Små fra svunnen tider

Luftspeiling over Nøterø

Tre troværdige mænd forteller os, at de torsdag ettermiddag ved femtiden iagt-tog en tydelig luftspeiling over Nøterø. I retning fra øst saaes først 3, senere 7-8 krigsskibe av forholdsvis klare konturer.

(Tønsbergs Blad 15. september 1917).

Undervandsbaat-divisionen paa Teie

I dag kommer undervandsbaatdivisio-nens utskrevne folk til Teie. Det er omtrent 21 mand, hvorav omtrent halvparten fordeles paa de 3 undervandsbaater «B 1», «B 2» og «A 3» som fast besæt-ning, mens resten blir paa Teie som re-servebesætning. De nye folk vil nu straks faa instruktion i undevandstje-neste, og dykkerøvelsene vil bli igang-sat med fuld kraft for at række mest mulig før isen blir for generende.

(Fra Tønsbergs Blad 16. nov.1925).

Gris hoppet av på Smidsrødveien

Forleden kveldkjørte en lastebil innover Smidsrødveien. Den hadde en grisunge bakpå. Grisungen likte sig øiensynlig ikke, kanskje fordi karene kjørte for fort. Den hoppet av og kom forunderlig nok helskinnet fra dødsspranget.

Den befinner sig nu i beste velgående hos gårdbruker Lotherington på Sjølyst, som har den i bevaring inntil eieren mel­der sig.

(Fra Tønsbergs Blad 5. april 1932.)

Også Tjøme kjøper torskeyngel

I Tjømø herredstyres møte i går referer tes tilbud fra Flødevigens utkleknings- anstalt om leveranse av torskeyngel. Ordfører Sundene minnet om at man tidligere hadde sluppet ut yngel og syn­tes at man igjen burde slipp ut en del og da fortrinsvis i de lune bukter.

Aarholt pekte på at fiskerinæringen var av stor betudning forTjømø, og selv om man ikke hadde full oversikt over hvorle­des utslipningen virket, burde man bevil­ge til 10 millioner yngel. Ved voteringen bevilgedes enstemmig

150 kroner.

(Fra Tønsbergs Blad 6. april 1932.)

Brilliant drikkevann

fra Akersvannet til Nøtterøy og Tønsberg. Ingeniør Holmsen, som forestår det store rørled-ningsarbeidet fra Akersvannet, opplyser at grav-ningsarbeidet er fullført på Stokkesiden, men at det gjenstår en del gravningsar-beide og fjellsprengning på Nøtterøy siden. En stor del av rørledningene er forøvrig allerede lagt. Det er store rør, 4 meter lange og 400 millimeter i diameter, med en tyngde på 600 kilogram. Rørene som er kommet fra Nottingham, kom frem i god behold.

–              Det blir godt drikkevann?

–              Brilliant! Med det kjemiske renseanlegg får Nøtterøy og Tønsberg det mest moderne vannverksanlegget i Norge.

Vannet vil bli renset så det vil bli absolut rent og klart, hvilket man slett ikke kan si om det vann man nu får fra Grorud. Det er ingeniør Selmer som har med dette arbeidet å bestille, og arbeidet er allerede begynt både ved Akersvannet med pumpeanlegget og bassenget på Teiehøiden. Vannet skal som bekjent trykkes op de 80 meter fra Akersvannet til bassenget på Teiehøiden , hvorfra ledninger skal legges til Nøtterøy og Tønsberg.

(Fra Vestfold Arbeiderblad 04.04.1932)

Automobilkjørsel Tønsberg -Nøtterøbakken

i henhold til fylkesveistyrets bestemmelser skal automobilkjørsel paa strekningen Tønsberg -Nøtterøbakken herefter ikke foregaa med større hastighet end 15 km. i timen, hvilket herved bekjendtgjøres til almindelig etterretning og iagttagelse.

Vestfold fylkesingeniørkontor, 12. juni 1919. Hjalmar Conradi.

(Tunsbergeren)

Fra Nøterø Provianteringsraad

Kaalrot. Utsalg av kaalrot fra vort lager foregaar hver fredag, første gang 7. februar, prisen er kr. 0,25 pr.kg. Da poteter neppe vil kunne skaffes, bør alle være meget forsiktig med disse og gjemme mulig til sæt, og i stedet bruke kaalrot til mat.

