l sitte ved en fjellbekk, 

l sitte ved en fjellbekk,

Følge dens -ut løp med øynene og lytte til det melodiske silderet, er en fin feriebeskjefti-geise. Gresset ved bekken er så saftig og grønt, steinene skinner så blanke gjennom det klare vannet, solflekker danser over bunnen. Her burde barn leke. For et sted for en liten kvernkall!
En kunne demme opp bekken i kulpen under det lille fallet, og båter kunne seile med strømmen over til den andre siden. Vi slipper barkbiter i vannet. De dupper en stund i strømhvirvlene før de glir nedover og blir borte for oss.
Plutselig har vår tanketomme lek ført oss tilbake til barndommen. Mens vi stirrer i vannet blir årene borte.
På landet — Bekken gikk i skogkanten og var like vakker som denne bekken. Vi lekte ved den og vasset i den. Når den gikk stor, hendte det at de vasket tøy der. Vann og åpen varme, — tiltrekkende elementer! Ungene flokket seg om den svarte gryta hvor tøyet kokte i lutvannet, fikk stikke pinner under brannjernet og hjelpe til med å holde varmen vedlike og hente vann i bøtter og spann. Det måtte være spennende å følge bekkefaret helt dit opp hvor bekken kom fra, et hemmelighets fullt sted høyt oppe i skogen. Men det var nok langt dit for den som liten var.
Å være liten — så liten at voksne mennesker raget høyt opp i luften over en, så liten at enga rakk en over hodet.
Enga var tett og brun, og vinden fikk gresset til å bølge. Enga var en sjø, en velluktende sjø. Vi var syv år og kunne ikke svømme. Mange av kameratene i byen kunne allerede. Derfor øvde vi oss daglig, i vannet og i enga. Vi.vasset inn over og kavet med armene. Det ble brede veier etter oss. Men her på landet var alle så utrolig snille. Ingen skjente noensinne på barn.
Den gang var autoritets frykten større enn i dag. Respekten for verdier var også meget større. Et barn aksepterte at hvis det ødela klærne, knuste en rute, mistet noe, ja da var en hjem f allen til straff. Å lyve var heller ikke riktig. Men ofte føltes straffen urettferdig.
De voksne var ofte «dumme». Det var av og til uendelige avstander mellom deres og vår verden. I barnas vokabular var ikke uttrykkene varierte. Det var bare «snille og sinna» voksne, i hjemnene, på skolen når den tid kom, overalt. Vi kaptes om å gå ærend til den butikken hvor «dama var snill».
På tross av autoritetsfrykten, på tross iv pliktene som barna tidlig fikk, var friheten stor, friheten til å leke overalt og til å streife omkring i byen og omegnen. Grensen satte vi selv, vi gikk tå langt vi orket.
Lenge var bakken ved Jordfallen «Verdens Ende». Vi gikk dit med eldre barn for å bade. Det var skyggefullt og kjølig under trærne ved Baldershagen. Når de nådde hit, stormet bestandig ungene ned mot stranda hvor solen flommet over sanden, og hvor luften var varm og luktet sjø.

Følge dens -ut løp med øynene og lytte til det melodiske silderet, er en fin feriebeskjefti-geise. Gresset ved bekken er så saftig og grønt, steinene skinner så blanke gjennom det klare vannet, solflekker danser over bunnen. Her burde barn leke. For et sted for en liten kvernkall!
En kunne demme opp bekken i kulpen under det lille fallet, og båter kunne seile med strømmen over til den andre siden. Vi slipper barkbiter i vannet. De dupper en stund i strømhvirvlene før de glir nedover og blir borte for oss.
Plutselig har vår tanketomme lek ført oss tilbake til barndommen. Mens vi stirrer i vannet blir årene borte.
På landet — Bekken gikk i skogkanten og var like vakker som denne bekken. Vi lekte ved den og vasset i den. Når den gikk stor, hendte det at de vasket tøy der. Vann og åpen varme, — tiltrekkende elementer! Ungene flokket seg om den svarte gryta hvor tøyet kokte i lutvannet, fikk stikke pinner under brannjernet og hjelpe til med å holde varmen vedlike og hente vann i bøtter og spann. Det måtte være spennende å følge bekkefaret helt dit opp hvor bekken kom fra, et hemmelighets fullt sted høyt oppe i skogen. Men det var nok langt dit for den som liten var.
Å være liten — så liten at voksne mennesker raget høyt opp i luften over en, så liten at enga rakk en over hodet.
Enga var tett og brun, og vinden fikk gresset til å bølge. Enga var en sjø, en velluktende sjø. Vi var syv år og kunne ikke svømme. Mange av kameratene i byen kunne allerede. Derfor øvde vi oss daglig, i vannet og i enga. Vi.vasset inn over og kavet med armene. Det ble brede veier etter oss. Men her på landet var alle så utrolig snille. Ingen skjente noensinne på barn.
Den gang var autoritets frykten større enn i dag. Respekten for verdier var også meget større. Et barn aksepterte at hvis det ødela klærne, knuste en rute, mistet noe, ja da var en hjem f allen til straff. Å lyve var heller ikke riktig. Men ofte føltes straffen urettferdig.
De voksne var ofte «dumme». Det var av og til uendelige avstander mellom deres og vår verden. I barnas vokabular var ikke uttrykkene varierte. Det var bare «snille og sinna» voksne, i hjemnene, på skolen når den tid kom, overalt. Vi kaptes om å gå ærend til den butikken hvor «dama var snill».
På tross av autoritetsfrykten, på tross iv pliktene som barna tidlig fikk, var friheten stor, friheten til å leke overalt og til å streife omkring i byen og omegnen. Grensen satte vi selv, vi gikk tå langt vi orket.
Lenge var bakken ved Jordfallen «Verdens Ende». Vi gikk dit med eldre barn for å bade. Det var skyggefullt og kjølig under trærne ved Baldershagen. Når de nådde hit, stormet bestandig ungene ned mot stranda hvor solen flommet over sanden, og hvor luften var varm og luktet sjø.

Små fra svunnen tider

Luftspeiling over Nøterø

Tre troværdige mænd forteller os, at de torsdag ettermiddag ved femtiden iagt-tog en tydelig luftspeiling over Nøterø. I retning fra øst saaes først 3, senere 7-8 krigsskibe av forholdsvis klare konturer.

