Glenne

Køge-Sandefjord 25.10.-1.11.

Sandefjord-Moss 1.11.-10.11. skpr OLB

Moss-Frankrike 17.11.- : Bernt Anker

31.12. i Danmark (JHG skipper)

De 2 Søstre, 43 kml, skpr/e Henrich Torgersen Sandø 1.1. i Kristiania (?)

Shoreham (ved Kanalen)-Moss -23.5.

Moss-Shoreham 31.5.- : David Chrystie Shoreham-Kristiania -10.7.

Kristiania-England 16.7.- : Ener Holm Yarmouth-Moss -12.9.

Moss-Yarmouth 17.9.- : kjøpmann Thorne

Yarmouth-Sandefjord -12.12.

31.12. heime

 

 

1
Liste over Baade og Fartøyer i Laurvigs Told-District 1804

(31.12.; i utg. tollbok)

1 Hvor de have hjemme 2 Hvem de tilhøre 3 hvad Fart de benytte 4 hvad Antall af Folk de beqvemmelig kan rumme –

Th j ømøe Sogn

(3)

mane

1-16 Lotserie,

3)

17-21 til eget Brug (4), alle: 16 å 20
1 Megaarden Reier Olsen    
2 Skiøbueshavn Niels Larsen    
3 Helgerøe Even Hansen    
4 Treidene Henrich Johnsen    
5 Meegaarden Hans Evensen    
6 Moe Hans Olsen    
7 Buestangen Hans Haraldsen    
8 Østgaarden Anders Henrichsen    
9 Krugholmen Hans Hansen    
10 Oppegaarden Aakel Larsen    
11 Sønstegaard Lars Christophersen    
12 Westergaarden Rasmus Hansen    
13 Stranden Anders Olsen og Nille Andersen  
14 Megaarden Peder Andersen    
15 Sandøe Reinert Hansen    
16 Færder Ole Corneliussen    
17 Pøth Anon Gjerthsen    
18 Holtekier Ole Jensen    
19 Ulebak Torbjørn Halvorsen    
20 Stranden Gullich Pedersen    
21 Sandøe Henrich Torgersen    
46 Huddøe Christen Madsen eget brug 10 a 12
47 Røed Johannes Røe ditto ditto
48 Brøtsøe Søren Brøtsøe ditto 10 a 12

 

 

1
TJØMESKUTER ÅR 1800
Pr. 1.1.1800: 33 skuter 1276 kommerselester 217 mann
HougLind 109.o 12 Fridrich Hauff (n. Haug)
Søstrene 82.o 9 Fridrich Hauff
Providentia 76.5 9 Anon Gjertsen Pytt-
Providentia 75.o 9 Fridrich Hauff
Spes Fortuna 74.5 10 Fridrich Hauff
Anna Christina 66.0 9 Ole Jensen Haug ø.
Frue Maren 64.0 6 Amund Andersen Holme?
St. Johannes 44.o 7 Søren Hansen Eidane
De 2 Søstre 43.0 7 Henrich Torgersen Sandø
De 2 Brødre 37.0 7 Iver Larsen Bukkeli
St. Johannes 34.0 7 Henrich Jansen Østgården
Anna Dorthea 32.0 6 Lars Christensen Svelvika
De 2 Brødre 32.0 6 Torbjørn Johnsen Haug ø.
Diana 32.0 6 Ole Larsen Bukkeli
Inqeborg Helena 32.o 6 Iver Larsen Bukkeli
Nicolai & Maria 31.0 6 Johannes Henrichsen Rød(Br)
De 2 Brødre 29.0 7 Hans Christensen Helgerød
Ebenetzer 29.0 6 Jacob Hansen Treidane
Emanuel 29.0 7 Hans Nielsen Gon
Prudentia 29.0 7 Ole Thorsen Kjære
Inqeborq Reqina 28.5 6 Anders Torgersen Østgården
Emanuel 28.0 5 Fridrich Hauff
Peter & Helena 25.5 5 Jørgen Hansen Glenne
Providentia 24.0 6 Søren Olsen Brøtsø n.
Petter & Anna 23.5 5 Reinert Hansen Sandø
Enigheden 23.0 5 Niels Hansen Budal
Perlen 23.0 5 Christen Larsen Sundane
De 2 Søstre 22.5 5 Christopher Paulsen Gjervåg
Fortuna 22.5 6 Gullich Mortensen Bjørnevåg
De 2 Søstre 22.0 5 Ludvig Christensen Sundane
Dorthea 21.0 5 Even Henrichsen Holtekjær
St. Johannes 16.5 5 Anders Hansen Vestgarden(?)
St. Johannes 16.0 5 Ole Larsen Rød ø.

