Mot storkommune

Mot storkommune NØTTERØY-TJØME?
Foreløbig bare Tjømes «Hodepine» -Nøtterøy venter på naboens svar.

Tønsberg Blad 21 februar 1970

Førstkommende tirsdag kveld er det altså at Tjøme kommune arrangerer det første åpne orienteringsmøtet om sammenslutnings-spørsmålet, og for å gi plass til så mange interesserte som mulig er møtet henlagt til gymnastikksalen ved Lindhøy skole. Ordfører Arne Stenli opplyser at foruten medlemmene av Tjømes egen sammenslutningskomité, blir også Nøtterøys representanter i den opprinnelige komiteen sannsynligvis tilstede, sammen med dens formann, rådmann Finn Sandberg, Sandefjord. Det er også håp om å få fylkesmann Olav Grove i diskusjonspanelet.
— Dersom det til dette første orienteringsmøtet viser seg å bli enorm tilslutning, er vi forberedt på å arrangere ytterligere et åpent møte noe senere, opplyser Stenli. — Når kommunens innbyggere så har fått anledning til å uttale seg, vil saken gå sin formelle gang til formannskap og kommunestyre, og her vil også spørsmålet om folkeavstemming bli tatt opp.
Arbeiderpartiet på Tjøme har programfestet krav om folkeavstemning dersom spørsmålet om sammenslutning blir en realitet, og ordfører Stenli understreker at det også er mange innen hans eget partigruppe, Høire, som går inn for
folkeavstemming. Høirerepresentanten E. B. Axelsen fremmet forøvrig krav om folkeavstemming i kommunestyret for en tid tilbake. Det vil i tilfelle bli snakk om en veiledende, og ikke bindende, folkeavstemming.
Dersom det skulle komme til beslutning om sammenslutning med Nøtterøy, kan den nye storkommunen tidligst bli konstituert fra årsskiftet 1971-72. Det kan virke som om man dermed har god tid til rådighet, men ordfører Stenli gjør oppmerksom på at Nøtterøy først vil begynne å ta spørsmålet opp til alvorlig overveielse når Tjømes standpunkt er endelig klarlagt. Forhåpentlig skjer det i løpet av dette året.

