Kulturlandskapet en forbruksvare?

Kulturlandskapet en forbruksvare?

Innlegg
Gøthe Gøthesen
«Tidligere fantes det noe som het verdikonservatisme»

Tjøme
«Fant du så langt du for, make til ø?» Slik lyder en strofe i Alf Larsens Tjøme-sang. Hva er det egentlig som er så makeløst ved øya vår? Er det Tjømes sjarmerende, smilende og gjestfrie befolkning som fremkaller slike lyriske utbrudd? Eller er det kanskje vår særpregede arkitektur med mesterverk som kommune huset og Lind-høy skole som gjør inntrykk på våre gjester? Neppe. Alle vet, at det som trakk og fremdeles trekker folk hit ut er øyas fine plassering ytterst i fjordmunningen med en særpreget natur, skjærgård, sjø og utmarksområder.
Så skulle man tro at vi arbeidet intenst for å ta vare på disse herlighetene, slik at folk fortsatt kan ha glede av dem. Jo, etter at vi hadde bebygd hele strandsonen og begynt å fylle opp øyene i skjærgården, fikk vi endelig et slags forbud mot hyttebygging. Men med et særdeles velvillig kommunestyre gis det alltid utveier. Eier du en holme eller et skjær, kan de brukes som bytte-objekt. Dette er et Columbi egg: Du overlater skjæret ditt til Tjøme kommune, i bytte får du byggetillatelse for en hytte eller tre! Det minner litt om bytteannon-sene i avisene under krigen. Slik blir den nye varianten: «Skval-peskjær ved Mostein byttes i byggeløyve for feriebolig». Dette er en stor fordel for båtfolket. Nå kan du for eksempel legge til med båten din på Hoftøya og slå deg ned der noen timer sammen med familien. Det kunne du også tidligere, men likevel…
Det er ikke bare strandsonen
som skal utnyttes. Kommunestyret står nå foran behandlingen av et bolig- og næringsprosjekt på Grøttås på Haug. Prosjektet startet med to gigantiske blokker som dannet en nærmest ugjennomtrengelig mur på 150 meters lengde og berøvet hele området dets karakter. Etter en del bearbeiding ligger det nå et forslag på bordet bestående av fem blokker.
Det nye utkastet innebærer fremdeles en dramatisk endring av landskapet. En vakker åsrygg blir omdannet til et tettsted med blokkbebyggelse. Verst virker det når en av bygningene, som er ni meter høy, skal plasseres på toppen av åsen. Planen er at blokkene skal romme en kombinasjon av boliger (20 leiligheter) og næringsvirksomhet (kontor, lager).
Kommunen har en bestemmelse om at det kun skal bygges 15 boligenheter på Tjøme pr. år. Dette for å unngå for stor belastning på veier, barnehager, skoler, pleiehjem osv. Nå blir det plutselig reist tvil om hvorvidt utleieboliger bør komme inn under denne bestemmelsen. Hovedutvalget hadde nylig møte. Der ble byggesaken på Haug behandlet. Flertallet (Høyre og Fremskrittspartiet) mente at leilighetene i dette tilfelle ikke burde medregnes. Hvorfor? Utgjør folk som bor i utleieboliger en mindre belastning på kommunens budsjett enn dem som bor i egne boliger? Man skulle jo tro at alle var like i denne sammenhengen, men det er kanskje slik at noen er likere enn andre?
I kommuneplanen kan vi lese følgende: Bebyggelsen må plasseres i tilknytning til eksisterende bebyggelse og søkes tilpasset denne i form og materialvalg. Friluftslivets interesser må ivaretas. Landskapsetiske hensyn må tillegges vekt. Omfanget hensyntas i det årlige boligbyggeprogrammet. Fylkeskommunen anbefaler at det legges stor vekt på hensynet til estetikk og landskapsbilde ved utforming og plassering av bebyggelsen. Blir dette prosjektet vedtatt, og slik ser det ut, blir ingen av disse reglene fulgt. Hvorfor har vi dem? Grøttås bør ikke belastes med sterk utbygging. De 20 leilighetene som er planlagt krever bare halvparten av det arealet som tenkes utbygd. Den høye blokken bør sløyfes. Næringsdelen stiller ikke de samme krav til beliggenhet som boliger og kan plasseres på områder der den gjør mindre skade. Er det dokumentert noe behov for lager- og kontorlokaler?
Vårt politiske miljø er underlig. I Norge går det partipolitikk i alt. Her har vi et spørsmål som angår øyas ve og vel. Blir prosjektet gjennomført i den form det foreligger nå, vil det skjemme området i all fremtid. Dette later til å være helt i orden for flertallet i kommunestyret. Tidligere fantes det noe som het verdikonservatisme. Det hadde noe å gjøre med å ta vare på verdier. Verdier som ikke nødvendigvis kunne måles i kroner og øre, for eksempel de estetiske. Jeg tror ikke verken Høyre eller Fremskrittspartiet er på linje med sine velgere i denne saken; svært mange, også av de konservative velgerne, er imot denne utbyggingen.

 AOCR 244b

AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

Tags: No tags