 

 

1
TJØME: FIRMAREGISTRERING 1891-1904: LANDHANDEL
-1891-

-1891-1893

1893-1900

1895- 1897

1896- 1897

1897- 1899

1898- 1907
1898-1903
1903-1911

1896-1899

Sundane

Karoline Nielsen

«Bjønness & Vik», filial på Ormelet
: Nils Jørgen Bjønness, Hans Marthinsen Vik
N. J. Bjønness

Ola Nørregaard Olsen: konkurs
«Jørgensen & Andersen»

: Jacob Jørgensen, Bertrand Severin Andersen
Bertrand Severin Andersen
Anna Iversen

Bernhard Evensen: konkurs
Olaf Marinius Bjerke
Bukkeli

Leonthine Haraldsen Bokkeli
Kråkere

-1891-1900      Kristiane Larsen

1900-           Amalie Larsen

Mågerø

1903-1904       Gjert Nilsen Sanne

Grimestad

-1891- 1894-

-1891-1929

1929-

-1891-

1892-

1899-1900

Peter Arnt Thorsen Maren Andersen Grimestad Hulebakk

Oskar Severin Bjørnskau Karl Bjørnskau

Haug
1903-

-1891-

1897-1899

-1891-

-1891-

-1891-

-1891-1893

1893-

1901-

Rød
Ole Arnesen Myhre Thomas Thoresen Laura Amalie Rung
Andersen
Anders A.

Kirkebakken

Anders Hansen
Langvika

Ole Marinius Olsen

Gon

Margrethe Sofie Larssen

Kjære

Anne Marie Gjertsen
Ormelet

Lorentz Steen Guttormsen

«Bjønness & Vik», filial (Sundane)
Albertha Anderssen

Torger Eriksen Ormelet

Ottersti

1897-1904       Even Jacobsen

Treidane

-1891-1936      August Kristiansen Næss

(1936: enka Marthina Næss)

Biørnevåg

-1891-          Christoffer Torvald Gulliksen

Helgerød

-1891-          Lars Kittelsen

 

 

2
-1891-1893

1893-

-1891-1914

1897-

Østgarden
Lars Gjertsen

Gjert Gjertsen

Christen Lauritz Nielsen Sofie Gøthesen

1898-
Sønstecrard
Hanna Larsen
Tillegg: Folketeljinga 1900
Sundane

Karoline Evensen, landhandlerske, (gm Martin Andreassen, sjø- mand, tømmermand)

Anton Kristiansen, bageribedrift,     (6 personår i arbeid)

Svelvika

Maren Larsen, modehandel (ugift, f 1822)

Nedre Holtane

Henriette Hanssen, modehandel og pynteforretning (enke)

Haug

O. Sivertsen, forhenværende kjøbmand og fabrikant, nu gårdeier og renter

Nelly Nielsen, syforretning (ugift)

Kirkebakken

Marie Haag, modehandel og husbestyrerinde (ugift, hos far Christian Haag)

Anton Kristiansen, bageribedrift Hellesmo

Olga Melby, gaardbrugerske og bagerforretning for egen regning Østgården

Karl August Gøtesen, bagermester (g.m. Sofie Gøtesen ofr)

 

 

1433 (b) Torger Olsen f Tjøme 2.11.41, opph. Grimestad, heilbef., 5: 67 6: 19.3.64 7: a.r. no 411

20.2.64    N. Knudsen Norske Bonde 113 kml. Tønsberg-Ishavet

9.6.    avmønstra Tbg

7.8.    C. H. Paulsen Familiens Haab 47.5 Tjøme-Belgia

22.10.   av Tj (r: Chr Torbjørnsen – T. Næss)

21.2.65    Jacob Melsom Ishavet 104 Tbg-Ishavet

6.6.    av Tbg

8.7.    A. W. Gjersø Freva 114 Tbg-utlandet

20.7.   av Fredrikstad

26.9.   O. Simonsen Norden 17 Tbg-Danmark

23.10.   av Tbg

26.10.     do Tbg-Danmark

29.11.   av Tbg

12.2.66    CHP Tjøme-England

8.10.   av Frstad

13.2.67    L. A. Hansen Fremad 92 Tbg-Ishavet

13.5.   av Tbg

7.8.    G. Andersen Jarl 74 Tbg- Havre

7.10.   av Sarpsborg

29.10.     Haraldsen Gogstads Minde 132.5 Frstad-London 31.12 av Tjøme (r: A. Haraldsen)

21.2.68    Rasmussen Norske Bonde 112 Tbg-Ishavet

16.6.   av Tbg

14.8.   Rasmussen? Hanna Sarpsborg-Frankrike

15.10.   av Frstad 22.2. 69 JM, Tbg-Ishavet

10.6.   av Tbg

(tilsaman) 58 mnd 13 dgr, (frå før) 3 mnd 19 dgr Overført til ny HR

(Påmønstringslister, Tønsberg 1864:)

nr.28 bark Den norske Bonde av Tønsberg, 113 cml.

capt. Niels Knudsen: «til Nordishavet paa Fangs(t) af Robber med Mere». 42 mann (7 «skytter»)

nr 27: matros Torger Olsen 22 1/3 år gl. (Tbg A 411 R)

6 spd. pr mnd. + 6/16 part (styrmann 1 8/16 part)

 

 

