AOCR 297

Tjøme eldreråd drevet internettkafé på biblioteket. 

Tjøme eldreråd drevet internettkafé på biblioteket. 

Siden høsten 2001 har Tjøme folkebibliotek i samarbeid med Tjøme eldreråd drevet internettkafé på biblioteket. Hver fredag i høst og vårhalvåret møtes eldre og pensjonister til sosialt samvær og veiledning i data.
Det er en aktiv gjeng vi møter på biblioteket. Noen sitter allerede foran dataskjermene, mens andre har slått seg ned rundt kaffebordet. Her ligger dagens aviser, og eldrerådet serverer gratis kaffe og kake til de fremmøtte. Mens stemningen er rolig ved maskinene, går praten løst rundt bordet. Her diskuteres nyheter, politikk, data og andre små og store ting. Det runde bordet har også blitt et forum for løsing av verdensproblemer.
Data og eldre
En av dem som sitter rundt bordet er Johan Ringdal, lederen av Tjøme eldreråd siden 2003. Han kan fortelle at oppslutningen rundt internettkafeen er stigende.
– Til å begynne med var det nok noen som spurte seg om det er nødvendig for eldre å lære data. Før trodde jo mange at de eldre ble «dummere» med årene. En psykolog som fulgte en gruppe gjennom mange år, mener faktisk at intelligensen fortsatt kan utvikles. De eldre må bare få mulighetene til å lære, sier han engasjert.
Den spreke pensjonisten mener derfor at eldre vokser når de får utfordringer. Dessuten blir hverdagslivet enklere og livskvaliteten bedre når man henger med i det som skjer i samfunnet.
– Mer og mer informasjon kommer på data. Ofte står det henvisning til en internettadresse for mer informasjon, og da er det fint å kunne litt, sier han.
En av veilederne, Per Hågensen, begynte selv å lære data her. Han har også data hjemme, og har siden lært seg mye ved å prøve seg frem selv.
– Som pensjonist har jeg god tid, sier han, og ser ut til å trives med sin rolle. Lav terskel
Internettkafeen er åpen for alle over 50 år. Her er det ingen krav om forkunnskaper, mange av de som i dag er aktive brukere av datamaskinen, hadde aldri tatt i en maskin før de kom hit. Opplegget er heller ikke lagt opp som et vanlig kurs. Her får alle veiledning på sitt nivå og følger sin egen progresjon. Man kan også få sin egen e-post. Selv om mange av de som er på kafeen er trofaste, er det helt uforpliktende. Du kommer og går når du vil, og etter som det passer. Tilbudet er gratis, og ønsker man en kopp kaffe og en kake-bit, får man det.
Bibliotekar Wenche Roald Naas ønsker at flere oppdager tilbudet og tør å komme innom.
– Det er bare å ta kontakt med biblioteket, eller legge turen hit. Dessuten kan man jo bare komme for å snuse litt på hva det er, sier hun, og legger til at hun nok tror en del er litt usikre på data og derfor kvier seg litt.
E-post
Ved en av maskinene møter vi Erik Rasmussen. Det er andre året han benytter seg av kafeen.
– Jeg var helt blank da jeg begynte. Nå bruker jeg hotmail mye. Jeg sender e-post til slekt i Amerika, Canada og i Molde, forteller han.
Nå venter han bare på å overta brukt datautstyr etter sønnen, og å få Internett hjemme.
Det er både kvinner og menn med denne fredagen, og helt frem til 15. desember holder de det gående, før de tar juleferie. I tillegg til kafeen, kan man også benytte seg av bibliotekets ordinære tjenester.
– 12. oktober skal vi dessuten ha Seniorsurf her. Da er det tilsvarende arrangementer rundt i hele landet, avslutter Roald Naas, før hun ønsker nye brukere hjertelig velkommen i ukene fremover.

CATHRINE ALMQUIST

 AOCR 297  AOCR 298
 AOCR 299

AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

AOCR 281b

Smuglertrafikken til øyene

Øyene 24/2-2005
Smuglertrafikken til øyene.

«Paa Vasser, i Sand-øsund,Aarøsund og i forskjellige av de øvrige uthavne har det i vinter ligget flaater av brændevinsfartøier. Den langvarige isblo-kaden i fjorden medførte at brændevins-fartøiene maatte søke til land og ligge i «hi» for en tid».
Det er Tønsbergs Blad som skriver dette i et avisoppslag den 23. mars 1922. Den uvanlig harde vinterkulden det året har endelig sluppet taket – isen har gått opp og de siste isflakene har drevet ut fjorden. Nå er det klart vann mellom Fule-huk og Store Færder og 20 brennevinskuttere er på plass i området.
Livlig handel
Forretningsvirksomheten synes å være livlig, og varesortimentet skal etter det avisen har fått oppgitt, også ha blitt utvidet til å gjelde sigaretter, tøyer, silkevarer, dresser, revolvere og geværer. Disse varene kom fra Tyskland, og tyskerne ved Færder kunne selge dem til spottpriser på grunn av valutasituasjonen. Den tyske mark sto særlig svakt nå like etter første verdenskrig og den tilstanden ga mulighet for gunstige smuglertransaksjoner. Ute ved Færder kunne en na fa en tysk dress for 20 kroner og revolvere ble fallbudt i massevis til 5 kroner stykket. Bren-nevinssmuglere som opererte på land, solgte også silkevarer og sigaretter, og det var store summer å tjene for dem som drev geskjeften.
Skeptisk til vaktholdet
Avisen omtaler tollvesenets vakthold med en viss skepsis. Den sier at smuglerne ikke har større respekt for «Bell», da dens fartsmaksimum ligger under det smuglerfartøyene kan prestere. «Den nye smuglerjager «Bell», hvis eneste bedrift har været at redde no-gen bortdrevne motorbaater ved Vallø, er for tiden ute paa tokt. Dens opgave er øiensyn-lig at jage smuglerkuttere utenfor 3-milsgrænsen. Utenfor denne kan de imidlertid ligge i ro og fred, trods bestemmelsen om 10-milsgræn-sen».
Skjerpet kamp
Nå tyder en notis i Tønsbergs Blad 13. juli samme år på at tollvesenet må ha skjerpet seg
i kampen mot smuglerne: «Oplagsstedet for de smugler-fartøier, der er knepet i Fær-der-avsnittet har hittil været ved Husø, hvor indtil for etpar dager siden laa hele 16 smu-glerfartøier. 5 av dem er nu blitt flyttet, da man paa grund av attentataffæren i Larvik, frykter at det samme kan skje med disse baater. De er flyttet til Karl Johans-vern.
Sakene til retten
Blant dem, som ble flyttet, var også Einar Sørensen store motorkrysser. «Nu er det nok saa, at det er ikke alle baater som er konfiskert helt, en del av dem er jo bare foreløpig indbragt. Nogen endelig avgjørelse med hensyn til baa-tens konfiskation vil ikke bli tatt før saken er blit avgjort i retten. Smuglerne paastaar at Staten har pligt til at vedlikeholde baaten saa lenge den beholder den, mens myndighe-‘ terne paa den anden side me-« ner at vedlikeholdet er eiernes; pligt indtil saken om konfiske-j ring er avgjort ved dom».
KJARTAN DALE

 AOCR 281b  AOCR 282b

AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

AOCR 268ab

Endelig er protokollen tilbake.

TB 22/12-2001
Even Grinvoll

Endelig er protokollen tilbake.

TJØME: Protokollen fra Tjøme Idrettslags stiftelsesmøtet for 75 år har nylig kommet til rett etter å ha vært på avveie i årevis. Akkurat i tide til jubileet.
Og er igjen i idrettslagets forvaring til jubileumsfesten i romjulen, fredag den 28. desember, hvor rundt 60 medlemmer vil være til stede på Grepan Pensjonat.
Det var Aksel Bjørnskaug som ledet stiftelsesmøtet på ungdomslokalet på Solhaug den 17. januar i 1926. De over 70 som var til stede valgte enstemmig ved akklamasjon Johan Gundersen til den første formannen.
De fire øvrige plassene i styret ble besatt etter avstemning hvor fru Stangeby fikk 33 stemmer, Gabriel Normann 14, Petter Vossgraf 13 og lensmann Johnsen 12 stemmer.
Mye har vært ukjent
– Inntil vi fant protokollen fra de første årene for ikke lenge siden har mye fra de første årene vært ukjent, men mye tyder nåJpå at det har gått litt i bølgedaler. Ingenting har gitt seg selv, og alt som har skjedd opp gjennom årene er for det meste båret frem av entusiastiske enkeltpersoner, sier Ben te Bjerke som er Tjøme ILs leder i jubileumsåret.
– Idrettsgrener er kommet og gått, for vi har hatt en rekke forskjellige idretter i Tjøme IL som boksing, fotball, ski, skøyter, friidrett, sykling og kapp-gang, mens det er fotball, håndball og innebandy som er igjen i dag. Og med fotball som den desidert største gruppen gjennom all tider, legger hun til.

Blomstret opp.

– Hvordan tok det i gang etter stiftelsen i 1926?
– Aktiviteten bare blomstret opp i et organisert idrettslag. I 1929 var det idrettslaget som arrangerte 17. mai, og for å skaffe penger ble det holdt basarer og ulike tilstelningen Revyer og fester var det mye av de 10 første årene.
Idrettslaget leiet Arbeidere på Ormelet til gymnastikk og turn for damer. For å komme i gang med fotball fra starten kjøpte idrettslaget fotball-støvler til dem som ikke hadde anledning til å gjøre det selv og hver søndag var det kamp.
Tjøme spilte mot Nesbryggen Idrettsforening, Kaldnes-kameratene og Jarlsberg Idrettslag.
– Til bortekampene fylte man opp rutebilen med spillere og publikum og dro av gårde. Til å spille fotball på Tjøme ble det leiet et jorde på Solvang i mange år. Hvor spillerne fikk skifte i uthuset, sier Bente Bjerke.
– Ble det et permanent sted?
– Det ble det ikke, for idrettslaget lette i mange år etter et mer permanent sted for en idrettsplass. Ødejordet ble tilbudt idrettslaget av ordfører Sundene. Og i protokollen fra det året står det at ordføreren er en kjempekar. Men noe bane på det stedet ble det ikke noe av. For Ormeletbanen
som ble permanent bane, kom først i 50-årene, og har siden vært idrettslagets bane og tilholdssted, sier Bente Bjerke.
På Ormeletbanen var det i 70-årene et gammelt falleferdig klubbhus som etter mye frem og tilbake ble erstattet av et flunkende nytt og moderne klubbhus. Et arbeid som nåværende ordfører Roar Tandberg og stortingsrepresentant Per Ove Width var med på å kjempe igjennom, etter en skikkelig kamp med Tjøme kommune.

Sterkt fotball-lag i 30-årene

TJØME: De idrettslige prestasjonene har svingt mye gjennom Tjøme ILs 75 år, men utfra en tidligere jubileumsberetning hadde idrettslaget et sterkt fotballag på slutten av 30-årene. I den perioden var Rolf, Erik og Hans Eriksen, Fridtjof Øhr-feldt, Øyvind Simonsen, Sverre Larsen, Asbjørn Olsen, Gunnar og Sven Svendsen og Harald Sørensen sentrale spillere.
Laget lå på den tiden på topp i sin serie og spilte mot Stokke, Ivrig, Ramnes, Hauk, Store Bergan, Nøtterøy og Husø.
Laget var med på å innvie Husøbanen, men tapte for vertene i finalen.
En som var veldig aktiv i Tjøme IL både før og etter krigen var Erik Ørfeldt. Han var med både som aktiv og i ledelsen. Deltok i både i fotball, langrenn og friidrett. Løp 1500 meter i den berømte Tjøme-stafetten da han var 15 år gammel.
Etter krigen ble det oppgaver i styret. Var både kasserer og sekretær før han ble formann fra 1949 og i noen år fremover.
Eriksen-navnet har gått igjen i Tjøme IL. Hans Eriksen spilte fotball på kretslaget og deltok i langrenn. Randi var primus motor i revyene i snekker Sørensens lokaler. Mens sønnen Bjarne gikk i farens fotspor som fotballspiller og har gledet mange på Ormeletbanen.
Dugnad i 30-årene
TJØME: Driftsbygningen på gården Solvang ble nesten som et klubbhus for Tjøme IL i 30-årene. Fru Pedersen på Solvang vasket og strøk draktene og fungerte som materialforvalter.
Datteren i huset, Malska, kan ifølge en tidligere jubileumsberetning stå som eksempel på all dugnadsinnsatsen i et lite idrettslag. Foran en søndagskamp slo hun seks mål med en halv meter høyt gress med ljå. Dugnadsånden har vært stor i Tjøme idrettslag gjennom historien.

Tjømling imponerte i bakken

TJØME: Av alle idretter valgte Johan Jacob Normann skihop-ping som sin hovedidrett. Det var flere bakker på Tjøme. Han begynte i Sandbekkbakken hvor han hadde bakkerekor-den på 20 meter. Senere ble det Krogstadbakken på Haug.
Han deltok i Hovedlands-rennet i Bjellandbakken i 1937, som var forløperen til dagens norgesmesterskap, og det siste Hovedlandsrennet før NM ble
innført året etter. I Bjelland-bakken laget tjømlingen kjempesensasjon. Han hadde 35 meter som lengste hopp før Hovedlandsrennet. Men i første omgang hoppet han 56 meter og en kunne lese på tavlen at Normann og den mer kjente Asbjørn Ruud fra Kongsberg begge hadde 56 meter.
Folk på sletta mumlet om feil, og det ble snakket om at denne tjømlingen umulig kunne ha hoppet så langt. Han fulgte opp med 54 meter i andre omgang og kom på syvendeplass og hadde kun de store kanonene foran seg. Deriblant flere av verdens beste, de berømte Kongsberg-hopperne og noen til. Hans to brødre Gabriel og Fridtjof var også habile skihoppere og Tjøme hadde i 30-årene en brødretrio som Kongsberg hadde i Ruud-brødrene. fjerdeplasserte Silvano Beltra metti brakk ryggen og ble lam. Lasse Kjus kjørte klokelig ut, mens Kjetil André Aamodt trakk seg fra rennet i St. Anton.
■ Proffstevner i boksing gjør størst suksess når hjemmehåpene vinner, og det gjør de som regel i Danmark, takket være kvaliteten på motstanderne. Da pressen pekte på at danskene har vunnet 567 og tapt bare 20 kamper de siste 12 årene, slo promotor Anders Vester tilbake med følgende logiske mesterstykke: -Selv om man kan trekke fram statistikk som sier at danskene vinner 19 av 20 kamper, så betyr ikke det at danskene nesten alltid vinner.
■ De bejublede norske skismørerne må bare finne seg i å stille bak i køen. Den sørkoreanske idrettslederen Kim UnYong tar prisen. Han unngikk så vidt å bli sparket ut av IOK da OL-komi-teen kvittet seg med korrupte medlemmer, men stilte freidig som kandidat i årets presidentvalg. Valgkampen hans gikk ut på å tilby medlemmene de samme frynsegodene de nettopp hadde frasagt seg, og til og med lønn for vervet. Kim tok en urovekkende annenplass da Jacques Rogge ble valgt.
■ Frode Olsens lagkamerat Francisco Gallardo ble hengt ut som årets styggis da han feiret en Sevilla-scoring ved å bite i målscorerens penis. Men han slapp billigere enn Nord-Kore-as VM-lag i 1966, som etter å ha seg en fest for å feire Asias første og hittil eneste virkelige VM-bragd. slått ut Italia og hatt Portugal i kne ble dømt til 20 års straffarbeid i hjemlandet. Årsaken var at de på dekadent vestlig vis tok.
Årets GO’BITT: Frode Olsens Sevilla-lagkamerat Francisco Gallardo ble verdenskjent da han feiret en scoring ved å bite i målscorerens penis.
■ Da Michael Jordan la opp i 1998, gjorde han det på helt uslåelig måte: Med vinnerpo-engene fem sekunder før slutt i NBA-flnalen. Tidenes beste basketballspiller klarte å gi seg på toppen. Men i år sprakk han, og gjorde comeback for Washington Wizards. Dermed vil de siste minner om idrettsmannen Jordan være av en god, men langt fra suveren 38-åring i en liga hvor mange spillere er bedre enn ham.
■ Den nye proffligaen i amerikansk fotball het XFL og skulle utfordre NFL ved å tilby store doser vold (spillerne) og sex (heiajentene). Den debuterte som en løve med strålende seertall, men interessen varte i bare en uke. Noen måneder senere var det kroken på døra for ligaen som ble startet av fribrytersirkuset WWF og TV-nett-verket NBC.
■ Den spanske førstedivisjons-klubben Rayo Vallecanos fot-ballproffer fikk noe å tygge på, eller rettere sagt ingenting å tygge på, da klubben for å spare penger avviklet ordningen med gratis tyggegummi. På det sparer klubben 5000 kroner i året. Byrival Real Madrid, som også har hatt trøbbel med økonomien, betalte samtidig 600 millioner kroner for Zinedine Zidane. Mens Real har kjøpt seg til topps i verdens beste fot-ballserie, har Rayo spart seg til bunns.
■ Tyggegummi manglet hun.