Kommune har til fulle innsett sin viktige informasjonsoppgave

Den enstemminge komitèinnstillingen blir grunnlaget for sammenslutnings-debatten

At Tjøme kommune til fulle har innsett sin informasjonsoppgave, når spørsmålet om sammenslutning med Nøtterøy nu for alvor skal tas opp, kan i hvertfall ikke trekkes i tvil. Allerede kort tid efterat innstillingen fra Tjømes egen sammenslutningskomité, ble offentlig-gjort i mai ifjor. gikk man inn for at innstillingen og alt materiale som foreslår i sammensluttnigssaken, skulle trykkes og distribueres til samtlige husstander i kommunen. På høsten skjedde det. og ingen kan idag påstå at de ikke har hatt god tid til å sette seg Inn i de saklige vurderinger som ligger til grunn for komitéens enstemmig konklusjon: Sammenslutning av Nøtterøy og Tjøme til én kommune.
Men man kan tross alt ikke vente at alle skal ha evne og mulighet til å sette seg inn i et dokumentarisk stoff, selvom det gjøres aldri så leservennlig og i brosjyreform. Her kommer de åpne orienterings- og diskusjonsmøtene inn. og det første av disse er altså berammet til tirsdag 24. februar. Alle særinteresse grupper har som kjent allerede hatt sitt første informasjonsmøte, med fylkesmann og kommunestyre, samt representanter for Nøtterøy tilstede. Dette møtet var lukket, men for fremtiden kan man med bestemthet si at all diskusjon vil skje i full åpenhet.
Og diskusjonens utgangspunkt vil selvsagt være den nu så meget omtalte innstillingen fra Tjømes egen sammenslutningskomité. Seks medlemmer hadde komiteen — ordfører Arne Stenli, Gunnar Winsjansen, Hans Kr. Aarholt, Hans Helgerud, Leif Norveel, og kommunens kontorsjef, Torleif Halvorsen.
«Dagens og morgendagens samfunn stiller stadig større krav til kommunene…. Tjøme er særlig utsatt for slike krav…. Som egen kommune vil Tjøme ikke kunne makte å følge med i utviklingen fremover…. De (fagetatene) er stort sett enige i at en sammenslutning byr på mange fordeler…. en større økonomisk enhet vil stå sterkere i utbyggingen av kommunen».
Slik lyder noen utdrag av komiteens konklusjon, men man har også understreket at: De største betenkeligheter i alle kommuner hvor sammenslutningsplaner har vært drøftet, er imidlertid rent følelsesmessige. Den minste av de enheter som planlegges sammensluttet nærer engstelse for å bli utkantstrøk. Men komitéen sier om denne sin egen innvending: Betenkeligheter av den art (for Nøtterøy/Tjømes del) burde kunne elimineres i stor utstrekning .. Tjøme vil allikevel i fremtiden beholder sin egenart i Tjøme-komitééns konklusjon bygger som kjent på summen av de mange uttalelser som er innhentet fra kommunens etater og endel råd og nevnder. Det er således en nesten enstemmig påvisning av økonomiske og administrative fordeler ved en eventuell sammenslutning, og man må lete godt i redegjørelsen for å finne noen dråper malurt.
Den instans som går lengst når det gjelder å fremme aldri så lite skepsis er Tjøme jordstyre. Innledningsvis i jordstyrets uttalelse heter det at det for jordbrukets del er vanskelig å peke på avgjorte fordeler. Derimot må man peke på endel avgjorte ulemper:
«Ved en sammenslutning regner vi med at kontoret (jordstyrets) for godt blir flyttet til Tinghaug…. Tjøme har hatt betydelig bedre tak på den dyrkede jord enn Nøtterøy har hatt…. Tjømes representasjon i et felles jordstyre vil bli ett medlem…. Utkantstrøkene vil alltid få en stemoderlig behandling…. Råderetten i egen bygd er noe meget verdifullt som man ikke uten tvingende grunn bør gi slipp på».
Jordstyret påpeker også at Tjøme, ved sammenslutning, må regne med å bli uten-politibeskyttelse om sommeren, med de muligheter det vil gi- for tyveri og hærverk. Om Tjøme mister politimyndigheten vil jordbrukerne på Tjøme gå en meget vanskelig fremtid imøte, heter det.
Tønsberg politimester har imidlertid uttalt at politispørsmålet for Tjøme i alle tilfelle vil bli løst på en tilfredsstillende måte, og kst. lensmann Rolf Larsen kunne uttale at det vil bli behov for kontortid også på Tjøme, dersom sammenslutning blir en realitet.
Også Tjøme friluftsnevnd har i sin uttalelse brukt nokså kraftig skyts, selvom man i konklusjonen ikke går imot sammenslutningstanken. Spesielt er det den fremtidige sikring av friarealer som opptar nevnden, og dersom sammenslutning blir en realitet, mener Tjøme frilftsnevnd det beste ville være å innlede et samarbeide med Nøtterøy om friarealer allerede på det nuværende tidspunkt. Det er i denne forbindelse friluftsnevnden har påpekt at man har funnet Nøtterøys styreorganer vel sjappe.
Så langt det materiale som til idag foreligger, men det er vel ikke tvil om at mange nye argumenter vil bli trukket inn i debatten når den for alvor kommer igang.

Hva mener den menige tjømling

Ingar P. Broberg. Tjøme

Hele Oslofjorden og Tjøme har en særstilling i dette området. I 1970-årene skulle Tjøme derfor efter min mening ha de beste forutsetninger for å få bosetning fra Tønsberg-distriktet. friluftsområder, campingplasser, nytter, bevertnings- og overnattingssteder, samt jordbruk og fiske.
Ingar Broberg er ut fra dette av den oppfatning, siden det ikke er Nøtterøyfolk men folk fra Oslo og Drammensområdet som søker til ‘ Tjøme, at det ikke bare er å beile til en rik nabo Nøtterøy.
– Det må efter min mening mobiliseres politisk vilje til å løse spørsmålene på lengrt sikt. og det rettferdigste måtte være – ikke å i «flå» våre hyttevenner,
– men at deres skatt blir noenlunde rimelig fordelt mellom bosteds- og hytte-kommune. Dersom det skulle skje, ville Tjøme bli en av landets rikeste kommuner

Håkon Torgersen. Sandesund

-Personlig tror jeg vi vil ha det best om vi har det,
– i hvert fall vil den almindelig mann komme til å føle det slik, sier viden kjente Håkon Torgersen ved Makrellaget i Sandesund.
– Mange frykter den lange veien de kan risikere å måtte reise for å komme til et offentlig kontor. I hvert fall gjelder det folk her ute på Hvasser. men nøkternt sett har man vel lite man skulle ha sagt når kommunalpolitikerne for alvor skal ta standpunkt. Det er klart at det vil bil lagt vekt på hvilke fordeler de som styrer og steller vil. ha av sammenslutningen. og derfor blir det nettopp de hensynene som kommer til å telle….