Tjøme kirke er den andre, muligens den tredje kirken som er bygget på samme tomt. £)en forrige kirken ble bygget angivelig i midten av 1300-årene. Bygdefolket har rimeligvis eid sin kirke, står det å lese i Tjømeboken. Den ble godt vedlikeholdt og gitt et vakkert utstyr. Den finnes omtalt i bis­kop Eysteins jordebok første gang i 1398, og omtalt som meget vakker i 1772 i en beskrivelse av kirkene i Jarlsberg prosti. Det viste seg under rivningen i 1865 at den en gang hadde brent, idet man under tre lag gulv, fant kull og metall smeltet sammen. Tidspunktet for denne brannen er ukjent, men må sannsynligvis skrive seg fra middelalderen. Det fantes også ben av mennesker og hester under kirken, og det er gjettet på at noen kan ha søkt ly i kirken og at den er b»nt ned med j>åde mennesker og dyr.

Grunnen til at den gamle stenkirken ble revet er ikke så lett å forstå i våre dager, m£n at plassen var for liten er nok en av grunnene. Det ble i kommunestyremøte den 4. januar 1862Ffremlagt for­slag fra kirkeinspeksjonen og presten om at kirken enten skulle utvides, eller byggøs ny. Den 17. oktober 1862 ble det vedtatt å bygge ny kirke i gråsten i forening med mursten, og arkitekt Anders Thorød i Tønsberg ble gitt i oppdrag å tegne kirkebygget. Kommunestyret bestem^ dessuten at gråsten skulle kjøres frem på vinterføre som pliktarbeld. Den 9. mai 1863 forelå innstilling fnFfirøg? gekomiteen til formannskapet, sammen med arkitekt Thorøds tegninger. OmkostningsoverslageT lød på 10195 sprdr.j hvorav gråstenen var anslått 1354 spdr. med fradrag av 450 sprdr. for den gamle kirkes sten.

I kommunestyremøte den 13. mai 1863 ble det besluttet å bygge kirken i samsvar med innstillin­gen, så snart godkjennelse var oppnått av stiftsdireksjon og departement. Til byggingen ble det satt i gang listeinnsamiing, som tilveiebragte 5000 sprdr. Disse listene har menighetsrådet fort­satt i forvaring. 6000 sprdr. ble utlånt av opplysninsvesenets fornd. Ved kgl. resolusjon av 16. jan. 1864 kunne byggekomiteen velges, nemlig Ole L. Røed og Lars Backe, og arkitekten skulle bistå komiteen med råd.

Et år senere i kommunestyremøte den 11. febr. 1865 kunne byggekomiteen meddekat va. 2500 av de kalkulerte 4836 lass sten var kjørt fram, og byggingen kunne derfor påbegynnes på vårpar­ten. Det ble besluttet at rivningen av den gamle kirken skulle igangsettes straks, og tomten ryd- diggjøres.

Den 12. sept. 1867 ble den nye kirken innviet av biskop Arup. Fra den gamle kirken er meget av inventaret overført til den nye kirken, bLannet:

ALTERTAVLEN OG PREKESTOLEN som er utskåret av den danske kunstner Abel Schrøder mel­lom år 1670 og 1676.

GALLERIMALERIENE er fra 1600-tallet, og forestiller apostlene og de kloke og dårlige jomfruer.

DØPEFONTEN har stått på kirkemuseet, men ble ved restaureringen 1950 ført tilbake til kirken. Den er tidfestet til 1789.

KRUSIFIKSET til venstre for alteret er utført i høygotisk stil fra første halvdel av 1300-årene.

ENGLER MED BASUNER på søndre langvegg er utskåret ca. 1730 og malt ca. 5 år senere.

KRISTUS MED TORNEKRONE utført med oljefarger på treplate til venstre for alteret, er antage­lig kopi etter et italiensk billede fra 1600-årene.

LASARUS1 OPPVEKKELSE er et stort oljemaleri på lerret, malt ca. år 1700, og innkjøpt for 7 rdr. Restaureringen av maleriet kom på ca. kr. 3000,—. Maleriet henger nå til høyre for alteret.

JESUS VELSIGNER DE SMÅ BARN, visstnok malt av Jakob Lindgaard omkring 2. halvdel av 1700-årene. Det henger til venstre for alteret.

KRISTI LjDELSE er et malri omtalt fra 1708, og som forestiller Kristian 4.’s syn hvor Kristus sit­ter med et knekket rør i de sammenbundne hender.

SKUTEMODELLENE er en fregatt fra ca. 1650 og en fra år 1800. Den eldste modellen er for tiden til reparasjon hos riksantikvaren.

LYSEKRONENE er tidfestet, en fra ca. 1650 og en av senmiddelalderlig form.

KIRKEKLOKKENE er 4 i alt, hvorav to er støpt i Amsterdam henholdsvis 1707 og 1712. De øvrige er fra Olsen Nauen klokkestøperi, 18. 3.1937.

ORGELET ble gitt som gave av skipsreder Backe og frue 7. des: 1905, og ble restaurert til kir­kens 100-års jubileum 1967.