AOCR 268ab

 

AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

Snekkeseiling gjennom 100 år

Snekkeseiling gjennom 100 år
TERJE WILHELMSEN

Det var i forbindelse med premieutdelingen etter regattaene for 100 år siden at Severin Evensen kom med forslag om å danne en forening – «for å få litt mer sveis på sakene» – som han sa. Forslaget ble vedtatt ved akklamasjon blant de fremmøtte. Sakene som Severin Evensen ville «få litt mer sveis på» var kappseilasene mellom fiskesnekkene som foregikk på søndagene om sommeren. Dette ble organisert i form av Færder Seilforening. Foreningen markerer sitt jubileum med storstilt jubileumsfest på Grepan Kystpensjonat idag lørdag.
I medvind og motvind
Færder Seilforening har nedlagt mye arbeid i forbindelse med jubileet. Det er blant annet laget en jubileumsbok, som Svein Hermansen har vært redaktør for. Det er mange bidragsytere til denne boken. Man har fått samlet mye verdifull historikk og mange ramsalte seilerhistorier
mellom to permer. Boka har fått tittelen «100 år i medvind og motvind».
Tore Marthinsen har skrevet et kapittel om Færder Seilforenings historie, som han har kalt «Fra sild og makrell til lystseilas». Tønsbergs Blad har brukt denne delen av boken som grunnlag for denne historiske artikkel om kapp-seilerne og deres båter ytterst i Oslofjorden. Drivgarnfiske
I sitt historiske tilbakeblikk tar Tore Marthinsen utgangspunkt i drivgarnfisket etter makrell fra tidlig på 1800-tallet. Det vises til at Ulehol-men syd for Hvasser var et større sentrum for omsetning av makrell. Det kunne ligge 150 båter på en gang ved Uleholmen, og det var fiskere fra begge sider av fiorden. På slutten av 1880-årene og i begynnelsen av 90-årene var det også et godt sildefiske i ytre Oslofjord. Dette var før motorens tid og garnfisket foregikk med klink-bygde snekker med stor spri- eller gaffelrigg. Det var disse båtene som ble brukt til kappsei-las om sommeren. «Sildegarnsbåten og mak-rellskøyta – prosaiske grå slitere – ble forutsetning for Færder Seilforening og senere opphavet til den elegante Færdersnekka», heter det i
Færder Seilforenings jubileumsbok.
Severin Evensen var selvsagt den første formannen i foreningen. Med seg i styret fikk han Olaf Andreassen.
– Det er ikke nødvendig med flere i styret. Olaf og jeg skal klare brasene, sa Severin Evensen. Og slik ble det. Med unntak av perioden 1907-10 var Severin formann helt frem til 1920. Da overtok Olaf og fortsatte frem til 1926. Disse to brødrene har bekledd formannsvervet i mer enn en Qerdedel av foreningens historie. Regattasnekker
Den første egentlige Færdersnekka konstruert for kappseilas, ble bygget av Severin Evensen i 1912. Noen år senere begynte Hans Jansen å bygge snekker for lyst- og kappseilas. Men skikkelig fart i snekkebyggingen ble det først i 1923. Da bygde Alf Andreassen, sammen med sin far Olaf, en kravellbygd snekke – FS 3 «Juno» – som i flere år ble prototypen for regattasnekkene fra Hvasser.
Inntil begynnelsen av 1930-tallet hadde ikke snekkene faste seilnummer, kun en nummer-lapp festet til seilet med knappenåler. Num-merne var ikke de samme på samme båt hver
seilas, og resultatet var blant annet at seilene etterhvert ble temmelig fulle av rustmerker etter nålene. Dette var den direkte foranledning til at ordningen med faste nummer ble innført. Birger S. Berg var førstemann som stilte til start med eget nummer i seilet på sin Færdersnekke, FS 4 «Helene»
Til tross for krigen ble den i denne perioden bygget fem nye snekker. Disse stilte til start sankthansdagen 1945.1 løpet av 1946 kunne ytterligere fire nybygg registreres i foreningens protokoller, slik at man kort tid etter krigen hadde fått en betydelig tilgang på nye snekker, står det å lese i Færder Seilforenings jubileumsbok.
Interessen for Færdersnekka har stort sett vært upåklagelig gjennom seilforeningens 100 årige lange liv. Man har selvsagt hatt noen korte perioder der interessen har vært laber, men den har tatt seg raskt opp igjen. Idag er interessen for den sjarmerende spririggede seilsnekka helt på topp. Det dukker stadig nybygg opp i San-døund for å delta i regattaene, og denne sommeren venter man seg at det vil stille over 20 Færdersnekker til start samtidig.
Verdensmestre
I forordet til jubileumsboken skriver formann Bredo Morgenstierne at bærebjelken i Færder Seilforening alltid har vært og skal være Færdersnekka. Men det hindrer ikke at seilere med andre båter både kan være medlemmer av foreningen og delta i regattaene. Foreningen har mange hatt lovende seilere i flere andre båtklas-ser. I den forbindelse må det spesielt nevnes at Espen Torgersen med Nils Kristian Jahnsen og Espen Stokkeland som mannskap ble verdensmestre i ynglingklassen i 1990. Færder Seilforening fikk dermed Tjømes hittil eneste verdensmestre i noen idrett noensinne. I tillegg var Espen Stokkeland med i teamet som ble verdensmestre i 5,5 meter samme år.
Færder Seilforening ble tildelt Tjøme kommunes kulturpris 1993. Prisen ble gitt foreningen for arbeidet med å holde Færdersnekkene i hevd, og for den virksomheten som ligger i regattaene i Sandøsund. Prisen besto av en stor skipsklokke i messing.

AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

Tjøme Kristelige Ungdomsforening 1897- 1997

Tjøme Kristelige Ungdomsforening 1897- 1997

TJØMØ UNGDOMSFORENING BLIR STIFTET.
Når Tjøme Kristelige Ungdomsforening i år fyller sitt 100 års jubileum, vil vi stoppe litt opp å ta et lite tilbakeblikk å se hva som har skjedd i disse hundre år.
Foreningen ble visstnok stiftet på Tjøme Prestegård av daværende sogneprest Johan von der Lippe og hustru Marie, den 17. oktober 1897. Sogneprest Johan Nordal Brun von der Lippe tjenestegjorde fra 5/10-1879 til 17/4-1898.

Sogneprest Joh. der Lippe.
Eru Marie v. d. Lippe, f. Barth.
Han var født i Kristiansand 16. september 1838 og sønn av stiftsprost, senere biskop Jacob von der Lippe. Sogneprest von der Lippe døde 6. desember 1915.
I foreningens arkiv forefinnes en gammel protokoll med medlemsfortegnelse for årene
1897, 1898 og 1899 hvor det i stiftelsesåret var over 100 betalende medlemmer. Det er for meg mange både kjente og ukjente navn. Her kan f.eks. nevnes sogneprest von der Lippe og frue, Petra ( død 1957 ) og Thomas Thorsen ( død 1930 ), Kirkebakken, Aagot Larsen, (hun arbeidet som mange vil huske i Tjømø Sparebank , fra 1903 – 1949), Emil Eriksen fra Langviken, lensmann Sundseth, fru Torgersen, Kjære, kjøpmann Oscar Bjømskau og frue. Og fra 1898: Kirkesanger G. Pedersen og frue, sogneprest Hirsch, organist Bernhard Holte, Konstance Torgersen, Kjære ( hun døde i 1972 ). Fra 1900 finner vi Julie Halvorsen fra Hudø ( 1885-1981 ) hun var gift med Christen Granøe ( mangeårig ordfører i kommunen ), Bergljot Jacobsen, ( 1885-1942 ) gift med Hans Chr. Ringe som var major på Håøya, Harda Bjømskau (1883 – 1957 ), datter av kjøpmann Oskar Bjømskau og gift med Lars Gjertsen, Hulebak.
Ifølge en gammel regnskapsbok går det imidlertid frem at Tjømø Ungdomsforening ble stiftet allerede 17/10-1894. Men stiftelsesåret har alltid vært regnet å være i 1897.
Det eksisterer et gammelt eksemplar av “Grundregler for Tjømø ungdomsforening” trykket ved Ørsted-Falck’s Bogtrykkeri i 1901, hvor det heter det i § 1 “Foreningen vil virke for kristelig og borgerlig opplysning paa Guds ords og den evangelisk lutherske bekjennelsens grund”. Iflg § 2 “Medlemsmøde afholdes mindst en gang om maaneden i vinterhalvaaret. I sommerhalvåret kan møder holdes sjeldnere. Tiden benyttes til oppbyggelse, foredrag, oplæsning og sang eller samtale om emner af kristeligt eller allmennyttige indhold. Dog maa Politikk ikke forhandles. Hvert møde afsluttes med fælles andagt.” Kontingenten var for mannlige medlemmer over 18 år, kr. 1,-, de øvrige medlemmer kr. 0,50 om året. Kontingenten var uforandret helt frem til 1938, bortsett fra at kontingent fra 1918 ble lik – kr. 1,- – for både kvinner og menn. Fra 1939 ble kontingenten forhøyet til kr. 2,- pr. år.
Bernhard Holte