Ingrid Solhaug. Lindhoy

Tjømes turistvertinne og turistsjef, Ingrid Solhaug, må innrømme at hun i den første tiden efterat spørsmålet var bragt på bane, så nokså positivt på en eventuell sammenslutning. Efterhvert har hun fått betenkeligheter, og frykter idag at sammenslutningen vil gjøre Tjøme til et typisk utkantstrøk i storkommunen.
— Man konstaterer jo også at flere av de kommuner som for noen år siden gikk sammen idag ønsker «skilsmisse»; og det må vel bety at det hele ikke fungerer så godt som man hadde ventet, sier fru Solhaug. — Men ieg tror Tjøme-folk stort sett ønsker enda endel orientering om saken, før man tar det endelig standpunkt. Derimot er jeg noe i tvil når det gjelder den reelle betydning av en folkeavstemning.. . vil ikke følelsen få for stor betydning?

Disponent Olaf Caspersen  på Ormelet har. i motsetning til fru Solhaug, hatt sin faste overbevisning fra første stund av Han tviler sterkt på om Nøtterøy er villig til å betale den høye pris som blir nødvendig for å kunne «overta» Tjøme.
— Jeg har besøkt de fleste kommuner i landet, og enda ikke kommet til et sted hvor storkommuner ikke ønsker adskillelse igjen sier Caspersen. – Her på Tjøme tror jeg 99 prosent av befolkningen er imot sammenslutning fordi det fra gammelt av er lite fei les mellom Tjøme og Nøtterøy. Både kulturelt og med hensyn til folkelynne er det tvert imot store forskjeller. Nei, da er det efter min mening bedre å gjøre hele Vestfold til én kommune. Nøtterøy og Tønsberg hadde i hvert fall passet bedre i første omgang… .
Foreløbig kan ikke Olaf Casper-sen se noe som skulle bli bedre for Tjøme ved en sammenslutning med Nøtterøy. Kan det pekes på noen slike punkter, må de efter Casper-sens mening fremlegges så snart som mulig.
– Dessuten er det ikke etatsjef-ene som skal uttale seg om en kommunesammenslutning, men folk flest. Etatsjefene opptrer jo i alle tilfelle bare på vegne av befolkningen. Og hva slags representasjon ville Tjøme få i et felles kommunestyre?

Øyolf Sandvik, Hvasser.

Skolebestyrer Øyolf Sandvik på Hvasser skole kan ikke se sammen-slutningssaken uavhengig av spørsmålet om sentralisering av Hvasser-elevene til Lindhøy skole. På samme måte som han mener det er grunnlag for å opprettholde Hvasser-elévene til Lindhøy skole. På samme måte som han mener det er grunnlag for å opprettholde Hvasser skolekrets, slik mener han også at Tjøme har mulighet til å bestå som egen kommune.
— Jeg har tro på at det skulle kunne gå bra, for også Tjøme må vel engang få sin tid som vekstkommune – det vil si: Få noe av det store befolkningsoverskuddet i byene, mener Sandvik. — Tjøme har det beste grunnlag for å kunne ta imot et slikt overskudd — for eksempel skoler som kan dekke behovet for en befolkning på ca. 5000.
Sandvik anser en folkeavstemning om eventuell sammenslutning med Nøtterøy som en halvveis opplagt ting, eftersom det efter hans mening ikke er fastslått at Tjøme ikke skulle kunne klare å stå på egne ben
– De fleste utenforstående synes det er rart vi ikke skulle klare det. Se bare på Hof og Våle som eksempler på småkommuner som overlever.

Olaf Caspersen, Ormelet.

