Tjømeposten i samtale med 87 -åringen Alf hansen på Ormelet

Tjømeposten i samtale med 87 -åringen Alf hansen på Ormelet

«pansene har jeg i orden,men det kan nok hende at jeg glømmer navner iblant» – sier Alf Hansen på Ormelet. Et lunt og rolig smil ligger trygt over ansiktet. Vi sitter i hans koselige stue, ryddet og fin, og snakker om gamle dåger.
Til 87 år å være må han høre med blant Tjømes sprekeste. For ikke lenge siden ble han observert med) trillebår breddfull av ved i full fart nedover asfalten. Og de som ser ham på kirkevei om søndagen eller den nødvendige kveldstur opp til datteren på Ormelet, vil ofte tro at her vandrer en spenstig gammel offiser.
For Alf Hansen betyr «gamle dager» Froungen. Der ute på øya i øst ble han født på selveste St.Hanskvelden i 1891. Far hans ble også født der. Han bygde egne hus på nordre delen av øya, og her vokste Alf opp sammen med,etterhvert åtte andre søsken. Eiendommen er forlengst solgt, men står der enda og fylles av glade feriegjester hver eneste sommer. Av og til må han ut en tur om sommeren og se til gamle tomter – – og minnes…….
Det var ikke lett å komme til skolen på Kirkely alltid. De måtte ro til Engøbrygga hvor de også hentet Tønsbergs Blad, eller til Medøbakken. Om vinteren kunne det by på problemer med isen. Da var det godt å ha gode naboer på fastlandet som kunne følge et stykke på vei utover. Ble været for ille ble det ingen skolegang den dagen. De gikk annenhver dag og hadde frk. Hammer og Gullik Pedersen som lærere. Dessuten tredjelæreren Nordgård fra Finmark. «Det var bra folk alt sammen, – og best likte jeg frk. Hammer», sier han. «Hun var streng og gudfryktig – og god!»
Alf Hansen har alltid hatt et fast forhold til kirken på Tjøme.Han minnes messesøndagene med far til kirke. «Vi fra øyene rodde til kirke i-allfall annen – eller tredjehver søndag. Mor fikk ikke alltid tid. Hun hadde jo 9 barn å stelle…….. dessuten 2 kuer og gris og fjærkre…..»
Kirken var nærmest fullsatt hver søndag, kan han fortelle. Oppe på galleriene (på begge sider dengang) satt ungdommen – tett i tett. Jentene i nord og guttene på sørsida. Mange av guttene tygde tobakk og spytta på gulvet, – og tørka opp med støvelen! Det var jo karslig, må vite.
– «Hvorfor var det s¨mange fler i kirken før enn nå» vil vi vite.
– «Vi var ikke opptatt med så mange andre ting. Ikke radio og ikke TV. I kirken traff vi kjente og fikk en prat etterpå. Det var naturlig å gå i kirken før».
La oss skynde oss å fortelle at kirkegang er like naturlig for Alf Hansen den dag idag. Han har sin faste plass under prekestolen i Tjøme kirke.
Alf Hansen reiste tilsjøs etter konfirmasjonen, han som de fleste andre Tok hyre på «Ishavet» som dekksgutt. De gikk på hvalfangst ved Shetland og Færøyene. «Men det var dårlig fiske og dårlig part! 5 kroner som part for hele fangsten og 15 kroner måneden. For de 5 kronene kjøpte far vad-melsbukse til meg» – husker ham.
»•
Senere ble det bananfart på Jamaica og kullfart på England og Frankrike. I 1939 la han opp for godt.*
I 1918 ble han gift med sin Lagertha Svendsen fra Grepan. Hun døde fra ham i 1965, og siden har han alene stelt seg selv og sitt hus på Ormelet på aller beste måte.
Han husker alle Tjømes prester fra von der Lippe til idag. Alle har han bare godt å si om. «Dessuten er de nå ikke meir enn mennesker prestane heller’.» sier han. Og det er både godt og sant.
Sokneprest Helland (1946-55) minnes han med særlig glede, – ikke minst på grunn av mannsmøtene rundt i husene og i prestegården. Helland tok aktivt del i disse møtene som dessverre forlengst er en saga blott.
Vi spør han om hva han nener om den nye høymesseliturgien:
-«De greidde seg jo før med det gamle og»,- svarer han diplomatisk -med
det lune glimtet i øyet.
Og så sier han noe som vi skal huske lenge:
«Når det gjelder gudstjenesten så kan jeg jo det meste utenatt – så selv om jeg av og til hører litt dårlig, sa får jeg det med likevel på en måte!»
– «Det verste er det som har hendt med abortloven!» sier han ettertenksomt. Han undres om vi ikke allerede lever i det Bibelen kaller «de siste tider».
Bibelen, ja. Den ligger på bordet, og daterer seg tilbake til hans kones slekt. Alle slektsopplysninger om foreldre og barn og barnebarn er ført sirlig inn på denSførste blader. Ingen er glemt. Han viser oss også en annen bok han leser om kveldene: Martin Luthers Sande Kristendom. Solid kristelig kost i gammeldags språk. Men Alf Hansen leser den for tredje gang – med glede!
– «Jeg ber hver dag til Gud for Tjømes befolkning, – og mest for mine na boer og de jeg kjenner best. Og så ber jeg Ham om å hjelpe meg å huske litt bedre».
En stor og rundhåndet bønn for andre – – og en beskjeden bønn for seg selv.
Takk for lærdommen, Alf Hansen, – og vel møtt igjen i kirken.

Tags: No tags