HVASSER: «…Likesom et kongerike for sig selv». 

3/3-1992 TB
HVASSER: «…Likesom et kongerike for sig selv». 
ELLEN BERING

Det er tittelen på et hefte som i disse dager er klar til utgivelse, og som faktisk er det første selvstendige skrift som skildrer Hvassers historie fra 1891-1941. Det er de to helstøpte hvasslendingene Einar Christian Erlingsen, mangeårig journalist, idag forlagsredaktør med utgivelse av syv fagtidsskrifter, og Øyolv Sandvik, tidligere rektor ved Hvasser skole som har skrudd tiden 100 år tilbake, og fulgt utviklingen frem til annen verdenskrig.

Heftets tittel er hentet fra referatet til Tjøme skolestyrets møte 17. juni 1963, da formannen, gartner Normann uttalte:
«Straks efterat vi hadde bygget den nye skolen på Fredheim blev jeg klar over at vi hadde begått en gresselig bommert idet det hadde vært naturlig at man skaffet en sentralskole – omfattende kretsene Kirkely, Bjøme-våg og Fredheim. Jeg tenkte da ikke på Hvasser, som jo er likesom et kongerike for sig selv.» Identitet
Hvorfor en så lokal lokalhistorie – for en gruppe øyer med rundt 500 innbyggere såvel idag som for 100 år siden? Dette spørsmålet innleder Erik S. Rei-nert forordet i heftet med.
-Vi tror den økende interessen for lokalhistorie fyller et behov hos folk flest. Et økende behov for samhørighet, for tilhørighet midt i en verden der de store krefter – økonomiske, politiske og sosiale – trekker den motsatte vei, vekk fra det lokale, sier Reinert.
Heftet gir ifølge Reinert noe av bakgrunnen for hvorfor Hvasser føler identitet så separat fra «hovedøya» Tjøme. På samme måte som det går an å være nordmann og europeer samtidig, går det godet an å være hvasslending i Tjøme kommune.
Selvberging
Hvassers historie er historien om en utkant av en kommune som allerede selv var en utkant i de tider dette heftet handler om. Øyas lærer gjennom mange år. F. W. Sundene forteller om «periferiens» kamp mot «sentralmakter», både på Tjøme og i Christiania for 100 år siden. Løsningen dengang for Hvassers vedkommende er klart nok sammenfattet av Sundene: «Skulle noe settes igang, måtte en selv greie det». Det imponerende er at så meget av den innstillingen Sundene beskriver, fremdeles er tilstede på Hvasser idag, fastslår Reinert.
Vriene tjømlinger..
-Joda, mye av heftet handler om hvor vriene tjømlingene var, smiler Einar Christian Erlingsen, som selv tråkket sine barnsben på Hvasser. Både veien og kirken ble bygget mer eller mindre på dugnad av hvasslendingene, og da kirken omsider sto ferdig manglet man penger til tårn. En ny tiggergang
fulgte, og til slutt gikk de høyere makter, det vil si Tjøme kommunestyre med på at kirken skulle få sitt høydepunkt.
-Heftet er først og fremst kommet til ved initiativ fra Øyolv Sandvik. Sammen med sin kone Torbjørg har han stått for skolegangen til minst to generasjoner hvasslendinger – inn-klusive min egen – fra 1955 til 1991, forteller Einar Christian Erlingsen. Når det gjelder redigeringen av stoffet har vi fulgt de enkelte forfatteres stavemåte på stedsnavn, for eksempel Kjøn-naberget eller Tjønnaberget. Kun feil som var helt opplagte, også da teksten ble skrevet er rettet. På den måten synes vi at noe av tidskoloritten er bevart, sier Erlingsen.
Egen historiebok
Både han og Sandvik er skjønt enige om at arbeidet med heftet har vært både artig, interessant og lærerikt.
– Meningen er at skriftet skal være forløperen til en egen historiebok for Hvasser. Det vi greier å få inn av inntekter på de 2000 eksemplarene som nå er til salgs, skal finansiere de neste publikasjonene, sier de to. forfatterne, som møtte Tønsbergs Blad en solblank februar-dag i idylliske Sandøsund.
-Dere har vel en liten Tjøme/ Hvasser-vits på lager?
– Den tror jeg vi sparer. Det er nemlig et legat på Tjøme som har bidratt til å finansiere utgivelsen, smiler Øyolv Sandvik.

De to lokalhistorikerne, Øyolv Sandvik (f.v) og Einar Christian Erlingsen i sitt rette element, idylliske Sandøsund som om noen måneder invaderes av feriefolket. (Foto: Eivind Eriksen)

AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

Tags: No tags