(Tønsbergs Blad 15. september 1917).

Undervandsbaat-divisionen paa Teie

I dag kommer undervandsbaatdivisio-nens utskrevne folk til Teie. Det er omtrent 21 mand, hvorav omtrent halvparten fordeles paa de 3 undervandsbaater «B 1», «B 2» og «A 3» som fast besæt-ning, mens resten blir paa Teie som re-servebesætning. De nye folk vil nu straks faa instruktion i undevandstje-neste, og dykkerøvelsene vil bli igang-sat med fuld kraft for at række mest mulig før isen blir for generende.

(Fra Tønsbergs Blad 16. nov.1925).

Gris hoppet av på Smidsrødveien

Forleden kveldkjørte en lastebil innover Smidsrødveien. Den hadde en grisunge bakpå. Grisungen likte sig øiensynlig ikke, kanskje fordi karene kjørte for fort. Den hoppet av og kom forunderlig nok helskinnet fra dødsspranget.

Den befinner sig nu i beste velgående hos gårdbruker Lotherington på Sjølyst, som har den i bevaring inntil eieren mel­der sig.

(Fra Tønsbergs Blad 5. april 1932.)

Også Tjøme kjøper torskeyngel

I Tjømø herredstyres møte i går referer tes tilbud fra Flødevigens utkleknings- anstalt om leveranse av torskeyngel. Ordfører Sundene minnet om at man tidligere hadde sluppet ut yngel og syn­tes at man igjen burde slipp ut en del og da fortrinsvis i de lune bukter.

Aarholt pekte på at fiskerinæringen var av stor betudning forTjømø, og selv om man ikke hadde full oversikt over hvorle­des utslipningen virket, burde man bevil­ge til 10 millioner yngel. Ved voteringen bevilgedes enstemmig

150 kroner.

(Fra Tønsbergs Blad 6. april 1932.)

Brilliant drikkevann

fra Akersvannet til Nøtterøy og Tønsberg. Ingeniør Holmsen, som forestår det store rørled-ningsarbeidet fra Akersvannet, opplyser at grav-ningsarbeidet er fullført på Stokkesiden, men at det gjenstår en del gravningsar-beide og fjellsprengning på Nøtterøy siden. En stor del av rørledningene er forøvrig allerede lagt. Det er store rør, 4 meter lange og 400 millimeter i diameter, med en tyngde på 600 kilogram. Rørene som er kommet fra Nottingham, kom frem i god behold.

–              Det blir godt drikkevann?

–              Brilliant! Med det kjemiske renseanlegg får Nøtterøy og Tønsberg det mest moderne vannverksanlegget i Norge.

Vannet vil bli renset så det vil bli absolut rent og klart, hvilket man slett ikke kan si om det vann man nu får fra Grorud. Det er ingeniør Selmer som har med dette arbeidet å bestille, og arbeidet er allerede begynt både ved Akersvannet med pumpeanlegget og bassenget på Teiehøiden. Vannet skal som bekjent trykkes op de 80 meter fra Akersvannet til bassenget på Teiehøiden , hvorfra ledninger skal legges til Nøtterøy og Tønsberg.

(Fra Vestfold Arbeiderblad 04.04.1932)

Automobilkjørsel Tønsberg -Nøtterøbakken

i henhold til fylkesveistyrets bestemmelser skal automobilkjørsel paa strekningen Tønsberg -Nøtterøbakken herefter ikke foregaa med større hastighet end 15 km. i timen, hvilket herved bekjendtgjøres til almindelig etterretning og iagttagelse.

Vestfold fylkesingeniørkontor, 12. juni 1919. Hjalmar Conradi.

(Tunsbergeren)

Fra Nøterø Provianteringsraad

Kaalrot. Utsalg av kaalrot fra vort lager foregaar hver fredag, første gang 7. februar, prisen er kr. 0,25 pr.kg. Da poteter neppe vil kunne skaffes, bør alle være meget forsiktig med disse og gjemme mulig til sæt, og i stedet bruke kaalrot til mat.

Nøterø Provianteringsraad, 25/1 1919

Halvor Eid

(Tunsbergeren 30.01.1919)

Debat om kinematograf på Tjømø

Det blev atskillig debat i herredstyret om Chr. Nygaards andragende om tillatelse til at drive kinematograf paa Tjømø. Ordf. E.M. Olsen var for andragendet, idet han mente, at en kinematograf kunde by paa nyttig lærdom og samtidig bidra til at ungdommen ikke søkte saa hyppig til andre steder. TYonseth var enig heri og vilde støtte andragendet. Ludvig Kaspersen var avgjort imot kinematograf. Han dvæ-let særlig ved det, at det vilde bli en plage for de forældre, som hadde barn, idet de daglige utgifter derved vilde øke, samt det usunde i at barn og ungdom færdedes ute paa veiene om kvelden. James Jensen var enig med Kaspersen. Han mente ogsaa at foreningslivet, som der arbeides for, kunde hemmes i sit virke for at holde ungdommen inden døre.Th.Thorsen vilde denne gang stemme for kinematograf. Han hadde aldri hørt om no-gen utskeielser paa kinematografer. Naar det fremholdes, at foreningslivet mer holder ungdommen inden døre, saa kunde han ikke forstaa andet, end at det maa bil akkurat det samme, idet ungdommen jo maa gaa hjem efter foreningsmøter ogsaa. P.M.Vosgraff var ogsaa stemt for kinematograf. Han mente, det vilde spare ungdomm-men for at cykle til byen for at faa no-gen adspredelse, som i mange tilfæl-der kan være mer farlig.

Ved voteringen blev Nygaards andragende ikke indvilget, idet 9 stemte mot og 8 for.

(Tunsbergeren 01.04.1919).

Sportsmænd!

Øen Ildværket til salgs. Indtægt av laksefisket 1921 ca. kr. 7000. Havnegang, 50 faar eller gjeder for ysting. Eller hvor mange harer og kaniner??

Pris kr. 10 000.

