Storm P. – også i Vrengen

Storm P. – også i Vrengen

SVERRE SOLUM
Danmarks berømte tegner Robert Storm Petersen var sønn av en slakter i København, og det var visst meningen at han skulle overta sin fars forretning, den lå like ved Nicolai kirke. Men det ble det ikke noe av, for det hørte med til svenneprøven at man skulle slå et dyr ihjel, og det orket han ikke. Isteden gikk han på tegneskole om kvelden, men heller ikke det ville lykkes for den nittenårige dreng. Våren 1901 dro han til sjøs med onkelens bark «Anna Breum». Han var forhyrt som «overkomplett jungmann».

Turen gikk til Norge, nærmere bestemt Vrengen og Storevar, hvor de skulle laste pit-props. Derfra skulle de seile til England, hvor tømmeret skulle brukes til oppstiving i kullgrubene. Den unge Robert skrev dagbok på denne turen, og der forteller han detaljert om sine opplevelser.
«Så ankrede vi endelig op i Vrængen – som viser sig at være en lille Kystby, hvor små hyggelige Træhuse ligger spredt rundt omkring mellem Granerne på Klipperne. Her er hundekoldt, og idag har det sneet så vi vader i Sne til Knæene. Om Aftenen roede jeg med Onkel i Land og vi klatrede op ad Fjeldene og nåede endelig udmattede en Købmandshandel, hvor vi for gode ord og betaling fikk Lov til at Telefonere et Telegram til Odense.
Handelsmannen, som han kaldes heroppe, var overordentlig venlig og bød oss Limonade og Cigarer, samt sendte en Dreng pa Posthuset efter vore Breve, som vi jo selvfølgelig blev overordentlig glade for».
Neste dag dro han og onkelen inn til Tønsberg med en liten dampbåt, som gikk i rute mellom Kjøpmanns-kjær og byen. Det ble en minnerik tur – især for den unge slakterdreng. Han skriver i dagboken for torsdag 28. mars 1901:
«Tønsberg er en livlig Handelsby, hvor særlig Fisk, Olie og Tran spiller stor rolle. Jeg besøkte Byens største Slagterforretning, som eiedes af en umådelig elskverdig Mand ved Navn Johan Johannesen. Han fortalte mig sin Historie, og den lyder i Korthed således: Etablerede dem 1. Marts 1887 egen Slagterforretning i Tønsberg, hvilken Forretning i Årenes Løb er drevet op til at blive den første i sit Slags, ikke alene i denne By, men også i hele Amtet. Med stor Ihærdighed og skarpt Forretmngsblik har nemlig J. Forstået at udnytte den gode Anledning, som frembydes ved Tønsbergs Beliggenhed i Hjertet af Jarlsberg, det store Behov for Ishavsflåden, Marinen, den tæt befolkede Kyst osv.
I 1898 købte J. Landstedet Træleborg ved Tønsberg for at få større Plads. Købesummen var 30.000 kroner. I den korte Tid denne Ejendom har været i Herr J’s Besiddelse er den drevet betydelig op, særlig ved Anlæg af et tidsmessig Gartneri osv.
Efter at have vandret rundt i Tønsberg og besørget diverse Ærinder, gik vi ind på Hotel «Skandinavie» og spiste Middag. Efter Middagen vilde vi have Brød og Ost, hvilket opvartningsjomfruen blev meget forundret over og fortalte os at «slig Dessert tykker Noriefolket inte om». Men vi fikk det da alligevel, men hun sagde ved sig selv «Underlige karar disse Danske». Da utlossingen av ballasten var ferdig og innlastingen av props endelig kunne begynne, måtte de få hjelp av norske sjauere. Men det gikk langsomt, for de hadde ikke lagt til ved en brygge, «her er ingen Bolverk, kun den bare Klippe at lægge til, så det er jo ikke så nemt at laste på den Måde», skriver han i dagboken. Folkene som skulle hjelpe dem med innlastingen var han ikke meget imponert over. De var dovne log drakk for meget, skriver han. Så kom påskeuken og arbeidet stoppet nesten opp. Hver dag gikk han til postkontoret for å høre etter brev, eller han tok ert tur bortom landhandleren!
«Der findes lingen Spe-cialforretninger her i Vrængen, men dett er mange Landhandlerier som de kal-des. Det er en Forretning som har alt, lige fra Margarine til Træsko og Uldtrøjer. Nordmændene her i Vrængen ryger ikkel meget Tobak, men derimot drikker de meget Brændevin. Men her jo også meget koldt, idag frøs det 8 grader».
Ellers fikk den unge jungmann tiden til å gå ved å dra på turer innover land. Det ser ut til at han har vært oppe på alle de fjellknauser som finnes ved Kjøpmanns-kjær. En kveld diktet han en sentimental, romantisk historie om en fattig norsk særling som samlet på Stener, for de glitret så vakkert når solen skinte på dem. Hele historien er gjengitt i dagboken, den heter «Den underlige Gamle og Solgul-det. Eventyr fra Norge». Men aller viktigst var den daglige turen til posthuset for å høre etter brev. Det er tydelig at førstereisgutten lengter hjem. Endelig onsdag den 10. april kan han notere:
«Vejret meget klart med Solskinn. Idag slutter vi Lastingen her på Græsrønningen ved Vrængen. Så skal vi til Storevarstranden og have Resten».
Robert Storm Petersen hadde gått på tegnekursus
et par vintrer, og hans dagbok er forsynt med en mengde pennetegninger, blyanttegninger og akvareller. Men sant å si er det en meget umoden kunstner vi møter her. Det er ikke meget som røber den vordende mester med den underfundige replikk og den fabelaktige evne til å karakterisere mennesker med noen få streker.
Innlastingen i Stokke gikk raskt, og så satte «Anna Breum» kursen mot England, det var jo der propsen skulle brukes. Han forteller atskillig om oppholdet i England, men det er en annen historie. Den 17. mai 1901 var han hjemme igjen og fikk utbetalt 38 kroner og tre øre. Det var hans hyre som overkomplett jungmann på «Anna Breum».

Tags: No tags