TJØMESJØFART ÅR 1800

Porsgrunn-Skelskør 26.4.-

Skelskør-Porsgrunn 6.5.-12.5.

Porsgrunn-Rørvig (Roskilde) 17.5.-

Rørvig-Moss 14.6.-25.6.

Moss-Roskilde 27.6.-        : kjøpmann Stoltenberg

Roskilde-Moss 8.7.-12.7.

Fredrikssund-Moss

8 .

Tønsberg-Randers 16.9.- Randers-Sandefjord 13.11.-2.12.

31.12. heime

Moss-Shoreham 26.4.- : David Chrystie

England-Drammen -19.6.

Drammen-Shoreham 25.6.- : madam Holter

England-Tønsberg -2.9.

Tønsberg-Nyborg 6.9.-

Nyborg-Holmestrand 17.9.-3.10.

Holmestrand-Køge 7.10.-     : kjøpmann Pens

skpr Jørgen Hansen Glenne

Køge-Sandefjord 25.10.-1.11.

Sandefjord-Moss 1.11.-10.11. skpr OLB

Moss-Frankrike 17.11.- : Bernt Anker

31.12. i Danmark (JHG skipper)

De 2 Søstre, 43 kml, skpr/e Henrich Torgersen Sandø 1.1. i Kristiania (?)

Shoreham (ved Kanalen)-Moss -23.5.

Moss-Shoreham 31.5.- : David Chrystie Shoreham-Kristiania -10.7.

Kristiania-England 16.7.- : Ener Holm Yarmouth-Moss -12.9.

Moss-Yarmouth 17.9.- : kjøpmann Thorne

Yarmouth-Sandefjord -12.12.

31.12. heime

(31.12.; i utg. tollbok)

1 Hvor de have hjemme 2 Hvem de tilhøre 3 hvad Fart de benytte 4 hvad Antall af Folk de beqvemmelig kan rumme –

Th j ømøe Sogn

mane

3)

-1891-1893

1893-1900

1895- 1897

1896- 1897

1897- 1899

1898- 1907
1898-1903
1903-1911

1896-1899

Karoline Nielsen

«Bjønness & Vik», filial på Ormelet
: Nils Jørgen Bjønness, Hans Marthinsen Vik
N. J. Bjønness

Ola Nørregaard Olsen: konkurs
«Jørgensen & Andersen»

: Jacob Jørgensen, Bertrand Severin Andersen
Bertrand Severin Andersen
Anna Iversen

Bernhard Evensen: konkurs
Olaf Marinius Bjerke
Bukkeli

Leonthine Haraldsen Bokkeli
Kråkere

1900-           Amalie Larsen

Mågerø

1903-1904       Gjert Nilsen Sanne

Grimestad

-1891- 1894-

1929-

-1891-

1892-

1899-1900

Oskar Severin Bjørnskau Karl Bjørnskau

-1891-

1897-1899

-1891-

-1891-

-1891-

1893-

1901-

Kirkebakken

Anders Hansen
Langvika

Ole Marinius Olsen

Gon

Margrethe Sofie Larssen

Kjære

Anne Marie Gjertsen
Ormelet

Lorentz Steen Guttormsen

«Bjønness & Vik», filial (Sundane)
Albertha Anderssen

Torger Eriksen Ormelet

1897-1904       Even Jacobsen

Treidane

-1891-1936      August Kristiansen Næss

(1936: enka Marthina Næss)

Biørnevåg

-1891-          Christoffer Torvald Gulliksen

Helgerød

-1891-          Lars Kittelsen

1893-

-1891-1914

1897-

Gjert Gjertsen

Christen Lauritz Nielsen Sofie Gøthesen

Karoline Evensen, landhandlerske, (gm Martin Andreassen, sjø- mand, tømmermand)

Anton Kristiansen, bageribedrift,     (6 personår i arbeid)

Svelvika

Maren Larsen, modehandel (ugift, f 1822)

Nedre Holtane

Henriette Hanssen, modehandel og pynteforretning (enke)