Nøterø Provianteringsraad, 25/1 1919

Halvor Eid

(Tunsbergeren 30.01.1919)

Debat om kinematograf på Tjømø

Det blev atskillig debat i herredstyret om Chr. Nygaards andragende om tillatelse til at drive kinematograf paa Tjømø. Ordf. E.M. Olsen var for andragendet, idet han mente, at en kinematograf kunde by paa nyttig lærdom og samtidig bidra til at ungdommen ikke søkte saa hyppig til andre steder. TYonseth var enig heri og vilde støtte andragendet. Ludvig Kaspersen var avgjort imot kinematograf. Han dvæ-let særlig ved det, at det vilde bli en plage for de forældre, som hadde barn, idet de daglige utgifter derved vilde øke, samt det usunde i at barn og ungdom færdedes ute paa veiene om kvelden. James Jensen var enig med Kaspersen. Han mente ogsaa at foreningslivet, som der arbeides for, kunde hemmes i sit virke for at holde ungdommen inden døre.Th.Thorsen vilde denne gang stemme for kinematograf. Han hadde aldri hørt om no-gen utskeielser paa kinematografer. Naar det fremholdes, at foreningslivet mer holder ungdommen inden døre, saa kunde han ikke forstaa andet, end at det maa bil akkurat det samme, idet ungdommen jo maa gaa hjem efter foreningsmøter ogsaa. P.M.Vosgraff var ogsaa stemt for kinematograf. Han mente, det vilde spare ungdomm-men for at cykle til byen for at faa no-gen adspredelse, som i mange tilfæl-der kan være mer farlig.

Ved voteringen blev Nygaards andragende ikke indvilget, idet 9 stemte mot og 8 for.

(Tunsbergeren 01.04.1919).

Sportsmænd!

Øen Ildværket til salgs. Indtægt av laksefisket 1921 ca. kr. 7000. Havnegang, 50 faar eller gjeder for ysting. Eller hvor mange harer og kaniner??

Pris kr. 10 000.

  1. Søyland, Fossan st.

(Tønsbergs Blad 08.10.1921)

Fra Nøterø Provianteringsraad

Amerikanske herrestøvler utselges fra kommunelokalet paa Borgheim hver dag fra kl. 2-6. Pris kr 23.50 pr. par. Barne- og pikestøvler ventes en av de første dagene. For disse kr. 18.00 pr. par.

Nøterø Prov.raad 08.03.1919 Halvor Eid.

Glede på Tjømø over fredsslutningen i München

Formannen i skolestyret på Tjømø, gartner Normann, ringer oss og forteller at man også på Tjømø er begeistret over fredsslutningen i München. Skolestyret har funnet at begivenheten er av så stor betydning at det er besluttet å la lærerne gi en redegjørelse for situasjonen når barna er samlet i skolen i dag og derefter gi barna fri. Skolestyret har funnet at det vil bli et godt minne for barna, sier hr. Normann, og det vil kanskje feste sig i erindringen når vi gjør noe ekstra ved det.

Vi synes det er en smukk tanke som Tjømø skolestyre har ære av.

(Tønsbergs Blad 07.10.1938)

Monitor «Thor I» sunket ved Hoftøen

Norsk monitor Thor I er inat sunket ved Hoftøen ved Store Færder. Monitoren var under slæpning fra Horten til Stavanger Der var stærk snestorm, da ulykken skjed de. Monitoren står med baugen over vand, mens der like utenfor der strandingen fandt sted er dypt vand. To mand (vistnok Stavanger-gutter) er druknet. Taugbåten ligger nu i Sandøsund.

(Tønsbergs Blad 08.03.1919)

Nøterø – Nøtterøy,

Tjømø – Tjøme

Nøterø herredstyre nedla som bekjændt ved enstemmig beslutning av 25. nov. 1917 en enstemmig protest mot kirkedepartementets bebudede forandring av herredets navn fra Nøterø til Nøterøy eller Nøtterøy. Ved kgl. resolution er imidlertid bestemt at navnet skal være Nøtterøy. Nøterø herredstyre fastholdt imidlertid sin protest og begjærte saken forelagt amtstinget. Ljkeledes protesterte Tjømø herredstyre mot at navnet Tjømø blev forandret til Tjøme.

Amtmanden bemerker, at da spørsmaalet er avgjort ved kgl. resolution, har amtstinget ingen adgang til her at gripe ind uten rent petitionsmessig. Komitens flertall var enig heri og indstillet til amtsting-en at fatte saadan beslutning: Saken gir ingen anledning til nogen forføining fra amtstinget side.

