«Den gode gane» – Digital Bygdebok Tjøme

«Den gode gane»’s formann lytter seg til fisk på Tjøme.

Tønsberg Blad 12 Juli 1965

NUVÆRENDE direktør i Kamerafilm er forhenværende grøftegraver, kelner, kokk, foredragsholder, vaktmann, journalist, forfatter, filmmann 1 Hollywood og for-lagssjef. Og han er oppfinner i det små. Finner opp smarte finesser 1 snekken sin, lysarrangementer på vei opp til hytta på Tjøme osv. Han er dessuten en av våre mest kjente gourmeter og innehar for øyeblikket formannsvervet i foreningen «Den Gode Gane». Kanskje nettopp i denne forbindelse har han gått til anskaffelse av de to eneste eksemplarer i Norge av «fistifone», apparatet som man bruker for å lytte seg til hva slags fisk som kommer mot snøret. Ja, for fisken «snakker». og det er denne snakkingen man kan oppfange med «fishfone». Med litt trening — —.

Erling Bergendahl er navnet på filmmannen og mat-speslalisten. Han har aldri ferie, tar til gjengjeld lange weekender, og da går turen som regel alltid korteste veien ned til Budal på Tjome, hvor han har en av Tjømes hyggeligste eiendommer: 3 mål tomt oppe på fjellet, med en ganske fantastisk utsikt over Langviken og Sjøhuset, Hudø, Veierland, glitrende vann og himmelen tett innpå. Sommerhuset er omgitt av små furuer, lyng og mose og fjell. Og selve huset er bygget på et sted hvor «ingen kunne tru, at nokon kunne bus>. Fjorårets Trepris-vinner, arkitekt Knut Knutsen, har tegnet det, og han har brukt gamle materialer, beisfarve og artige nisjer. Det er virkelig blitt litt av et sted med for hvile og avslapning. Adkomsten til eiendommen er både original og praktisk. Mange trapper slynger seg langs fjellsiden oppover. I rekkverket er lagt elektriske ledninger, slik at store lykter plasert i gammeldags gassbluss-stil får strøm til lys om kvelden. Mitt besøk hos Bergendahl skjedde midt på dagen, men jeg kan tenke meg hvor idyllisk det er med lyktene i mørke høstkvelder.

— «Tønsbergs Blad» er en av mine gode venner, jeg er abonnent, sier ex-eventyreren, som vandrer omkring i den hyggelige stuen iført hvit shorts og med pipe i munnen. — Vet De, Jeg tror jeg var Norges første freelance-journalist. 21 år gammel dro jeg til Amerika, og sendte artikler hjem til en rekke Høire-aviser, blant andre «Tønsbergs Blad». Men den gang var Ikke redaktørene så flinke til å betale honorarene som nu, så jeg måtte jobbe ved siden av for å leve. —

Og dermed forteller Bergendahl om sine mange opplevelser — som tømmerhugger i Canada, kokk i Mexico, vaktmann i Alaska osv. osv. — I New York fikk jeg en gang engasjement i Den norske kirkes hotellpensjonat. Jeg fikk gratis rom og frokost mot å holde foredrag hver torsdags kveld. Det kom meget beleilig.

— Hva snakket De om?

— Alt mulig; kunst, litteratur, politikk. Alt mulig.

— De var i Hollywood også?

— Ja, både foran og bak kameraet. Det var i Paramount og Universal-selskapene. Jeg begynte som «leser» og oversatte en hel del norske ting — bl. a. av Hamsun og Bojer. Jeg delte forøvrig kontor med den senere så kjente regissør David Selznick, berømt for filmer som «Tatt av vinden», «Rebecca» og «Farvel til våpnene».

— Hva gjorde De foran kameraet?

— Jeg hadde en del småroller som var litt mer enn vanlig statistarbeide. Jeg var altså ikke mobb-statlst, men bit-statist, som det kalles. Jeg satt f. eks. ved bordet ved siden av hoved-rolle-innehaveren o. 1. Ellers arbeidet jeg en del som propp-mann. d.v.s. med kulisser, og var også unit-manager, d.v.s. at jeg instruerte statister. Selv om Erling Bergendahl Ikke gikk inn for noen suksess foran kameraet, har han fått det i andre beslektede næringer. Han har skrevet flere bøker, hadde eget forlag i 30 år, og er nu sjef for Kamerafilm i Oslo, som representerer Columbia -film.

— Gode filmer til høsten?

— Det er temmelig fantastisk

hva vi får av verdifulle filmer nettopp i høst. Jeg vil bare nevne «The Collector» («Samleren») av regissøren William Wyler. Ellers merker vi i filmbransjen en økende interesse for verdifulle filmer; der er skjedd en veldig utvikling i folks interesse og forståelse for god filmkunst.

— Konkurransen med TV? — Den er ikke lenger så farlig. Folk vender tilbake til kinoene igjen. Oslos kinoinntekter hittil i år er allerede 1 mill. kroner mer enn på samme tidspunkt i fjor. Ennu går kinoer med tap i noen byer. men det skyldes ofte at kinosjefene dirigeres av sine styrer, som ikke tør ta chanse på filmer som ikke «går».