Haug

O. Sivertsen, forhenværende kjøbmand og fabrikant, nu gårdeier og renter

Nelly Nielsen, syforretning (ugift)

Kirkebakken

Marie Haag, modehandel og husbestyrerinde (ugift, hos far Christian Haag)

Anton Kristiansen, bageribedrift Hellesmo

Olga Melby, gaardbrugerske og bagerforretning for egen regning Østgården

Karl August Gøtesen, bagermester (g.m. Sofie Gøtesen ofr)

20.2.64    N. Knudsen Norske Bonde 113 kml. Tønsberg-Ishavet

9.6.    avmønstra Tbg

7.8.    C. H. Paulsen Familiens Haab 47.5 Tjøme-Belgia

22.10.   av Tj (r: Chr Torbjørnsen – T. Næss)

21.2.65    Jacob Melsom Ishavet 104 Tbg-Ishavet

6.6.    av Tbg

8.7.    A. W. Gjersø Freva 114 Tbg-utlandet

20.7.   av Fredrikstad

26.9.   O. Simonsen Norden 17 Tbg-Danmark

23.10.   av Tbg

26.10.     do Tbg-Danmark

29.11.   av Tbg

12.2.66    CHP Tjøme-England

8.10.   av Frstad

13.2.67    L. A. Hansen Fremad 92 Tbg-Ishavet

13.5.   av Tbg

7.8.    G. Andersen Jarl 74 Tbg- Havre

7.10.   av Sarpsborg

29.10.     Haraldsen Gogstads Minde 132.5 Frstad-London 31.12 av Tjøme (r: A. Haraldsen)

21.2.68    Rasmussen Norske Bonde 112 Tbg-Ishavet

16.6.   av Tbg

14.8.   Rasmussen? Hanna Sarpsborg-Frankrike

15.10.   av Frstad 22.2. 69 JM, Tbg-Ishavet

10.6.   av Tbg

(tilsaman) 58 mnd 13 dgr, (frå før) 3 mnd 19 dgr Overført til ny HR

(Påmønstringslister, Tønsberg 1864:)

nr.28 bark Den norske Bonde av Tønsberg, 113 cml.

capt. Niels Knudsen: «til Nordishavet paa Fangs(t) af Robber med Mere». 42 mann (7 «skytter»)

nr 27: matros Torger Olsen 22 1/3 år gl. (Tbg A 411 R)

6 spd. pr mnd. + 6/16 part (styrmann 1 8/16 part)

Grunnen til at den gamle stenkirken ble revet er ikke så lett å forstå i våre dager, m£n at plassen var for liten er nok en av grunnene. Det ble i kommunestyremøte den 4. januar 1862Ffremlagt for­slag fra kirkeinspeksjonen og presten om at kirken enten skulle utvides, eller byggøs ny. Den 17. oktober 1862 ble det vedtatt å bygge ny kirke i gråsten i forening med mursten, og arkitekt Anders Thorød i Tønsberg ble gitt i oppdrag å tegne kirkebygget. Kommunestyret bestem^ dessuten at gråsten skulle kjøres frem på vinterføre som pliktarbeld. Den 9. mai 1863 forelå innstilling fnFfirøg? gekomiteen til formannskapet, sammen med arkitekt Thorøds tegninger. OmkostningsoverslageT lød på 10195 sprdr.j hvorav gråstenen var anslått 1354 spdr. med fradrag av 450 sprdr. for den gamle kirkes sten.

I kommunestyremøte den 13. mai 1863 ble det besluttet å bygge kirken i samsvar med innstillin­gen, så snart godkjennelse var oppnått av stiftsdireksjon og departement. Til byggingen ble det satt i gang listeinnsamiing, som tilveiebragte 5000 sprdr. Disse listene har menighetsrådet fort­satt i forvaring. 6000 sprdr. ble utlånt av opplysninsvesenets fornd. Ved kgl. resolusjon av 16. jan. 1864 kunne byggekomiteen velges, nemlig Ole L. Røed og Lars Backe, og arkitekten skulle bistå komiteen med råd.