  1. Søyland, Fossan st.

(Tønsbergs Blad 08.10.1921)

Fra Nøterø Provianteringsraad

Amerikanske herrestøvler utselges fra kommunelokalet paa Borgheim hver dag fra kl. 2-6. Pris kr 23.50 pr. par. Barne- og pikestøvler ventes en av de første dagene. For disse kr. 18.00 pr. par.

Nøterø Prov.raad 08.03.1919 Halvor Eid.

Glede på Tjømø over fredsslutningen i München

Formannen i skolestyret på Tjømø, gartner Normann, ringer oss og forteller at man også på Tjømø er begeistret over fredsslutningen i München. Skolestyret har funnet at begivenheten er av så stor betydning at det er besluttet å la lærerne gi en redegjørelse for situasjonen når barna er samlet i skolen i dag og derefter gi barna fri. Skolestyret har funnet at det vil bli et godt minne for barna, sier hr. Normann, og det vil kanskje feste sig i erindringen når vi gjør noe ekstra ved det.

Vi synes det er en smukk tanke som Tjømø skolestyre har ære av.

(Tønsbergs Blad 07.10.1938)

Monitor «Thor I» sunket ved Hoftøen

Norsk monitor Thor I er inat sunket ved Hoftøen ved Store Færder. Monitoren var under slæpning fra Horten til Stavanger Der var stærk snestorm, da ulykken skjed de. Monitoren står med baugen over vand, mens der like utenfor der strandingen fandt sted er dypt vand. To mand (vistnok Stavanger-gutter) er druknet. Taugbåten ligger nu i Sandøsund.

(Tønsbergs Blad 08.03.1919)

Nøterø – Nøtterøy,

Tjømø – Tjøme

Nøterø herredstyre nedla som bekjændt ved enstemmig beslutning av 25. nov. 1917 en enstemmig protest mot kirkedepartementets bebudede forandring av herredets navn fra Nøterø til Nøterøy eller Nøtterøy. Ved kgl. resolution er imidlertid bestemt at navnet skal være Nøtterøy. Nøterø herredstyre fastholdt imidlertid sin protest og begjærte saken forelagt amtstinget. Ljkeledes protesterte Tjømø herredstyre mot at navnet Tjømø blev forandret til Tjøme.

Amtmanden bemerker, at da spørsmaalet er avgjort ved kgl. resolution, har amtstinget ingen adgang til her at gripe ind uten rent petitionsmessig. Komitens flertall var enig heri og indstillet til amtsting-en at fatte saadan beslutning: Saken gir ingen anledning til nogen forføining fra amtstinget side.

(Tønsbergs Blad 10.03.1919)

Veierlendinger blir utestengt fra badestrender

I Stokke herredstyres møte i går tok Hobæk, Veierland, op spørsmålet om få sikret en del badestrender for kommunen.
Hr. Hobæk bemerket at det snart ikke var et sted i bygden «hvor man kunde få dukka sig»

– og grunnen selges til «utlendinger» og private, som setter op gjerder og stenger folk ut fra badestrendene. Lensmann Andersen og ordfører Ellefsen erklærte sig enige med Hobæk og begge vilde støtte et forslag om en komite for å se på saken. (Tønsbergs Blad 04.06.1938)

Red. bem.: Veierland ble overført til Nøtterøy 1. jan. 1964.

Nedlagt skole på Bolærne

Vi begynner skolen i morgen med i alt 1248 barn i folkeskolen, sier Nøtterøy skolestyres formann, pastor Stabell. Ved enkelte skoler er det svært små klasser, således ved Tømmerholt skole hvor det bare er 3 – tre -elever i første klasse. Videre har vi nu nedlagt skolen på Bolærne og de 8 barn derfra er overflyt- ° tet til Foynland skole. Ellers er å bemerke at middelskolens 160 elever er fordelt på 6 klasser, altså parallellklasser på hvert trinn.

(Vestfold Arbeiderblad 18.08.1936)

Hilsen fra «Svend Foyn »

Gjennom Norges Røde Kors er det fra Svenska Røde Korset kommet hilsen fra «Svend Foyn». Hilsenen er adressert til Teie poståpneri og enhver som hører hjemme i dets distrikt og har pårørende eller kjente pa hvalfangst-ekspedisjonen

«Svend Foyn» kan ta hilsenen til inntekt for sig.

(Tønsbergs Blad 21. juni 1940).

Neptun Canning på Kaldnes

Hvor mye råvarer har bedriften tatt imot i sommer? spør vi disponent Børresen.

6000 skjepper brisling, sier Børresen. Og da fabrikantene regner med at en skjeppe brisling gir om lag en kasse sardiner, skulle produksjonen være vel 6000 kasser – eller vel 600 000 bokser sardiner. Og det er et pent resultat.

(Vestfold Arbeiderblad

22.07.1953)

Junioren Anker Enger

Junioren Anker Enger, Nøtterø, deltok i det internasjonale friidrettsstevnet i Oslo i går, der han stilte op på 1500 meter sammen med seniorene. Engers start var imøtesett med stor interesse, ikke minst på bakgrunn av hans mange utmerkede tider og gode plasseringer i det siste. Han er uten tvil vår aller mest lovende mellom-distanseløper, men at han skulle kunne plassere sig som nr. 2 med den fremragende tid 4.10.7, bare 1/10 sek. efter vinneren i den hårde konkurransen, var mer enn ventet.

(Fra Tønsbergs Blad 31. august 1936)

Tjømø kristelige ungdomsforening i eget hus

Ved juletider skulde Tjømø kristelige ungdomsforening, hvis alt går efter planen, kunne flytte inn i eget hus. Huset skal opføres på foreningens tomt – vel 3 mål – i nærheten av kirken. Foruten tomten disponerer foreningen ca. 14 000 kroner, hvorav 5000 blev skjenket foreningen ved juletider. Bygget er bortsatt til Kristen Kruge for 20 85 kroner. Byggets arkitekt er arkitekt Hansson.

(Fra Tønsbergs Blad 31. juli 1936)

Billigbuss fra Nøtterø

I anledning Høires fylkesstevne ved kongegravene i Borre f.k. søndag blir det satt op billigbuss også fra Nøtterø. Deltagerne på turen må tegne sig innen fredag kl. 14 enten hos kjæb-mann C. Fosaas, Borgheim, kjøbmann E. Svendsen, Kjøbmannskjær eller kjøbmann Henriksen, Oterbekk.