Kirken ble restaurert under sokneprest Hellands tid på Tjøme omkring 1950. Da ble et galleri langs kirkens sydvegg tatt bort, og meget av den forrige kirkes inventar og utsmykning ble hentet fra Fylkesmuseet og bragt tilbake til kirken som ble gjenåpnet 6. mai 1951 av biskop Bjarne Skard.

 

 

KROKEBAKKEN
Krokebakken er en gammel kjerrevei/bygdevei som slynger seg i vakker og enn så lenge urørt Tjøme-natur fra Østveien og ned til Hulebak.

Oen starter ca. 100 meter nord fra Haugkrysset på Østveien og ender ved det tidligere Hulebak pensjonat. Veien har en lengde på ca. 1 km.

Krokebakken bærer sitt navn med rette og er et typisk eksempel på hvordan de gamle «veiebyggere» lot veien naturlig følge terrenget uten store inngrep.

Krokebakken ér forarbeidet og anlagt i den forstand at kantene er stensatte der det var nødvendig, og det er også bygd opp en vakker forstøtningsmur på den bratteste del av veien.

Krokebakken er mye brukt av folk i Hulebak/ Østbygda området som turvei for å komme opp til Haug og derfra inn i de sentrale skogsområdene midt på Tjøme via Kikutveien og Olavsbakken.

Krokebakken er også i ferd med å utvikle seg til

«handelsvei» for folk i området som ikke orker å gå langs den etter hvert sterkt trafikkerte Haugsveien med flere farlige og uoversiktelige svinger.

Dessverre går deler av Krokebakken gjennom områder som på kommunens arealplankart er markert som fremtidig industriområde, blant annet Grøtåsområdet. Dette vil kunne bli totalødeleggende for veien. Krokebakken som kulturminne er helt avhengig av at det opprettes solide buffertsoner på begge sider slik at veien kan gåes og oppleves i det terrenget der den i sin tid ble laget.

 

 

Vraket utenfor Langviken.

Bildet er av «Silvestre” av Kristiania, fotografert i 1930,5 år etter grunnstøttingen. På originalbildet ser en helt akter flere personer som er på «besøk”

Avisen «Tunsbergeren” kunne 16. september 1925 informere sine lesere om at betongskipet «Silvestre” av Kristiania tilhørende La Compania de Maderas er støtt på grunn i Tjøme- leden. Det står høyt på land og har betydelige lekkasjer. Bergningsdamper «Nap” er ankommet fra Moss til assistanse.

Konstituert lensmann Bakken på Tjøme forteller at grunnstøtingen skjedde 15. september 1925 kl. 04.00 om morgenen. Hele bunden på skipet er ødelagt og det er ikke annet å gjøre en å bringe motor og inventar i land og deretter sprenge skroget bort. Mannskapet har gått i land i Langviken.

«Silvestre” var bygget 1919, en tid med fortsatt rasjonering etter verdenskrigen. Skipet var byggenummer 35 ved Fougner Staalbeton Skibsbyggnings Co., Moss, var på 220 dwt, og kontrahert av Magnus Blikstad A/S, Hølen. Året etter, i 1920 ble Silvestre solgt til Skibs AS Maderas, Kristiania og eier da det grunnstøtte skipet. Det gikk mange rykter og spekulasjoner i tiden etter ulykken, blant annet at skipet ble satt på grunn med vilje, for å få utbetalt forsikringspenger. Kommunestyret har nå vedtatt å fjerne vraket.

Kilde: Gøthesen, Gøthe (2001): «Tjøme. Bilderfra en nær fortid. ” Utgitt av Tjøme Historielag.

Tjøme, oktober 2006.

Bjørn Holt Jacobsen

 

 

Folketælling .. 31te december 1875.
Liste over Søfarende, der ved Aarsskiftet befandt sig ombord paa Skibet Tjømø, hjemmehørende i Tønsberg, dræftig 263 Com.-Læster ..

.. var skibet i .. Treiste og bestemt til Bordoux.

Listen .. afleveret den 29de Decemb .. til Svensk&norske Consulat i Treiste.

1 Fører

.. bosat:

Christian C. Larsen Tjømø        ..født: ugift

Tjømø

40
2 Styrmand Fredrik Larsen Aasgaarstran ugift 30 Osgaarstrand
3 Andenstyrman Herman A Torbjørnsen       ugift

Nøttrøe               Nøttrøe

24
4 Tømmermand Ingebret Christensen       ugift

Nøttrøe               Laurdal

46
5 Baadesmand Hans C Andersen Nøttrøe gift

Nøttrøe

35
6 Stuert Anders Thorsen Nøttrø gift 34 Sandeherred
7 Matros Carl Larsen

Nøttrø

gift

Sverige

36
8 Matros Anders T Eliasen Tjømø ugift

Sverige

42
9 Matros Johan P Carlsen Tjømø gift

Sverige

34
10 Matros Peter A Oldsen

Tjømø

gift

Sverige

37
11 Letmatros Nicolai Bergren Tjømø gift

Sverige

38
12 Letmatros Søren C. Sørensen Tjømø ugift

Tjømø

20
13 Ungmand Anders Gjertsen Tjømø ugift

Tjømø

16
14 Ungmand Herman Gustasen Sverige ugift

Sverige

23
v/Stein Tveite 4.12.95

 