Et år senere i kommunestyremøte den 11. febr. 1865 kunne byggekomiteen meddekat va. 2500 av de kalkulerte 4836 lass sten var kjørt fram, og byggingen kunne derfor påbegynnes på vårpar­ten. Det ble besluttet at rivningen av den gamle kirken skulle igangsettes straks, og tomten ryd- diggjøres.

Den 12. sept. 1867 ble den nye kirken innviet av biskop Arup. Fra den gamle kirken er meget av inventaret overført til den nye kirken, bLannet:

ALTERTAVLEN OG PREKESTOLEN som er utskåret av den danske kunstner Abel Schrøder mel­lom år 1670 og 1676.

GALLERIMALERIENE er fra 1600-tallet, og forestiller apostlene og de kloke og dårlige jomfruer.

DØPEFONTEN har stått på kirkemuseet, men ble ved restaureringen 1950 ført tilbake til kirken. Den er tidfestet til 1789.

KRUSIFIKSET til venstre for alteret er utført i høygotisk stil fra første halvdel av 1300-årene.

ENGLER MED BASUNER på søndre langvegg er utskåret ca. 1730 og malt ca. 5 år senere.

KRISTUS MED TORNEKRONE utført med oljefarger på treplate til venstre for alteret, er antage­lig kopi etter et italiensk billede fra 1600-årene.

LASARUS¹ OPPVEKKELSE er et stort oljemaleri på lerret, malt ca. år 1700, og innkjøpt for 7 rdr. Restaureringen av maleriet kom på ca. kr. 3000,—. Maleriet henger nå til høyre for alteret.

JESUS VELSIGNER DE SMÅ BARN, visstnok malt av Jakob Lindgaard omkring 2. halvdel av 1700-årene. Det henger til venstre for alteret.

KRISTI LjDELSE er et malri omtalt fra 1708, og som forestiller Kristian 4.’s syn hvor Kristus sit­ter med et knekket rør i de sammenbundne hender.

SKUTEMODELLENE er en fregatt fra ca. 1650 og en fra år 1800. Den eldste modellen er for tiden til reparasjon hos riksantikvaren.

LYSEKRONENE er tidfestet, en fra ca. 1650 og en av senmiddelalderlig form.

KIRKEKLOKKENE er 4 i alt, hvorav to er støpt i Amsterdam henholdsvis 1707 og 1712. De øvrige er fra Olsen Nauen klokkestøperi, 18. 3.1937.

ORGELET ble gitt som gave av skipsreder Backe og frue 7. des: 1905, og ble restaurert til kir­kens 100-års jubileum 1967.

Kirken ble restaurert under sokneprest Hellands tid på Tjøme omkring 1950. Da ble et galleri langs kirkens sydvegg tatt bort, og meget av den forrige kirkes inventar og utsmykning ble hentet fra Fylkesmuseet og bragt tilbake til kirken som ble gjenåpnet 6. mai 1951 av biskop Bjarne Skard.

Oen starter ca. 100 meter nord fra Haugkrysset på Østveien og ender ved det tidligere Hulebak pensjonat. Veien har en lengde på ca. 1 km.

Krokebakken bærer sitt navn med rette og er et typisk eksempel på hvordan de gamle «veiebyggere» lot veien naturlig følge terrenget uten store inngrep.

Krokebakken ér forarbeidet og anlagt i den forstand at kantene er stensatte der det var nødvendig, og det er også bygd opp en vakker forstøtningsmur på den bratteste del av veien.

Krokebakken er også i ferd med å utvikle seg til

«handelsvei» for folk i området som ikke orker å gå langs den etter hvert sterkt trafikkerte Haugsveien med flere farlige og uoversiktelige svinger.

Dessverre går deler av Krokebakken gjennom områder som på kommunens arealplankart er markert som fremtidig industriområde, blant annet Grøtåsområdet. Dette vil kunne bli totalødeleggende for veien. Krokebakken som kulturminne er helt avhengig av at det opprettes solide buffertsoner på begge sider slik at veien kan gåes og oppleves i det terrenget der den i sin tid ble laget.