(Tønsbergs Blad 10.03.1919)

Veierlendinger blir utestengt fra badestrender

I Stokke herredstyres møte i går tok Hobæk, Veierland, op spørsmålet om få sikret en del badestrender for kommunen.
Hr. Hobæk bemerket at det snart ikke var et sted i bygden «hvor man kunde få dukka sig»

– og grunnen selges til «utlendinger» og private, som setter op gjerder og stenger folk ut fra badestrendene. Lensmann Andersen og ordfører Ellefsen erklærte sig enige med Hobæk og begge vilde støtte et forslag om en komite for å se på saken. (Tønsbergs Blad 04.06.1938)

Red. bem.: Veierland ble overført til Nøtterøy 1. jan. 1964.

Nedlagt skole på Bolærne

Vi begynner skolen i morgen med i alt 1248 barn i folkeskolen, sier Nøtterøy skolestyres formann, pastor Stabell. Ved enkelte skoler er det svært små klasser, således ved Tømmerholt skole hvor det bare er 3 – tre -elever i første klasse. Videre har vi nu nedlagt skolen på Bolærne og de 8 barn derfra er overflyt- ° tet til Foynland skole. Ellers er å bemerke at middelskolens 160 elever er fordelt på 6 klasser, altså parallellklasser på hvert trinn.

(Vestfold Arbeiderblad 18.08.1936)

Hilsen fra «Svend Foyn »

Gjennom Norges Røde Kors er det fra Svenska Røde Korset kommet hilsen fra «Svend Foyn». Hilsenen er adressert til Teie poståpneri og enhver som hører hjemme i dets distrikt og har pårørende eller kjente pa hvalfangst-ekspedisjonen

«Svend Foyn» kan ta hilsenen til inntekt for sig.

(Tønsbergs Blad 21. juni 1940).

Neptun Canning på Kaldnes

Hvor mye råvarer har bedriften tatt imot i sommer? spør vi disponent Børresen.

6000 skjepper brisling, sier Børresen. Og da fabrikantene regner med at en skjeppe brisling gir om lag en kasse sardiner, skulle produksjonen være vel 6000 kasser – eller vel 600 000 bokser sardiner. Og det er et pent resultat.

(Vestfold Arbeiderblad

22.07.1953)

Junioren Anker Enger

Junioren Anker Enger, Nøtterø, deltok i det internasjonale friidrettsstevnet i Oslo i går, der han stilte op på 1500 meter sammen med seniorene. Engers start var imøtesett med stor interesse, ikke minst på bakgrunn av hans mange utmerkede tider og gode plasseringer i det siste. Han er uten tvil vår aller mest lovende mellom-distanseløper, men at han skulle kunne plassere sig som nr. 2 med den fremragende tid 4.10.7, bare 1/10 sek. efter vinneren i den hårde konkurransen, var mer enn ventet.

(Fra Tønsbergs Blad 31. august 1936)

Tjømø kristelige ungdomsforening i eget hus

Ved juletider skulde Tjømø kristelige ungdomsforening, hvis alt går efter planen, kunne flytte inn i eget hus. Huset skal opføres på foreningens tomt – vel 3 mål – i nærheten av kirken. Foruten tomten disponerer foreningen ca. 14 000 kroner, hvorav 5000 blev skjenket foreningen ved juletider. Bygget er bortsatt til Kristen Kruge for 20 85 kroner. Byggets arkitekt er arkitekt Hansson.

(Fra Tønsbergs Blad 31. juli 1936)

Billigbuss fra Nøtterø

I anledning Høires fylkesstevne ved kongegravene i Borre f.k. søndag blir det satt op billigbuss også fra Nøtterø. Deltagerne på turen må tegne sig innen fredag kl. 14 enten hos kjæb-mann C. Fosaas, Borgheim, kjøbmann E. Svendsen, Kjøbmannskjær eller kjøbmann Henriksen, Oterbekk.

(Tønsbergs Blad 8. august 1936)

25 år som los i Siam

  1. august 1936 kan kaptein Albert Petersen fra Husø se tilbake på 25 års virksomhet som los i Bangkok. Det er sikkert ingen norske sjøfarende i det fjerne Østen eller folk ellers som har hatt noget med skibsfart å gjøre i de farvann som ikke kjenner denne godlynte, trauste sailor. Han har i den tid han har opholdt sig i Bangkok, på grunn av sitt gode humør, sitt gode hjertelag og sin store gjestfrihet vært det naturlige midtpunkt for norske sjøfarende.

