Endelig er protokollen tilbake.

TB 22/12-2001
Even Grinvoll

Endelig er protokollen tilbake.

TJØME: Protokollen fra Tjøme Idrettslags stiftelsesmøtet for 75 år har nylig kommet til rett etter å ha vært på avveie i årevis. Akkurat i tide til jubileet.
Og er igjen i idrettslagets forvaring til jubileumsfesten i romjulen, fredag den 28. desember, hvor rundt 60 medlemmer vil være til stede på Grepan Pensjonat.
Det var Aksel Bjørnskaug som ledet stiftelsesmøtet på ungdomslokalet på Solhaug den 17. januar i 1926. De over 70 som var til stede valgte enstemmig ved akklamasjon Johan Gundersen til den første formannen.
De fire øvrige plassene i styret ble besatt etter avstemning hvor fru Stangeby fikk 33 stemmer, Gabriel Normann 14, Petter Vossgraf 13 og lensmann Johnsen 12 stemmer.
Mye har vært ukjent
– Inntil vi fant protokollen fra de første årene for ikke lenge siden har mye fra de første årene vært ukjent, men mye tyder nåJpå at det har gått litt i bølgedaler. Ingenting har gitt seg selv, og alt som har skjedd opp gjennom årene er for det meste båret frem av entusiastiske enkeltpersoner, sier Ben te Bjerke som er Tjøme ILs leder i jubileumsåret.
– Idrettsgrener er kommet og gått, for vi har hatt en rekke forskjellige idretter i Tjøme IL som boksing, fotball, ski, skøyter, friidrett, sykling og kapp-gang, mens det er fotball, håndball og innebandy som er igjen i dag. Og med fotball som den desidert største gruppen gjennom all tider, legger hun til.

Blomstret opp.

– Hvordan tok det i gang etter stiftelsen i 1926?
– Aktiviteten bare blomstret opp i et organisert idrettslag. I 1929 var det idrettslaget som arrangerte 17. mai, og for å skaffe penger ble det holdt basarer og ulike tilstelningen Revyer og fester var det mye av de 10 første årene.
Idrettslaget leiet Arbeidere på Ormelet til gymnastikk og turn for damer. For å komme i gang med fotball fra starten kjøpte idrettslaget fotball-støvler til dem som ikke hadde anledning til å gjøre det selv og hver søndag var det kamp.
Tjøme spilte mot Nesbryggen Idrettsforening, Kaldnes-kameratene og Jarlsberg Idrettslag.
– Til bortekampene fylte man opp rutebilen med spillere og publikum og dro av gårde. Til å spille fotball på Tjøme ble det leiet et jorde på Solvang i mange år. Hvor spillerne fikk skifte i uthuset, sier Bente Bjerke.
– Ble det et permanent sted?
– Det ble det ikke, for idrettslaget lette i mange år etter et mer permanent sted for en idrettsplass. Ødejordet ble tilbudt idrettslaget av ordfører Sundene. Og i protokollen fra det året står det at ordføreren er en kjempekar. Men noe bane på det stedet ble det ikke noe av. For Ormeletbanen
som ble permanent bane, kom først i 50-årene, og har siden vært idrettslagets bane og tilholdssted, sier Bente Bjerke.
På Ormeletbanen var det i 70-årene et gammelt falleferdig klubbhus som etter mye frem og tilbake ble erstattet av et flunkende nytt og moderne klubbhus. Et arbeid som nåværende ordfører Roar Tandberg og stortingsrepresentant Per Ove Width var med på å kjempe igjennom, etter en skikkelig kamp med Tjøme kommune.

Sterkt fotball-lag i 30-årene

TJØME: De idrettslige prestasjonene har svingt mye gjennom Tjøme ILs 75 år, men utfra en tidligere jubileumsberetning hadde idrettslaget et sterkt fotballag på slutten av 30-årene. I den perioden var Rolf, Erik og Hans Eriksen, Fridtjof Øhr-feldt, Øyvind Simonsen, Sverre Larsen, Asbjørn Olsen, Gunnar og Sven Svendsen og Harald Sørensen sentrale spillere.
Laget lå på den tiden på topp i sin serie og spilte mot Stokke, Ivrig, Ramnes, Hauk, Store Bergan, Nøtterøy og Husø.
Laget var med på å innvie Husøbanen, men tapte for vertene i finalen.
En som var veldig aktiv i Tjøme IL både før og etter krigen var Erik Ørfeldt. Han var med både som aktiv og i ledelsen. Deltok i både i fotball, langrenn og friidrett. Løp 1500 meter i den berømte Tjøme-stafetten da han var 15 år gammel.
Etter krigen ble det oppgaver i styret. Var både kasserer og sekretær før han ble formann fra 1949 og i noen år fremover.
Eriksen-navnet har gått igjen i Tjøme IL. Hans Eriksen spilte fotball på kretslaget og deltok i langrenn. Randi var primus motor i revyene i snekker Sørensens lokaler. Mens sønnen Bjarne gikk i farens fotspor som fotballspiller og har gledet mange på Ormeletbanen.
Dugnad i 30-årene
TJØME: Driftsbygningen på gården Solvang ble nesten som et klubbhus for Tjøme IL i 30-årene. Fru Pedersen på Solvang vasket og strøk draktene og fungerte som materialforvalter.
Datteren i huset, Malska, kan ifølge en tidligere jubileumsberetning stå som eksempel på all dugnadsinnsatsen i et lite idrettslag. Foran en søndagskamp slo hun seks mål med en halv meter høyt gress med ljå. Dugnadsånden har vært stor i Tjøme idrettslag gjennom historien.