 

1433 (b) Torger Olsen f Tjøme 2.11.41, opph. Grimestad, heilbef., 5: 67 6: 19.3.64 7: a.r. no 411

20.2.64    N. Knudsen Norske Bonde 113 kml. Tønsberg-Ishavet

9.6.    avmønstra Tbg

7.8.    C. H. Paulsen Familiens Haab 47.5 Tjøme-Belgia

22.10.   av Tj (r: Chr Torbjørnsen – T. Næss)

21.2.65    Jacob Melsom Ishavet 104 Tbg-Ishavet

6.6.    av Tbg

8.7.    A. W. Gjersø Freya 114 Tbg-utlandet

20.7.   av Fredrikstad

26.9.   0. Simonsen Norden 17 Tbg-Danmark

23.10.   av Tbg

26.10.     do Tbg-Danmark

29.11.   av Tbg

12.2.66    CHP Tjøme-England

8.10.   av Frstad

13.2.67    L. A. Hansen Fremad 92 Tbg-Ishavet

13.5.   av Tbg

7.8.    G. Andersen Jarl 74 Tbg- Havre

7.10.   av Sarpsborg

29.10.     Haraldsen Goqstads Minde 132.5 Frstad-London 31.12 av Tjøme (r: A. Haraldsen)

21.2.68    Rasmussen Norske Bonde 112 Tbg-Ishavet

16.6.   av Tbg

14.8.   Rasmussen? Hanna Sarpsborg-Frankrike

15.10.   av Frstad 22.2. 69 JM, Tbg-Ishavet

10.6.   av Tbg

(tilsaman) 58 mnd 13 dgr, (frå før) 3 mnd 19 dgr Overført til ny HR

(Påmønstringslister, Tønsberg 1864:)

nr.28 bark Den norske Bonde av Tønsberg, 113 cml.

capt. Niels Knudsen: «til Nordishavet paa Fangs(t) af Robber

med Mere». 42 mann (7 «skytter»)

‘nr 27: matros Torger Olsen 22 1/3 år gl. (Tbg A 411 R)

6 spd. pr mnd. + 6/16 part (styrmann 1 8/16 part)

 

 

2
1838 31.1.  (745)

.. extrarett sat paa gaarden Holtekjær paa Tiømøe .. i følge reqvisition fra skipper Ole Jensen .. i anledning af et laan, han ønsker at optage, over hans eiende 3 bismerpund smør ..

a.   Indmarken .. bestaaer deels af leerjord, deels af

sandjord, opdyrket som almindelig, og indhegnet med diger og steengjærder, samt af middelmaadig vidde               1000 spdlr

b.   Udmarken med skov, bestaaer af sandjord og bevoxet med

taalelig skov af furu og gran, er af betydelig vidde, for største deelen indhegnet med steengjerde, og ansettes, med tilhørende 1/2 part i øen Fraangen og en deel tilhørende skjær og holmer  700 spd

.. Paa gaarden kan minst fødes 2 hest, 9 kjøer og 5 a 6 faar. ..

s.d. .. i anledning af de forbedringer han har foretaget med husebygningerne paa gaarden, .. til ansættelse i Rigets al- mindelige brandkasse ..

a.   Vaaningshuset af tømmer, 2 etager høit, bordklædt,

h-wiÆra 1 at-,r steentækt, 2 8 1/2 alen langt, 15 alen bredt, og 8 1/2 alen høit, indeholdende i Iste etage 4 værelser, forstue- gang og kjøkken med skorsteen, i øverste etage 5 værelser og gang, ovenpaa rummelige lofter, under 2 rummelige og høie kjældere. I huset er 4 tre-etages og 1 toetages kakkelovne, samt 25 fag vinduer. Af værelserne er 2 betrukne med papiir- tapet og malede .. 1500 spd

b.   Bryggerhuusbygningen af tømmer, bordklædt, malet og

tegltækt, 23 alen lang, 12 alen bred og 4 1/2 alen høi. Byg­ningen staar paa en høi graasteens muur og indeholder brygger- huus med skorsteen, bagerovn og indmuret bryggepande, dreng- stue med kakkelovn enkelt. .. 3 fag vinduer. I den oven- anførte længde er ogsaa indbefattet et vedskuur af bindings- værk.        160 spd

c.   Udhuusbygningen, indeholdende fjøs af graasteensmuur

og den øvrige deel af tømmer, tildels klædt og malet, samt steentækt, 35 alen lang, 17 alen bred og 6 1/2 alen høi, til fjøs, stald, lade og laave. Paa nordsiden tilbygget et bind- ingsværks vognskjul med steentag, 6 1/2 alen langt og 17 alen bredt.             300 spd

d.   En smidie af grundmuur og bindingsværk med steentag,

med bælg og ambolt, samt skrustikke ..                    40 spd

1838 20.12.  (997) gd Holtekjær: .. ifølge reqvisiton fra

Amtet 28.9., grundet paa Finantsdep. skrivelse 14. s. mnd. at besigtige og omvurdere husebygningerne ..               :

1500, 400, 200, 40

8 brandspand, 1 stige og 1 hage, der skjønnedes tilstræk- keligt ..