Bildet er av «Silvestre” av Kristiania, fotografert i 1930,5 år etter grunnstøttingen. På originalbildet ser en helt akter flere personer som er på «besøk”

Avisen «Tunsbergeren” kunne 16. september 1925 informere sine lesere om at betongskipet «Silvestre” av Kristiania tilhørende La Compania de Maderas er støtt på grunn i Tjøme- leden. Det står høyt på land og har betydelige lekkasjer. Bergningsdamper «Nap” er ankommet fra Moss til assistanse.

Konstituert lensmann Bakken på Tjøme forteller at grunnstøtingen skjedde 15. september 1925 kl. 04.00 om morgenen. Hele bunden på skipet er ødelagt og det er ikke annet å gjøre en å bringe motor og inventar i land og deretter sprenge skroget bort. Mannskapet har gått i land i Langviken.

«Silvestre” var bygget 1919, en tid med fortsatt rasjonering etter verdenskrigen. Skipet var byggenummer 35 ved Fougner Staalbeton Skibsbyggnings Co., Moss, var på 220 dwt, og kontrahert av Magnus Blikstad A/S, Hølen. Året etter, i 1920 ble Silvestre solgt til Skibs AS Maderas, Kristiania og eier da det grunnstøtte skipet. Det gikk mange rykter og spekulasjoner i tiden etter ulykken, blant annet at skipet ble satt på grunn med vilje, for å få utbetalt forsikringspenger. Kommunestyret har nå vedtatt å fjerne vraket.

Kilde: Gøthesen, Gøthe (2001): «Tjøme. Bilderfra en nær fortid. ” Utgitt av Tjøme Historielag.

Tjøme, oktober 2006.

Bjørn Holt Jacobsen

.. var skibet i .. Treiste og bestemt til Bordoux.

Listen .. afleveret den 29de Decemb .. til Svensk&norske Consulat i Treiste.

.. bosat:

Tjømø

Nøttrøe               Nøttrøe

Nøttrøe               Laurdal

Nøttrøe

Nøttrø

Sverige

Sverige

Sverige

Tjømø

Sverige

Sverige

Tjømø

Tjømø

Sverige

20.2.64    N. Knudsen Norske Bonde 113 kml. Tønsberg-Ishavet

9.6.    avmønstra Tbg

7.8.    C. H. Paulsen Familiens Haab 47.5 Tjøme-Belgia

22.10.   av Tj (r: Chr Torbjørnsen – T. Næss)

21.2.65    Jacob Melsom Ishavet 104 Tbg-Ishavet

6.6.    av Tbg

8.7.    A. W. Gjersø Freya 114 Tbg-utlandet

20.7.   av Fredrikstad

26.9.   0. Simonsen Norden 17 Tbg-Danmark

23.10.   av Tbg

26.10.     do Tbg-Danmark

29.11.   av Tbg

12.2.66    CHP Tjøme-England

8.10.   av Frstad

13.2.67    L. A. Hansen Fremad 92 Tbg-Ishavet

13.5.   av Tbg

7.8.    G. Andersen Jarl 74 Tbg- Havre

7.10.   av Sarpsborg

29.10.     Haraldsen Goqstads Minde 132.5 Frstad-London 31.12 av Tjøme (r: A. Haraldsen)

21.2.68    Rasmussen Norske Bonde 112 Tbg-Ishavet

16.6.   av Tbg

14.8.   Rasmussen? Hanna Sarpsborg-Frankrike

15.10.   av Frstad 22.2. 69 JM, Tbg-Ishavet

10.6.   av Tbg

(tilsaman) 58 mnd 13 dgr, (frå før) 3 mnd 19 dgr Overført til ny HR

(Påmønstringslister, Tønsberg 1864:)

nr.28 bark Den norske Bonde av Tønsberg, 113 cml.

capt. Niels Knudsen: «til Nordishavet paa Fangs(t) af Robber

med Mere». 42 mann (7 «skytter»)