«Damene på sentra’n» var ikke fryktsomme overfor å komme frem med sine meninger, og ville hverken ha navn. .eller bilde i avisen Efterhvert fremgikk det imidlertid at heller ikke de så med særlig velvilje på den foreslåtte kommunesammenslutning. Sine muligheter til medbestemmelse så de begge nokså mørkt på, og håpet en folkeavstemning ville bli aktuell.
Mest nyansert i sin vurdering av saken var hotellbestyrer Ingar P. Broberg, som heller ikke føler seg overbevist av de argumenter som fremkommer i den «hvitboken» kommunen har sendt til alle husstander på Tjøme. Broberg gjør imidlertid unntagelse når det gjelder Friluftsnevndens uttalelse.
– Jeg synes Tjøme må sees i sin større sammenheng enn bare som et praktisk administrasjonsproblem, uttaler Broberg.
– På samme måte som Rondane og Jotunheimen har en spesiell stilling i Fjell-Norge, kan Tjøme naturmessig by på noe av det beste i Kyst-Norge. Dessverre er det blitt en nesten sammenhengende kystby rundt

Peder Østegård , Hvasser.

Formannen i Menighetsrådet på Hvasser, Peder Østgård, bøyer seg for at det som økonomisk vil tjene kommunen best på lengre sikt må veie tyngst, sei vom han personlig nok kan ha visse betenkeligheter vedrørende en sammenslutning.
– De ansvarlige kommunale myndigheters uttalelser må nødvendigvis få stor betydning, og slik vil også jeg vurdere det dersom det skulle bli aktuelt å avgi sin stemme ved en folkeavstemning, uttaler Østgård.
– Så mye patriot mener jeg det er riktig å være, dersom jeg kan bidra til å tjene kommunen på beste måte
På den annen side kan østgård godt forstå spesielt Hvasserfolks engstelse for i enda større grad enn . tilfelle er idag å bli utkantstrøk. Men spørsmålet om Tjøme til syvende og sist kan greie seg som selvistendig kommune synes altså Østegård må være det avgjørende.

Aocr Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

Hva mener den menige tjømling

Ingar P. Broberg. Tjøme

hele Oslofjorden og Tjøme har en særstilling i dette området. I 1970-årene skulle Tjøme derfor efter min mening ha de beste forutsetninger for å få bosetning fra Tønsberg-distriktet. friluftsområder, campingplasser, nytter, bevertnings- og overnattingssteder, samt jordbruk og fiske.

Ingar Broberg er ut fra dette av den oppfatning, siden det ikke er Nøtterøyfolk men folk fra Oslo og Drammensområdet som søker til ‘ Tjøme, at det ikke bare er å beile til en rik nabo Nøtterøy.

– Det må efter min mening mobiliseres politisk vilje til å løse spørsmålene på lengrt sikt. og det rettferdigste måtte være – ikke å i «flå» våre hyttevenner,
– men at deres skatt blir noenlunde rimelig fordelt mellom bosteds- og hytte-kommune. Dersom det skulle skje, ville Tjøme bli en av landets rikeste kommuner

Håkon Torgersen. Sandesund

-Personlig tror jeg vi vil ha det best om vi har det,
– i hvert fall vil den almindelig mann komme til å føle det slik, sier viden kjente Håkon Torgersen ved Makrellaget i Sandesund.
– Mange frykter den lange veien de kan risikere å måtte reise for å komme til et offentlig kontor. I hvert fall gjelder det folk her ute på Hvasser. men nøkternt sett har man vel lite man skulle ha sagt når kommunalpolitikerne for alvor skal ta standpunkt. Det er klart at det vil bil lagt vekt på hvilke fordeler de som styrer og steller vil. ha av sammenslutningen. og derfor blir det nettopp de hensynene som kommer til å telle….

Ingrid Solhaug. Lindhoy

Tjømes turistvertinne og turistsjef, Ingrid Solhaug, må innrømme at hun i den første tiden efterat spørsmålet var bragt på bane, så nokså positivt på en eventuell sammenslutning. Efterhvert har hun fått betenkeligheter, og frykter idag at sammenslutningen vil gjøre Tjøme til et typisk utkantstrøk i storkommunen.

— Man konstaterer jo også at flere av de kommuner som for noen år siden gikk sammen idag ønsker «skilsmisse»; og det må vel bety at det hele ikke fungerer så godt som man hadde ventet, sier fru Solhaug. — Men ieg tror Tjøme-folk stort sett ønsker enda endel orientering om saken, før man tar det endelig standpunkt. Derimot er jeg noe i tvil når det gjelder den reelle betydning av en folkeavstemning.. . vil ikke følelsen få for stor betydning?

Disponent Olaf Caspersen » på Ormelet har. i motsetning til fru Solhaug, hatt sin faste overbevisning fra første stund av Han tviler sterkt på om Nøtterøy er villig til å betale den høye pris som blir nødvendig for å kunne «overta» Tjøme.