(Tønsbergs Blad 8. august 1936)

25 år som los i Siam

  1. august 1936 kan kaptein Albert Petersen fra Husø se tilbake på 25 års virksomhet som los i Bangkok. Det er sikkert ingen norske sjøfarende i det fjerne Østen eller folk ellers som har hatt noget med skibsfart å gjøre i de farvann som ikke kjenner denne godlynte, trauste sailor. Han har i den tid han har opholdt sig i Bangkok, på grunn av sitt gode humør, sitt gode hjertelag og sin store gjestfrihet vært det naturlige midtpunkt for norske sjøfarende.

(Utdrag fra artikkel i Tønsbergs Blad 6. august 1936)

En elgko fundet død

En mann fra Foynland fant forleden en død elg halvt op i fjæren ved Store Færder. Han meldte fra til lensmannen i Tjømø, som dro ut for å undersøke saken. Koen er antagelig død som følge av overanstrengelse efter svømmeturen. Lensmannen varslet også dyrlege Kjølberg, som i går dro dit ut for å se på dyret, idet man ikke kan være forsiktig nok i disse milt-brandtider. Dyrlege Kjølberg oplyser på vår henvendelse at det ikke er tale om miltbrand, men at dyret mest trolig er død av overanstrengelse.

(Fra Tønsbergs Blad 20. september 1937)

37 biler i kø ved kanalbroen

I går middag vedl4-tiden var der plutselig blitt liv og trafikk gjennem kanalen. Hele 3 undervannsbåter, rutebåten «Husvik», en fiskeskøite og en lekter skulde gjennem, og det blev som rimelig kan være stor kø på begge sider av broen. Det fortelles at køen på den ene siden av broen bestod av 37 biler, og dessuten en mengde folk for øvrig.

Det må vel være en av de største køer på lenge, eller hvad sier vakten?

(Tønsbergs Blad 10. august 1937)

Fra Ishavet til Kjøbmandskjær

I onsdags ankom til Kjøbmandskjær Sælfangeren «Albert», kapt. Jens Hansen, fra Nordishavet med fangst af: 7005 Sælskind, hvorav 6048 Ung-sælskind, 710 Klapmytskind samt 7 bottlenoser og ca. 970Tønder Spæk

(Fra Tønsbergs Blad 8. august 1887)

Kommunevalget på Nøtterø 1937

Bergan skole er stemmested foruten for skolekretsen også for øene Hvalø, Gåsø, Bolærne og Fuglehuk. Torød skole er stemmested foruten for kretsem også for øene Skrøsling-en, Lindholmen, Kjøleholmen og Vakersholmen.

(Annonse i VestfoldArbeiderblad 16.oktober 1937)

Torød Kapel

Basar til Indtækt for Kapel paa Torød afholdes paa Oserød Tirsdag 16. Januar og følgende Dage. Basaren aapnes Kl. 4 Eftermiddag. Gaver modtages af: Lina Andersen, Aarø-sund, Marie Karlsen, Oterbæk, Hanna Knudsen, Svendsrød,Tinka Torgersen, Stranden, Nancy Jensen, Brevik og Kristine Paulsen, Movik. (FraTunsbergeren 2. januar 1907)

Tak

Da vi Fattige i Nøterø Fattiggaard har modtaget en stor Gave til Jule-træfest, men ikke ved hvor Giveren eller Giverne er, frembringer vi her vor hjerteligste Tak og ønsker Guds Velsignelse over eder, thi Herren vil lønne en glad Giver. Et velsignet godt nyt Aar ønskes eder, af os Fattige i Nøterø Fattiggaard paa Oserød.

(FraTunsbergeren 4.januar 1907)

En jordrystelse

af ikke helt ubeydelig Styrke har inat Kl. ca 1.40 gaaet over større Dele af vort Land. Her i Byen mærkedes den paa sine Steder noksaa stærkt. Ovne klirrede, Senge ryste-des og Folk vaagnede. Umiddelbart før og under Rystelsen hørtes et hult Drønn. Fra Nøterø og Husø foreligger lignende Meldinger.

(Fra Tønsbergs Blad 10. januar 1907)

Aarfuglen

hørtes en Times Tid spille ved Aarø igaar.

(FraTunsbergeren den 10. januar 1907).

Lærer Thor Hansen,

Nøterø, fyldte igaar 80 Aar. Fra nær og fjern modtog den gamle hedersmand, der trods for sin høie Alder endnu i fuld Vigør kan skjøtte sin Skolegjerning, de hjerteligste Lykønskninger i Anledning Dagen. (Tunsbergeren 26. mars 1907)

Lodsskøite nr. 21 av Vrængen redder 2 mand

Under snestormen søndag ettermiddag paatraf lodsskøite nr. 41 av Vrængen vest for Struten 2 mand i en snekke. Mændene var ute paa alkejakt da motoren slo klik. Det er meget uvisst om de hadde blit reddet hvis de ikke hadde blit paatruf-fet av losskøiten. Mannskapet paa lodsskøiten klarte aa faa sleper over i snekken og redde de to mændene om bord i skøiten, som tok snekken paa slep ind til Brevik i Vrængen.

(Fra Tønsbergs Blad 25. oktober 1921)

Vandboring paa Nøterø-haugen

Boringen paa Teie paa Nøterø skaffer 30 000 liter klart og deilig vand i døgnet og forsyner hele Teie og Ørs-nes. Nu bores der ved privat foranstaltning paa Nøterø-haugen. Kommunen deltar med en mindre del av utgiftene av hensyn til at midddelskolen mangler vand

(Tønsbergs Blad 6. november 1921)

Skøiteløb paa Føinsundet

Paa Føinsundet avholdtes sidste Søndag Skøiteløb for Gutter med en efter Forholdene meget god Tilslutning baade fra Deltagere og Publikum, der med sine hurraer tiljublede Pristagerne. Resultatet saa saadan ud:

Kl. 1 – 500 Meter

  1. Pr. Hartvig Engebretsen, Husø – 1,23
  2. Pr. Nikolai Kristensen, Føinland – 1,24

Kl. 2 – 500 Meter

  1. Pr. Sofus Korneliusen, Husø – 1,13
  2. Pr. Anders Hansen, Aldershvile – 1,23
  3. Pr. Nordal Nilsen, Husø – 1.28

Kl. 3 – 250 Meter

  1. Pr. Ivar Iversen, Husø – 0,39
  2. Pr. Magdal Olsen, Føinland – 0,44

Naar hensyn tages til den daarlige Bane og Isforholdene med Snesørpe, maa Resultatet siges at være godt.