Tjømling imponerte i bakken

TJØME: Av alle idretter valgte Johan Jacob Normann skihop-ping som sin hovedidrett. Det var flere bakker på Tjøme. Han begynte i Sandbekkbakken hvor han hadde bakkerekor-den på 20 meter. Senere ble det Krogstadbakken på Haug.
Han deltok i Hovedlands-rennet i Bjellandbakken i 1937, som var forløperen til dagens norgesmesterskap, og det siste Hovedlandsrennet før NM ble
innført året etter. I Bjelland-bakken laget tjømlingen kjempesensasjon. Han hadde 35 meter som lengste hopp før Hovedlandsrennet. Men i første omgang hoppet han 56 meter og en kunne lese på tavlen at Normann og den mer kjente Asbjørn Ruud fra Kongsberg begge hadde 56 meter.
Folk på sletta mumlet om feil, og det ble snakket om at denne tjømlingen umulig kunne ha hoppet så langt. Han fulgte opp med 54 meter i andre omgang og kom på syvendeplass og hadde kun de store kanonene foran seg. Deriblant flere av verdens beste, de berømte Kongsberg-hopperne og noen til. Hans to brødre Gabriel og Fridtjof var også habile skihoppere og Tjøme hadde i 30-årene en brødretrio som Kongsberg hadde i Ruud-brødrene. fjerdeplasserte Silvano Beltra metti brakk ryggen og ble lam. Lasse Kjus kjørte klokelig ut, mens Kjetil André Aamodt trakk seg fra rennet i St. Anton.
■ Proffstevner i boksing gjør størst suksess når hjemmehåpene vinner, og det gjør de som regel i Danmark, takket være kvaliteten på motstanderne. Da pressen pekte på at danskene har vunnet 567 og tapt bare 20 kamper de siste 12 årene, slo promotor Anders Vester tilbake med følgende logiske mesterstykke: -Selv om man kan trekke fram statistikk som sier at danskene vinner 19 av 20 kamper, så betyr ikke det at danskene nesten alltid vinner.
■ De bejublede norske skismørerne må bare finne seg i å stille bak i køen. Den sørkoreanske idrettslederen Kim UnYong tar prisen. Han unngikk så vidt å bli sparket ut av IOK da OL-komi-teen kvittet seg med korrupte medlemmer, men stilte freidig som kandidat i årets presidentvalg. Valgkampen hans gikk ut på å tilby medlemmene de samme frynsegodene de nettopp hadde frasagt seg, og til og med lønn for vervet. Kim tok en urovekkende annenplass da Jacques Rogge ble valgt.
■ Frode Olsens lagkamerat Francisco Gallardo ble hengt ut som årets styggis da han feiret en Sevilla-scoring ved å bite i målscorerens penis. Men han slapp billigere enn Nord-Kore-as VM-lag i 1966, som etter å ha seg en fest for å feire Asias første og hittil eneste virkelige VM-bragd. slått ut Italia og hatt Portugal i kne ble dømt til 20 års straffarbeid i hjemlandet. Årsaken var at de på dekadent vestlig vis tok.
Årets GO’BITT: Frode Olsens Sevilla-lagkamerat Francisco Gallardo ble verdenskjent da han feiret en scoring ved å bite i målscorerens penis.
■ Da Michael Jordan la opp i 1998, gjorde han det på helt uslåelig måte: Med vinnerpo-engene fem sekunder før slutt i NBA-flnalen. Tidenes beste basketballspiller klarte å gi seg på toppen. Men i år sprakk han, og gjorde comeback for Washington Wizards. Dermed vil de siste minner om idrettsmannen Jordan være av en god, men langt fra suveren 38-åring i en liga hvor mange spillere er bedre enn ham.
■ Den nye proffligaen i amerikansk fotball het XFL og skulle utfordre NFL ved å tilby store doser vold (spillerne) og sex (heiajentene). Den debuterte som en løve med strålende seertall, men interessen varte i bare en uke. Noen måneder senere var det kroken på døra for ligaen som ble startet av fribrytersirkuset WWF og TV-nett-verket NBC.
■ Den spanske førstedivisjons-klubben Rayo Vallecanos fot-ballproffer fikk noe å tygge på, eller rettere sagt ingenting å tygge på, da klubben for å spare penger avviklet ordningen med gratis tyggegummi. På det sparer klubben 5000 kroner i året. Byrival Real Madrid, som også har hatt trøbbel med økonomien, betalte samtidig 600 millioner kroner for Zinedine Zidane. Mens Real har kjøpt seg til topps i verdens beste fot-ballserie, har Rayo spart seg til bunns.
■ Tyggegummi manglet hun.

AOCR 268ab

 

AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

Tags: No tags