(Utdrag fra artikkel i Tønsbergs Blad 6. august 1936)

En elgko fundet død

En mann fra Foynland fant forleden en død elg halvt op i fjæren ved Store Færder. Han meldte fra til lensmannen i Tjømø, som dro ut for å undersøke saken. Koen er antagelig død som følge av overanstrengelse efter svømmeturen. Lensmannen varslet også dyrlege Kjølberg, som i går dro dit ut for å se på dyret, idet man ikke kan være forsiktig nok i disse milt-brandtider. Dyrlege Kjølberg oplyser på vår henvendelse at det ikke er tale om miltbrand, men at dyret mest trolig er død av overanstrengelse.

(Fra Tønsbergs Blad 20. september 1937)

37 biler i kø ved kanalbroen

I går middag vedl4-tiden var der plutselig blitt liv og trafikk gjennem kanalen. Hele 3 undervannsbåter, rutebåten «Husvik», en fiskeskøite og en lekter skulde gjennem, og det blev som rimelig kan være stor kø på begge sider av broen. Det fortelles at køen på den ene siden av broen bestod av 37 biler, og dessuten en mengde folk for øvrig.

Det må vel være en av de største køer på lenge, eller hvad sier vakten?

(Tønsbergs Blad 10. august 1937)

Fra Ishavet til Kjøbmandskjær

I onsdags ankom til Kjøbmandskjær Sælfangeren «Albert», kapt. Jens Hansen, fra Nordishavet med fangst af: 7005 Sælskind, hvorav 6048 Ung-sælskind, 710 Klapmytskind samt 7 bottlenoser og ca. 970Tønder Spæk

(Fra Tønsbergs Blad 8. august 1887)

Kommunevalget på Nøtterø 1937

Bergan skole er stemmested foruten for skolekretsen også for øene Hvalø, Gåsø, Bolærne og Fuglehuk. Torød skole er stemmested foruten for kretsem også for øene Skrøsling-en, Lindholmen, Kjøleholmen og Vakersholmen.

(Annonse i VestfoldArbeiderblad 16.oktober 1937)

Torød Kapel

Basar til Indtækt for Kapel paa Torød afholdes paa Oserød Tirsdag 16. Januar og følgende Dage. Basaren aapnes Kl. 4 Eftermiddag. Gaver modtages af: Lina Andersen, Aarø-sund, Marie Karlsen, Oterbæk, Hanna Knudsen, Svendsrød,Tinka Torgersen, Stranden, Nancy Jensen, Brevik og Kristine Paulsen, Movik. (FraTunsbergeren 2. januar 1907)

Tak

Da vi Fattige i Nøterø Fattiggaard har modtaget en stor Gave til Jule-træfest, men ikke ved hvor Giveren eller Giverne er, frembringer vi her vor hjerteligste Tak og ønsker Guds Velsignelse over eder, thi Herren vil lønne en glad Giver. Et velsignet godt nyt Aar ønskes eder, af os Fattige i Nøterø Fattiggaard paa Oserød.

(FraTunsbergeren 4.januar 1907)

En jordrystelse

af ikke helt ubeydelig Styrke har inat Kl. ca 1.40 gaaet over større Dele af vort Land. Her i Byen mærkedes den paa sine Steder noksaa stærkt. Ovne klirrede, Senge ryste-des og Folk vaagnede. Umiddelbart før og under Rystelsen hørtes et hult Drønn. Fra Nøterø og Husø foreligger lignende Meldinger.

(Fra Tønsbergs Blad 10. januar 1907)

Aarfuglen

hørtes en Times Tid spille ved Aarø igaar.

(FraTunsbergeren den 10. januar 1907).

Lærer Thor Hansen,

Nøterø, fyldte igaar 80 Aar. Fra nær og fjern modtog den gamle hedersmand, der trods for sin høie Alder endnu i fuld Vigør kan skjøtte sin Skolegjerning, de hjerteligste Lykønskninger i Anledning Dagen. (Tunsbergeren 26. mars 1907)

Lodsskøite nr. 21 av Vrængen redder 2 mand

Under snestormen søndag ettermiddag paatraf lodsskøite nr. 41 av Vrængen vest for Struten 2 mand i en snekke. Mændene var ute paa alkejakt da motoren slo klik. Det er meget uvisst om de hadde blit reddet hvis de ikke hadde blit paatruf-fet av losskøiten. Mannskapet paa lodsskøiten klarte aa faa sleper over i snekken og redde de to mændene om bord i skøiten, som tok snekken paa slep ind til Brevik i Vrængen.