— Jeg har besøkt de fleste kommuner i landet, og enda ikke kommet til et sted hvor storkommuner ikke ønsker adskillelse igjen sier Caspersen. – Her på Tjøme tror jeg 99 prosent av befolkningen er imot sammenslutning fordi det fra gammelt av er lite fei les mellom Tjøme og Nøtterøy. Både kulturelt og med hensyn til folkelynne er det tvert imot store forskjeller. Nei, da er det efter min mening bedre å gjøre hele Vestfold til én kommune. Nøtterøy og Tønsberg hadde i hvert fall passet bedre i første omgang… .

Foreløbig kan ikke Olaf Casper-sen se noe som skulle bli bedre for Tjøme ved en sammenslutning med Nøtterøy. Kan det pekes på noen slike punkter, må de efter Casper-sens mening fremlegges så snart som mulig.

– Dessuten er det ikke etatsjef-ene som skal uttale seg om en kommunesammenslutning, men folk flest. Etatsjefene opptrer jo i alle tilfelle bare på vegne av befolkningen. Og hva slags representasjon ville Tjøme få i et felles kommunestyre?

Øyolf Sandvik, Hvasser.

Skolebestyrer Øyolf Sandvik på Hvasser skole kan ikke se sammen-slutningssaken uavhengig av spørsmålet om sentralisering av Hvasser-elevene til Lindhøy skole. På samme måte som han mener det er grunnlag for å opprettholde Hvasser-elévene til Lindhøy skole. På samme måte som han mener det er grunnlag for å opprettholde Hvasser skolekrets, slik mener han også at Tjøme har mulighet til å bestå som egen kommune.

— Jeg har tro på at det skulle kunne gå bra, for også Tjøme må vel engang få sin tid som vekstkommune – det vil si: Få noe av det store befolkningsoverskuddet i byene, mener Sandvik. — Tjøme har det beste grunnlag for å kunne ta imot et slikt overskudd — for eksempel skoler som kan dekke behovet for en befolkning på ca. 5000.

Sandvik anser en folkeavstemning om eventuell sammenslutning med Nøtterøy som en halvveis opplagt ting, eftersom det efter hans mening ikke er fastslått at Tjøme ikke skulle kunne klare å stå på egne ben
– De fleste utenforstående synes det er rart vi ikke skulle klare det. Se bare på Hof og Våle som eksempler på småkommuner som overlever.

Olaf Caspersen, Ormelet.

 «Damene på sentra’n» var ikke fryktsomme overfor å komme frem med sine meninger, og ville hverken ha navn. .eller bilde i avisen Efterhvert fremgikk det imidlertid at heller ikke de så med særlig velvilje på den foreslåtte kommunesammenslutning. Sine muligheter til medbestemmelse så de begge nokså mørkt på, og håpet en folkeavstemning ville bli aktuell.

Mest nyansert i sin vurdering av saken var hotellbestyrer Ingar P. Broberg, som heller ikke føler seg overbevist av de argumenter som fremkommer i den «hvitboken» kommunen har sendt til alle husstander på Tjøme. Broberg gjør imidlertid unntagelse når det gjelder Friluftsnevndens uttalelse.
– Jeg synes Tjøme må sees i sin større sammenheng enn bare som et praktisk administrasjonsproblem, uttaler Broberg.
– På samme måte som Rondane og Jotunheimen har en spesiell stilling i Fjell-Norge, kan Tjøme naturmessig by på noe av det beste i Kyst-Norge. Dessverre er det blitt en nesten sammenhengende kystby rundt

Peder Østegård , Hvasser.

Formannen i Menighetsrådet på Hvasser, Peder Østgård, bøyer seg for at det som økonomisk vil tjene kommunen best på lengre sikt må veie tyngst, sei vom han personlig nok kan ha visse betenkeligheter vedrørende en sammenslutning.

– De ansvarlige kommunale myndigheters uttalelser må nødvendigvis få stor betydning, og slik vil også jeg vurdere det dersom det skulle bli aktuelt å avgi sin stemme ved en folkeavstemning, uttaler Østgård.
– Så mye patriot mener jeg det er riktig å være, dersom jeg kan bidra til å tjene kommunen på

I beste måte

På den annen side kan østgård godt forstå spesielt Hvasserfolks engstelse for i enda større grad enn . tilfelle er idag å bli utkantstrøk. Men spørsmålet om Tjøme til syvende og sist kan greie seg som selv-i stendig kommune synes altså Øst-

I gård må være det avgjørende.