Overdragelse av Tjøme Telefonforening til Telegrafverket 1 Juni 1960

Historien Tjøme Telefonforening/ Telegrafverket
VEDR. OVERDRAGELSE AV TJØME TELEFONFORENING TIL TELEGRAFVERKET 01. JULI 1960

Nedtegner litt historie som jeg ikke tror er gjort tidligere vedr. overdragelsen av Tjøme Telefonforening til Telegrafverket.
Jeg hadde også litt innsyn ”bak kulissene” som du kan lese nedenfor. Vi var et privat selskap hvis jeg ikke husker helt feil fra 1895 til 1960, som het Tjøme Telefonforening (det første årstallet er jeg ikke helt sikker på men jeg kan få det sjekket hvis det er av interesse).
Vi ble lønnet med 66% fra Telegrafverket og resten fra Tjøme Telefonforening. Grunnen til den fordelingen var at vi fungerte ikke bare som landsentral, men vi var egen Rikstelefonstasjon og telegraf. En stor del av jobben vår gjorde vi direkte for Televgrafverket. Vi var egen stasjon det var viktig vår bestyrerinne var sjef for eget ”bord”. Hun hadde meldeplikt til først og fremst til Telefonforeningen. Hvis det var ting som gjaldt Telegrafverkets saker, så var det Telegrafbestyreren i Tønsberg som vi sorterte under. Dette kunne gjelde f.eks. feil ved rikslinjene eller ting som gjaldt rikstelefon/ og eller telegraf.
Hele nettet og abonnentene tilhørte Telefonforeningen. Telegrafverket eide linjene fra Tønsberg til Hvasser, via Tjøme sentral. Hvasser sentral var under Telegrafverket hele tiden. Tjøme sentral hadde abonnenter på Hvasser i mange år etter Hvasser sentral var oppe å gå.
Det var riktelefon til Hvasser da jeg begynte på sentralen i okt. 1953, det kostet 45 øre for 3 min. Det var samme rikstakst som til Nøtterøy og Tønsberg. Rikstelefon til Hvasser ble borte ganske raskt etter jeg begynte. Jeg kan tenke meg i løpet av 1954. (Husker ikke helt).
Telegrafverket kjøpte Tjøme Telefonforening 01. juli 1960. Da ble vi statsansatte med pensjonsordning. (Det var noe mine foreldre var meget fornøyd med). Jeg gav vel egentlig blaffen i det, jeg var 24 år og hadde helt andre ting å tenke på enn pensjonsordning, opptjening og pensjonsalder. Det er jo egentlig noe jeg beklager i dag, for alle de ”gamle” jentene på Tjøme Rikstelefonstasjon (det var bare meg som var ung, alle de jeg jobbet sammen med kunne vært mødrene mine alle sammen) de fikk godkjent alle sine år i Telefonforeningen. Bestyrerinnen sier til meg den gangen at ”jeg har fått ordnet full statspensjon til alle jentene unntatt deg, men du er så ung at du klarer å jobbe opp full pensjon allikevel”. Vi var den gang organisert i NTTF og Rackel (bestyrerinnen) var personlig venninne med Dagmar Johannessen som var «litt oppe i det” i NTTF. Dagmar Johannessen klarte nemlig det «kunststykket” som jeg ingen andre i landet klarte, nemlig å få full statspensjon til de gamle damene på sentralen. Det var ikke noen andre som fikk det til.
Den første hos oss gikk av med full statspensjon var i 1967. Hun hadde med andre ord betalt til pensjonskassen i 7 år. Jeg har forsøkt å finne litt ut av dette senere, men har ikke klart å spore noe om dette med pensjonen. I tiden jeg var på Fellestjenesten i Telegrafverket (alle de gamle protokollene fra Tjøme lå der) hadde jeg adgang til alle avtaler i forbindelse med overdragelsen fra Telefonforeningen til Telegrafverket. Der sto det ikke et ord om pensjon til jentene. Ved siden av det hadde jeg litt ekstra informasjon vedr. overdragelsen. Min far var nemlig kasserer i Tjøme Telefonforening den gangen som Telegrafverket kjøpte oss. Styret i Telefonforeningen jobbet bevist for at jentene skulle få pensjon, ja- de var sogar villig til å betale inn kjøpesummen til (det som Telegrafverket skulle betale for å kjøpe Telefonforeningen) til et fond eller noe slikt som skulle stå som pensjon til jentene. Pensjon til de gamle jentene sa Telegrafverket rett og slett nei til. Det var ikke aktuelt.