(Fra Tønsbergs Blad 25. oktober 1921)

Vandboring paa Nøterø-haugen

Boringen paa Teie paa Nøterø skaffer 30 000 liter klart og deilig vand i døgnet og forsyner hele Teie og Ørs-nes. Nu bores der ved privat foranstaltning paa Nøterø-haugen. Kommunen deltar med en mindre del av utgiftene av hensyn til at midddelskolen mangler vand

(Tønsbergs Blad 6. november 1921)

Skøiteløb paa Føinsundet

Paa Føinsundet avholdtes sidste Søndag Skøiteløb for Gutter med en efter Forholdene meget god Tilslutning baade fra Deltagere og Publikum, der med sine hurraer tiljublede Pristagerne. Resultatet saa saadan ud:

Kl. 1 – 500 Meter

  1. Pr. Hartvig Engebretsen, Husø – 1,23
  2. Pr. Nikolai Kristensen, Føinland – 1,24

Kl. 2 – 500 Meter

  1. Pr. Sofus Korneliusen, Husø – 1,13
  2. Pr. Anders Hansen, Aldershvile – 1,23
  3. Pr. Nordal Nilsen, Husø – 1.28

Kl. 3 – 250 Meter

  1. Pr. Ivar Iversen, Husø – 0,39
  2. Pr. Magdal Olsen, Føinland – 0,44

Naar hensyn tages til den daarlige Bane og Isforholdene med Snesørpe, maa Resultatet siges at være godt.

(Tønsbergs Blad 24.01.1905)

Orgel til Tjømø Kirke

Det af Skibsreder L.H. Bache og Frue for-ærede Orgel til Tjømø Kirke er nu opsat og taget i Brug. Giverne fortjener Menighetens Tak for den verdifulde Gave, som i høi Grad vil bidrage til at gjøre Gudstjenesten skjøn og opbyggelig. Orgelfabrikanterne, Olsen & Jørgensen, har al ære af sit Arbeide. Smukt Udstyr, behagelige Toner og godt at spille paa.

(Tønsbergs Blad 16.12.1905)

Ordfører Syse ved nyttårs-skiftet

For 1934 vil jeg uttale at det slutter bedre enn det begynte, mere liv og endel nedgang i arbeidsløsheten. Av større arbeider som er gjennomført på Nøtterøy vil jeg i første rekke nevne anlegget av permanent dekke på Smidsrødveien som blv gjort mulig ved fylkets forskudtering. Videre må nevnes herredstyrets vedtak om å oprette husmorskole på Nøtterøy, en skole som vi setter store forhåpninger til. Vannverket har vært i drift hele året og virker til vår fulle tilfredshet.

(Vestfold Arbeiderblad 31.12.1934)

Ambulansebil til Spania

Nøtterøy Arbeiderparti har møte til inntekt for en ambulansebil til det kjempende spanske folk, torsdag 15. ds. kl. 8. Foredrag av Trond Hegna. Fremvisning av ny Spaniafilm. Adgang for alle. Entre 50 øre.

Styret.

(Vestfold Arbeiderblad 14.09.1938)

Kronprinsens bryllup og Nøterø

Nøterø fædrelandslag følger Tønsbergs fædrelandslags eksempel og lægger ind radio med høttaler i Nøterø Middelskoles gymnastiksal torsdag for at de som ikke har radio hjemme kan ha anledning til at følge bryllupshøitidelighetens gang. Der er adgang for alle. Kringkastingen tar til kl.11.

(Tønsbergs Blad 20.03.1929)

Nøtterøymann debuterer hos Gyldendal

Vi fikk igår besøk av en en ung mann, men forøvrig en gammel kjenning. Det var sakfører Lauritz Johnson, Nøtterøy.

–              Hvad har du på hjertet, du ser så fomøiet ut?

–              Jeg har skrevet en bok som Gyldendal sender ut i morgen.

–              Du er altså debutant da?

–              Ja, når det gjelder romaner.

–              Fortell, fortell.

–              Ja, boken heter «Mens vi venter», og handler om, hvad skal man si, overutdannede ungdommer.

(Kort utdrag fra intervju)

(Vestfold Arbeiderblad 23.11.1934)

Brændevinfartøier

Vi har tidligere bragt meddelelser om det misforhold som har opstaat paa Vasser ved at brændevinsfartøier har lagt beslag paa havne-padserne, slik at det blir vanskelig for fiskeflaaten at ligge der. Det er fra tid til anden ikke ganske faa brændevinskuttere som sø-Kfer «nødhavn» og blir liggende der i optil maaneder. Spesielt har brændevinsfarkosteme lagt til ved Krugehavn. Paa grund av situationen som har opstaat, har en fiskerforening fra Engelsviken set sig nødsaget til at henstille til departementet om at faa forholdet rettet. Departementet har oversendt saken til politimester Hedels til uttalelse. Vi har henvendt os til politi-mesten, for at høre hva han mener om saken.