 

 

Grimestad, gnr. 17, bnr. 11, Østveien 470, Tjøme,
Eiere av eiendommen:
Tinglyst: Eier: Kjøpt for: Kilde:
05.11.1845 Utskilt fra gnr. 17, bnr. 2    
13.11.1845 Skjøte fra til Kristoffer Weier Andersen # 3488 120 spd. Tjømø-boken
Datert:

06.04.1853

Skjøte 06.04.1853 fra Kristoffer Weier Andersen til Anders Frivold Andersen #22383 240 spd. Skjøte og Digitalarkivet
08.03.1866 Obligasjon til Johan Henrik Christiansen,

Tønsberg

220 spd.  
22.02.1867 Skjøte fra Anders Frivold Andersen til Anne Elisabeth Olausdatter Krøger (# 10171) 800 spd. Digitalarkivet
17.06.1886 Attest at Anne Elisabeth Olausdatter Krøger er gift med styrmann Mathias Anton Marcussen.    
  Skjøte fra Mathias Anton Marcussen #10170 til sønnen Mathias Anton Marcussen (# 6523) Kr. 4.500,-  
  Sigrid Marcussen #6521   Matrikkel 1950
  Steinar Lie               #10602    
Notat aug. 2013 Bjørn Holt Jacobsen

 

 

Holme nordre, gnr. 25, bnr. 3
Bilde av Holme nordre, gnr. 25, bnr. 3. Hovedhuset ble bygget i 1856/57 i en etasje med valmet tak som ble bygget om før århundreskiftet 1900. Huset ble forandret innvendig i 1868. Drengestuen ble bygget i 1896/97, fordi den gamle brant ned.
Eiere av eiendommen:
Tinglyst: Eier: Kjøpt for: Kilde:
14.03.1826 Skyldelingsforretning mellom denne eiendom og gnr. 25, bnr. 3,   Digitalarkivet
14.03.1826 Skjøte fra Anders Anundsen (# 97) til Hans Anundsen   Digitalarkivet
       
10.03.1846 Auksjonsskjøte til fra Hans H. Torgersen (#1314)    
26.02.1858 Skjøte fra fra fra Hans H. Torgersen (#1314) til svigersønn Lars Bochelie

Gjertsen (#1390)

   
01.08.1898 Skjøte fra fra Lars Bochelie Gjertsen (#1390) til Nils Olsen Sjøvold (# 2850) Kr. 10.000,-. Digitalarkivet
20.08.1935 Skyldelingsforretning hvor «Vadholmen vestre» utskilles.   Digitalarkivet
27.08.1935 Skjøte fra Johanne Bjørnstad til Johan Sørensen (#37994???) Kr. 12.500,- Digitalarkivet
15.10.1935 Skjøte fra Johan Sørensen til Fritz Rolfsen. Erklæring fra Hans, Else, Margareth, Martinius, Kåre og Eva Sørensen, som alle fraskriver seg til odelsløsning. Kr.20.000,-. Digitalarkivet
  Fritz Rolfsen solgte til Jenny og Ernst Vaumund    
1986 Jenny og Ernst Vaumund til Olaug og Per Kjølner    
  Karl August Borgersen (#15447) Har også vætt eier, men vet ikke når.
Bjørn Holt Jacobsen 2013.

 

 

Larsen, Alf For første gang på jorden Minner og beskrivelser Berstad. Vs.
Larsen, Alf De forsvundne ekeskoger på Tjøme Dikt VII
L’Orange, Olav Humlesekken Historie om gammelt hus, turisme VIII
Lorentzen, Anders Sverigefarten under krigen Okkupasjonen. Flyktningtrafikk III s
Lyche, Lise «Abergeldie» Sommerminner Xs.
Mathisen, Else Laila Cranner Jenny på Hønsø – en personlighet Om Jenny og Hans Johansen, Hønsø Vis
Mathisen, Magdalena Oppvekst på Tjøme for hundre år siden Minner. Gården Mo IV s
Mitsem, Sverre (Gambrinus) To gamle skippere på Tjøme anno 1947 Sjøfartshistorie IX s
Minken, Lilly Prolog: Til den gamle brygga på stranna Dikt. Samfunnsengasjement III å
Mjøen, Clåre Kvinnenes øy ”Isle des Dames” Tidsbilde. Livet på Tjøme ca. 1930 III s
Nilsen, Grethe Gammel bosetting på Froungen Øyboere. Froungen II s.
Norland, Andreas Skjebnene på Engø gård Om Frithjof Pihl og pensjonatet på Engø VII
Olsen, Bjørn Burøy Krigen på Tjøme Oppvekst Xs.
Ringdal, Johan R. Lostjenesten sett fra Færder Lostjenesten Is.5
Ringdal, Johan R. Historien bak statuen ”Sj ømannshustruen” Minnesmerke