Bernhard Holte
Fra 1898 ser vi at lærer og organist Bernhard Holte er med i foreningen, og han nedla i mange år fremover et meget interessert og stort arbeide i foreningen. På nesten hvert eneste møte holdt han et religiøst eller annet foredrag og avsluttet med andakt. Han må ha vært en kunnskapsrik mann og hatt et stort forråd å øse av. Han holdt foredrag fra astronomien verden, fra historien, fra musikkens verden, fra kirkehi¬storien og fra salmedikningen.
Dog går det som en rød tråd gjennom det
hele at det er Guds ords forkynnelse som ligger ham allermest på hjertet, dernest musikken – og da spesielt kirkemusikken.
Han var organist i Tjøme Kirke og lærer på Bjømevåg skole. Han var også en tid gårdbruker på Østjordet hvor han også bodde. Holte flyttet fra Tjøme i 1915. Hans sønn Borgar Holte var forøvrig vikarierende sogneprest på Tjøme i 1945-1946, og som illegal prest under krigen.
Perioden frem til 1915.
Sogneprest Lars Robert Hirch var sogneprest fra oktober 1898 til mars 1905. Vi vet ikke i hvilken grad han var engasjert i Ungdomsforeningen.
På årsmøtet den 22. november 1903 ble Holte gjenvalgt som foreningens formann. Nestformann frk. Harda Bjømskau, Hulebak. Hun var datter av kjøpmann Oscar Bjømskau på Hulebak og ble gift med Lars Gjertsen. Hun var født 15/10-1883 og døde 15/7-1957. Som sekretær ble valgt Halfdan Mørck, kasserer Bergljot Jacobsen, ( 1885-1942 ) Skauen gård. gift med major Hans Chr. Ringe. Øvrige styremedlemmer var: Julie Halvorsen ( 1885-1981 ) og Harriet Iversen, begge fra Hudø, Harda Jacobsen og Gurine Gunnulfsen. Foreningen hadde i alt 95 medlemmer, hvorav 40 menn og 55 kvinner. Inntektene var kr. 65,- og utgiftene kr. 59,-. Det var holdt 7 kristelige og 5 allmennmenneskelige foredrag. Foreningen var allerede da tilsluttet Norges Kristelige Ungdomsforbund, idet man på bestyrelsesmøte 1. april 1903 besluttet å tilstille kretskassen kr. 8,80.
Året før hadde foreningen 2 deputerte til kretsmøtet på Nøtterøy, nemlig frk. Gunborg Sjøvold og frk. Nelly Sundene. Til kretsmøtet i Skien i 1904 ble valgt frk. Harda Bjømskau og Karoline Endresen.
En ting savnet man alt den gang i foreningen, og det var eget lokale. Møtene holdes på “Klubben”, Kjære og i banken ( den bygning som etter kriger tjenestegjorde som herredshus før nuværende bygning). Men som regel ble møtene holdt i “konfirmantsalen” på øvre Kirkely skole (i det rommet mot veien som senere ble klasserom), men når møtene var besøkt av fra 50 til bortimot 100 medlemmer, forstår man at forholdet med lokalet måtte være kummerlig. Det ble i 1904 holdt en basar til inntekt for det av foreningen påtenkte lokale. Basaren innbrakt kr. 242,61 som etter den tid og forhold var et meget respektabelt resultat.
På årsmøtet 30. oktober 1904 gjenvalgtes Holte som formann og Harda Bjømskau som nestformann. Som sekretær Julius Pedersen og frk. Bertha Endresen som kasserer. Øvrige styremedlemmer frk. Julie Halvorsen og Alfhild Gjertsen. Medlemstallet var sunket til 30 menn og 45 kvinner.
Så kom 1905, et spenningens år her i Norge. Dessverre savner man opplysninger om foreningens virke i dette så betydningsfulle år, men vi kan gå ut fra at man også i Tjømø Kr. Ungdomsforening var spent på utviklingen. Det ble ganske sikkert også fra de kristne innen vår forening sendt inderlige bønner til Gud om å skjenke oss frihet og skåne oss for krig mot broderfolket i øst. Gud hørte bønner, han hørte de tusenvis av stille sukk, og han gav oss frihet og fred.
Pastor Amlie deltok meget i foreningens arbeide dette året. Han var bare en ganske kort tid på Tjøme, men i den korte tiden deltok han nesten i hvert møte, talte og holdt religiøse foredrag og bibellesning. I september 1905 ser vi at den nye sognepresten – Otto Hilmar Selmer – avslutter et møte i foreningen med bønn Han var sogneprest på Tjøme fra 6/8-1905 til 30/9- 1923. Et sangkor ble også stiftet innen foreningen dette året. Det var også nokså regelmessige bibelsamtaler.
1906 var et begivenhetsrikt år for foreningen. For første gang ble kretsmøtet henlagt til Tjøme. Holte var fremdeles formann, og med seg i styret hadde han Harda Bjømskau, Alfhild Gjertsen, Bertha Endresen, Julie Halvorsen, Harriet Iversen og Bergljot Jacobsen.
Kretsstevne holdes den 17. og 18. juni. Det var høymesse i Tjøme Kirke kl. 10,30, hvor stiftsprost Hall, sogneprest Selmer og lærer Johnsen talte. På samme tid talte pastor Dick og emissær Brattekaas i skogen. Om ettermiddagen skulle det igjen være møte i kirken, men den store rommelige kirken som gir plass til ca. 600 mennesker, viste seg å være alt for liten, så møtet måtte henlegges til friluft. Det må i sannhet ha vært gilde møter.
Dagen etter var det møte for de deputerte, men før dette møte samledes alle i kirken til bønnemøte. Som deputerte fra vår forening møtte Maja Bjønnes og Karoline Endresen.
Nå trekker Holte seg tilbake som formann (noen år) til fordel for sogneprest Selmer, men han fortsetter dog som nestformann, og er nok fremdeles den samme kraft innen foreningen.
Sogneprest Selmer må også ha nedlagt et ganske stort arbeide i foreningen, hvor han også har hatt god støtte av sin hustru, som i flere år var medlem av styret.
Likeledes deltok hans sønn cand teol Selmer ofte på møtene. Sogneprest Selmer gikk bl. a. sterkt inn for å arrangere bibeltimer.
Spørsmålet om et eget lokale ble tatt opp i et ekstraordinært møte den 15. desember 1907.
Hva som der ble bestemt kjenner vi ikke til.
Utover i årene 1908, 9 og 10 holdets jevnlige møter og festlige sammenkomster, og møtene var gjennomgående godt besøkt. Det kunne variere fra ca. 30 til ca. 100 personer på møtene. Det går dog stadig igjen at man sårt savner et passende lokale, og på møte 19. februar 1909 ble det besluttet å søke Tjømø Sparebank om å fa fritt lokale i den største salen i bankens anden etasje, og fra høsten 1909 holdes også møtene der.
Etter å ha stått som formann fra 1906 i fire år, ble sogneprest Selmer i 1910 igjen avløst av organist Bernhard Holte. Sogneprest Selmer fortalte på møtene stadig fra de forskjellige grener av misjonen, og vi skjønner at misjonen lå hans hjerte nær.
På en fest 17. oktober 1910 hadde foreningen besøk av Forbundets generalsekretær Kristian Piene. Han var generalsekretær i Forbundet 1904-1929 og 1930-1931.
Holte stod nu som foreningens formann igjen i 5 år til 1915, da han flyttet fra Tjøme.
Foreningen var nok da inne i en vanskelig og kritisk periode, idet man på styremøte den 15. juni 1915, som ble ledet av fungerende formann lærer Thori, besluttet at man på grunn av inntrufne omstendigheter skulle avholde medlemsmøte søndag 20. juni for å avgjøre om foreningens arbeide skulle fortsette eller ikke. Noe referat fra dette møte finnes dessverre ikke, men i henhold til J.F.Sandbergs publikasjon “Norges prestegjeld. Kristiania stift” skriver sogneprest Selmer i sin årsmelding for 1916:
“Gjennem en række aar har der i prestegjeldet været en kristelig ungdomsforening, der har hørt til “Vestfold kreds.” For tiden er der ikke nogen ungdomsforening, da presten ikke magter at drive nogen saadan ved siden av sine mange andre gjøremaal, og der vanskelig er nogen anden, der kan lede en kristelig ungdomsforening. Dog kan det hænde, at der med tiden vil blive optat kristelig arbeid for ungdommen av dertil skikkede mænd.” Det var Selmers beskrivelse av situasjonen i 1917.
Men mandag 10. mars 1919 var det noen interesserte som innkalte til et møte på “Klubben” til valg av et nytt styre. Til formann ble valgt hen Hågberg, til nestformann Hjalmar Johannesen (9 st.), Kr. Kristoffersen (10 st.), Harda Hansen (9 st.), Harda Nilsen (8 st.),
Sigrid Karlsen (7 st.), Rebekka Granøe (9 st.).
Allerede søndag 16. mars 1919 kl. 5 e.m. ble første ordinære møte i Tjømø Kristelige Ungdomsforening holdt på “Klubben” og det var 24 medlemmer til stede. Utover våren 1919 ble det holdt flere bibeltimer. Den 20de juli ble det arrangert stort ungdomsstevne hvor også folk fra Tønsberg, Slagen og Nøtterøy kr. Ungdomsforeninger var møtt frem. De første ankom med båt alt ved 10 tiden. Man samledes ved bedehuset, men valgte å være ute i friluft på grunn av godt vær. Ifølge protokollen ble dagen helt igjennom en vellykket stevnedag. Videre utover høsten ble det holdt to bibeltimer og konfirmantfest 2. november på “Klubben”.
Året 1920 startet med et fellesmøte for Indremisjonen og Ungdomsforeningen 1. nyttårsdag. Tale av sogneprest Selmer og av emissær Dyve. Inntektene fra møtet ca. kr. 60,- gikk til nødlidende i Østerrike. Utover våren ble det holdt flere bibeltimer og symøter. Disse symøtene var formodentlig forløper for arbeidsforeningen som ble stiftet 10/3-1929. Forbundsfest ble holdt på “Klubben” 1. pinsedag 23/5. Det ble også i 1920, den 27. juni holdt Ungdomsstevne på Tjøme, med besøk fra 7-8 foreninger som ankom med båt til Langviken på formiddagen. Ved gudstjenesten på formiddagen innkom det kr. 122,- i ofring og kr. 260,- i kollekt ved kaffen på Rød.
På årsmøtet 19. januar 1921 ble følgende styre valgt: Hjalmar Johannessen (gjenvalgt som formann), Filip Christensen, Kr. Kristoffersen, Johanne Bjømstad, Harda Nilsen (kasserer) og Rebekka Granøe (sekretær). Det ble arrangert flere ungdomsmøter og symøter i løpet av året.
Fra 1922 og frem til 1928 var møteaktiviteten noe redusert, men dog var det jevnlige sammenkomster.
Arbeidsforeningen.
På et ungdomsmøte 10. mars 1929 ble det bestemt at det stiftes en syforening eller arbeidsforening blant de kvinnelige medlemmene. Formålet med arbeidsforeningen var å samle inn penger til eget hus for ungdomsforeningen. Initiativet til arbeidsforeningen kom fra sogneprest Heimstad og første møte ble holdt i prestegården mandag 18. mars 1929 hvor det var 22 medlemmer tilstede. Det ble bestemt å ha møte onsdag hver 3de uke, mat skulle medtas og kaffe fåes på stedet. I det første styre ble valgt frk. Ingjerd Fossestøl, fru Karen Aarholt og fru Alfhild Jacobsen. I virkelighet ble den moralske grunnsten til “Fredtun” lagt på dette møtet.
Arbeidsforeningen holdt trofast sine møter hver tredje uke i over 60 år fremover, og skaffet med sine utlodninger og basarer inn betydelige midler til “Fredtun”. Disse basarene gav så godt utbytte at ved arbeidsforeningens 10 års jubileum i 1939 hadde samlet inn ca. kr. 18.000,- I 1944 var huset gjeldfritt og arbeidsforeningens formål ble endret til “Fredtuns” vedlikehold.
I 1992 ble arbeidsforeningen nedlagt etter 63 års drift.
“Fredtun”.
Endelig 2. juni 1933 var man kommet så langt at man besluttet å gi styret fullmakt til å ordne med skjøte på egen tomt, som ble kjøpt for et symbolsk beløp av gartner Normann.
På årsmøtet 4. februar 1934 ble lærer Kr. Aarholt valgt til formann. De øvrige styremedlemmer blev: Lærer Siring, Hjalmar Johannessen, frk. Fossestøl, Lars Engø, Gabriel Normann og Rebekka Granøe. Det var et betyd¬ningsfullt år for foreningen, da tomt var innkjøpt og bygging av ungdomslokale skulle forberedes. Styret til- skrev generalsekretær Hans Sande i forbundet for om mulig å få arkitekt Alf Resvold hit ut for å se på tomten og gi oss et utkast til tegninger av lokale

Ungdomslokalet “Fredtun”.
I mange år, helt siden organist Holte var formann i ungdomsforeningen hadde den planer om å få sitt eget hus. Den hadde også avsatt et lite beløp – kr. 500,- – til et byggefond. Men som nevnt foran var det først i begynnelsen av 1929 at en for alvor tok saken om eget hus opp. I 1933 var foreningen så heldig å få kjøpt en bra beliggende tomt meget rimelig av gartner Normann på Nedre Haug. Skjøte ble skrevet og det ble bestemt at stedet skulle hete “Fredtun”.
Formann i styret for Tjømø Sparebank, skipsreder H. R. Olsen,
Lindhøi hadde lagt merke til de flittige besøk i banken av damene i arbeidsforeningen som kom med sine småbeløp for å sette inn på byggefondet. Han fattet interesse for saken og stor var begeistringen da han i desember 1935 oversendte en sjekk på kr. 5.000,- med ønske om at Gud måtte velsigne arbeidet slik at huset måtte bli til hans ære. Senere fikk foreningen ytterligere kr. 3.000,- fra samme giver. Det var mye penger den gang, og tilsvarte en hel års lønn for en arbeider. Foreningen fikk også et tilbud på et rentefritt lån på kr. 3.000,- fra lærerinne frk. Hedvig Andersen. Det ble også igangsatt innsamling på liste som gikk rundt i bygden og hvor det kom inn kr. 2.490,-.

Skipsreder H. R. Olsen.
I.indhpi
På årsmøtet 27/1-1935 ble konditormester Hjalmar Johannessen igjen valgt til formann. Lærer Aarholt fortsatte imidlertid i styret sammen med Rebekka Granøe som sekretær. Ny i styret etter Lars Engø ble Andor Nyback valgt. Aase Halvorsen (leder av Y.A.P. ) ble også innvalgt som styremedlem.
Den 10. juni 1935 kom tegninger fra arkitekt Alf Resvold. Styret foreslo en del forandringer bl.a. var det ønske om å få garderoben plassert i kjelleren. Arkitekt Hansson ble engasjert til sluttføre tegningene av bygget. 1 desember 1935 var styret på ny befaring på tomten sammen med byggmester Ivar Nyback og blikkenslager Fritz Hansen. Tomten hvor huset skulle ligge ble oppmerket, og det ble også bestemt hvordan grøfting av tomten og graving av brønn skulle utføres. Rydding av tomten skulle forsøkes utført av medlemmene.
I januar 1936 mottok styret et brev fra Sanitetsforeningen ved formannen Karen Aarholt med forespørsel om et samarbeide når det gjaldt bygget. Sanitetsforeningen arbeidet med det mål å få etablert et folkebad i kommunen. Dette samarbeide kom ikke i stand da forslaget ikke fikk den nødvendige tilslutning. Sanitetsforeningen bygget selv like etter krigen eget hus med folkebad i underetasjen og møterom og kino i første etasje. Badet ble senere nedlagt da det ble vanlig med bad i alle privatboliger.
Den 19. juni 1936 ble anbud på oppførelse av ungdomshus avertert i Tønsbergs Blad og byggmester Kristen Kruge, Eidene innleverte anbud på kr. 20.885,- som ble godtatt og byggekontrakt ble undertegnet på styremøte 30. august 1936.
På under et halvt år ble bygningen reist og 1. nyttårsdag 1937 ble det holt innvielsesfest på “Fredtun”. Alle var begeistret for den vakre, praktiske bygning som ga plass til 200 mennesker i den store festsal og 100 i den lille sal. I tillegg var det et rom for speiderne mot sydøst og et deilig kjøkken mot nordøst med 2 komfyrer og rikelig med servise.
Man savnet to meget aktive personer på innvielsesfesten, nemlig sogneprest Johannes S. Heimstad som døde 4/8-1936 og hans trofaste husholderske gjennom mange år, Torgjerd Fossestøl som var flyttet til Arendal etter Heimstads død. Et stort fotografi av sogneprest Heimstad ble avduket på festen av formannen, konditormester Hj. Johannessen.

PROLOG VED INVIELSESFESTEN PÅ “FREDTUN” 1/1-1937.

En hjemløs forening i dag er nådd havn efter en lang og vekslende reise.
Det alltid har stått som sårt et savn
at vi ikke ett Ungdomshus har kunnet reise,
men vandret om i vel 40 år
og har ofte saknet på farten,
så har det gryet igjen til vår
og atter fornyet blev starten.
Av kommunen vi hus på “Banken” fikk og vi var sorgløse og glade.
Men en vakker dag et bud vi far nu kan dere ikke bruke salen vår.
Her skal males og pusse opp, så hus ei lenger dere kan få hos oss.
Da var det sogneprest Heimstad støtet til
å stifte en arbeidsforening som kan og vil,
og hvis riktig vi henger i
så blir det kanskje flere som vil gi
penger og forskjellig som trenges skal
av innbo ved til den minste sal.
Det ble straks satt en syforening i sving,
som drev og arbeidet med forskjellige ting.
Symøter ble holdt i medlemmers hjem.
Men hovedforeningen hvad skulle vi gjøre med den ?
Vi søkte kommunen og fikk til svar, bare ta “konfirmantsalen” ( dere ), der henne med fritt hus, lys og brenne.
Der har foreningen hatt det godt så mangen engang, med preken, opplesning, bønn og sang Salen var ikke stor, det var ofte de meldte:
“Her er så varmt at vi holder på å smelte”.
Det var på tide å få et hus
hvis ikke hele foreningen skulde gå i grus.
Da var det noen som hvisket så stille
vi får høre om de andre ville,
så kunde vi kjøpe en tomt så lenge,
til vi far samlet flere penge.
Tomt ble innkjøpt tre og et halvt mål.
Hvor har dere kjøpt tomt ? jo billig fra herr Normanns gård. Oppi den myra ? ja til å drukne dere kommer, der er jo vann både vinter og sommer.
Man far arbeide, drenere og grave renner, så vannet vi trykt i rørene sender.
Jorden kan bli både tørr og lett,
og finere tomt man snøt har sett.
Ifjor før jul man hørte ymting om,
at uventede penger de snart kom.
Det varte ikke lenge før man fikk en check
på 5000 og som en løpeild det gikk.
Hvem har vi fatt alle pengene av ?
Fra her skibsreder Olsen Lindhøi og alle blev glad.
Nu kan vi bygge med en eneste gang hus så moderne vi bare kan.
Det ble underhandlet med flere arkitekter, men ikke fant man de riktige krefter.
Så var det en mann som på øia bor arkitekt Hansson og i ham vi tror vi traff den riktige mann.
Han hjalp oss å fa vår tegning i stand.
Anbudene kom inn og forskrekket vi ser, at prisen var høiere enn det var regnet med.
Ja, på det moderne man må redusere, på central varme og enda mere.
En ung Tjømø-gutt vi til byggmester fikk Kristen Kruges anbud igjennem gikk.
Det er så hyggelig og ha en øias mann som kan vise hvad Tjømlinger kan.
Alle kan se som her er tilstede,
at han og folkene har arbeidet til alles glede.
Ja, folk har vært så hjelpsomme og snilde her ute og i Tønsberg de gjeme vilde arbeide, støtte og hjelpe frem, så foreningen har fatt dette prektige hjem.
Av herr kjøbmann Henrik Jacobsen, vi alt i gardiner har fatt og mere til det, er det ikke flott ?
Ja det har vært som det rene eventyr, vi har til og med fatt elektrisk komfyr.
Stor takk vi skylder i syd og nord dog størst til ham som i Himlen bor.
R.G. ( Rebekka Granøe )