(Tønsbergs Blad 24.01.1905)

Orgel til Tjømø Kirke

Det af Skibsreder L.H. Bache og Frue for-ærede Orgel til Tjømø Kirke er nu opsat og taget i Brug. Giverne fortjener Menighetens Tak for den verdifulde Gave, som i høi Grad vil bidrage til at gjøre Gudstjenesten skjøn og opbyggelig. Orgelfabrikanterne, Olsen & Jørgensen, har al ære af sit Arbeide. Smukt Udstyr, behagelige Toner og godt at spille paa.

(Tønsbergs Blad 16.12.1905)

Ordfører Syse ved nyttårs-skiftet

For 1934 vil jeg uttale at det slutter bedre enn det begynte, mere liv og endel nedgang i arbeidsløsheten. Av større arbeider som er gjennomført på Nøtterøy vil jeg i første rekke nevne anlegget av permanent dekke på Smidsrødveien som blv gjort mulig ved fylkets forskudtering. Videre må nevnes herredstyrets vedtak om å oprette husmorskole på Nøtterøy, en skole som vi setter store forhåpninger til. Vannverket har vært i drift hele året og virker til vår fulle tilfredshet.

(Vestfold Arbeiderblad 31.12.1934)

Ambulansebil til Spania

Nøtterøy Arbeiderparti har møte til inntekt for en ambulansebil til det kjempende spanske folk, torsdag 15. ds. kl. 8. Foredrag av Trond Hegna. Fremvisning av ny Spaniafilm. Adgang for alle. Entre 50 øre.

Styret.

(Vestfold Arbeiderblad 14.09.1938)

Kronprinsens bryllup og Nøterø

Nøterø fædrelandslag følger Tønsbergs fædrelandslags eksempel og lægger ind radio med høttaler i Nøterø Middelskoles gymnastiksal torsdag for at de som ikke har radio hjemme kan ha anledning til at følge bryllupshøitidelighetens gang. Der er adgang for alle. Kringkastingen tar til kl.11.

(Tønsbergs Blad 20.03.1929)

Nøtterøymann debuterer hos Gyldendal

Vi fikk igår besøk av en en ung mann, men forøvrig en gammel kjenning. Det var sakfører Lauritz Johnson, Nøtterøy.

–              Hvad har du på hjertet, du ser så fomøiet ut?

–              Jeg har skrevet en bok som Gyldendal sender ut i morgen.

–              Du er altså debutant da?

–              Ja, når det gjelder romaner.

–              Fortell, fortell.

–              Ja, boken heter «Mens vi venter», og handler om, hvad skal man si, overutdannede ungdommer.

(Kort utdrag fra intervju)

(Vestfold Arbeiderblad 23.11.1934)

Brændevinfartøier

Vi har tidligere bragt meddelelser om det misforhold som har opstaat paa Vasser ved at brændevinsfartøier har lagt beslag paa havne-padserne, slik at det blir vanskelig for fiskeflaaten at ligge der. Det er fra tid til anden ikke ganske faa brændevinskuttere som sø-Kfer «nødhavn» og blir liggende der i optil maaneder. Spesielt har brændevinsfarkosteme lagt til ved Krugehavn. Paa grund av situationen som har opstaat, har en fiskerforening fra Engelsviken set sig nødsaget til at henstille til departementet om at faa forholdet rettet. Departementet har oversendt saken til politimester Hedels til uttalelse. Vi har henvendt os til politi-mesten, for at høre hva han mener om saken.

– Det er meningsløst, at havnepladsen skal være op-tat av utenlandske brende-vinsfarkoster. til fortræng-sel for vore egne fiske-og lodsbaater. Jeg har i min uttalelse til departementet foreslaat at man forhøier havneavgiften. Dette mener jeg nemlig er den eneste vei at komme misforholdet til livs. For tiden betaler bræn-devinsfartøiene ikke mer end 50 øre pr. døgn i havneavgift, fastsat ved kngl. res. av 31te mars 1905. Nu fore-slaar jeg at man forhøier avgiften til 20. kroner pr. døgn og saa faar man se om om ikke dette skulde hjælpe til at bedre forholdet.

(Fra Tønsbergs Blad 16.03.1922)

5 bygninger i flammer på Nøtterø

Det største ildhav som har luet mot himmelen på Nøtterø de siste 20 år, hvelvet sig i går over gården Søndre Roppestad på Oserød.og jevnet i løpet av en par timers tid hele 5 bygninger med jorden .1 den friske brisen fra syd – dreiende sydøst – kunde ikke branden hatt et uheldigere utgangspunkt. Det knusktørre høet i låven, halmen fra i fjor, det solide gamle tømmer i våningshus, stall og løe, alt var liksom filtret inn i en sammensetning til gunst for den røde hane. Det ble foretatt utrykning så vel fra Nøtterø som fra Tønsberg brandvesen, men ved fremkomsten var halve våningshuset i full fyr, og flammene sprang i vindpresset fra bygning til bygning og var dømt til undergang. 3 familier på 4 barn og 8 voksne ble husville og mistet alt de eide. Eiendommen tilhører Nøtterø kommune, som har fullverdiforsikret bygningene for 75 000 kroner.

(Tønsbergs Blad 06.08.1949)

Nøterø

Basar til indtægt for husdyravlens fremme, avholdes paa Borgheim tirsdag 6., onsdag 7. og torsdag 8. januar. Aapnes hver dag kl. 5.Verdifulde gjenstande. God underholdning.

Nøterø landbrukslag

31-12-1919 (Tønsbergs Blad)

En av verdens hurtigste travere

Champlain, er innkjøpt fra Amerika av skibsreder Thorvald Berg, Nøtterø. Dermed har Vestfold æren av å være det nye hjemsted for den mest berømte traver som har satt sine ben på norsk jord. Champlain avslørte sig i fjor som en av U.S.A.s hurtigste tre-åring-er, med en rekord på 1.15.7. Det florerer endel rykter om prisen, men hr. Berg benekter bestemt å fortelle om den. Det må være en rent privat sak, lyder svaret.