Samfunnsengasjement

III s
Rossehaug, Elin Farmor forteller Bamdomdminner Vis
Samuelsen, Hans-Petter En diskenspringers historie Butikkhistorie VIII
Smith, Janet A Norwegian American Story Utvandrerhistorie

Biografi

VIII
Solem, Maria Veronica Nie Wieder Krieg. En historie om min far Om doktor Solem

Krigsfangenskap

VII
Solerød, Randi K. Historien bak et maleri Henrik Backer -maleri IX s
Solerød, Randi K. Norske skipperskrøner – vel verdt å samle på Skipperhistorier Xs.
Stendahl, Bjørn Sommertoner på Ormelet Jazz- og pensjonathistorie Xs.
Strømme, Helge Knudsen De første «virkelig kongelige” losene på Hvasser Lostjenesten III s
Strømme, Helge Knudsen Mor Melby på Gon Jordmødre på Tjøme på 1800- tallet Vis
Strømme, Helge Knudsen «Regnbuen» badestrand med minner fra de hvite seiis dager Skips-, slekt- og gårdshistorie Xs.
Sørlie, Rune Mågerø fort anno 1947 Militærhistorie IX s
Tandberg, Roar Et signalsystem fra krigstiden 1807-14 Optisk telegraf.

Napoleonskrigene

Is.2
Tandberg, Roar Napoleonskrigen 1807-1814 Napoleonskrigene.

Kanonbåtkrigen

II s.
Thorsen, Carl Johan En nesten glemt høvding Kj øpmannshistorie IX s
Tjøme kommune Tjøme et sommerparadis i faresonen Miljøvern Xs.
 
 

 

 

Tjønneland, Elling Skiturer på Tjøme Minner. Vinterfortelling Vs.
Torgersen, Einar Min oppvekst Oppvekst på Tjøme Xs.
Torgersen, Roar Mitt liv som «Tjømling” Minner og beskrivelser IV s
Tronsmoen, Heidi

Einang, Linn

Sommerpensjonater Elevprosjekt

pensjonatdrift

VII
Tveite, Stein Tjøme år 1800: A most special case? Folketellingen 801. Sjøfolk I s.4
Tveite, Stein «Engelske krydsere stengte hver havn…” Napoleonskrigene II s.
Tveite, Stein ”Jomfru” eller ”pige” Sosiale klasser II s.
Tveite, Stein Tjømlingeme har en nobel Tænkemåde Utdrag fra kirkens kallsbok 1882. Sogneprest von der Lippe III s
Tveite, Stein Utpanting anno 1822 GårdshistorieUtdrag fra pantebok IV s
Tveite, Stein Da briggen ”Maria” gikk på Mågerøbåen Sjøfart. Seilskipsfart.

Joumalutdrag

IV
Tveite, Stein Takst på Holtekjær 1838 Gårdstakst Vis
Tveite, Stein Tjømling og østers Begrepet Tjømling

Og østers på Hui

Vis
Tveite, Stein Heltane frå Deodata Sjøfart. Seilskipsfart VII
Tønnesen, Lilly Minner Barndomsminner IX s
Wilkens, Maria Anette Livet på Mågerø før krigem Oppvekst Mågerø.

Okkupasjonen

II s.
Wiese, fru Beskjed til herr Hansen Dagligliv, Langviken IX s
Ytteborg, Jan 80 somre i Langviken Sommerminner, turisme VIII
Ytrerhus, Ragnar Han måtte bo her ute… Om forfatteren Alf Larsen Is.3
Ytrehus, Ragnar Et sted må alt begynne Forfattere med tilknytning til Tjøme II s.
Ytrehus, Ragnar Fredhøis samling – en konstant hodepine Minner fra seilskutetiden.

Sj ømannsarbeider

III s
Ytrehus, Ragnar For Tjømes ve og vel Om forfatteren Alf Larsens samfunnsengasj ement Vis
Zeiner, Inger L. Glimt fra et småbruk på Grimestad gjennom hal vannet århundre Gårdshistorie. Slektshistorie II s.
Zeiner, Inger L. Vei, vann og kloakk på Grimestad Grimestad Vel.

Samfunnsengasj ement

III s
Zeiner, Inger L. Epilog: Om strid og fred i strandsonen Grimestad Vel.

Samfunnsengasj ement

III s
Zeiner, Inger L. Midtsidepiken Om ”Mor Hansen”, Grimestad IV s
Zeiner, Inger L. Midtsidebildet: Ingrid har storvask ved olla Kvinnearbeid Vs.
Zeiner, Inger L. Hans Bergane og skoleturen til Løyte Skoleminner med bilder VII
Zeiner, Inger L. Svanesang for Sjohagen Sommerturisme VIII
Zeiner, Inger L. Barndommens landhandel Butikkhistorie VIII
Zeiner, Inger L. Logohistorie Historielagshistorie IX s
Zeiner, Inger L. En tjømlings krigsdrama i Nord-Atlanteren Krigshistorie Xs.