‘nr 27: matros Torger Olsen 22 1/3 år gl. (Tbg A 411 R)

6 spd. pr mnd. + 6/16 part (styrmann 1 8/16 part)

.. extrarett sat paa gaarden Holtekjær paa Tiømøe .. i følge reqvisition fra skipper Ole Jensen .. i anledning af et laan, han ønsker at optage, over hans eiende 3 bismerpund smør ..

a.   Indmarken .. bestaaer deels af leerjord, deels af

sandjord, opdyrket som almindelig, og indhegnet med diger og steengjærder, samt af middelmaadig vidde               1000 spdlr

b.   Udmarken med skov, bestaaer af sandjord og bevoxet med

taalelig skov af furu og gran, er af betydelig vidde, for største deelen indhegnet med steengjerde, og ansettes, med tilhørende 1/2 part i øen Fraangen og en deel tilhørende skjær og holmer  700 spd

.. Paa gaarden kan minst fødes 2 hest, 9 kjøer og 5 a 6 faar. ..

s.d. .. i anledning af de forbedringer han har foretaget med husebygningerne paa gaarden, .. til ansættelse i Rigets al- mindelige brandkasse ..

a.   Vaaningshuset af tømmer, 2 etager høit, bordklædt,

h-wiÆra 1 at-,_r steentækt, 2 8 1/2 alen langt, 15 alen bredt, og 8 1/2 alen høit, indeholdende i Iste etage 4 værelser, forstue- gang og kjøkken med skorsteen, i øverste etage 5 værelser og gang, ovenpaa rummelige lofter, under 2 rummelige og høie kjældere. I huset er 4 tre-etages og 1 toetages kakkelovne, samt 25 fag vinduer. Af værelserne er 2 betrukne med papiir- tapet og malede .. 1500 spd

b.   Bryggerhuusbygningen af tømmer, bordklædt, malet og

tegltækt, 23 alen lang, 12 alen bred og 4 1/2 alen høi. Byg­ningen staar paa en høi graasteens muur og indeholder brygger- huus med skorsteen, bagerovn og indmuret bryggepande, dreng- stue med kakkelovn enkelt. .. 3 fag vinduer. I den oven- anførte længde er ogsaa indbefattet et vedskuur af bindings- værk.        160 spd

c.   Udhuusbygningen, indeholdende fjøs af graasteensmuur

og den øvrige deel af tømmer, tildels klædt og malet, samt steentækt, 35 alen lang, 17 alen bred og 6 1/2 alen høi, til fjøs, stald, lade og laave. Paa nordsiden tilbygget et bind- ingsværks vognskjul med steentag, 6 1/2 alen langt og 17 alen bredt.             300 spd

d.   En smidie af grundmuur og bindingsværk med steentag,

med bælg og ambolt, samt skrustikke ..                    40 spd

1838 20.12.  (997) gd Holtekjær: .. ifølge reqvisiton fra

Amtet 28.9., grundet paa Finantsdep. skrivelse 14. s. mnd. at besigtige og omvurdere husebygningerne ..               :

1500, 400, 200, 40

8 brandspand, 1 stige og 1 hage, der skjønnedes tilstræk- keligt ..

06.04.1853

Tønsberg

Gjertsen (#1390)

Samfunnsengasjement

Biografi

Krigsfangenskap

Napoleonskrigene

Kanonbåtkrigen

Einang, Linn

pensjonatdrift

Joumalutdrag

Og østers på Hui

Okkupasjonen

Sj ømannsarbeider

Samfunnsengasj ement

Samfunnsengasj ement

Viktors vei 2,

3145 Tjøme.

Tlf. 333 90720

Tjøme Sjømannsforening, vform. Tore Thorsen, Gamle Engøvei,

3145 Tjøme.

I rundskriv F – 26/94fra Kyrkje-, utdannings- og forskningsdepartementet oppfordres skolene til å legge opp til en passelig markering av at det 8. mai då. er 5o år siden frigjøringen av Norge etter 5 års tysk okkupasjon. Statsråd Gudmund Hernes sier i rundskrivet at «det er grunn til å markere frigjeringen på en verdig og synlig måte.»