(Fra Tønsbergs Blad 19.07.1939)

Tjømes ordfører får 4000 i årlig «honorar»

Ordfører Lysgaard «gikk på gangen» under saksbehandlingen da spørsmålet om ordførerens godtgjørelse var oppe til drøfting i siste møte i Tjøme herred-styre. Varaordfører Stenli foreslo ordførerens årlige godtgjørelse hevet fra 3000 til 4000 kroner årlig. I debatten ble det anført at sammenlignet med Sem, Våle, Stokke og Nøtterøy ville Tjøme kommune med dette komme på topp. Nøtterøys ordfører hadde 3600, Våles 1000, Sems 2600, Stokkes 2000. Varaordføreren pekte på de spesielle omstendigheter og de mangehånde gjøremål som var knyttet til ordførerver-vet på Tjøme. Han fik støtte av Sv. Kristiansen som pekte på at det på Tjøme falt mye arbeid på ordføreren, bl.a. fordi kommunen ikke har noe ingeniørvesen.

Mot fem stemmer ble det vedtatt å heve ordførerens godtgjørelse til 4000 kroner.

(Vestfold Arbeiderblad 03.07.1953)

400 meter vei ned lagt på Tjøme

Da brua over Røssesund ble åpnet tidlig i vår, ble en stump av fylkesveien over Brøtsø overflødig. Det var det stykket som førte fra det gamle ferje-stedet til der hvor den nye veien fra brua kommer inn på den tidligere fylkesveien. Etter at veisjefen ogTjøme herredstyre hadde funnet det riktig å nedlegge dette stykket, fattet Fylketinget vedtak om det, og nå har Statens Veivesen i brev stadfestet nedleggelsen med Samferdselsdepartementets godkjenning.

(Vestfold Arbeider- ved’ blad 11.08.1952)

2000 liter brændevin beslaglagt ved Aarøsund

Paa en holme ved Aarøsund har toldvæsenet beslaglagt et større parti brændevin, som nu er bragt til toldkammeret her i byen. Partiet bestod av ca. 1500 liter sprit og omkring 200 flasker konjak og whisky. Antagelig er flere personer infi-cert i affæren, da det neppe kan tænkes at enmand sitter med et slikt lager ute i skjærgaarden.

(Tønsbergs Blad 02.09.1921)

Kjøper pinnsvinn

«Flere pinnsvinpar ønskes kjøpt for utsetting på øy utenfor Nøtterøy.

Henv.: Samuelsen, Sørbyhaugen 20, Oslo 3, tlf. 14 34 38.»

– Mannen bak annonsen forteller at pinnsvinene skal ta huggorm.

Det har ikke vært orm på Kjølholmen på mange år, men i fjor dukket de opp igjen. Det er masser av rotter og mus også, så pinnsvinene skal få nok å gjøre. Øya er på vel 250 mål. Man ønsker ca. fire pinnsvinpar, for pinnsvinene liker seg ikke alene.

(Tønsbergs Blad 04.05.1973)

Nøtterøy ingeniørvesen

Stillingen som kontordame ved Nøtterøy ingeniørvesen er ledig.

Lønnen er kr. 1200,- pr. år. Ansøkning med gjenpart av eksamenstestemonium og attester kan sendes undertegnede innen 1. sept. fk.

Nøtterøy kommuneingeniørkontor 21-8-37. J.Th. Mortensen.

(Vestfold Arbeiderblad)

Senkning av Foynlandsbrua

I herredstyrets møte mandag forelå det beregning av reparasjon av

Foynlandsbrua i tre alternativer. Forslaget om å senke brua med 1 meter og beholde samme kjørebredde, blev vedtatt mot 9 stemmer. Mindretallet stemte for et forslag om å utvide kjøre-bredden til 4,5 meter og senkning av brua med 1 meter.

Nilsen Foyn (H) var enig i senkningen av brua, for nu kunne ikke bilene se hverandre fra hver side, men møttes ofte på toppen og måtte rygge tilbake. Andersen (H) mente at hvis to bilister møtte hverandre på toppen av brua med den oversikten som var, burde de miste certifikatet. Helle (V) svarte til dette at det hadde hendt ham at han møtte en bil på toppen når han kjørte langsomt og den andre fort.

(Vestfold Arbeiderblad 08.09.1937)

Kjøpet av Verdens Ende iorden

Tjøme herredstyre behandlet igår kjøp av Verdens Ende. Ordfører Granøe opplyste at Tjøme og Tønsberg kommuner var enige om å overta den fjerdeparten som Nøtterøy kommune skulle ha hatt i foretaket, men som det ikke ville. Summen var 5000 kroner, som de to interessenter da delte. Et par privatmenn på Nøtterøy har tilbudt sig å overta herredets andel, men vi vil ikke at det skal komme noen private interesser inn her, sa taleren.

(Vestfold Arbeiderblad 19.01.1940)

Doktor Binneballe, Tjømø

Kontortid: Hver dag kl. 9-11 formiddag i lægeboligen, Sundene, hver tirsdag kl. 1-2 ettermiddag paa Wasser hos madam Sara Kruge, hver mandag og torsdag kl. 3-4 ettermiddag paa Skjerve hos hr. Halvor Pedersen.

(Annonse i Tunsbergeren 30.01.1883)

Fotballkamp på Husø

Husø mot sammensatt lag Gåsø og Hvalø idag onsdag kl. 19.30. Kom og se en morsom kamp. Billetten gjelder som lodd på en gjenstand.