 

 

Tjøme ungdomsskole,

Viktors vei 2,

3145 Tjøme.

Tlf. 333 90720

Tjøme, den 14. mars 1995.
Til

Tjøme Sjømannsforening, vform. Tore Thorsen, Gamle Engøvei,

3145 Tjøme.

Studietur til Auschwitz i Polen for 9. klasse ved Tjøme ungd.skole.

I rundskriv F – 26/94fra Kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartementet oppfordres skolene til å legge opp til en passelig markering av at det 8. mai då. er 5o år siden frigjøringen av Norge etter 5 års tysk okkupasjon. Statsråd Gudmund Hernes sier i rundskrivet at «det er grunn til å markere frigjeringen på en verdig og synlig måte.»

Tjøme ungdskole har fidgt oppfordringen fra statsråden, og elever og lærere har siden i høst under ledelse av en prosjektgruppe, arbeidet med prosjektet Krigsårene 1940 – 1945, med hovedvekt på lokal historie og lokale forhold. Skolen vil i tiden fremover arbeide mot en lokal utstilling i forbindelse medjubileumsfeiringen den 7. mai.

Prosjektgruppa og lærerne forøvrig ved skolen ønsker å avslutte prosjektet med en reise for skolens avgangselever dl konsentrasjonsleire i Tyskland og til Auschwitz i Polen. Prosjektgruppa har siden i høst arbeidet med planer for en slik reise, og opplegget er nå klart.

Turen vil finne sted i ukene 22 og 23 med en klasse i hver uke. Reisen går med turbusser fra Euroreiser A/S, Kvelde.

Prisen for turen er med buss-selskapet avtalt til kr. 265o,-pr. reisende. Ved sponsing håper vi å få prisen noe ned, slik at alle våre 48 avgangselever ser seg i stand til å være med

Skolen ser det som svært viktig å skape sterke holdninger mot rasisme og mot en voksende rty-nazisme spesielt. Vi tror turen og det elevene vil få se og oppleve på denne, nettopp vil fremme slike sterke holdninger.

Dersom Tjøme Sjømannsforening har avsatte midler på budsjettet til kultur eller til lignende formål som her er nevnt, tillater vi oss med dette å be om et tilskudd til reisen.             z

 
Med vennlig hilsen For prosjektgruppa

 

 

Olaf Andreas Svanøe
Født i Bergen 26.02.1856, død 24.05.1944. Sønn av kjøbmann Anders S. (9.12.1815-4.9.1890) og Karen Ruud (19.5.1823- 18.1.1907), gift med Lydia Agnete Olsen (28.11.1865- 29.6.1916), 2 sønner. Var først til sjøs som styrmann.

Lærte fotografering i Tønsberg ca. 1888-90, åpnet så fotografforretning i Bergen.

LTjømeaget julekort og album med Bergensmotiver, var også spesialist på interiørfotografering. Endel av hans negativer av Bergenske gatepartier og landskapsbilder ble lenge tatt vare på av Wernøe & Gulbrandsen, men er dessverre nu forsvunnet derfra under en ombygging. Ca. 1.290 negativer av eksteriører og interiører er tatt vare på i billedarkivet ved Historisk Museum, Universitetet i Bergen. Han hadde mange vekslende adresser på sitt atelier og fotograferte til bortimot 1920-årene.

 

 

Vraket utenfor Langviken.

Bildet er av ”Silvestre” av Kristiania, fotografert i 1930,5 år etter grunnstøttingen. På originalbildet ser en helt akter flere personer som er på ”besøk”

Avisen «Tunsbergeren” kunne 16. september 1925 informere sine lesere om at betongskipet ”Silvestre” av Kristiania tilhørende La Compania de Maderas er støtt på grunn i Tjøme- leden. Det står høyt på land og har betydelige lekkasjer. Bergningsdamper ”Nap” er ankommet fra Moss til assistanse.

Konstituert lensmann Bakken på Tjøme forteller at grunnstøtingen skjedde 15. september 1925 kl. 04.00 om morgenen. Hele bunden på skipet er ødelagt og det er ikke annet å gjøre en å bringe motor og inventar i land og deretter sprenge skroget bort. Mannskapet har gått i land i Langviken.

”Silvestre” var bygget 1919, en tid med fortsatt rasjonering etter verdenskrigen. Skipet var byggenummer 35 ved Fougner Staalbeton Skibsbyggnings Co., Moss, var på 220 dwt, og kontrahert av Magnus Blikstad A/S, Hølen. Året etter, i 1920 ble Silvestre solgt til Skibs AS Maderas, Kristiania og eier da det grunnstøtte skipet. Det gikk mange rykter og spekulasjoner i tiden etter ulykken, blant annet at skipet ble satt på grunn med vilje, for å få utbetalt forsikringspenger. Kommunestyret har nå vedtatt å fjerne vraket.

Kilde: Gøthesen, Gøthe (2001): «Tjøme. Bilder fra en nær fortid. ” Utgitt av Tjøme Historielag.

Tjøme, oktober 2006.

Bjørn Holt Jacobsen

 

 

 

Tags: No tags