En annen ting som Telefonforeningens styre så som viktig, var å få opphevet rikstelefonen mellom Tjøme og Tønsberg. Det var med i forhandlingene med Telegrafverket i forbindelse med overdragelsen, men det var også et «bastant” nei til det også. Det svaret de fikk på det var at ”det var ei melkeku de ikke kom til å kvitte seg med”. Telegrafverket eide jo rikslinjene, så Telefonforeningen hadde nok ikke noen sterk sak. Det gikk jo heller ikke.
Det kom til litt «klammeri” med Rackel (bestyrerinnen) og styret i Telefonforeningen. Det sittende styret var nemlig ikke helt «modne” for salg av Telefonforeningen enda. Grunnen til det var at de hadde slitt med et gammelt sentralbord (fra attenhundre tallet «arvet” fra Oslo) som hadde 286 nummer i bordet. Det var mange B abonnenter og et dårlig nett. Telefonforeningen hadde gått med underskudd i flere år. Dette nye styret hadde investert i nytt sentralbord (riktignok med snorer, men med lamper isteden for klaffer som det gamle) i det nye sentralbordet var det plass til 800 nummer. Ved siden av dette hadde de delautomatisert den ytre og den indre delen av Tjøme med 100 nummer hver. De fikk telefoner med skive og kunne ringe innbyrdes i sine respektive sentraler uten å ringe om sentralen. Dette betydde igjen at de nye ekstra nummerene de hadde fått utvidet ved å kjøpe nytt sentralbord ville holde lenge enda. Mange av abonnentene vi hadde i det gamle bordet ble flyttet til sine respektive delsentraler (Bjømevåg ytre eller indre del Sundene). Nettet ble også betraktelig forbedret i disse årene ved siden av det som sagt ble investert i nytt sentralbordet. Det nye sentralbordet ble montert vinteren 56-57 eller 57-58. Det er jeg ikke helt sikker på, for jeg hadde permisjon og var i USA fra nov. -56 til sommeren 1958. Da var det nye bordet på plass. Det nye bordet var oversiktlig og lett å ekspedere ved.
Telefonforeningen lånte penger og investerte i nytt sentralbord, så nå gikk Telefonforeningen så det suste.
Grunnen til det var selvfølgelig at de begynte å få mange nye abonnenter. Folk sto i kø i årevis for å få telefon. Nå fikk alle som ønsket det telefon. De begynte også å ta 10 øre pr. lokalsamtalen. Det var ikke noe stort beløp, men det ble penger av det. Overskuddet de følgende år var meget bra. Det sittende styret var klar over at de ikke kunne «stoppe utviklingen” ved å nekte salg, men de kunne tenkt seg å vente noen år til nå som det gikk så bra. Telegrafverket kjøpte oss i 1960 og de ble ikke automatisering før 01.april 1972. Telefonforeningen kunne teoretisk ha drevet sentrale noen år til, men nå var driften lønnsom. Telegrafverket så det mest tjenlig å innløse Telefonforeningen nå. De hadde for noen år siden fått tilbud fra Telefonforeningen om å overta selskapet for gjelden, men da var ikke staten interessert. Nå så de det som en fare at Tjøme Telefonforening kunne komme til å bli for dyrt å innløse. Nå var det overskudd hvert år og det betydde at de kunne komme til å risikere å betale mer for overtagelse.
Da det kom Rackel for øre at Telefonforeningen kunne tenke seg å vente noen år med å selge, ble hun rasende (hun var ei bestemt dame). Hun kontaktet formannen i Telefonforeningen og sa at ” hvis de sørget for at Telegrafverket kjøpte Tjøme Telefonforening så, skulle hun sørge for pensjon til jentene”. At Telefonforenignen kunne tenke seg å sette salgssummen i pensjonfond til jentene, var helt uinteressant for Rackel. Hun skulle ordne med pensjon til jentene, bare de sørget for at salget gikk i orden.
Telefonforeningen ble solgt og de gamle jentene fikk pensjon. Det med pensjon var nok en hysjh -hysjh affære. Det Dagmar Johannessen og Rackel Christensen klarte var nok unikt. Da jeg begynte å interessere meg for saken i 1984 -85 var både Rackel og Dagmar Johannessen døde. Jeg kjente ikke noen og klarte heller ikke å finne noen som hadde mulighet for å vite noe om dette. Jeg fant ikke noen jeg kunne kontakte for å se i gamle papirer for evt. å få greie på hva som egentlig hadde foregått. (Det måtte jo vært i NTTFs papirer. I de gamle protokollene for Telefonforeningen sto det ikke et ord om pensjon). Jeg hadde likt å sett litt om argumentasjonen om hvorfor jeg var den eneste som ikke fikk godkjent mine 7 år fra Telefonforeningens tjeneste som pensjonsgivende år slik som de andre jentene fikk. Rackel fikk jo rett, jeg rekker å jobbe opp full pensjon, men jeg må jobbe til jeg er 66 år. Det er også greit for jeg har tenk å jobbe til jeg er 70 år. Jeg liker å jobbe. Det er nye systemer på lufta hele tiden, så det er noe nytt å sette seg inn i hele tiden.

Jentene på Tjøme hadde organisert seg i 1950-52 jeg vet ikke riktig hvilket årstall, men det var ikke så veldig lenge før jeg begynte der. Grunnen til at det ble NTTF var nok at Rackel hadde Dagmar Johannessen som sommergjest hos seg nede i Langvika på Tjøme. Hun var flink til å få jentene på Tjøme opp i lønn pluss at hun til slutt klarte å få full statspensjon til alle uten meg.
Vi hadde 5 ekspedisjonsplasser både før og etter ombyggingen. Før de nye bordene kom var det først et bord med 3 ekspedisjonsplasser. Sa ble det kjøpt 2 bord (gamle) som ble brukt om sommeren. De kalte vi riksbord. Den ene ekspedisjonsplassen ble brukt til å ekspedere Oslo, den andre satt på Tønsberg. Dette var på sommeren. Om vinteren ble ikke disse bordene brukt. De nye bordene var 5 enkeltbord som sto ved siden av hverandre. Vi var 7 fast ansatte de første årene hadde vi 3 reserver, men de siste årene hadde vi 4 reserver. Reservene var vesentlig i bruk om sommeren. En av reservene gikk som ferie og sykeavløser.
Vi hadde aldri sommerferie. De 2 første gikk på ferie ca. 8-10 august. Dette var ting vi var vant til så det falt oss ikke inn at vi hadde krav på ferie om sommeren noen ganger. Fra St. Hans til 8-10 august var det ”full rulle” for alle. Om vinteren hadde vi en kjempe fin vaktplan. Vi hadde en vaktturnus på 6 uker. i løpet av de 6 ukene hadde vi arbeidet de timene vi skulle på den tiden. Noen uker jobbet vi mye, mens andre var det mye fri. Det jevnet seg ut på tumusukene. Vi hadde formiddagsvakt fra kl. 08.00 til 14.30, ettermiddagsvakt fra kl 14.30 til 21.00, og natt fra 21.00 til 08.00. Vi hadde fri 2 V2 dag etter nattevakt. Dette en flott vaktordning som rullet og gikk år ut og år inn. Turusrunden tok 6 uker, så var det ny runde. Det var kjempe fint. Om sommeren ble det annerledes. Da hadde vi ikke fri etter nattevakt, og det ble noen uker litt for stritt. Vi ble skikkelig nedkjørte og fikk søvnproblemer. Det var for stri jobbing, men det var jo bare noen uker så var det over og hele Tjøme la seg til ro. Sommernettene var lite søvn, det ble ikke til å legge seg før ved 2 Vi 3 tiden. Opp ved 6 tiden, hjem og på vakt kl. 14.30 igjen, uke etter uke. Det var jobbing i helgene også. Vi kunne ekspedere 450-500 rikstelefoner på en formiddagsvakt. Ved siden av det hadde vi alle lokalsamtaler og telegrammer. Hver ekspedisjonsplass hadde 3 periode klokker. Periodeklokkene gikk til 12 min. den sa et lite ”pling” etter hver 3de min. Vi hadde ofte både 2 og 3 samtaler på hver klokke. Det ble litt vanskelig å holde styr på hvilken samtale tilhørte de min klokken viste. Det var nok mange som fikk litt lange samtaler bortsett fra den travleste tiden på sommeren. Da var alle bordene i bruk og vi hadde 2 timers ventetid til Oslo på ilsamtale. Det betydde dobbelt takst. Vi brukte også lynsamtaler den travleste tiden på formiddagen. Det var 3dobbelt takst. Vanlige samtale kom ikke igjennom på formiddagen.
Vi hadde direktelinjer til Tønsberg. Om sommeren fikk vi 2 direktelinjer til Oslo, men der skulle en være en fra Oslo til Tjøme og den andre var fra Tjøme til Oslo. Det var mer trafikk fra oss, så det hente vi fikk ”låne” Oslos linje når den var ledig. Så fikk vi ”låne” hos Tjøme Radio noen ganger. De hadde også direktelinjer til Oslo. Det var vel ikke mer enn et par linjer, men de var ikke så opptatte som våre linjer var.
Jeg kunne sikkert skrevet mye mere, men det for helle komme frem hvis det kommer på ”snakk” en gang.

LOVE FOR TJØMØ TELEFONSELSKAP

LOVE FOR

TJØMØ TELEFONSELSKAP

§l.
A.s. Tjømø Telefonselskap er et uansvarlig aktieselskap med formaal at sætte sine abonnenter i forbindelse med hver¬andre gjennem rikstelefonens centralstation.
§2
Selskapets aktiekapital er kr. ‘ fordelt paa
sufl# paa navn lydende fuldt indbetalte aktier a kr. lOO.oo. Overdragelse av aktier paa anden maate end arv eller egteskap kan ikke finde sted uten styrets samtykke.
Overdragelse av aktier til ikkeabonnenter er dertil ikke gyldig medmindre selskapets abonnenter gjennem styret er til¬budt at overta aktierne for overdragelsessummen. Denne for- kjøpsret maa være benyttet inden 14 dage fra den dag meddelelse om overdragelse indgis til styret. Ønsker flere abonnenter at overta aktier uten at indgi overbud, avgjør styret hvem skal ha fortrinsret.
§ 3
Abonnent kan enhver bli, som erhverver fri grund til de telefonstolper, der behøves for at naa rodevei eller stolperækké samt betaler anlægsomkostninger og indtrædelsesavgift efter styrets bestemmelse og selv bekoster sit apparat og indtaksled- ning. Flytning og forandring samt vedlikehold av apparatet be¬kostes av abonnenten. Denne er selv ansvarlig for utgifter for¬voldt ved tyveri, tap og beskadigelse av jordplate, som er anbragt i sjøen eller aapent vand.
8 4.
Telefonselskapet bærer alle utgifter ved telefonanlædgets tilsyn og vedlikehold, likesom det ogsaa skal være behjælpelig med tilsynet med apparaterne. Bestyrelsen kan paalægge abon-

§ 5.
Utgifter ved leie og betjening av centralstation bæres av selskapet i forening med staten og kommunen.
§ 6.
Styret forestaar anlæggets drift, antar fornøden hjælp og avslutter leie- og tjenestekontrakter. Det repræsenterer i enhver henseende selskapet og har at vareta dets tarv.
Styret avgjør alle spørsmaal angaaende lægning av lin- jerne og er medlemmerne pligtig at finde sig i dets avgjørelser av alt driften vedkommende.
Over styrets forhandlinger føres protokol < § 7‘
» Størrelsen av telefonabonnenternes aarlige kontingent
fastsættes av aarets generalforsamling. Kontingenten betales for- skudsvis med en halvpart inden januar og en halvpart inden juli maaneds utgang. Dele av en maaned regnes for en hel.
Betales ikke kontingenten til forfaldstid gis 14 dages varsel ved kassereren, hvorefter forbindelsen skal avbrytes hvis kontingententen ikke da er betalt. Tiltrædende nye abonnenter som overtar en indlagt telefonledning, som er opsagt, skal betale en indtrædelsesavgift efter styrets bestemmelse, dog ikke under kr. 10,oo.
8
Av aarets overskud utdeles 6 °/0 utbytte til aktionærerne. Mulig restoverskud anvendes efter generalforsamlingens nærmere bestemmelse.
§ 9-
Ingen abonnent har ret til at la andre end sin egen hus¬stand,’ hvortil regnes forældre, barn og tjenere som bor i abon¬nentens hus og andre abonnenter benytte sit apparat gratis. jSamtaleperiode 5 minutter. Ikkeabonnenter betaler 20 øre pr. periode; disse lægges i en selskapet tilhørende og ved apparatet anbragt bøsse. 10 av de 20 øre tilkommer telefonselskapet, resten apparatets eier, som tillikemed vedkommende har at paase at betalingen rigtig lægges i bøssen. For besvarelse av indenbygds telefon betales ikke. For overtrædelse av ovennævnte bestem¬melse ilægges bøter indtil 10 kr.
Paatrængende telefonering efter prest, doktor, dyrlæge eller jordmor skal være gratis for bygdens fattige, og telefonering i kommunale anliggender gratis for alle. Mot betaling av tillægs- kontingent fastsat for aaret av styret kan de abonnenter som ønsker det fritas for pligten til at fordre avgift av ikkeabonnen-