I et referat i Tønsbergs Blad lørdag 2. januar 1937 kunne avisen fortelle at det var 350 mennesker tilstede på innvielsesfesten på “Fredtun”. For å begrense tilstrømmingen ble det solgt biletter på forhånd. Desverre var det en del som ikke kunne komme inn, da alle plasser var opptatt. Det var foreningens mangeårige formann som ledet festen. Han ga også en historikk over foreningen og kunne fortelle at mann allerede i 1895 var opptatt av tanken om å bygge eget hus. Som omtalt først i denne beretning var det allerede i 1894 stiftet en ungdomsforening på Tjøme, men den offisielle stiftelsen var i 1897. Festtalen ble holdt av • pastor Olav Muller-Nilssen fra Slagen. Det var sang av foreningens bl. kor men kjøpmann Therkelsen fra Tønsberg som dirigent.
Hjalmar Johannessen.
På årsmøtet 24/1-1937 ble Hj. Johannessen gjenvalgt som formann og fru Siring og Ame Stenli kom inn som nye styremedlemmer. Det ble imidlertid ikke så lenge Hjalmar Johannessen kunne fortsette i styret, da han overtok en forretning i Fredrikstad og flyttet fra Tjøme i 1937. Han var baker- og konditormester og drev sitt bakeri i Kirkebakken, der hvor Tjøme Hotell nu ligger. Han var gift med datter av Therkelsen på Rød gård.
Han hadde gjennom mange år, nedlagt et meget betydelig arbeide for foreningen. Han var med i styret i foreningen helt fra 1919. Da Johannessen flyttet trådte nestformann lærer Siring (som var lærer på Fredheim skole ) inn i hans sted frem til årsmøtet 20/2-1938. Da trådte lærer Kr. Aarholt, etter et opphold, på nytt inn som formann i styret. Som nytt styremedlem ble innvalgt poståpner Idal Haave som nylig hadde flyttet til Tjøme.
Okkupasjonstiden 1940 – 1945.
Pastor Idar Aandahl tjenestegjorde som vikar som sogneprest fra 14/8-1936 til 19/12-1937. Da ble sogneprest Amt Lunde utnevnt og innehadde stillingen til 9/4-1945. Han meldte seg dessverre inn i NS etter maktovertagelsen i 1940.1 1943 ble han også utnevnt til sogneprest på Nøtterøy. Hos ham ser lydighet ut til å ha vært drivkraften, ikke idealismen.
Han oppfattet det som Bibelens påbud å være lojal mot myndighetene, og han trodde han kunne tjene kirken og sitt kall best ved å være medlem av partiet. Pastor Borgar Sumarlide Holthe ( sønn av lærer og organist Bernhard Holte ) ble tilsatt av dem midlertidige kirkeledelse til å bestyre embetet fra november 1942 til 1944 og deretter fra 1945 til november 1946, da sogneprest Fredrik Aimar Helland ble utnevnt. Det er jo helt naturlig at en Kristelig Ungdomsforening må drive sitt arbeide i nært samarbeide med stedets prest.
Ikke så å forstå at det hemmet arbeidet innen foreningen, man drev ufortrødent videre i samme spor som før, men det er ikke å nekte at man savnet en prest.
Pastor Johannes Knutzen, Tønsberg, sogneprest Bastiansen, Oslo og skolebestyrer Vigeland hadde alle tre landsteder på Tjøme, og kunne således uhindret komme over Vrengen Bro, som jo kontinuerlig var bevoktet av tyske soldater. Disse tre ble det lagt sterkt beslag på inntil pastor Holthe kom i november 1942, tilsatt fra den midlertidige kirkeledelse
I november 1940 mottok styret henvendelse fra lagfører i Nasjonal Samling, Tjøme om anledning til å leie «Fredtun» til lukkede medlemsmøter. Styret tok spørsmålet opp med forbundet og kunne 23/12-40 svare at i henhold til normalregler for Kristelig ungdoms-foreninger kan bortleie av hus kun skje til institusjoner, foreninger og sammenslutninger hvis virksomhet er fri for politiske formuleringer. Man fikk ikke noe mere vanskelighet med N.S. på Tjøme.
Selvfølgelig må ikke det problem glemmes, at Tyskerne rekvirerte storsalen og speider- rommet til oppbevaring av beslaglagte radioapparater. Rommene ble forseglet, men det forhindret ikke at noen av motstandsfolkene forsynte seg med noen apparater ved å knuse vinduet mot øst til speiderrommet og ta dem ut den veien.
Tønsberg Politikammer betalte på vegne av nasimyndighetene kr. 360,- pr ‘/s år i leie. Foreningen fikk imidlertid store utgifter med å reparere gulvet i den store salen etter krigen, da den store tyngden av de lagrede radio-apparater hadde forårsaket at bærebjelkene i gulvet hadde sviktet.
Krigen rammet mange familier på Tjøme. Der var også mange av medlemmene i Ungdoms-foreningen som mistet noen av sine kjære i krigshandlinger. Mangeårig og trofast medlem Odd Stenli, bror av Arne Stenli, omkom 1. mai 1941 under transport fra Canada til England. Fridtjov H. Normann, sønn av Ella og Fridtjov Nonnann på Nedre Haug omkom på Møre¬kysten 31. desember 1942, da han ble skutt av tyskerne i kamp. Han var nestkommanderende i Kompani Linge. Skipsfører Lars Røed, gift med Anna Røed, omkom 12. desember 1941 da skipet ble torpedert utenfor Filippinene. Skipsfører Karl Jacobsen, gift med Alfhild Jacobsen, omkom da skipet forsvant sporløst fra en konvoi på vei fra Oban til Freetown 22. april 1941 og Aage Sollie, sønn av Olaf Sollie som omkom da skipet forsvant 21. januar 1943 på fart mellom New York og Mersey.
Virksomhet var meget aktiv under krigen, selv med de vanskelige forhold som rådet. Bekmørke veier og blendings påbud. Man beholdt lillesalen som var flittig i bruk, samtidig var det hyppige møter rundt i hjemmene bak blendingsgardinene.
Ungdomsforeningens styre drøftet stadig spørsmålet om en illegal prest, og skrev til kirkeledelsen og klarla saken. Der var man nok i høy grad oppmerksom på forholdet på Tjøme, for det gikk ikke mange dagene før det kom beskjed fra generalsekretæren i Ungdomsforbundet at vi kunne få pastor Holte.
Borgar Holte var som nevnt foran, sønn av foreningens mangeårige formann, lærer og organist Berhard Holte. Han var født på Tjøme og følte seg knyttet til Tjøme og var og ble glad i Tjøme.
Nå hadde vi pastor Holte å ty til. Alltid var han villig når han ble bedt om å tale på “Fredtun”, – og det var nesten på hvert eneste møte. Med sitt lune og likefremme vesen ble hand godt likt og han hadde et godt tak på ungdommen.
Det ble arrangert oppbyggelige møter annenhver søndag, ungdomsmøter annenhver onsdag og bibeltimer annenhver mandag. Det var de yngste i foreningen som fikk i stand bibeltimene hvor pastor Holte ledet samtalene om Guds ord.
Foruten å være illegal prest på Tjøme var Holte også sjømannsprest i Oslo. Om vinteren i den tiden var det meget besværlig å reise frem og tilbake mellom Oslo og Tjøme. Det ble også for meget for ham, slik at han pådro seg lungebetennelse, og ble liggende syk på en hybel her på Tjøme. Sykdommen tok nokså sterkt på ham, og han måtte – så nødig han enn ville – trekke seg tilbake fra sin illegale gjerning på Tjøme. Sogneprestkontoret i Tønsberg var behjelpelig, og sørget for at pastor Jørgen Kringen kom til Tjøme som vikar for Holte. Jørgen Kringen var forvist fra sin stilling i Namdalen og var henvist til å ta opphold på farsgården i Stokke. Han ble også en velsignelse for Tjøme Menighet og for Tjøme Kr. Ungdomsforening i særdeles¬het. Både Holte og Kringen besøkte flittig gamle og syke, og kom begge i nær kontakt med de fleste hjem på Tjøme, og man kunne komme til dem.med sine sorger og sine bekymringer. Alltid hadde de et trøstens ord fra Gud og gi.
Økonomisk ble det ikke flust for noen av dem. De var fornøyd med det de fikk og det var visst ikke så meget. Den lønn de fikk ble ordnet gjennom Ungdomsforeningens kasserer.
En gledens dag var ungdomsmøtet på “Fredtun” 7. mai 1945, hvor pastor Kringen talte. Det ble ett takknemlighetens møte, med en inderlige takk til Gud for at han trofast hadde ordnet alt så godt i den vanskelige tiden. En inderlig takk til Gud , som hadde hørt de mange bønner og gitt oss fred og frihet igjen.
Nu hadde man hele huset til disposisjon igjen og det ble stor aktivitet på “Fredtun” i årene etter krigen. Søndag 28. juli 1946 ble det holdt stort ungdomsstevne på “Fredtun” med invitasjon til foreningene i kretsen. Gudstjeneste i kirken kl. 1 l,oo ved pastor Borgar Holte og ungdomsmøte på kl. 18,00 på “Fredtun”.
Ungdomsforeningens 50 års jubileum ble markert med jubileumsuke fra mandag 13. til lørdag 18. oktober 1947. På mandag var pastor Skarbøvik fra Tønsberg taler, tirsdag var det pastor Ragnar Gunnestad fra kretsen som holdt talen, fredag var pastor Miiller-Nilssen fra Slagen taler og lørdag var det formannen i forbundsstyret Ragnvald Indrebø hovedtaler.
Av årsberetningen for 1947 gikk det frem at det var holdt 12 ordinære møter, og tillegg konfirmanrfest, forbundsfest, 17. mai fest, jubileumsfest og juletrefest.
Aktiviteten var god i årene som fulgte. Av større møter var 17. mai festen og konfirmanfesten møter som trakk mange mennesker. Likeledes juletrefesten 1. januar. Disse tre festene var faste innslag på “Fredtun»‘ i mange år. Arrangementet på 17. mai trakk så mange mennesker at man måtte begynne med forhåndspåmelding. Det var stort program hvor det også var servering av varm mat. På 17. mai festen i 1955 var det 140 mennesker som spiste. På konfirmantfesten samme år var det samlet 150 mennesker.