(Annonse i Tønsbergs Blad 19. juli 1939)

Resultat af Folkeafstemmingen:

Nøterø Ja til kongedømme: 665               Nei til kongedømme: 14

Ja Nei
 Tjømø  391  7
 Sem 894 25
Tønsberg 1012 83

(Tunsbergeren 14. nov. 1905)

 

Lodsskøite gaat under ved Færder

FraVasser telefoneres os:

Losskøite nr. 48, en av Færder-vagthol-dets største skøiter, er gaat under i den voldsomme storm nat til fredag. Skøiten, som eides av lodsene Hans og Peder Pedersen, saaes siste gang torsdag kveld ved Færder. Om bord befant sig lodserne Hans Jørgen Hansen (et barnebarn av den bekjente lods «Ulabrand») og Hans Jørgen Pedersen samt lodsguttene Sigvard og Lars . Pedersen, alle sammen gifte mænd i 30-40 aars alderen . Da skøiten ikke kom hjem i løpet av søndagen, be-

gyndte man at frygte for dens skjæbne og man har senere telefoneret kysten rundt, men uten resultat. Igaar var mandskap ute for muligens kunne gjøre noget, men man fandt kun vrag-stumper og en lue, som gjenkjendtes tilhørende en av de omkomne. De forulykkede efterlater sig enker i smaa kaar og 18 ukonfirmerte barn. For at avhjelpe den første nød, er vi fra flere hold blit anmodet om at sætte i gang en indsamling til dem, og det gjør vi med glæde. Liste er utlagt i ekspedisjon.        _

(Tønsbergs Blad 4. februar 1913)

Bilen

har nu overtat postbefordringen over Nøterø ogTjømø. En hestedil lgence er sat i rute paa Tjømø og tar passajerer og gods helt til Tjømø kirke – Om søndagene blir det anledning tli en behalig tur og retur Tønsberg-Tjømø.

Bilens folk overtar ogsaa kommisjoner i byen for folk paa Nøterø og Tjømø

(Tønsbergs Blad 17. september 1912)

Tjømø-kvindernes indsamling til forsvaret

Som ledd i denne indsamling avhold tes 2den juledag det føraverterte forsvarsbal i Klubben paa Tjømø. Ca. 130 ældre og yngre damer og herrer del-tok Fr/doktor Stoltenberg ønsket velkommen og gav samtidig kvkter»?g for de av en del unge damer paa ister indsamlede midler, der androg til 292 kroner. Under desserten holdt ordfører Bache tale for kongen, og hr.Ths  Thorsen en tale for forsvarssaken og fædrelandet. Talerne blev efterfulgtt av hurraer, kongesangen og fedrelandssangen. Ballet skaffet et overskud stort 150 kroner

(Tønsbergs Blad 31. des. 1912 )

Stevning

Baadsmand Torger Johnsen, født 7de september 1872, hvis sidste opholdssted her i riket var Dalen.Tjømø, var forhyret med bottlenose-fanger «Margaret» av Tønsberg. Skibet avgik fra hjemstedet 22de mars 1910, bestemt for bottlenosefangst i de nordlige farvand omkring Shetland, Island . Nogen direkte efterretning fra skibet efter avgangen har man ikke havt. Anstillede undersøkelser har git som eneste oplysning, at «Margaret» sidst i mars 1910 blev observeret ut for Utsire, styrende kurs for Shetlandsfeltet. Efter den tid hadde man paa disse fangstfelter i april-mai overordentlige sterke stormer, og fantes siden ved Shetland en Iivbøie, merket «Margaret, Tønsberg». Skibet maa saaledes antages forlist og mandskapet omkommet.

FraTorger Johnsen er der aldrig siden hørt noget og maa han derfor formodes død.. For overenstemmende med loven om opløsning av egteskap 28/8 1910, nr. 1 § 16 og loven om forsvundne 12/10 1857 § 28, at faa egteskapet mellemTorger Johnsen og Ellen Johnsen opløst, stævner jeg paa sidstnevnte vegne baadsmandTorger Johnsen til at møte mig eller fuldmægtig inden maanedstinget paa Tjømø, der avholdes paa Tønsberg raadhus 17de juli 1913, kl. 10, for der at legimetere sig, da i motsat fald bevisligheter vil bli iretteført og ethvert til sakens fremme sigtende skridt foretat, hvorefter dom for nævnte egteskaps opløsning ventes avsagt over-enstemmende med nærmere paastand i retten.

Enhver, som kan gi nogen oplysning om den forsvundne, opfordres til at møte til samme tid og samme sted og fremkomme derved.

Tønsberg den 5te april 1913. Overretsakfører Sam. Meyer v/ Moltke Spilleth, overretssakfører (Kunngjøring i lokalpressen)

 

AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mahisen

En hilsen til damene på sentralen

TELEGRAFVERKET

En hilsen til damene på sentralen, og noen gode råd til abonnentene

Hvor vi ser til alle sider,

sitter taletrengte individer

som en spurveflokk på tråden.

Det er alle de personer

som har fått seg telefoner,

pluss en del som nok vil få den.

Her er samlet aksjonærer

og de damene som bærer

dagens byrde ved sentralen.

De har mange strie timer

mens vi andre står og kimer

spendt på telefonsentralen.

Og den søte kvinnestemme

greier fint den kunst å temme

utålmodige gemytter.

Hun har lært å tyde toner,

og hun demper oss demoner

mens hun høflig står og lytter.

Aa hun er en brann i faget

hun har lært igjennom dage

å bedømme vårt humør.

Hun kan høre gjennom strengen

om du kom forsent i sengen

kvelden eller natten før.

Hun kan høre når du trenger

sånt som det å låne penger

eller ta på borg.

Hun kan når som helst til alle tider

høre om du går og lider

av en hjertesorg.

Husk da på hvor skjebnesvanger

stemmen er når du forlanger

nummer eller bare navn.

Husk at lyd på tråden løper

mens nyansene de røper

sine gleder og sitt savn.

Er du vanlig morgengretten

eller kom for sent på pletten

og du tar din mikrofon.

Stram deg opp og smil i speilet

det vil sikkert aldri feile

gode smil mot din person

ifra damene på telefon.

TELEFONVISA 

TELEFONVISA Skrevet av dr. Zogbaum Til innvielsesfesten på ”Klubben” 5.2.1899 

Mel.:  Pål sine høner

Aa har I nu løst til aa høre en vise

om aassen på Tjømø vi telefon fik.

Rundt omkring kunde folk telefon prise,

paa Tjømø i alting tilbage vi gik.

”Stop!” sa Olsen, slig kan det ei være.

Bryde sa:  ”Nei, vi er seige som tjære”.

Ness slo i bordet, han vilde erklære

at naa fik det være med somlinga slut.

Aassaa begyndte dem aa agitere

aa runte og tunte saa det var en gru.

