En sjøsetting på Tjøme

En sjøsetting på Tjøme

Skipsdåp og sjøsetting. Mange forbinder dette med stor festivitas, flagging, festkledte mennesker, hornorkester, skåltaler osv. Den sjøsettingen vi her viser bilder fra har en ganske beskjeden målestokk og mangler kanskje noen av disse ingrediensene.
Det pussige er, at skuta er fotografert adskillige ganger fra alle bauger og kanter, men det ser ikke ut til at avisene brydde seg noe særlig om henne. Det dreier seg antagelig om den aller siste gangen det ble sjøsatt en ordentlig skute på Tjøme.
Den 18 mai 1917 ble det etablert et skipsbyggeri på Sundene. Firmaet ble kalt A/S Vrængen Patentslip & mekanisk Værksted. Selskapets direksjon besto av skipsrederne H.L.Bache, Tjøme og A.H. Torbjømsen, Ørsnes samt disponenten, ingeniør C.F. Muller Kittelsen, Vrengen. Ideen var formodentlig å utnytte de gode konjunkturene under den første verdenskrig. Skipsfarten tjente store penger og spekulantene var mange. På dette tidspunktet var det stor knapphet på stål. Dette gjorde at mange begynte å bygge tre-skip, mens andre prøvde seg på et høyst utradisjonelt materiale: betong. Vrængen Patentslip valgte den tradisjonelle veien og satte i gang bygging av en tremastet skonnert med hjelpemotor som fikk navnet «Tarantella». «Tarantella» er en syd-italiensk dans. Navnet stammer fra en giftig edderkopp, tarantula. Tidligere trodde man at man kunne stoppe virkningen av dens bitt vedhjelp av denne dansen.
Her skal vi konsentrere oss om sjøsettingen som antagelig skjedde i 1920. (Skipet ble levert dette året) På beddingen ligger hun, flaggsmykket og nymalt og venter på at gudmoren skal sende henne ut i hennes rette element. På det neste bildet observerer vi en nølende dame som ser som om hun studerer etiketten på champagneflasken, mens disponent Muller Kittelsen venter utålmodig på at selve dåpshand-lingen skal fullbyrdes. Det fortelles at gudmoren ikke klarte å knuse flasken mot ’’Tarantellas” kraftige stevn . Så tok disponenten over, og det neste bildet viser en handlekraftig kar som tydeligvis har mer lag med flasker enn gudmoren. Til slutt observerer vi ’’Tarantella” duvende som en svane på Vrengens blanke vann, klar til å ta i mot rigg og utrustning før hun legger ut på sin jomfrureise. Snart er hun klar for dansen på bøljan blå. I følge Veritas register tilhørte skipet rederiet Bruun & von der Lippe, Tønsberg som senere begynte med hvalfangst. Det fortelles at jomfruturen gikk til Canada og at skipet snart ble solgt.
Tarantella var, etter nåtidens målestokk, et lite fartøy, 131 fot langt. Men hadde vi plassert henne blant Tjømes mange treskuter før århundreskiftet, ville hun antagelig ruvet ganske bra.
Mine kilder kan fortelle at Vrængen Patentslip bare bygde denne ene skuten. Verftet ble snart solgt på tvangsauksjon. Hvorfor det gikk galt er ikke kjent for undertegnede. Men det hele tok vel for lang tid: i 1920 var det slutt på de gode tidene både for skipsfarten og næringslivet forøvrig. Så det ble kanskje så som så med fortjenesten. Bedriften ble solgt på tvangsauksjon og senere overtatt av Andreas Martin Grav som drev slipp der i mange år. Verkstedet er i full virksomhet i dag.

Gøthe Gøthesen

 AOCR 261 AOCR 263
 AOCR 264  AOCR 265

AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

Tags: No tags