– Det er meningsløst, at havnepladsen skal være op-tat av utenlandske brende-vinsfarkoster. til fortræng-sel for vore egne fiske-og lodsbaater. Jeg har i min uttalelse til departementet foreslaat at man forhøier havneavgiften. Dette mener jeg nemlig er den eneste vei at komme misforholdet til livs. For tiden betaler bræn-devinsfartøiene ikke mer end 50 øre pr. døgn i havneavgift, fastsat ved kngl. res. av 31te mars 1905. Nu fore-slaar jeg at man forhøier avgiften til 20. kroner pr. døgn og saa faar man se om om ikke dette skulde hjælpe til at bedre forholdet.

(Fra Tønsbergs Blad 16.03.1922)

5 bygninger i flammer på Nøtterø

Det største ildhav som har luet mot himmelen på Nøtterø de siste 20 år, hvelvet sig i går over gården Søndre Roppestad på Oserød.og jevnet i løpet av en par timers tid hele 5 bygninger med jorden .1 den friske brisen fra syd – dreiende sydøst – kunde ikke branden hatt et uheldigere utgangspunkt. Det knusktørre høet i låven, halmen fra i fjor, det solide gamle tømmer i våningshus, stall og løe, alt var liksom filtret inn i en sammensetning til gunst for den røde hane. Det ble foretatt utrykning så vel fra Nøtterø som fra Tønsberg brandvesen, men ved fremkomsten var halve våningshuset i full fyr, og flammene sprang i vindpresset fra bygning til bygning og var dømt til undergang. 3 familier på 4 barn og 8 voksne ble husville og mistet alt de eide. Eiendommen tilhører Nøtterø kommune, som har fullverdiforsikret bygningene for 75 000 kroner.

(Tønsbergs Blad 06.08.1949)

Nøterø

Basar til indtægt for husdyravlens fremme, avholdes paa Borgheim tirsdag 6., onsdag 7. og torsdag 8. januar. Aapnes hver dag kl. 5.Verdifulde gjenstande. God underholdning.

Nøterø landbrukslag

31-12-1919 (Tønsbergs Blad)

En av verdens hurtigste travere

Champlain, er innkjøpt fra Amerika av skibsreder Thorvald Berg, Nøtterø. Dermed har Vestfold æren av å være det nye hjemsted for den mest berømte traver som har satt sine ben på norsk jord. Champlain avslørte sig i fjor som en av U.S.A.s hurtigste tre-åring-er, med en rekord på 1.15.7. Det florerer endel rykter om prisen, men hr. Berg benekter bestemt å fortelle om den. Det må være en rent privat sak, lyder svaret.

(Fra Tønsbergs Blad 19.07.1939)

Tjømes ordfører får 4000 i årlig «honorar»

Ordfører Lysgaard «gikk på gangen» under saksbehandlingen da spørsmålet om ordførerens godtgjørelse var oppe til drøfting i siste møte i Tjøme herred-styre. Varaordfører Stenli foreslo ordførerens årlige godtgjørelse hevet fra 3000 til 4000 kroner årlig. I debatten ble det anført at sammenlignet med Sem, Våle, Stokke og Nøtterøy ville Tjøme kommune med dette komme på topp. Nøtterøys ordfører hadde 3600, Våles 1000, Sems 2600, Stokkes 2000. Varaordføreren pekte på de spesielle omstendigheter og de mangehånde gjøremål som var knyttet til ordførerver-vet på Tjøme. Han fik støtte av Sv. Kristiansen som pekte på at det på Tjøme falt mye arbeid på ordføreren, bl.a. fordi kommunen ikke har noe ingeniørvesen.

Mot fem stemmer ble det vedtatt å heve ordførerens godtgjørelse til 4000 kroner.

(Vestfold Arbeiderblad 03.07.1953)

400 meter vei ned lagt på Tjøme

Da brua over Røssesund ble åpnet tidlig i vår, ble en stump av fylkesveien over Brøtsø overflødig. Det var det stykket som førte fra det gamle ferje-stedet til der hvor den nye veien fra brua kommer inn på den tidligere fylkesveien. Etter at veisjefen ogTjøme herredstyre hadde funnet det riktig å nedlegge dette stykket, fattet Fylketinget vedtak om det, og nå har Statens Veivesen i brev stadfestet nedleggelsen med Samferdselsdepartementets godkjenning.