De snakket og skreiv og med folk ajerte,

saa naar en saa Olsen, en sa:  ”Hutetu!”

”Stop!” sa Olsen ”kom bli abonnenter!”

”Hei!” sa Bryde, ”vi gir 6 prosenter”.

Næss slog i bordet:  ”Kom gutter og jenter,

de’r penger a tjene, my mer end I tror”.

I kommunestyret det blev saa lidt mudder:

”Den Olsen, det er en bråkande fyr.

Vi faar nok vise i taaler ei sludde,

Vi gir ei en skilling, den manden er dyr”.

”Stop!” sa Olsen, ”min herre, min herre”

”Hei!” sa Bryde, ”vi skal eder lære”.

Næss slog i bordet:  ”Vi penger begjære!”

Og penger de gav dem for aa slippe med styre.

Og huller dem gravde, og stolper dem reiste,

og traader dem strækte, det gikk som en røik,

og Olsen han kjørte og snakket og kneiste

og strevde og rendte saa fillerne føik!

”Puh!” sa Olsen, ”Jo, dette er sager”.

”Huh”, sa Bryde, ”jeg blir nesten mager”.

Næss sig i stilhed i luggen drager.

”Nei, være bestyrelse, det er en gru!”

(Rettskrivning fra 1898).

Tjømø Telefonselskap A/S 50 års jubileum

GRATULERER

Tjømø Telefonselskap A/S 50 års jubileum 25.februar 1948

Det er gammel god teknikk

at en ganske liten klikk

slår seg sammen når det er no’ om å gjøre.

Ære være alle dem

som i tankene så frem

til en bedre tid og selv gikk villig føre.

De tok mange tunge tak

som vi alle nu idag

vet å skatte som selvfølgelige goder

Der var motstand da som no

ikke alle helt forstod

og de strittet mot med alle slags metoder.

Men da klikken så fandt på

å sende stemmen på en tråd

lange veier på en tråd i ville luften.

Da ble harmen til et smil

for nu hadde uten tvil

denne klikken mistet resten av fornuften.

Men du kjenner Olsen feil

om du ikke vet hvor steil

denne karen var når noe kom på tverke..

Han fikk Ness og Bryde med

og tross krangel og fortred

gikk de tre med kamphumør til selve verket.

Jøye meg for liv og gøy

tenk når stemmen deres fløy

som en lerke over sundet innmed Vrengen.

Både Ness og Olsen var

slik at tråden kanskje bar

men hr. Bryde ville sikkert sprenge strengen.

Ingen linjetråd ble sprengt

intet gikk som det var tenkt

av de mange gammelkloke pessimister.

Med respekt for sin person

den og hin fikk talefon

med en gyllen streng imellom havens kvister.

Og så gikk det slag i slag

til vi står her nu i dag

men takk til dem som tok den første støyten.

Alle tvilere de fikk

ide femti år som gikk

se at hele pessismismen gikk i fløyten.

Nye tider, andre menn

men det samme går igjen

uten kamp blir alle ting med bare drømmer.

Spør det styre som vi har

du vil sikkert få til svar

at de mangen gang har kjempet imot strømmen

Der er båer, brott og skjær,

lumske farvann her og der,

nei, no’ morsomt er det ikke for et styre.

Abonnent og aksjonær

statens krav, hver funksjonær

skaffer styrets stakkars menn den fulle hyre.

Blandt de gjester som har mødt

har de kanskje også stødt

på en liten båeknaus i overflaten.

Men personlig ble det ei

for en sten i skutas vei

vil man alltid møte når man tjener staten.

Torger Jacobsen med bror

holder trygt i skutas ror.

Sigurd Andersen og Lindkvist navigerer

og med Granø på en bro

skulle en og hver vel tro

vi er trygge med det styre som regjerer.

Og som gamle Olsen sa:

”Når det stormer går det bra

Det gir vind i seila fram til selve målet.

Og i motvind sjø og sprøyt

blir du herdet med en støyt

for en liten skulderklapp det må du tåle”.

En sang til Tjømø ved Festmiddagen

En sang til Tjømø ved Festmiddagen den 22de mai 1911 Tjømøes vel

Gud sign vor skjønne ø

velsignelse du strø

over vort hjem!

Lad trofast borgeraand

og arbeid gaa haand i haand,

saa alt, som er av aand

maa faa livets ret.

Gud gi, om stort og smaat

naar bare det er godt

faar vokse frit!

Tidskravene de maa

sin rette Løsning faa

og fremad maa det gaa,

hvis vi hjelper til.

Fra Vrængens sund i nord

til syd til salte fjord

fra øst til vest,

saalangt vor grænse naar

vi høster og vi saar

alt bedre aar for aar

det vi tænkte bedst

Her paa vor skjønne ø

her vil vi leve, dø

i enighed.

Her livet Gud os gav;

her faar vi og en grav,

naar vi vor vandringsstav

skal lægge ned.

Vor fagre bygd i nord

med hav og fjeld og fjord

Hurra for den!

Din del av Norges jord

omkranst av skjønne fjord

dig daglig dækkes bord

her i dit hjem.

  1. A.

(Eivind Aalborg)

Tønsbergs Aktietrykkeri

den 22de mai 1911 Tjømøes vel

Gud sign vor skjønne ø

velsignelse du strø

over vort hjem!

Lad trofast borgeraand

og arbeid gaa haand i haand,

saa alt, som er av aand

maa faa livets ret.

Gud gi, om stort og smaat

naar bare det er godt

faar vokse frit!

Tidskravene de maa

sin rette Løsning faa

og fremad maa det gaa,

hvis vi hjelper til.

Fra Vrængens sund i nord

til syd til salte fjord

fra øst til vest,

saalangt vor grænse naar

vi høster og vi saar

alt bedre aar for aar

det vi tænkte bedst

Her paa vor skjønne ø

her vil vi leve, dø

i enighed.

Her livet Gud os gav;

her faar vi og en grav,

naar vi vor vandringsstav

skal lægge ned.

Vor fagre bygd i nord

med hav og fjeld og fjord

Hurra for den!

Din del av Norges jord

omkranst av skjønne fjord

dig daglig dækkes bord

her i dit hjem.

  1. A.

(Eivind Aalborg)

Tønsbergs Aktietrykkeri