Tjøme ungdskole har fidgt oppfordringen fra statsråden, og elever og lærere har siden i høst under ledelse av en prosjektgruppe, arbeidet med prosjektet Krigsårene 1940 – 1945, med hovedvekt på lokal historie og lokale forhold. Skolen vil i tiden fremover arbeide mot en lokal utstilling i forbindelse medjubileumsfeiringen den 7. mai.

Prosjektgruppa og lærerne forøvrig ved skolen ønsker å avslutte prosjektet med en reise for skolens avgangselever dl konsentrasjonsleire i Tyskland og til Auschwitz i Polen. Prosjektgruppa har siden i høst arbeidet med planer for en slik reise, og opplegget er nå klart.

Turen vil finne sted i ukene 22 og 23 med en klasse i hver uke. Reisen går med turbusser fra Euroreiser A/S, Kvelde.

Prisen for turen er med buss-selskapet avtalt til kr. 265o,-pr. reisende. Ved sponsing håper vi å få prisen noe ned, slik at alle våre 48 avgangselever ser seg i stand til å være med

Skolen ser det som svært viktig å skape sterke holdninger mot rasisme og mot en voksende rty-nazisme spesielt. Vi tror turen og det elevene vil få se og oppleve på denne, nettopp vil fremme slike sterke holdninger.

Dersom Tjøme Sjømannsforening har avsatte midler på budsjettet til kultur eller til lignende formål som her er nevnt, tillater vi oss med dette å be om et tilskudd til reisen.             z

Lærte fotografering i Tønsberg ca. 1888-90, åpnet så fotografforretning i Bergen.

LTjømeaget julekort og album med Bergensmotiver, var også spesialist på interiørfotografering. Endel av hans negativer av Bergenske gatepartier og landskapsbilder ble lenge tatt vare på av Wernøe & Gulbrandsen, men er dessverre nu forsvunnet derfra under en ombygging. Ca. 1.290 negativer av eksteriører og interiører er tatt vare på i billedarkivet ved Historisk Museum, Universitetet i Bergen. Han hadde mange vekslende adresser på sitt atelier og fotograferte til bortimot 1920-årene.

Bildet er av ”Silvestre” av Kristiania, fotografert i 1930,5 år etter grunnstøttingen. På originalbildet ser en helt akter flere personer som er på ”besøk”

Avisen «Tunsbergeren” kunne 16. september 1925 informere sine lesere om at betongskipet ”Silvestre” av Kristiania tilhørende La Compania de Maderas er støtt på grunn i Tjøme- leden. Det står høyt på land og har betydelige lekkasjer. Bergningsdamper ”Nap” er ankommet fra Moss til assistanse.

Konstituert lensmann Bakken på Tjøme forteller at grunnstøtingen skjedde 15. september 1925 kl. 04.00 om morgenen. Hele bunden på skipet er ødelagt og det er ikke annet å gjøre en å bringe motor og inventar i land og deretter sprenge skroget bort. Mannskapet har gått i land i Langviken.

”Silvestre” var bygget 1919, en tid med fortsatt rasjonering etter verdenskrigen. Skipet var byggenummer 35 ved Fougner Staalbeton Skibsbyggnings Co., Moss, var på 220 dwt, og kontrahert av Magnus Blikstad A/S, Hølen. Året etter, i 1920 ble Silvestre solgt til Skibs AS Maderas, Kristiania og eier da det grunnstøtte skipet. Det gikk mange rykter og spekulasjoner i tiden etter ulykken, blant annet at skipet ble satt på grunn med vilje, for å få utbetalt forsikringspenger. Kommunestyret har nå vedtatt å fjerne vraket.

Kilde: Gøthesen, Gøthe (2001): «Tjøme. Bilder fra en nær fortid. ” Utgitt av Tjøme Historielag.

Tjøme, oktober 2006.

Bjørn Holt Jacobsen