Lærer Kristoffer Aarholt.
28. august 1954 dør Kristoffer Aarholt 71 år gammel. Han hadde vært et aktivt medlem og en bærende kraft helt fra midten av tyve årene og frem til sin død. Han var formann i 10 år og han var også aktivt medlem av byggekomiteen. Det er ikke få timer han har nedlagt på “Fredtun”, enten det var skure gulv og gjøre rent eller andre praktiske oppgaver. Det ble holdt en minnefest 28. nov.
1954 på “Fredtun” og det ble hengt opp et bilde av ham i den store salen.
K. Auvhnll
Ruth Tholvsen ble valgt til formann i 1954 etter Kr. Aarholt. Hun fraba seg gjenvalg i 1956 og Ruth Stenli ble valgt som ny formann.
Sogneprest Helland som flyttet fra Tjøme 1/12-1955 ble etterfulgt av sogneprest Tormod Gilje fra 30/6-1956. Han ble en meget aktiv støttespiller for foreningen og ble valgt til formann fra 1957. Han var også initiativtager til å få lagt inn vannklosetter i kjelleren og var også formann for dugnadsgj engen.
Yngre avdeling piker.
Det har vært drevet både Y.A.P. og Y.A.G. avdelinger som underavdelinger av Ungdoms-foreningen. Aase Halvorsen startet opp og var leder av Y.A.P. fra 1936. Med seg hadde hun fru Siring, og Ella Marie Normann og de holdt på til under krigen. Dette arbeide lå nede i mange år inntil Ragnhild Hauge og Karen Berg startet opp med “Mini-klubb” for gutter og piker fra 1. – 3. skoleklasse. Bjørg Svanhild og Bjarne Vrålstad, samt Paul Wilhelmsen startet opp i 1974 med “Triangelklubb” for gutter og piker i aldersgruppen 4. – 6. skoleklasse. Den ble nedlagt i 1994.
Yngre avdeling Gutter.
Når det ble startet ren gutteklubb vet vi ikke, men like etter krigen startet Reidar Holm opp en gutteklubb. Holm var toller ved Langviken Tollstasjon frem til den ble nedlagt omkring 1950. Gutteklubben fikk ikke så lang levetid , men Eldar Aarholt startet opp igjen i 1967. Aktiviteten var da god med møter to ganger i uken. Etter å ha ligget nede noen år ble gutteklubben startet opp igjen i 1973 med Bjarne Vrålstad som leder.
Ungdomsklubben.
I 1952 startet Lars O. Berg opp med sikk-innom kvelder på “Fredtun”. Det var beregnet på ungdom fra 13 år og oppover og ble holdt på lørdags kveldene. Det ble kjøpt inn forskjellige spill og ungdommen møtte opp. I 1952 ble det holdt 14 Stikk-innom kvelder med godt besøk.. Stikk-innom kveldene fortsatte også utover i 1953, men opphørte i løpet av året da lederen Lars O. Berg flyttet fra Tjøme.
Tjøme Kr. Ungdomsforening hadde alltid som motto for foreningen, “Ungdommen for Kristus” og var meget takknemlig da vi i 1957 fikk Hans Kr. Aarholt som leder av ungdomsklubben. Han var nylig ansatt som forretningsfører for Tjøme Trygdekasse. Han hadde flere år vært leder av Ungdomsklubben i Tønsberg og hadde god erfaring i dette arbeidet.
Bortsett fra noen år hvor Bjørn Holt Jacobsen var leder, var Aarholt leder i 16 år fra 1957 til 1973. Som medledere var også Bjørn Holt Jacobsen og Inger Faret med noen år. Ungdomsklubben har i alle år hatt sit eget styre, og hadde sine møter på “Fredtun” annenhver torsdag, men er fra 1984 nedlagt på grunn av mangel på ledere.
Unge hjems kvelder.
På styremøte september 1960 ble foreslått å starte Unge hjems kvelder. Møter ble holdt både i 1961 og 1962 men dette utmerkede tiltaket fikk ikke lang levetid og opphørte.
Speiderarbeidet.
Det har vært drevet både K.F.U.M. og K.F.U.K. speidere på “Fredtun”. Det var en gutte-speider tropp i virksomhet like etter krigen hvor bl. andre Odd Bjerk Larsen, Bjørn Fjeldstad og Bjørn Holt Jacobsen var med, men den ble nedlagt i 1949/50 på grunn av mangel på leder.
Når det gjelder K.F.U.K. speiderne var det større aktivitet med både meiser og speiderpike- tropp. Troppsleder i mange år var Berit Hansen fra Hvasser. I 1972 ønsket hun å frasi seg ansvaret for speiderpikenene etter 7 år som speiderleder og arbeidet har siden vært nedlagt. Meisene har imidlertid inntil videre fortsatt med noen av de eldste speiderpikene som ledere.
Årsberetningen for 1959 viste at foreningens virksomhet fortsatt var god med mange møter og fester ble holdt i løpet av året. Spesielt trakk 17. mai festene og konfirmantfestene mange mennesker. Som eksempel var det på 17. mai festen i 1960 kafeteria med salg av lapskaus med is til dessert, brus og kaffe og et rikholdig program. 17. mai 1961 var det servering av kald stek med varm saus, poteter og grønsaker. I tillegg til 17. mai fest var det blitt tradisjon i samarbeide med menighetsrådet å arrangere konfirmanfest med innbydelse av konfirmanter med foreldre. Det var også blitt tradisjon med juletrefest 1. nyttårsdag og pasjonsmøte på langfredag. Likeledes var det fast med forbundsfest på høsten.
For å finansiere driften ble det i tillegg til husleieinntekter holdt basarer ( spesielt i 1930,
1940 og 1950 årene ) og fra 1960 årene ble det holdt loppemarked med auksjon. Loppe-markedet 6. juli 1965 innbrakte kr. 4.129,93.
Oppussing og hovedrengjøring ble gjort på dugnader.
Fra 1963 og tre år fremover var Hans Kr. Aarholt foreningens formann. Poståpner Erling Aabø var formann i 1967 og 1968 og Bernt Baldershage i 1969 og 1970. Bernt Baldershage var aktiv i foreningen helt fra krigens dager. Han var organist i kirken fra 1946 og var også i alle år alltid villig til spille på møter og fester på “Fredtun”.
Det ble en noe redusert virksomhet i foreningen fra 1969, men både 17. mai fest og konfirmantfest ble holdt det året. Men i 1970 ble det ikke arrangert 17. mai fest, men den tradisjonelle konfirmantfesten ble holdt i samarbeide med menighetsrådet. Likeledes ble det holdt familiefest i forbundsuken i november 1970. Speiderpikene og Ungdomsklubben hadde begge et aktivt år.
På årsmøtet 5/2-1971 ble Bjørn Holt Jacobsen valgt til formann. Fra 1972 ble det igjen arrangert 17. mai fest og 17. oktober 1972 kunne 65 mennesker møtes til 75 års jubileumsfest på “Fredtun”. Festen ble ledet av formannen, Bjørn Holt Jacobsen, som også gav et historisk tilbakeblikk på foreningens 75 årige virksomhet.
Festtalen ble holdt av generalsekretær Leif Isachsen og det var sang av Harriet Baldershage. Festen ble avsluttet ved sogneprest Alfred Miiller-Nilssen. I jubileumsgaver, utlodning og ofring i Tjøme kirke kom det inn kr. 5.147,-. Et beløp som kom godt med i en på forhånd slunken kasse. I tillegg fikk foreningen ny flaggstang fra Ruth og Ame Stenli.
I jubileumsåret 1972 ble det arrangert både den tradisjonelle konfirmantfesten og 17. mai fest. Det ble startet to bibeltimegrupper det året, eller Forbundsringer som det ble kaldt, etter initiativ av Ingvald Grov. Det ble foretatt noen reparasjoner av taket og bygningen forøvrig, samtidig som det gamle uthuset ble revet det året.
Ingvald Grov ble valgt til formann på årsmøtet i 1973. Det ble foretatt en grundig oppussing av den store salen det året, og man ble enige å søke Tjømø Sparebank om et lån til dette formålet stort kr. 8.500,-. Resultatet av oppussingen, som ble foretatt på dugnad, ble meget bra. Det ble et aktivt år for foreningen i 1973, og det ble også arrangert stort loppemarked i juni måned.
Vi fikk også lagt inn Farrisvann dette året. Det ble også holdt loppemarked i 1974 som innbrakte netto kr. 15.487,- i kassen.
På årsmøtet i 1975 var det ingen som hadde anledning til å påta seg formannsvervet slik at foreningen sto uten formann det året, men fra 1976 ble Inger Faret valgt, og hun innehadde formannsvervet i fire år frem til årsmøtet 1980.
Lillesalen fikk også en kjærkommen oppussing ved dugnad i 1975. Det ble laget en nedsenket himling og veggene ble tapetsert. Man hadde, takket være loppemarked, penger til å foreta oppussing. Men det må ikke glemmes at arbeidsforeningen bidro med kr. 3.655,- til dette arbeidet. Loppemarkedet ga et overskudd på kr. 19.506,- dette året, og kr. 16.428,- i 1976.
4. september 1977 ble foreningens 80 års jubileum og “Fredtun”s 40 års jubileum feiret med fest på “Fredtun”. Ca. 100 mennesker var til stede. Festen ble ledet av formannen Inger Faret og festtalen ble holdt av prost Olav Miiller-Nilssen som forøvrig også var festtaler ved inn¬vielse av “Fredtun» 1/1-1937.
Vi ser av årsberetningen for 1979 at aktiviteten har vært god med mange møter og fester. Underavdelingene Ungdomslubben, Triangelklubben og Miniklubben har faste samlinger. Loppemarkedet sommeren 1979 innbrakte kr. 27.200,-. På årsmøtet 19/2-1980 ble Ingvald Grov valgt som formann, Paul Wilhelmsen gjenvalgt som kasserer. Ledere av Ungdoms¬klubben har vært Ragnhild Hauge og Svein Erik Vrålstad. Leder av Triangelklubben Bjørg Svanhild Vrålstad og av Mini-klubben, Ellen Margrethe Lindseth, Reidun Wilhelmsen og Anne-Mine Grov.
Det ble i 1980 igangsatt en omfattende modernisering av “Fredtun”, Med et anbud fra byggmester Freddy Larsen på kr. 170.000,- ble det besluttet å bygge et tilbygg mot øst bestående av ny garderobe, toiletter kontorer for barnehaven og en bod for Ungdomsforenin-gen. Mot nord og vest ble det innredet nytt kjøkken. På dugnad fikk vi etterisolert hele loftet med 15 cm. Glava matter,. Nye takrenner med nedløpsrør er også kommet på plass. For å finansiere dette ble det tatt opp lån i Tjømø Sparebank på kr. 100.000,-.
Loppemarked ble arrangert både i 1980 , 1981 og 1982 hvor overskuddene ble henholdsvis kr. 35.000,-, kr. 47.000,-. og kr. 47.400,-.. Vi kunne allerede i løpet av 1982 innfri lånet i Tjømø Sparebank og foreningen var på ny gjeldfri.
Julaften 1983 innbød Anne Mine og Ingvald Grov på vegne av Tjøme KUF enslige og ensomme mennesker til julaften-fest på “Fredtun” med julemiddag, kaffe, kaker og gang rundt juletreet. Det ble en meget hyggelig og uforglemmelig julaften for de 12 deltagerne.
Fra høsten 1983 og frem til sommeren 1984 hadde vi en såkalt “ett-åring” i Tjøme KUF. Hun het Ethel Roaldkvam og fikk bl.a. oppstart av Ungdomsklubben igjen. Den hadde ligget nede noen år. Da hun forlot Tjøme forsommeren 1984 har Ungdomsklubben vært nedlagt til vi fikk en ny “Ett-åring” fra høsten 1985. Hun heter Lillian Eidevik og drev Ungdomsklubben et år sammen med Tor Ame Thorsen. Fra høsten 1986 påtok Geir Lægreid og Erik Grangård som ledere av Ungdomsklubben.
Foreningens mangeårige kasserer og styremedlem Paul Wilhelmsen døde 17. april 1985. Han er dypt savnet, men han etterlater seg bare gode minner. Sigmund Faret var villig til å ta på seg regnskapet etter Paul Wilhelmsen og han er fremdeles foreningens kasserer.
Foreningen hadde utgifter til reparasjoner og vedlikehold av “Fredtun”, inkludert nytt tak og pipe i 1985. Dette kostet ca. kr. 90.000,-. Utgifter til “ett-åring” i menigheten var beløp seg til kr. 24.. 100,-. Men så ga årets loppemarked netto overskudd på kr. 49.400,-.
Etter en periode på sammenhengende syv år som formann trekker Ingvald Grov seg på årsmøtet i 1987. Han har nedlagt et omfattende arbeide. I hans formannstid ble økonomien betydelig forbedret ved bl.a. årlige loppemarkeder. Det var ingen som var villige til å påta seg oppgaven etter Grov, slik at man sto uten formann frem til årsmøtet i 1988 da Inger Faret sa seg villig til oppgaven.
Fra 1989 var foreningen påny uten formann. Ingen var villig, samtidig som ingen nye var villig til å gå inn i styret. Det resulterte i at gjenstående medlemmer av styret Reidar Fjelly, Tor Berg og Ragnhild Hauge sa seg villig til å fortsette som et slags hussyre. Når det gjelder underavdelingene var den nye sognepresten Otto E. Hansen villig til å forsøke å starte opp Ungdomsklubben igjen fra høsten 1991. På første samling var det møtt frem ca. 50 ungdommer, men ble senere variabelt fremmøte. Fra 1992 har Ungdomsklubben vært nedlagt.
Sogneprest Otto Edvard Hansen tok også initiativ til et samarbeide med bygdens misjons-foreninger om felles møter på “Fredtun”. Det ble satt i gang fra høsten 1993 med sogneprest Hansen som den ansvarlige koordinator. Dette tiltaket er fortsatt i virksomhet under betegnelsen “Tirsdagsmøtene” med fremmøte på 15 – 20 personer annenhver tirsdag.
Arbeidsforeningen som i 63 år hadde arbeidet, først med samle penger til eget lokale, senere til vedlikehold og drift av “Fredtun”, ble innstilt og avviklet i 1992. Dette på grunn av at det til slutt ikke var medlemmer igjen som var istand til å være med lengere.
Nytt ventilasjons anlegg er blitt anskaffet og montert, dette etter at foreldrene i barnehaven har klaget på innemiljøet på “Fredtun”. Anlegget som kom på ca. kr. 80.000,- ble betalt av Ungdomsforeningen, men det ble inngått en avtale med kommunen som skal betale kr. 8.000,- i tillegg til husleien i 10 år fremover, dog under forutsetning av at barnehaven fortsatt er leietager.
På årsmøtet i 1/3-1994 ble nytt styre valgt og består av følgende: Jenny Virang Inger Faret, Reidar Fjelly, Bjarne Vrålstad og Bjørn Holt Jacobsen. Foreningen hadde vært uten formann siden 1989. Det var ingen som var villig til å påta seg formannsoppgaven dette året heller, men Jenny Virang var villig til å stå som kontaktperson. Sigmund Faret var fortsatt kasserer, men ikke medlem av styret. Bjørn Holt Jacobsen ble valgt som ansvarlig for “tirsdagsmøtene” etter sogneprest Otto E. Hansen som hadde sluttet i menigheten og flyttet fra Tjøme.
Styret i jubileumsåret 1997 er Bjørn Holt Jacobsen (formann), Inger Faret, Bjame Vrålstad, Reidar Fjelly, Jenny Virang og Else Meum.
“Symra”.
Helt tilbake til 1899 har Tjøme Kr. Ungdomsforening hatt sin egen håndskrevne avis. I første nummer av 11. november 1899 siterer vi: “Symra” har vi kalt dette blad, hvorfor? Jo, symra- eller hvitveis som den også kaldes er en vårblomst. Ennu mens sneflekker ligger hist og her bortover, spirer den lille blomst opp i bakkehellingene og bringer vårens første glade bud.
Og symra er en nøysom og sterk blomst. Har den først løftet hodet i været, skal der just ikke så mange av solstråler til før den frisk og frodig holder stand, trods kulde og storm og knap næring.
Så skulle dette vårt ungdomsblad, “Symra” først være et vårbud. Ungdommen er jo livets vår. Dernest vil navnet “Symra” minde oss om disse vårblomsters samhold, der gir økt livskraft og evne til å holde ut når de stormfulle dager kommer; og slike dager kommer tidlig eller sent. – Med vårblomstens beskjedenhet, men også med dens livslyst og mot til å friste tilværelsen sender da “Symra” ut sitt første nummer, håpende fast på et livsløp der både blir langt, rikt og fagert.
Det ble skrevet avis til hvert møte med forskjellig innhold av alvor og gjeme også noen morsomme historier.
De første redaktører var: Harda Bjømskau, Hulebak, Marie Bjønness, Nedre Rød, Bergliot Jacobsen, Skauen gård, Julie Halvorsen, Hudø, Alfhild Gjertsen, Helgerød, Bertha Andresen og Julius Pedersen.
“Symra” hadde et variert stoff forfattet av medlemmer av foreningen. Det kunne være personlige opplevelser, reiseskildringer, hilsen fra foreningsmedlemmer som var ute til sjøs eller på hvalfangst. Avisen inneholdt mange dikt og mange gode andakter.
Foreningen har alle de håndskrevne avisene i behold fra 1899 til og med 1953.
*
Ved 100 års jubileet har foreningen 27 betalende medlemmer. Foreningen har hatt følgende æresmedlemmer: Kjøpmann Henrik Jacobsen, Tønsberg, frk. Rebekka Granøe, Budal ( hun trakk seg som styremedlem i 1943 etter 24 år i styret, de fleste årene som sekretær, og medlem siden 1912.) Videre var Aase Halvorsen, Ormelet og Louise Zeiner, Grimestad æresmedlemmer.
Når en skal skrive en slik beretning om en forenings liv, er det mange navn som dukker opp. Noen er nevnt i denne beretningen, men veldig mange har ikke kommet med. Personer som har nedlagt et stort og viktig arbeide. Jeg tenker på alle de som har stått i arbeidet for underavdelingene og alle de forskjellige som har vært med i styret og i komiteer, eller deltatt i dugnader, sørget for fyring, rengjøring og arbeidet på kjøkken og eller holdt andakter, sang og musikk, og eller vært med på å bidra til at vi har fatt et godt kristent fellesskap i foreningen.

AOCR Svein-Åge Wæarhaug-Mathisen

Tjøme Kristelige Ungdomsforening

1897- 1997

TJØMØ UNGDOMSFORENING BLIR STIFTET.

Når Tjøme Kristelige Ungdomsforening i år fyller sitt 100 års jubileum, vil vi stoppe litt opp å ta et lite tilbakeblikk å se hva som har skjedd i disse hundre år.

Foreningen ble visstnok stiftet på Tjøme Prestegård av daværende sogneprest Johan von der Lippe og hustru Marie, den 17. oktober 1897. Sogneprest Johan Nordal Brun von der Lippe tjenestegjorde fra 5/10-1879 til 17/4-1898.

Sogneprest Joh. der Lippe.

Eru Marie v. d. Lippe, f. Barth.

Han var født i Kristiansand 16. september 1838 og sønn av stiftsprost, senere biskop Jacob von der Lippe. Sogneprest von der Lippe døde 6. desember 1915.

I foreningens arkiv forefinnes en gammel protokoll med medlemsfortegnelse for årene

1897, 1898 og 1899 hvor det i stiftelsesåret var over 100 betalende medlemmer. Det er for meg mange både kjente og ukjente navn. Her kan f.eks. nevnes sogneprest von der Lippe og frue, Petra ( død 1957 ) og Thomas Thorsen ( død 1930 ), Kirkebakken, Aagot Larsen, (hun arbeidet som mange vil huske i Tjømø Sparebank , fra 1903 – 1949), Emil Eriksen fra Langviken, lensmann Sundseth, fru Torgersen, Kjære, kjøpmann Oscar Bjømskau og frue. Og fra 1898: Kirkesanger G. Pedersen og frue, sogneprest Hirsch, organist Bernhard Holte, Konstance Torgersen, Kjære ( hun døde i 1972 ). Fra 1900 finner vi Julie Halvorsen fra Hudø ( 1885-1981 ) hun var gift med Christen Granøe ( mangeårig ordfører i kommunen ), Bergljot Jacobsen, ( 1885-1942 ) gift med Hans Chr. Ringe som var major på Håøya, Harda Bjømskau (1883 – 1957 ), datter av kjøpmann Oskar Bjømskau og gift med Lars Gjertsen, Hulebak.

Ifølge en gammel regnskapsbok går det imidlertid frem at Tjømø Ungdomsforening ble stiftet allerede 17/10-1894. Men stiftelsesåret har alltid vært regnet å være i 1897.

Det eksisterer et gammelt eksemplar av “Grundregler for Tjømø ungdomsforening” trykket ved Ørsted-Falck’s Bogtrykkeri i 1901, hvor det heter det i § 1 “Foreningen vil virke for kristelig og borgerlig opplysning paa Guds ords og den evangelisk lutherske bekjennelsens grund”. Iflg § 2 “Medlemsmøde afholdes mindst en gang om maaneden i vinterhalvaaret. I sommerhalvåret kan møder holdes sjeldnere. Tiden benyttes til oppbyggelse, foredrag, oplæsning og sang eller samtale om emner af kristeligt eller allmennyttige indhold. Dog maa Politikk ikke forhandles. Hvert møde afsluttes med fælles andagt.” Kontingenten var for mannlige medlemmer over 18 år, kr. 1,-, de øvrige medlemmer kr. 0,50 om året. Kontingenten var uforandret helt frem til 1938, bortsett fra at kontingent fra 1918 ble lik – kr. 1,- – for både kvinner og menn. Fra 1939 ble kontingenten forhøyet til kr. 2,- pr. år.

Bernhard Holte

Bernhard Holte

Fra 1898 ser vi at lærer og organist Bernhard Holte er med i foreningen, og han nedla i mange år fremover et meget interessert og stort arbeide i foreningen. På nesten hvert eneste møte holdt han et religiøst eller annet foredrag og avsluttet med andakt. Han må ha vært en kunnskapsrik mann og hatt et stort forråd å øse av. Han holdt foredrag fra astronomien verden, fra historien, fra musikkens verden, fra kirkehi­storien og fra salmedikningen.

Dog går det som en rød tråd gjennom det

hele at det er Guds ords forkynnelse som ligger ham allermest på hjertet, dernest musikken – og da spesielt kirkemusikken.

Han var organist i Tjøme Kirke og lærer på Bjømevåg skole. Han var også en tid gårdbruker på Østjordet hvor han også bodde. Holte flyttet fra Tjøme i 1915. Hans sønn Borgar Holte var forøvrig vikarierende sogneprest på Tjøme i 1945-1946, og som illegal prest under krigen.

Perioden frem til 1915.

Sogneprest Lars Robert Hirch var sogneprest fra oktober 1898 til mars 1905. Vi vet ikke i hvilken grad han var engasjert i Ungdomsforeningen.

På årsmøtet den 22. november 1903 ble Holte gjenvalgt som foreningens formann. Nestformann frk. Harda Bjømskau, Hulebak. Hun var datter av kjøpmann Oscar Bjømskau på Hulebak og ble gift med Lars Gjertsen. Hun var født 15/10-1883 og døde 15/7-1957. Som sekretær ble valgt Halfdan Mørck, kasserer Bergljot Jacobsen, ( 1885-1942 ) Skauen gård. gift med major Hans Chr. Ringe. Øvrige styremedlemmer var: Julie Halvorsen ( 1885-1981 ) og Harriet Iversen, begge fra Hudø, Harda Jacobsen og Gurine Gunnulfsen. Foreningen hadde i alt 95 medlemmer, hvorav 40 menn og 55 kvinner. Inntektene var kr. 65,- og utgiftene kr. 59,-. Det var holdt 7 kristelige og 5 allmennmenneskelige foredrag. Foreningen var allerede da tilsluttet Norges Kristelige Ungdomsforbund, idet man på bestyrelsesmøte 1. april 1903 besluttet å tilstille kretskassen kr. 8,80.

Året før hadde foreningen 2 deputerte til kretsmøtet på Nøtterøy, nemlig frk. Gunborg Sjøvold og frk. Nelly Sundene. Til kretsmøtet i Skien i 1904 ble valgt frk. Harda Bjømskau og Karoline Endresen.

En ting savnet man alt den gang i foreningen, og det var eget lokale. Møtene holdes på “Klubben”, Kjære og i banken ( den bygning som etter kriger tjenestegjorde som herredshus før nuværende bygning). Men som regel ble møtene holdt i “konfirmantsalen” på øvre Kirkely skole (i det rommet mot veien som senere ble klasserom), men når møtene var besøkt av fra 50 til bortimot 100 medlemmer, forstår man at forholdet med lokalet måtte være kummerlig. Det ble i 1904 holdt en basar til inntekt for det av foreningen påtenkte lokale. Basaren innbrakt kr. 242,61 som etter den tid og forhold var et meget respektabelt resultat.

På årsmøtet 30. oktober 1904 gjenvalgtes Holte som formann og Harda Bjømskau som nestformann. Som sekretær Julius Pedersen og frk. Bertha Endresen som kasserer. Øvrige styremedlemmer frk. Julie Halvorsen og Alfhild Gjertsen. Medlemstallet var sunket til 30 menn og 45 kvinner.

Så kom 1905, et spenningens år her i Norge. Dessverre savner man opplysninger om foreningens virke i dette så betydningsfulle år, men vi kan gå ut fra at man også i Tjømø Kr. Ungdomsforening var spent på utviklingen. Det ble ganske sikkert også fra de kristne innen vår forening sendt inderlige bønner til Gud om å skjenke oss frihet og skåne oss for krig mot broderfolket i øst. Gud hørte bønner, han hørte de tusenvis av stille sukk, og han gav oss frihet og fred.

Pastor Amlie deltok meget i foreningens arbeide dette året. Han var bare en ganske kort tid på Tjøme, men i den korte tiden deltok han nesten i hvert møte, talte og holdt religiøse foredrag og bibellesning. I september 1905 ser vi at den nye sognepresten – Otto Hilmar Selmer – avslutter et møte i foreningen med bønn Han var sogneprest på Tjøme fra 6/8-1905 til 30/9- 1923. Et sangkor ble også stiftet innen foreningen dette året. Det var også nokså regelmessige bibelsamtaler.

1906 var et begivenhetsrikt år for foreningen. For første gang ble kretsmøtet henlagt til Tjøme. Holte var fremdeles formann, og med seg i styret hadde han Harda Bjømskau, Alfhild Gjertsen, Bertha Endresen, Julie Halvorsen, Harriet Iversen og Bergljot Jacobsen.

Kretsstevne holdes den 17. og 18. juni. Det var høymesse i Tjøme Kirke kl. 10,30, hvor stiftsprost Hall, sogneprest Selmer og lærer Johnsen talte. På samme tid talte pastor Dick og emissær Brattekaas i skogen. Om ettermiddagen skulle det igjen være møte i kirken, men den store rommelige kirken som gir plass til ca. 600 mennesker, viste seg å være alt for liten, så møtet måtte henlegges til friluft. Det må i sannhet ha vært gilde møter.

Dagen etter var det møte for de deputerte, men før dette møte samledes alle i kirken til bønnemøte. Som deputerte fra vår forening møtte Maja Bjønnes og Karoline Endresen.

Nå trekker Holte seg tilbake som formann (noen år) til fordel for sogneprest Selmer, men han fortsetter dog som nestformann, og er nok fremdeles den samme kraft innen foreningen.

Sogneprest Selmer må også ha nedlagt et ganske stort arbeide i foreningen, hvor han også har hatt god støtte av sin hustru, som i flere år var medlem av styret.

Likeledes deltok hans sønn cand teol Selmer ofte på møtene. Sogneprest Selmer gikk bl. a. sterkt inn for å arrangere bibeltimer.

Spørsmålet om et eget lokale ble tatt opp i et ekstraordinært møte den 15. desember 1907.

Hva som der ble bestemt kjenner vi ikke til.

Utover i årene 1908, 9 og 10 holdets jevnlige møter og festlige sammenkomster, og møtene var gjennomgående godt besøkt. Det kunne variere fra ca. 30 til ca. 100 personer på møtene. Det går dog stadig igjen at man sårt savner et passende lokale, og på møte 19. februar 1909 ble det besluttet å søke Tjømø Sparebank om å fa fritt lokale i den største salen i bankens anden etasje, og fra høsten 1909 holdes også møtene der.

Etter å ha stått som formann fra 1906 i fire år, ble sogneprest Selmer i 1910 igjen avløst av organist Bernhard Holte. Sogneprest Selmer fortalte på møtene stadig fra de forskjellige grener av misjonen, og vi skjønner at misjonen lå hans hjerte nær.

På en fest 17. oktober 1910 hadde foreningen besøk av Forbundets generalsekretær Kristian Piene. Han var generalsekretær i Forbundet 1904-1929 og 1930-1931.

Holte stod nu som foreningens formann igjen i 5 år til 1915, da han flyttet fra Tjøme.

Foreningen var nok da inne i en vanskelig og kritisk periode, idet man på styremøte den 15. juni 1915, som ble ledet av fungerende formann lærer Thori, besluttet at man på grunn av inntrufne omstendigheter skulle avholde medlemsmøte søndag 20. juni for å avgjøre om foreningens arbeide skulle fortsette eller ikke. Noe referat fra dette møte finnes dessverre ikke, men i henhold til J.F.Sandbergs publikasjon “Norges prestegjeld. Kristiania stift” skriver sogneprest Selmer i sin årsmelding for 1916:

“Gjennem en række aar har der i prestegjeldet været en kristelig ungdomsforening, der har hørt til “Vestfold kreds.” For tiden er der ikke nogen ungdomsforening, da presten ikke magter at drive nogen saadan ved siden av sine mange andre gjøremaal, og der vanskelig er nogen anden, der kan lede en kristelig ungdomsforening. Dog kan det hænde, at der med tiden vil blive optat kristelig arbeid for ungdommen av dertil skikkede mænd.” Det var Selmers beskrivelse av situasjonen i 1917.

Men mandag 10. mars 1919 var det noen interesserte som innkalte til et møte på “Klubben” til valg av et nytt styre. Til formann ble valgt hen Hågberg, til nestformann Hjalmar Johannesen (9 st.), Kr. Kristoffersen (10 st.), Harda Hansen (9 st.), Harda Nilsen (8 st.),

Sigrid Karlsen (7 st.), Rebekka Granøe (9 st.).

Allerede søndag 16. mars 1919 kl. 5 e.m. ble første ordinære møte i Tjømø Kristelige Ungdomsforening holdt på “Klubben” og det var 24 medlemmer til stede. Utover våren 1919 ble det holdt flere bibeltimer. Den 20de juli ble det arrangert stort ungdomsstevne hvor også folk fra Tønsberg, Slagen og Nøtterøy kr. Ungdomsforeninger var møtt frem. De første ankom med båt alt ved 10 tiden. Man samledes ved bedehuset, men valgte å være ute i friluft på grunn av godt vær. Ifølge protokollen ble dagen helt igjennom en vellykket stevnedag. Videre utover høsten ble det holdt to bibeltimer og konfirmantfest 2. november på “Klubben”.

Året 1920 startet med et fellesmøte for Indremisjonen og Ungdomsforeningen 1. nyttårsdag. Tale av sogneprest Selmer og av emissær Dyve. Inntektene fra møtet ca. kr. 60,- gikk til nødlidende i Østerrike. Utover våren ble det holdt flere bibeltimer og symøter. Disse symøtene var formodentlig forløper for arbeidsforeningen som ble stiftet 10/3-1929. Forbundsfest ble holdt på “Klubben” 1. pinsedag 23/5. Det ble også i 1920, den 27. juni holdt Ungdomsstevne på Tjøme, med besøk fra 7-8 foreninger som ankom med båt til Langviken på formiddagen. Ved gudstjenesten på formiddagen innkom det kr. 122,- i ofring og kr. 260,- i kollekt ved kaffen på Rød.

På årsmøtet 19. januar 1921 ble følgende styre valgt: Hjalmar Johannessen (gjenvalgt som formann), Filip Christensen, Kr. Kristoffersen, Johanne Bjømstad, Harda Nilsen (kasserer) og Rebekka Granøe (sekretær). Det ble arrangert flere ungdomsmøter og symøter i løpet av året.

Fra 1922 og frem til 1928 var møteaktiviteten noe redusert, men dog var det jevnlige sammenkomster.

Arbeidsforeningen.

På et ungdomsmøte 10. mars 1929 ble det bestemt at det stiftes en syforening eller arbeidsforening blant de kvinnelige medlemmene. Formålet med arbeidsforeningen var å samle inn penger til eget hus for ungdomsforeningen. Initiativet til arbeidsforeningen kom fra sogneprest Heimstad og første møte ble holdt i prestegården mandag 18. mars 1929 hvor det var 22 medlemmer tilstede. Det ble bestemt å ha møte onsdag hver 3de uke, mat skulle medtas og kaffe fåes på stedet. I det første styre ble valgt frk. Ingjerd Fossestøl, fru Karen Aarholt og fru Alfhild Jacobsen. I virkelighet ble den moralske grunnsten til “Fredtun” lagt på dette møtet.

Arbeidsforeningen holdt trofast sine møter hver tredje uke i over 60 år fremover, og skaffet med sine utlodninger og basarer inn betydelige midler til “Fredtun”. Disse basarene gav så godt utbytte at ved arbeidsforeningens 10 års jubileum i 1939 hadde samlet inn ca. kr. 18.000,- I 1944 var huset gjeldfritt og arbeidsforeningens formål ble endret til “Fredtuns” vedlikehold.

I 1992 ble arbeidsforeningen nedlagt etter 63 års drift.

“Fredtun”.

Endelig 2. juni 1933 var man kommet så langt at man besluttet å gi styret fullmakt til å ordne med skjøte på egen tomt, som ble kjøpt for et symbolsk beløp av gartner Normann.

På årsmøtet 4. februar 1934 ble lærer Kr. Aarholt valgt til formann. De øvrige styremedlemmer blev: Lærer Siring, Hjalmar Johannessen, frk. Fossestøl, Lars Engø, Gabriel Normann og Rebekka Granøe. Det var et betyd­ningsfullt år for foreningen, da tomt var innkjøpt og bygging av ungdomslokale skulle forberedes. Styret til- skrev generalsekretær Hans Sande i forbundet for om mulig å få arkitekt Alf Resvold hit ut for å se på tomten og gi oss et utkast til tegninger av lokale

Ungdomslokalet “Fredtun”.

I mange år, helt siden organist Holte var formann i ungdomsforeningen hadde den planer om å få sitt eget hus. Den hadde også avsatt et lite beløp – kr. 500,- – til et byggefond. Men som nevnt foran var det først i begynnelsen av 1929 at en for alvor tok saken om eget hus opp. I 1933 var foreningen så heldig å få kjøpt en bra beliggende tomt meget rimelig av gartner Normann på Nedre Haug. Skjøte ble skrevet og det ble bestemt at stedet skulle hete “Fredtun”.

Formann i styret for Tjømø Sparebank, skipsreder H. R. Olsen,

Lindhøi hadde lagt merke til de flittige besøk i banken av damene i arbeidsforeningen som kom med sine småbeløp for å sette inn på byggefondet. Han fattet interesse for saken og stor var begeistringen da han i desember 1935 oversendte en sjekk på kr. 5.000,- med ønske om at Gud måtte velsigne arbeidet slik at huset måtte bli til hans ære. Senere fikk foreningen ytterligere kr. 3.000,- fra samme giver. Det var mye penger den gang, og tilsvarte en hel års lønn for en arbeider. Foreningen fikk også et tilbud på et rentefritt lån på kr. 3.000,- fra lærerinne frk. Hedvig Andersen. Det ble også igangsatt innsamling på liste som gikk rundt i bygden og hvor det kom inn kr. 2.490,-.

Skipsreder H. R. Olsen.

I.indhpi

På årsmøtet 27/1-1935 ble konditormester Hjalmar Johannessen igjen valgt til formann. Lærer Aarholt fortsatte imidlertid i styret sammen med Rebekka Granøe som sekretær. Ny i styret etter Lars Engø ble Andor Nyback valgt. Aase Halvorsen (leder av Y.A.P. ) ble også innvalgt som styremedlem.

Den 10. juni 1935 kom tegninger fra arkitekt Alf Resvold. Styret foreslo en del forandringer bl.a. var det ønske om å få garderoben plassert i kjelleren. Arkitekt Hansson ble engasjert til sluttføre tegningene av bygget. 1 desember 1935 var styret på ny befaring på tomten sammen med byggmester Ivar Nyback og blikkenslager Fritz Hansen. Tomten hvor huset skulle ligge ble oppmerket, og det ble også bestemt hvordan grøfting av tomten og graving av brønn skulle utføres. Rydding av tomten skulle forsøkes utført av medlemmene.

I januar 1936 mottok styret et brev fra Sanitetsforeningen ved formannen Karen Aarholt med forespørsel om et samarbeide når det gjaldt bygget. Sanitetsforeningen arbeidet med det mål å få etablert et folkebad i kommunen. Dette samarbeide kom ikke i stand da forslaget ikke fikk den nødvendige tilslutning. Sanitetsforeningen bygget selv like etter krigen eget hus med folkebad i underetasjen og møterom og kino i første etasje. Badet ble senere nedlagt da det ble vanlig med bad i alle privatboliger.

Den 19. juni 1936 ble anbud på oppførelse av ungdomshus avertert i Tønsbergs Blad og byggmester Kristen Kruge, Eidene innleverte anbud på kr. 20.885,- som ble godtatt og byggekontrakt ble undertegnet på styremøte 30. august 1936.

På under et halvt år ble bygningen reist og 1. nyttårsdag 1937 ble det holt innvielsesfest på “Fredtun”. Alle var begeistret for den vakre, praktiske bygning som ga plass til 200 mennesker i den store festsal og 100 i den lille sal. I tillegg var det et rom for speiderne mot sydøst og et deilig kjøkken mot nordøst med 2 komfyrer og rikelig med servise.

Man savnet to meget aktive personer på innvielsesfesten, nemlig sogneprest Johannes S. Heimstad som døde 4/8-1936 og hans trofaste husholderske gjennom mange år, Torgjerd Fossestøl som var flyttet til Arendal etter Heimstads død. Et stort fotografi av sogneprest Heimstad ble avduket på festen av formannen, konditormester Hj. Johannessen.

PROLOG VED INVIELSESFESTEN PÅ “FREDTUN” 1/1-1937.

En hjemløs forening i dag er nådd havn efter en lang og vekslende reise.

Det alltid har stått som sårt et savn

at vi ikke ett Ungdomshus har kunnet reise,

men vandret om i vel 40 år

og har ofte saknet på farten,

så har det gryet igjen til vår

og atter fornyet blev starten.

Av kommunen vi hus på “Banken” fikk og vi var sorgløse og glade.

Men en vakker dag et bud vi far nu kan dere ikke bruke salen vår.

Her skal males og pusse opp, så hus ei lenger dere kan få hos oss.

Da var det sogneprest Heimstad støtet til

å stifte en arbeidsforening som kan og vil,

og hvis riktig vi henger i

så blir det kanskje flere som vil gi

penger og forskjellig som trenges skal

av innbo ved til den minste sal.

Det ble straks satt en syforening i sving,

som drev og arbeidet med forskjellige ting.

Symøter ble holdt i medlemmers hjem.

Men hovedforeningen hvad skulle vi gjøre med den ?

Vi søkte kommunen og fikk til svar, bare ta “konfirmantsalen” ( dere ), der henne med fritt hus, lys og brenne.

Der har foreningen hatt det godt så mangen engang, med preken, opplesning, bønn og sang Salen var ikke stor, det var ofte de meldte:

“Her er så varmt at vi holder på å smelte”.

Det var på tide å få et hus

hvis ikke hele foreningen skulde gå i grus.

Da var det noen som hvisket så stille

vi får høre om de andre ville,

så kunde vi kjøpe en tomt så lenge,

til vi far samlet flere penge.

Tomt ble innkjøpt tre og et halvt mål.

Hvor har dere kjøpt tomt ? jo billig fra herr Normanns gård. Oppi den myra ? ja til å drukne dere kommer, der er jo vann både vinter og sommer.

Man far arbeide, drenere og grave renner, så vannet vi trykt i rørene sender.

Jorden kan bli både tørr og lett,

og finere tomt man snøt har sett.

Ifjor før jul man hørte ymting om,

at uventede penger de snart kom.

Det varte ikke lenge før man fikk en check

på 5000 og som en løpeild det gikk.

Hvem har vi fatt alle pengene av ?

Fra her skibsreder Olsen Lindhøi og alle blev glad.

Nu kan vi bygge med en eneste gang hus så moderne vi bare kan.

Det ble underhandlet med flere arkitekter, men ikke fant man de riktige krefter.

Så var det en mann som på øia bor arkitekt Hansson og i ham vi tror vi traff den riktige mann.

Han hjalp oss å fa vår tegning i stand.

Anbudene kom inn og forskrekket vi ser, at prisen var høiere enn det var regnet med.

Ja, på det moderne man må redusere, på central varme og enda mere.

En ung Tjømø-gutt vi til byggmester fikk Kristen Kruges anbud igjennem gikk.

Det er så hyggelig og ha en øias mann som kan vise hvad Tjømlinger kan.

Alle kan se som her er tilstede,

at han og folkene har arbeidet til alles glede.

Ja, folk har vært så hjelpsomme og snilde her ute og i Tønsberg de gjeme vilde arbeide, støtte og hjelpe frem, så foreningen har fatt dette prektige hjem.

Av herr kjøbmann Henrik Jacobsen, vi alt i gardiner har fatt og mere til det, er det ikke flott ?

Ja det har vært som det rene eventyr, vi har til og med fatt elektrisk komfyr.

Stor takk vi skylder i syd og nord dog størst til ham som i Himlen bor.

R.G. ( Rebekka Granøe )

I et referat i Tønsbergs Blad lørdag 2. januar 1937 kunne avisen fortelle at det var 350 mennesker tilstede på innvielsesfesten på “Fredtun”. For å begrense tilstrømmingen ble det solgt biletter på forhånd. Desverre var det en del som ikke kunne komme inn, da alle plasser var opptatt. Det var foreningens mangeårige formann som ledet festen. Han ga også en historikk over foreningen og kunne fortelle at mann allerede i 1895 var opptatt av tanken om å bygge eget hus. Som omtalt først i denne beretning var det allerede i 1894 stiftet en ungdomsforening på Tjøme, men den offisielle stiftelsen var i 1897. Festtalen ble holdt av • pastor Olav Muller-Nilssen fra Slagen. Det var sang av foreningens bl. kor men kjøpmann Therkelsen fra Tønsberg som dirigent.

Hjalmar Johannessen.

På årsmøtet 24/1-1937 ble Hj. Johannessen gjenvalgt som formann og fru Siring og Ame Stenli kom inn som nye styremedlemmer. Det ble imidlertid ikke så lenge Hjalmar Johannessen kunne fortsette i styret, da han overtok en forretning i Fredrikstad og flyttet fra Tjøme i 1937. Han var baker- og konditormester og drev sitt bakeri i Kirkebakken, der hvor Tjøme Hotell nu ligger. Han var gift med datter av Therkelsen på Rød gård.

Han hadde gjennom mange år, nedlagt et meget betydelig arbeide for foreningen. Han var med i styret i foreningen helt fra 1919. Da Johannessen flyttet trådte nestformann lærer Siring (som var lærer på Fredheim skole ) inn i hans sted frem til årsmøtet 20/2-1938. Da trådte lærer Kr. Aarholt, etter et opphold, på nytt inn som formann i styret. Som nytt styremedlem ble innvalgt poståpner Idal Haave som nylig hadde flyttet til Tjøme.

Okkupasjonstiden 1940 – 1945.

Pastor Idar Aandahl tjenestegjorde som vikar som sogneprest fra 14/8-1936 til 19/12-1937. Da ble sogneprest Amt Lunde utnevnt og innehadde stillingen til 9/4-1945. Han meldte seg dessverre inn i NS etter maktovertagelsen i 1940.1 1943 ble han også utnevnt til sogneprest på Nøtterøy. Hos ham ser lydighet ut til å ha vært drivkraften, ikke idealismen.

Han oppfattet det som Bibelens påbud å være lojal mot myndighetene, og han trodde han kunne tjene kirken og sitt kall best ved å være medlem av partiet. Pastor Borgar Sumarlide Holthe ( sønn av lærer og organist Bernhard Holte ) ble tilsatt av dem midlertidige kirkeledelse til å bestyre embetet fra november 1942 til 1944 og deretter fra 1945 til november 1946, da sogneprest Fredrik Aimar Helland ble utnevnt. Det er jo helt naturlig at en Kristelig Ungdomsforening må drive sitt arbeide i nært samarbeide med stedets prest.

Ikke så å forstå at det hemmet arbeidet innen foreningen, man drev ufortrødent videre i samme spor som før, men det er ikke å nekte at man savnet en prest.

Pastor Johannes Knutzen, Tønsberg, sogneprest Bastiansen, Oslo og skolebestyrer Vigeland hadde alle tre landsteder på Tjøme, og kunne således uhindret komme over Vrengen Bro, som jo kontinuerlig var bevoktet av tyske soldater. Disse tre ble det lagt sterkt beslag på inntil pastor Holthe kom i november 1942, tilsatt fra den midlertidige kirkeledelse

I november 1940 mottok styret henvendelse fra lagfører i Nasjonal Samling, Tjøme om anledning til å leie «Fredtun» til lukkede medlemsmøter. Styret tok spørsmålet opp med forbundet og kunne 23/12-40 svare at i henhold til normalregler for Kristelig ungdoms­foreninger kan bortleie av hus kun skje til institusjoner, foreninger og sammenslutninger hvis virksomhet er fri for politiske formuleringer. Man fikk ikke noe mere vanskelighet med N.S. på Tjøme.

Selvfølgelig må ikke det problem glemmes, at Tyskerne rekvirerte storsalen og speider- rommet til oppbevaring av beslaglagte radioapparater. Rommene ble forseglet, men det forhindret ikke at noen av motstandsfolkene forsynte seg med noen apparater ved å knuse vinduet mot øst til speiderrommet og ta dem ut den veien.

Tønsberg Politikammer betalte på vegne av nasimyndighetene kr. 360,- pr ‘/s år i leie. Foreningen fikk imidlertid store utgifter med å reparere gulvet i den store salen etter krigen, da den store tyngden av de lagrede radio-apparater hadde forårsaket at bærebjelkene i gulvet hadde sviktet.

Krigen rammet mange familier på Tjøme. Der var også mange av medlemmene i Ungdoms­foreningen som mistet noen av sine kjære i krigshandlinger. Mangeårig og trofast medlem Odd Stenli, bror av Arne Stenli, omkom 1. mai 1941 under transport fra Canada til England. Fridtjov H. Normann, sønn av Ella og Fridtjov Nonnann på Nedre Haug omkom på Møre­kysten 31. desember 1942, da han ble skutt av tyskerne i kamp. Han var nestkommanderende i Kompani Linge. Skipsfører Lars Røed, gift med Anna Røed, omkom 12. desember 1941 da skipet ble torpedert utenfor Filippinene. Skipsfører Karl Jacobsen, gift med Alfhild Jacobsen, omkom da skipet forsvant sporløst fra en konvoi på vei fra Oban til Freetown 22. april 1941 og Aage Sollie, sønn av Olaf Sollie som omkom da skipet forsvant 21. januar 1943 på fart mellom New York og Mersey.

Virksomhet var meget aktiv under krigen, selv med de vanskelige forhold som rådet. Bekmørke veier og blendings påbud. Man beholdt lillesalen som var flittig i bruk, samtidig var det hyppige møter rundt i hjemmene bak blendingsgardinene.

Ungdomsforeningens styre drøftet stadig spørsmålet om en illegal prest, og skrev til kirkeledelsen og klarla saken. Der var man nok i høy grad oppmerksom på forholdet på Tjøme, for det gikk ikke mange dagene før det kom beskjed fra generalsekretæren i Ungdomsforbundet at vi kunne få pastor Holte.

Borgar Holte var som nevnt foran, sønn av foreningens mangeårige formann, lærer og organist Berhard Holte. Han var født på Tjøme og følte seg knyttet til Tjøme og var og ble glad i Tjøme.

Nå hadde vi pastor Holte å ty til. Alltid var han villig når han ble bedt om å tale på “Fredtun”, – og det var nesten på hvert eneste møte. Med sitt lune og likefremme vesen ble hand godt likt og han hadde et godt tak på ungdommen.

Det ble arrangert oppbyggelige møter annenhver søndag, ungdomsmøter annenhver onsdag og bibeltimer annenhver mandag. Det var de yngste i foreningen som fikk i stand bibeltimene hvor pastor Holte ledet samtalene om Guds ord.

Foruten å være illegal prest på Tjøme var Holte også sjømannsprest i Oslo. Om vinteren i den tiden var det meget besværlig å reise frem og tilbake mellom Oslo og Tjøme. Det ble også for meget for ham, slik at han pådro seg lungebetennelse, og ble liggende syk på en hybel her på Tjøme. Sykdommen tok nokså sterkt på ham, og han måtte – så nødig han enn ville – trekke seg tilbake fra sin illegale gjerning på Tjøme. Sogneprestkontoret i Tønsberg var behjelpelig, og sørget for at pastor Jørgen Kringen kom til Tjøme som vikar for Holte. Jørgen Kringen var forvist fra sin stilling i Namdalen og var henvist til å ta opphold på farsgården i Stokke. Han ble også en velsignelse for Tjøme Menighet og for Tjøme Kr. Ungdomsforening i særdeles­het. Både Holte og Kringen besøkte flittig gamle og syke, og kom begge i nær kontakt med de fleste hjem på Tjøme, og man kunne komme til dem.med sine sorger og sine bekymringer. Alltid hadde de et trøstens ord fra Gud og gi.

Økonomisk ble det ikke flust for noen av dem. De var fornøyd med det de fikk og det var visst ikke så meget. Den lønn de fikk ble ordnet gjennom Ungdomsforeningens kasserer.

En gledens dag var ungdomsmøtet på “Fredtun” 7. mai 1945, hvor pastor Kringen talte. Det ble ett takknemlighetens møte, med en inderlige takk til Gud for at han trofast hadde ordnet alt så godt i den vanskelige tiden. En inderlig takk til Gud , som hadde hørt de mange bønner og gitt oss fred og frihet igjen.

Nu hadde man hele huset til disposisjon igjen og det ble stor aktivitet på “Fredtun” i årene etter krigen. Søndag 28. juli 1946 ble det holdt stort ungdomsstevne på “Fredtun” med invitasjon til foreningene i kretsen. Gudstjeneste i kirken kl. 1 l,oo ved pastor Borgar Holte og ungdomsmøte på kl. 18,00 på “Fredtun”.

Ungdomsforeningens 50 års jubileum ble markert med jubileumsuke fra mandag 13. til lørdag 18. oktober 1947. På mandag var pastor Skarbøvik fra Tønsberg taler, tirsdag var det pastor Ragnar Gunnestad fra kretsen som holdt talen, fredag var pastor Miiller-Nilssen fra Slagen taler og lørdag var det formannen i forbundsstyret Ragnvald Indrebø hovedtaler.

Av årsberetningen for 1947 gikk det frem at det var holdt 12 ordinære møter, og tillegg konfirmanrfest, forbundsfest, 17. mai fest, jubileumsfest og juletrefest.

Aktiviteten var god i årene som fulgte. Av større møter var 17. mai festen og konfirmanfesten møter som trakk mange mennesker. Likeledes juletrefesten 1. januar. Disse tre festene var faste innslag på “Fredtun»‘ i mange år. Arrangementet på 17. mai trakk så mange mennesker at man måtte begynne med forhåndspåmelding. Det var stort program hvor det også var servering av varm mat. På 17. mai festen i 1955 var det 140 mennesker som spiste. På konfirmantfesten samme år var det samlet 150 mennesker.

Lærer Kristoffer Aarholt.

  1. august 1954 dør Kristoffer Aarholt 71 år gammel. Han hadde vært et aktivt medlem og en bærende kraft helt fra midten av tyve årene og frem til sin død. Han var formann i 10 år og han var også aktivt medlem av byggekomiteen. Det er ikke få timer han har nedlagt på “Fredtun”, enten det var skure gulv og gjøre rent eller andre praktiske oppgaver. Det ble holdt en minnefest 28. nov.

1954 på “Fredtun” og det ble hengt opp et bilde av ham i den store salen.

  1. Auvhnll

Ruth Tholvsen ble valgt til formann i 1954 etter Kr. Aarholt. Hun fraba seg gjenvalg i 1956 og Ruth Stenli ble valgt som ny formann.

Sogneprest Helland som flyttet fra Tjøme 1/12-1955 ble etterfulgt av sogneprest Tormod Gilje fra 30/6-1956. Han ble en meget aktiv støttespiller for foreningen og ble valgt til formann fra 1957. Han var også initiativtager til å få lagt inn vannklosetter i kjelleren og var også formann for dugnadsgj engen.

Yngre avdeling piker.

Det har vært drevet både Y.A.P. og Y.A.G. avdelinger som underavdelinger av Ungdoms­foreningen. Aase Halvorsen startet opp og var leder av Y.A.P. fra 1936. Med seg hadde hun fru Siring, og Ella Marie Normann og de holdt på til under krigen. Dette arbeide lå nede i mange år inntil Ragnhild Hauge og Karen Berg startet opp med “Mini-klubb” for gutter og piker fra 1. – 3. skoleklasse. Bjørg Svanhild og Bjarne Vrålstad, samt Paul Wilhelmsen startet opp i 1974 med “Triangelklubb” for gutter og piker i aldersgruppen 4. – 6. skoleklasse. Den ble nedlagt i 1994.

Yngre avdeling Gutter.

Når det ble startet ren gutteklubb vet vi ikke, men like etter krigen startet Reidar Holm opp en gutteklubb. Holm var toller ved Langviken Tollstasjon frem til den ble nedlagt omkring 1950. Gutteklubben fikk ikke så lang levetid , men Eldar Aarholt startet opp igjen i 1967. Aktiviteten var da god med møter to ganger i uken. Etter å ha ligget nede noen år ble gutteklubben startet opp igjen i 1973 med Bjarne Vrålstad som leder.

Ungdomsklubben.

I 1952 startet Lars O. Berg opp med sikk-innom kvelder på “Fredtun”. Det var beregnet på ungdom fra 13 år og oppover og ble holdt på lørdags kveldene. Det ble kjøpt inn forskjellige spill og ungdommen møtte opp. I 1952 ble det holdt 14 Stikk-innom kvelder med godt besøk.. Stikk-innom kveldene fortsatte også utover i 1953, men opphørte i løpet av året da lederen Lars O. Berg flyttet fra Tjøme.

Tjøme Kr. Ungdomsforening hadde alltid som motto for foreningen, “Ungdommen for Kristus” og var meget takknemlig da vi i 1957 fikk Hans Kr. Aarholt som leder av ungdomsklubben. Han var nylig ansatt som forretningsfører for Tjøme Trygdekasse. Han hadde flere år vært leder av Ungdomsklubben i Tønsberg og hadde god erfaring i dette arbeidet.

Bortsett fra noen år hvor Bjørn Holt Jacobsen var leder, var Aarholt leder i 16 år fra 1957 til 1973. Som medledere var også Bjørn Holt Jacobsen og Inger Faret med noen år. Ungdomsklubben har i alle år hatt sit eget styre, og hadde sine møter på “Fredtun” annenhver torsdag, men er fra 1984 nedlagt på grunn av mangel på ledere.

Unge hjems kvelder.

På styremøte september 1960 ble foreslått å starte Unge hjems kvelder. Møter ble holdt både i 1961 og 1962 men dette utmerkede tiltaket fikk ikke lang levetid og opphørte.

Speiderarbeidet.

Det har vært drevet både K.F.U.M. og K.F.U.K. speidere på “Fredtun”. Det var en gutte­speider tropp i virksomhet like etter krigen hvor bl. andre Odd Bjerk Larsen, Bjørn Fjeldstad og Bjørn Holt Jacobsen var med, men den ble nedlagt i 1949/50 på grunn av mangel på leder.

Når det gjelder K.F.U.K. speiderne var det større aktivitet med både meiser og speiderpike- tropp. Troppsleder i mange år var Berit Hansen fra Hvasser. I 1972 ønsket hun å frasi seg ansvaret for speiderpikenene etter 7 år som speiderleder og arbeidet har siden vært nedlagt. Meisene har imidlertid inntil videre fortsatt med noen av de eldste speiderpikene som ledere.

Årsberetningen for 1959 viste at foreningens virksomhet fortsatt var god med mange møter og fester ble holdt i løpet av året. Spesielt trakk 17. mai festene og konfirmantfestene mange mennesker. Som eksempel var det på 17. mai festen i 1960 kafeteria med salg av lapskaus med is til dessert, brus og kaffe og et rikholdig program. 17. mai 1961 var det servering av kald stek med varm saus, poteter og grønsaker. I tillegg til 17. mai fest var det blitt tradisjon i samarbeide med menighetsrådet å arrangere konfirmanfest med innbydelse av konfirmanter med foreldre. Det var også blitt tradisjon med juletrefest 1. nyttårsdag og pasjonsmøte på langfredag. Likeledes var det fast med forbundsfest på høsten.

For å finansiere driften ble det i tillegg til husleieinntekter holdt basarer ( spesielt i 1930,

1940 og 1950 årene ) og fra 1960 årene ble det holdt loppemarked med auksjon. Loppe­markedet 6. juli 1965 innbrakte kr. 4.129,93.

Oppussing og hovedrengjøring ble gjort på dugnader.

Fra 1963 og tre år fremover var Hans Kr. Aarholt foreningens formann. Poståpner Erling Aabø var formann i 1967 og 1968 og Bernt Baldershage i 1969 og 1970. Bernt Baldershage var aktiv i foreningen helt fra krigens dager. Han var organist i kirken fra 1946 og var også i alle år alltid villig til spille på møter og fester på “Fredtun”.

Det ble en noe redusert virksomhet i foreningen fra 1969, men både 17. mai fest og konfirmantfest ble holdt det året. Men i 1970 ble det ikke arrangert 17. mai fest, men den tradisjonelle konfirmantfesten ble holdt i samarbeide med menighetsrådet. Likeledes ble det holdt familiefest i forbundsuken i november 1970. Speiderpikene og Ungdomsklubben hadde begge et aktivt år.

På årsmøtet 5/2-1971 ble Bjørn Holt Jacobsen valgt til formann. Fra 1972 ble det igjen arrangert 17. mai fest og 17. oktober 1972 kunne 65 mennesker møtes til 75 års jubileumsfest på “Fredtun”. Festen ble ledet av formannen, Bjørn Holt Jacobsen, som også gav et historisk tilbakeblikk på foreningens 75 årige virksomhet.

Festtalen ble holdt av generalsekretær Leif Isachsen og det var sang av Harriet Baldershage. Festen ble avsluttet ved sogneprest Alfred Miiller-Nilssen. I jubileumsgaver, utlodning og ofring i Tjøme kirke kom det inn kr. 5.147,-. Et beløp som kom godt med i en på forhånd slunken kasse. I tillegg fikk foreningen ny flaggstang fra Ruth og Ame Stenli.

I jubileumsåret 1972 ble det arrangert både den tradisjonelle konfirmantfesten og 17. mai fest. Det ble startet to bibeltimegrupper det året, eller Forbundsringer som det ble kaldt, etter initiativ av Ingvald Grov. Det ble foretatt noen reparasjoner av taket og bygningen forøvrig, samtidig som det gamle uthuset ble revet det året.

Ingvald Grov ble valgt til formann på årsmøtet i 1973. Det ble foretatt en grundig oppussing av den store salen det året, og man ble enige å søke Tjømø Sparebank om et lån til dette formålet stort kr. 8.500,-. Resultatet av oppussingen, som ble foretatt på dugnad, ble meget bra. Det ble et aktivt år for foreningen i 1973, og det ble også arrangert stort loppemarked i juni måned.

Vi fikk også lagt inn Farrisvann dette året. Det ble også holdt loppemarked i 1974 som innbrakte netto kr. 15.487,- i kassen.

På årsmøtet i 1975 var det ingen som hadde anledning til å påta seg formannsvervet slik at foreningen sto uten formann det året, men fra 1976 ble Inger Faret valgt, og hun innehadde formannsvervet i fire år frem til årsmøtet 1980.

Lillesalen fikk også en kjærkommen oppussing ved dugnad i 1975. Det ble laget en nedsenket himling og veggene ble tapetsert. Man hadde, takket være loppemarked, penger til å foreta oppussing. Men det må ikke glemmes at arbeidsforeningen bidro med kr. 3.655,- til dette arbeidet. Loppemarkedet ga et overskudd på kr. 19.506,- dette året, og kr. 16.428,- i 1976.

  1. september 1977 ble foreningens 80 års jubileum og “Fredtun”s 40 års jubileum feiret med fest på “Fredtun”. Ca. 100 mennesker var til stede. Festen ble ledet av formannen Inger Faret og festtalen ble holdt av prost Olav Miiller-Nilssen som forøvrig også var festtaler ved inn­vielse av “Fredtun» 1/1-1937.

Vi ser av årsberetningen for 1979 at aktiviteten har vært god med mange møter og fester. Underavdelingene Ungdomslubben, Triangelklubben og Miniklubben har faste samlinger. Loppemarkedet sommeren 1979 innbrakte kr. 27.200,-. På årsmøtet 19/2-1980 ble Ingvald Grov valgt som formann, Paul Wilhelmsen gjenvalgt som kasserer. Ledere av Ungdoms­klubben har vært Ragnhild Hauge og Svein Erik Vrålstad. Leder av Triangelklubben Bjørg Svanhild Vrålstad og av Mini-klubben, Ellen Margrethe Lindseth, Reidun Wilhelmsen og Anne-Mine Grov.

Det ble i 1980 igangsatt en omfattende modernisering av “Fredtun”, Med et anbud fra byggmester Freddy Larsen på kr. 170.000,- ble det besluttet å bygge et tilbygg mot øst bestående av ny garderobe, toiletter kontorer for barnehaven og en bod for Ungdomsforenin­gen. Mot nord og vest ble det innredet nytt kjøkken. På dugnad fikk vi etterisolert hele loftet med 15 cm. Glava matter,. Nye takrenner med nedløpsrør er også kommet på plass. For å finansiere dette ble det tatt opp lån i Tjømø Sparebank på kr. 100.000,-.

Loppemarked ble arrangert både i 1980 , 1981 og 1982 hvor overskuddene ble henholdsvis kr. 35.000,-, kr. 47.000,-. og kr. 47.400,-.. Vi kunne allerede i løpet av 1982 innfri lånet i Tjømø Sparebank og foreningen var på ny gjeldfri.

Julaften 1983 innbød Anne Mine og Ingvald Grov på vegne av Tjøme KUF enslige og ensomme mennesker til julaften-fest på “Fredtun” med julemiddag, kaffe, kaker og gang rundt juletreet. Det ble en meget hyggelig og uforglemmelig julaften for de 12 deltagerne.

Fra høsten 1983 og frem til sommeren 1984 hadde vi en såkalt “ett-åring” i Tjøme KUF. Hun het Ethel Roaldkvam og fikk bl.a. oppstart av Ungdomsklubben igjen. Den hadde ligget nede noen år. Da hun forlot Tjøme forsommeren 1984 har Ungdomsklubben vært nedlagt til vi fikk en ny “Ett-åring” fra høsten 1985. Hun heter Lillian Eidevik og drev Ungdomsklubben et år sammen med Tor Ame Thorsen. Fra høsten 1986 påtok Geir Lægreid og Erik Grangård som ledere av Ungdomsklubben.

Foreningens mangeårige kasserer og styremedlem Paul Wilhelmsen døde 17. april 1985. Han er dypt savnet, men han etterlater seg bare gode minner. Sigmund Faret var villig til å ta på seg regnskapet etter Paul Wilhelmsen og han er fremdeles foreningens kasserer.

Foreningen hadde utgifter til reparasjoner og vedlikehold av “Fredtun”, inkludert nytt tak og pipe i 1985. Dette kostet ca. kr. 90.000,-. Utgifter til “ett-åring” i menigheten var beløp seg til kr. 24.. 100,-. Men så ga årets loppemarked netto overskudd på kr. 49.400,-.

Etter en periode på sammenhengende syv år som formann trekker Ingvald Grov seg på årsmøtet i 1987. Han har nedlagt et omfattende arbeide. I hans formannstid ble økonomien betydelig forbedret ved bl.a. årlige loppemarkeder. Det var ingen som var villige til å påta seg oppgaven etter Grov, slik at man sto uten formann frem til årsmøtet i 1988 da Inger Faret sa seg villig til oppgaven.

Fra 1989 var foreningen påny uten formann. Ingen var villig, samtidig som ingen nye var villig til å gå inn i styret. Det resulterte i at gjenstående medlemmer av styret Reidar Fjelly, Tor Berg og Ragnhild Hauge sa seg villig til å fortsette som et slags hussyre. Når det gjelder underavdelingene var den nye sognepresten Otto E. Hansen villig til å forsøke å starte opp Ungdomsklubben igjen fra høsten 1991. På første samling var det møtt frem ca. 50 ungdommer, men ble senere variabelt fremmøte. Fra 1992 har Ungdomsklubben vært nedlagt.

Sogneprest Otto Edvard Hansen tok også initiativ til et samarbeide med bygdens misjons­foreninger om felles møter på “Fredtun”. Det ble satt i gang fra høsten 1993 med sogneprest Hansen som den ansvarlige koordinator. Dette tiltaket er fortsatt i virksomhet under betegnelsen “Tirsdagsmøtene” med fremmøte på 15 – 20 personer annenhver tirsdag.

Arbeidsforeningen som i 63 år hadde arbeidet, først med samle penger til eget lokale, senere til vedlikehold og drift av “Fredtun”, ble innstilt og avviklet i 1992. Dette på grunn av at det til slutt ikke var medlemmer igjen som var istand til å være med lengere.

Nytt ventilasjons anlegg er blitt anskaffet og montert, dette etter at foreldrene i barnehaven har klaget på innemiljøet på “Fredtun”. Anlegget som kom på ca. kr. 80.000,- ble betalt av Ungdomsforeningen, men det ble inngått en avtale med kommunen som skal betale kr. 8.000,- i tillegg til husleien i 10 år fremover, dog under forutsetning av at barnehaven fortsatt er leietager.

På årsmøtet i 1/3-1994 ble nytt styre valgt og består av følgende: Jenny Virang Inger Faret, Reidar Fjelly, Bjarne Vrålstad og Bjørn Holt Jacobsen. Foreningen hadde vært uten formann siden 1989. Det var ingen som var villig til å påta seg formannsoppgaven dette året heller, men Jenny Virang var villig til å stå som kontaktperson. Sigmund Faret var fortsatt kasserer, men ikke medlem av styret. Bjørn Holt Jacobsen ble valgt som ansvarlig for “tirsdagsmøtene” etter sogneprest Otto E. Hansen som hadde sluttet i menigheten og flyttet fra Tjøme.

Styret i jubileumsåret 1997 er Bjørn Holt Jacobsen (formann), Inger Faret, Bjame Vrålstad, Reidar Fjelly, Jenny Virang og Else Meum.

“Symra”.

Helt tilbake til 1899 har Tjøme Kr. Ungdomsforening hatt sin egen håndskrevne avis. I første nummer av 11. november 1899 siterer vi: “Symra” har vi kalt dette blad, hvorfor? Jo, symra- eller hvitveis som den også kaldes er en vårblomst. Ennu mens sneflekker ligger hist og her bortover, spirer den lille blomst opp i bakkehellingene og bringer vårens første glade bud.

Og symra er en nøysom og sterk blomst. Har den først løftet hodet i været, skal der just ikke så mange av solstråler til før den frisk og frodig holder stand, trods kulde og storm og knap næring.

Så skulle dette vårt ungdomsblad, “Symra” først være et vårbud. Ungdommen er jo livets vår. Dernest vil navnet “Symra” minde oss om disse vårblomsters samhold, der gir økt livskraft og evne til å holde ut når de stormfulle dager kommer; og slike dager kommer tidlig eller sent. – Med vårblomstens beskjedenhet, men også med dens livslyst og mot til å friste tilværelsen sender da “Symra” ut sitt første nummer, håpende fast på et livsløp der både blir langt, rikt og fagert.

Det ble skrevet avis til hvert møte med forskjellig innhold av alvor og gjeme også noen morsomme historier.

De første redaktører var: Harda Bjømskau, Hulebak, Marie Bjønness, Nedre Rød, Bergliot Jacobsen, Skauen gård, Julie Halvorsen, Hudø, Alfhild Gjertsen, Helgerød, Bertha Andresen og Julius Pedersen.

“Symra” hadde et variert stoff forfattet av medlemmer av foreningen. Det kunne være personlige opplevelser, reiseskildringer, hilsen fra foreningsmedlemmer som var ute til sjøs eller på hvalfangst. Avisen inneholdt mange dikt og mange gode andakter.

Foreningen har alle de håndskrevne avisene i behold fra 1899 til og med 1953.

*

Ved 100 års jubileet har foreningen 27 betalende medlemmer. Foreningen har hatt følgende æresmedlemmer: Kjøpmann Henrik Jacobsen, Tønsberg, frk. Rebekka Granøe, Budal ( hun trakk seg som styremedlem i 1943 etter 24 år i styret, de fleste årene som sekretær, og medlem siden 1912.) Videre var Aase Halvorsen, Ormelet og Louise Zeiner, Grimestad æresmedlemmer.

Når en skal skrive en slik beretning om en forenings liv, er det mange navn som dukker opp. Noen er nevnt i denne beretningen, men veldig mange har ikke kommet med. Personer som har nedlagt et stort og viktig arbeide. Jeg tenker på alle de som har stått i arbeidet for underavdelingene og alle de forskjellige som har vært med i styret og i komiteer, eller deltatt i dugnader, sørget for fyring, rengjøring og arbeidet på kjøkken og eller holdt andakter, sang og musikk, og eller vært med på å bidra til at vi har fatt et godt kristent fellesskap i foreningen.