(Vestfold Arbeider- ved’ blad 11.08.1952)

2000 liter brændevin beslaglagt ved Aarøsund

Paa en holme ved Aarøsund har toldvæsenet beslaglagt et større parti brændevin, som nu er bragt til toldkammeret her i byen. Partiet bestod av ca. 1500 liter sprit og omkring 200 flasker konjak og whisky. Antagelig er flere personer infi-cert i affæren, da det neppe kan tænkes at enmand sitter med et slikt lager ute i skjærgaarden.

(Tønsbergs Blad 02.09.1921)

Kjøper pinnsvinn

«Flere pinnsvinpar ønskes kjøpt for utsetting på øy utenfor Nøtterøy.

Henv.: Samuelsen, Sørbyhaugen 20, Oslo 3, tlf. 14 34 38.»

– Mannen bak annonsen forteller at pinnsvinene skal ta huggorm.

Det har ikke vært orm på Kjølholmen på mange år, men i fjor dukket de opp igjen. Det er masser av rotter og mus også, så pinnsvinene skal få nok å gjøre. Øya er på vel 250 mål. Man ønsker ca. fire pinnsvinpar, for pinnsvinene liker seg ikke alene.

(Tønsbergs Blad 04.05.1973)

Nøtterøy ingeniørvesen

Stillingen som kontordame ved Nøtterøy ingeniørvesen er ledig.

Lønnen er kr. 1200,- pr. år. Ansøkning med gjenpart av eksamenstestemonium og attester kan sendes undertegnede innen 1. sept. fk.

Nøtterøy kommuneingeniørkontor 21-8-37. J.Th. Mortensen.

(Vestfold Arbeiderblad)

Senkning av Foynlandsbrua

I herredstyrets møte mandag forelå det beregning av reparasjon av

Foynlandsbrua i tre alternativer. Forslaget om å senke brua med 1 meter og beholde samme kjørebredde, blev vedtatt mot 9 stemmer. Mindretallet stemte for et forslag om å utvide kjøre-bredden til 4,5 meter og senkning av brua med 1 meter.

Nilsen Foyn (H) var enig i senkningen av brua, for nu kunne ikke bilene se hverandre fra hver side, men møttes ofte på toppen og måtte rygge tilbake. Andersen (H) mente at hvis to bilister møtte hverandre på toppen av brua med den oversikten som var, burde de miste certifikatet. Helle (V) svarte til dette at det hadde hendt ham at han møtte en bil på toppen når han kjørte langsomt og den andre fort.

(Vestfold Arbeiderblad 08.09.1937)

Kjøpet av Verdens Ende iorden

Tjøme herredstyre behandlet igår kjøp av Verdens Ende. Ordfører Granøe opplyste at Tjøme og Tønsberg kommuner var enige om å overta den fjerdeparten som Nøtterøy kommune skulle ha hatt i foretaket, men som det ikke ville. Summen var 5000 kroner, som de to interessenter da delte. Et par privatmenn på Nøtterøy har tilbudt sig å overta herredets andel, men vi vil ikke at det skal komme noen private interesser inn her, sa taleren.

(Vestfold Arbeiderblad 19.01.1940)

Doktor Binneballe, Tjømø

Kontortid: Hver dag kl. 9-11 formiddag i lægeboligen, Sundene, hver tirsdag kl. 1-2 ettermiddag paa Wasser hos madam Sara Kruge, hver mandag og torsdag kl. 3-4 ettermiddag paa Skjerve hos hr. Halvor Pedersen.

(Annonse i Tunsbergeren 30.01.1883)

Fotballkamp på Husø

Husø mot sammensatt lag Gåsø og Hvalø idag onsdag kl. 19.30. Kom og se en morsom kamp. Billetten gjelder som lodd på en gjenstand.

(Annonse i Tønsbergs Blad 19. juli 1939)

Resultat af Folkeafstemmingen:

Nøterø Ja til kongedømme: 665               Nei til kongedømme: 14

Ja Nei
 Tjømø  391  7
 Sem 894 25
Tønsberg 1012 83

(Tunsbergeren 14. nov. 1905)

 

Lodsskøite gaat under ved Færder

FraVasser telefoneres os:

