Lensmann Johnsen

Lensmann Johnsen, Tjøme død 1969

En bølge av sorg og vemod gikk over Tjøme og distriktet igår morges da det ble kjent at lens¬mann Reidar Johnsen plutselig var avgått ved døden. Det var hjertet som stanset søndag kveld efter lengere tids svakhet. Reidar Johnsen selv, hans familie samt aller nærmeste venner var nok en tid forberedt på at livsfunksjon¬en nårsomhelst kunne ta slutt, men selv dekket Reidar Johnsen godt over sin svakhet og sparte seg aldri i et ofte belastnings- krevende arbeide — såvel psykisk som fysisk.
Han var nu 55 1/2 ar gammel, og har vært lensmann på Tjøme siden september 1960, da han ef- terfulgte sin far Julius Johnsen efter å ha vært betjent og full¬mektig ved Tjøme lensmannskon¬tor i mange år.
Reidar Johnsen var født på Nordstrand og tok efter middel¬skolen eksamen ved Politiskolen. Ved kriminalteknisk kursus ved Stockholm Høgskole og andre spesialkurser i Norge skaffet han seg et solid grunnlag for sin poli¬titjeneste. Han var helt fra 1932 knyttet til lensmannsetaten, og bortsett fra en kort periode i 1934 da han arbeidet i Sem, hadde han sin plass på Tjøme lensmanns¬kontor. Under siste verdenskrig var han ansatt i Prispolitiet, men den viktigste oppgave under ok¬kupasjonstiden i Norge hadde tran ubetinget som avdelingslingstjenesten for Forsvarets Overkommando.Turist- og reiseliv var hos ham viet en spesiell bevågenhet og han nedla et godt arbeide for Reise- trafikkforeningen i Vestfold.

Lensmann Reidar Johnsen til minne
Det var som tiden stanset da budskapet nådde oss mandag
morgen om at vår gode venn ensmann Reidar Johnsen var gått bort. At han selv var klar over situasjonen er det nok ikke tvil om, men han var god til å til skjule smertene som måtte kom¬ne, og smilet lå alltid på lur. Hans gode humør og morsomme historier fikk alltid problemene til å virke små, og det var nok av dem som kom med sine problem-er til ham og som fikk hjelp.
Han var aldiri nøye med å yde en tjeneste, og heldøgnsbeskjeftigelsen som han prakti¬serte til stadighet på grunn av de uhyre store oppgaver samfunnet påla ham maktet ikke å knekke hans lyse humør.
Karakteristisk for ham var at han alltid hadde noe godt å si sine medmennesker. Selv om han nok som følge av sitt yrke ofte kunne ha grunn til å se skrøpelig- hetene hos mange, oppdaget han alltid noe godt på bunnen som han gjerne ville fremheve. Reidar Johnsen var ikke noe foreningsmenneske. Han var en hjemmete mann som kunne hyg¬ge seg hjemme de stundene hans yrke tillot det. Men i Rotaryklub¬ben møtte han opp såsant det var mulig. Der koblet han av og var seg selv.
Hans hjem mistet en uerstatte¬lig far og ektefelle. Vi andre en kjær venn, og hele Tjøme en tro- fas tjenestemann og rådgiver. Det blir en sorgens tid for oss alle, men også en takkens tid for hva du var for oss.

Hans Kr. Aarholt

Tags: No tags