— Går De på kino selv?

— Å ja da. Vi har prøvesal for våre egne filmer. Dessuten ser jeg alle andre byråers filmer av sosial, kunstnerisk og litterær art. Også for konkurransen da, vet De.

— Vi kom for å snakke om «fishfone»-apparatet, men først dette spørsmålet: De er jo en kjent gourmet. Hvor og hvorfor ble De så interessert i mat?

— Det var mens jeg hadde jobb som vaktmann på en laksetrapp i Alaska. En båt kom opp hver lørdag for å hente fangsten. Den dumpet ned pakker og mat. Der var det ingen bønn: skulle jeg ikke sulte ihjel, måtte jeg lage mat. —

I kjøkkenet på hytta i Budal står 30 krydderkrukker pent oppmarsjert. Engelsk tekst og eksklusivt krydder, riktig noe for en feinschmekker som Bergendahl. — Jeg lager bare såkalt artistisk mat. Jeg overlater til min kone å lage sausen på rypen f. eks., sier Bergendahl.

— Hva sier De til at mannen lager maten, fru Alvhild?

— Det er bare deilig. Jeg tilhører heldigvis dem som er lykkelig uten å måtte lage maten selv, sier charmerende fru Bergendahl. — Dessuten får jeg da mer tid til min hobby.

— Som er…?

— Å male. Vi skal ha god kunst på veggene her ute. Derfor kopierer jeg Picasso, sier hun med smil i øyekroken.

Tykk bok om Picasso på det lave bordet ved den kjempestore og hyggelige sten-peisen. Og på veggene flere artige og far-veglade kopier av den store mester. Motiver finner nok fruen også fra utsikten på fjellet i Budal. Hele hyttas vestvegg er vinduer, og sitter man tilbakelenet i en stol, er det som om skyene kommer inn gjennom vinduet. — Jeg har aldri hatt himmelen så nær som her ute. Her kan vi sitte og bare se på utsikten og himmelen. Tiden går så altfor fort, sier Erling Bergendahl.

Så over til lytteapparatet, som kanskje blir fiskens fiende nr. 1. Apparatet er produsert i Canada. og fremdeles trekker mange på smilebåndet når de horer om det. Men Bergendahl og hans likesinnede vil nok smile sist. for fishfone’n kan bli virkelig effektiv. Apparatet består av en hydrofon. som skal senkes ned i vannet, en ledning man kan få så lang man ønsker den, og en liten kasse som kan henges i buksebeltet. Det er nærmest en radio. Videre et par høretelefoner. Det hele drives av et bittelite batteri på 1.5 volt. Mikrofonen har en rekkevidde på 75 meter, slik at man innen en diameter på 150 meter kan oppfange alle de lyder som fisker og skalldyr utstøter.

— Hvor lenge har De hatt fishfone’n?

— I to år. Jeg brukte den ikke så meget i fjor sommer, men skal ta det igjen nu. Den koster 700—800 kroner, og for yrkesfiskere må den være ypperlig. Vi horer når krabben og hummeren nærmer seg, når torsken og makrellen kommer osv. Med litt trening kjenner vi forskjell på «snakket» til de forskjellige fiskesorter. —

Store deler av den kanadiske fiskeflåte er utstyrt med fish-fone-apparater, og de gir ypperlige resultater. Professor Ruud ved universitetets marine-biologiske avdeling har bedt om å få utlånt et slikt apparat av Bergendahl, så interessen er altså tilstede også i Norge. Erling Bergendahl er selv en aktiv fisker når han oppholder seg på Tjøme. Han setter garn, har teiner og ruser fordelt på forskjellige plasser, og får også tid til turer langt, langt utpå med dorgen. Han har båt både i Langviken og på Engø. Han har radiotelefon ombord og er alltid 1 kontakt med kone og venner når han er utpå i sin spesial-innredede snekke.

— Jeg har det travelt på Tjøme, glemmer eventuelle sorger, og bekymringer. Jeg tar aldri ferie, jeg liker Ikke å være for lenge borte fra mitt arbeide. Nei, lange week’ender passer meg best. Da blir jeg akkurat passelig sulten på filmarbeidet igjen!
Sier formannen i «den gode Gane» som på den annen side sørger for at ingen forblir sulten efter et måltid god mat, tilbredt av Erling Bergendahl.


Hvile og avslapping – og fiske får Erling Bergendal til i løpe av lange week-end’er på Tjøme	Uanselig kanskje virker huset på fjellet i Budal ved første øyekast, men hyggeliger sommerhus finnes neppe påTjøme.	Alvhild og erling Bergendahl på terrassen utenfor sommerhuset i Budal – med strålende utsikt vestover.	– Jeg hører noen komme, konstanterer Erling Bergendahl, som har tatt fishfone’n i bruk under demostrasjon utenfor Langviken.

AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen