Hvasser skole

Hvasser skole
Klassekampen 9/1-1999

Jeg husker en vinter, jeg satt ved frokostbordet og så en av de største gutta komme på skolen uten lue! Det snødde og han hadde brylkrem i håret, som Elvis. Noen år seinere, jeg var blitt fjorten år sjøl, arrangerte vi demonstrasjonstog utafor kommunestyret for å bevare skolen vår. Ingen var blitt langhåra Sufere og flere hadde lue på
– Tenk ikke bare på kroner og øre, var en av parolene. Hele øya stod bak oss, bortsett fra et par karer som var litt for involvert i kommunepolitikken. Fire samfunnsstøtter reiste til og med til departementet inne i Oslo for å framlegge øyas og skolens sak. Dette var før «bønder» var blitt et like gangbart skjellsord som «pakkis», så kanskje det hjalp?
I dag har skolen fått en egen gymsal, et digert tilbygg nesten like stort som gamle-skolen sjøl. Over bekken, som for lengst er fylt igjen, er det nylig blitt bygd en liten paviljong for barnehagen. De to leilighetene i andre etasje er gjort om til lærerværelser og klasserom for de nye førsteklassingene, seksåringene. Jordet bak er blitt til en diger lekeplass, inkludert fotballbane. Ja egentlig er det kanskje en håndballbane, men for meg ser den ut som en liten fotballbane. Det finnes bare
APROPOS
Som guttunge bodde jeg i annen etasje på skolen. Det var praktisk. Etter frokost kunne jeg bare hoppe på rekkverket, og svisj, så var jeg i første etasje og på skolen.
AV JON SANDVIK
fotball. Før sparka vi mot leskuret foran skolen. Her fikk jeg en gang sparka ut to fortenner, som tannlege Loe på mirakuløst vis fikk til å gro fast igjen. I enden av lekeplassen har de hevet opp en voll hvor de har planta furu-busker. Her skal det bli ly mot sydvesten.
Det er pussig å tenke på at byråkratene faktisk har gått vekk fra sine forstokka planer. Like pussig er det at den skolen jeg husker som liten guttunge, faktisk har blitt større med åra. For som regel er det jo sånn at de tingene man husker fra barndommen, ser knuslete små ut når man ser dem igjen i voksen alder. Skauen like oppi lia hvor vi pleide å leke for eksempel, er ikke engang en Ole Brumm aktig hundreme-terskog, men bare et hassel-kratt på 10-15 meter. Skolen
derimot har altså blitt større med åra.
Nylig leste jeg et intervju med bestefaren min, som jeg for øvrig har fått navnet etter. Det var Grue skoleblad som intervjua gubben i anledning at han fyllte 90 år i 1963. Da han begynte som lærer i Rødøy på Helgelandskysten i 1904, fikk han 18 kroner i uka, pluss en krone i Nord-Norge tillegg. Seinere flytta han til Grue Finnskog, hvor han blei lærer på Løvberget. Forskjellen på skolen nå og da, sier han i 1963, er at de nå tar mye bedre vare på de svakeste elevene. Ikke fordi man ikke brydde seg om de svakeste før, men fordi det ikke fantes ressurser.
Så hvordan er forholdene for de svakeste elevene i dag, nok en mannsalder seinere? Da jeg gikk på Hvasser skole på 60-tallet var vi omtrent 30
elever og tre lærere, pluss pedell. (Hvasser uttales for øvrig med trykk på begge stavelser, tramp-tramp, som en sinna guttunge, og ikke opp på siste stavelse slik badegjestene uttaler det. Det samme med Tjøme, som også uttales med to sinte tramp, og ikke som et langt raut) Vi var altså tretti elever på fire ansatte. I dag er det tjue ansatte på omtrent like mange elever, riktignok pluss seksåringene og barnehagen, og skolefritids-ordningen. Men tre ganger bedre enn i min tid, er skolen neppe blitt. Det er grenser for hvor mange problemunger du kan finne på ei lita øy, så hva gjør de? Holder planleggingsmøter og kjører kopimaskin?
Det kan for en utenforstående se ut som det fremdeles tenkes litt vel mye på kroner og øre i skoleverket. Nå skal ikke jeg slutte meg til hylekoret om offentlig sløsing, jeg trur ikke penger spart i skoleverket går rett til gamle og syke. De går vel heller til skattelette for aksjeeiere, eller forsvinner i et eller annet oljefond i det mystiske utlandet. Men skal Hvasser skole bli bedre nå, kan det umulig stå på ting eller stillinger. Det er snart sånn at de må opprette et eget departement der inne i Oslo for å styre den nye skolen på Hvasser.

AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

Tags: No tags