§ 10.
Selskapets styre bestaar av 5 medlemmer, som vælges paa den aarlige generalforsamling av og blandt de aktieeiere som tillike er abonnenter eller hvis egtefælle er abonnent, samt voksne barn. Valgbar aktionærs egtefælle er ogsaa valgbar. Funktions- tid 3 aar; første aar uttrær 1 medlem, 2. og 3. aar 2 medlemmer efter lodtrækning. For styremedlemmerne vælges efter samme regler varamænd.
Hvert aar vælges kasserer og 2 revisorer med 1 suppleant.
Enhver valgbar er forpligtet til at motta valg, men kan undslaa sig like lang tid som han har fungert.
Efter generalforsamlingens beslutning kan formand og kasserer tilstaaes løn.
§ 11. >
Ordinær generalforsamling avholdes hvert aar i februar og bekjendtgjøres med mindst 8 dages varsel av styret i Tøns¬bergs aviser eller paa anden maate.
1 aktie gir 1 stemme, 2 til 5 aktier gir 2 stemmer, seks aktier og derover 3 stemmer., cfr. forøvrig § 10 første punktum. I tilfælde stemmelikhet gjør formandens stemme utslaget.
Ikkemøtende stemmeberettigede kan utøve stemmeret ved fuldmagt. Som fuldmægtig kan benyttes bare fuldmagtgiverens egtefælle eller anden aktioneær.
§ 12.
Paa den aarlige generalforsamling foretas:
1. Styrets aarsberetning og decision av regnskapet for det forløpne aar.
2. Behandling av indkomne forslag til forandring av lovene. Lovforslagene skal være indsendt til styret og bekjendtgjort og utlagt til eftersyn senest 1 maaned før generalforsam¬lingens avholdelse. Intet lovforslag blir ophøiet til lov med- mindre det erholder 2/3 av de avgivne stemmer.
3. De i § 10 foreskrevne valg.
§ 13.
Ekstraordinær generalforsamling avholdes naar styret be-stemmer det eller det forlanges av aktieeiere, som eier mindst Vio av aktiekapitalen og som er stemmeberettigede i de anlig¬gender, som skal behandles paa generalforsamlingen (cfr. § 10)..

— 2 —
For flytning til annen bygning innen samme sone eller til den nærmest liggende sone i retning mot centralen, betales en fast flytningsavgift av kr. 20,oo.
For flytning til en sone, som ligger fjernere fra centralen, betales i tillegg til den faste flytnings¬avgift kr. 10,oo pr. påbegynt 500 m. hvor der er kabel, og kr. 20,oo hvor der er åpne linjer.
Den angitte flytningstariff betales uavkortet, selv om der til stedet allerede forefinnes linje eller innlegg.
Spesielle bestemmelser.
Når ved nyanlegg eller flytninger de lokale for¬hold krever at der må tas spesielle hensyn, som i vesentlig grad øker omkostningene (f. eks. ved krys¬ning av høispente elektriske ledninger, anvendelse av isolerte ledninger etc.), kan Telefonforeningen kreve disse ekstra omkostninger betalt av medlem- met etter regning.
Telefonforeningens avgjørelse av tariff ens bestem-melser og dens fortolkning er avgjørende.
Hvor avstander er angitt, forståes disse målt langs anleggets ledningskurser.
Flytning av tilleggsapparater samt installasjon av spesielle anordninger betales etter regning.

Kontingent:
1. For telefoner tilknyttet Tønsberg central:
Forretningstelefoner krJ435,oo pr. år.
Mellemtelefoner – *110;po – –
Privattelefoner – ,80,oo – –
Hvor familier eller personer i samme gård ønsker
å ha felles telefon, betales vanlig kontingent + kr. 30,oo pr. år. Hvis disse ønsker hvert sitt apparat, betales ytterligere kr. 10,oo pr. år. I begge tilfeller har disse krav på å opføres i telefonkatalogen på det for hvert navn bestemte sted.
2. For telefoner tilknyttet bicentralene:
Forretningstelefoner kr^llSioo pr. år. / y ,,
Mellemtelefoner ‘- -90,oo –
Privattelefoner – 65,oo – –

3 —
Hvor to på samme linje, betaler hver enkelt 3/4 av den for vedkommende telefonklasse fastsatte års- kontingent.
Tilleggsapparater:
Kontingenten for tilleggsapparater er som følger:
Biapparat Kr. 15,oo
Linjevender 5,oo
Ekstra jack for flyttbart apparat 5,oo
Ekstra høretelefon 5,oo
Ekstraklokke utvendig 5,oo
Ekstraklokke innvendig 3,oo