Losskøite nr. 48, en av Færder-vagthol-dets største skøiter, er gaat under i den voldsomme storm nat til fredag. Skøiten, som eides av lodsene Hans og Peder Pedersen, saaes siste gang torsdag kveld ved Færder. Om bord befant sig lodserne Hans Jørgen Hansen (et barnebarn av den bekjente lods «Ulabrand») og Hans Jørgen Pedersen samt lodsguttene Sigvard og Lars . Pedersen, alle sammen gifte mænd i 30-40 aars alderen . Da skøiten ikke kom hjem i løpet av søndagen, be-

gyndte man at frygte for dens skjæbne og man har senere telefoneret kysten rundt, men uten resultat. Igaar var mandskap ute for muligens kunne gjøre noget, men man fandt kun vrag-stumper og en lue, som gjenkjendtes tilhørende en av de omkomne. De forulykkede efterlater sig enker i smaa kaar og 18 ukonfirmerte barn. For at avhjelpe den første nød, er vi fra flere hold blit anmodet om at sætte i gang en indsamling til dem, og det gjør vi med glæde. Liste er utlagt i ekspedisjon.        _

(Tønsbergs Blad 4. februar 1913)

Bilen

har nu overtat postbefordringen over Nøterø ogTjømø. En hestedil lgence er sat i rute paa Tjømø og tar passajerer og gods helt til Tjømø kirke – Om søndagene blir det anledning tli en behalig tur og retur Tønsberg-Tjømø.

Bilens folk overtar ogsaa kommisjoner i byen for folk paa Nøterø og Tjømø

(Tønsbergs Blad 17. september 1912)

Tjømø-kvindernes indsamling til forsvaret

Som ledd i denne indsamling avhold tes 2den juledag det føraverterte forsvarsbal i Klubben paa Tjømø. Ca. 130 ældre og yngre damer og herrer del-tok Fr/doktor Stoltenberg ønsket velkommen og gav samtidig kvkter»?g for de av en del unge damer paa ister indsamlede midler, der androg til 292 kroner. Under desserten holdt ordfører Bache tale for kongen, og hr.Ths  Thorsen en tale for forsvarssaken og fædrelandet. Talerne blev efterfulgtt av hurraer, kongesangen og fedrelandssangen. Ballet skaffet et overskud stort 150 kroner

(Tønsbergs Blad 31. des. 1912 )

Stevning

Baadsmand Torger Johnsen, født 7de september 1872, hvis sidste opholdssted her i riket var Dalen.Tjømø, var forhyret med bottlenose-fanger «Margaret» av Tønsberg. Skibet avgik fra hjemstedet 22de mars 1910, bestemt for bottlenosefangst i de nordlige farvand omkring Shetland, Island . Nogen direkte efterretning fra skibet efter avgangen har man ikke havt. Anstillede undersøkelser har git som eneste oplysning, at «Margaret» sidst i mars 1910 blev observeret ut for Utsire, styrende kurs for Shetlandsfeltet. Efter den tid hadde man paa disse fangstfelter i april-mai overordentlige sterke stormer, og fantes siden ved Shetland en Iivbøie, merket «Margaret, Tønsberg». Skibet maa saaledes antages forlist og mandskapet omkommet.

FraTorger Johnsen er der aldrig siden hørt noget og maa han derfor formodes død.. For overenstemmende med loven om opløsning av egteskap 28/8 1910, nr. 1 § 16 og loven om forsvundne 12/10 1857 § 28, at faa egteskapet mellemTorger Johnsen og Ellen Johnsen opløst, stævner jeg paa sidstnevnte vegne baadsmandTorger Johnsen til at møte mig eller fuldmægtig inden maanedstinget paa Tjømø, der avholdes paa Tønsberg raadhus 17de juli 1913, kl. 10, for der at legimetere sig, da i motsat fald bevisligheter vil bli iretteført og ethvert til sakens fremme sigtende skridt foretat, hvorefter dom for nævnte egteskaps opløsning ventes avsagt over-enstemmende med nærmere paastand i retten.

Enhver, som kan gi nogen oplysning om den forsvundne, opfordres til at møte til samme tid og samme sted og fremkomme derved.

Tønsberg den 5te april 1913. Overretsakfører Sam. Meyer v/ Moltke Spilleth, overretssakfører (Kunngjøring i lokalpressen)

 

AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mahisen

TELEFONVISA 

TELEFONVISA Skrevet av dr. Zogbaum Til innvielsesfesten på ”Klubben” 5.2.1899 

Mel.:  Pål sine høner

Aa har I nu løst til aa høre en vise

om aassen på Tjømø vi telefon fik.

Rundt omkring kunde folk telefon prise,

paa Tjømø i alting tilbage vi gik.

”Stop!” sa Olsen, slig kan det ei være.

Bryde sa:  ”Nei, vi er seige som tjære”.

Ness slo i bordet, han vilde erklære

at naa fik det være med somlinga slut.

Aassaa begyndte dem aa agitere

aa runte og tunte saa det var en gru.

De snakket og skreiv og med folk ajerte,

saa naar en saa Olsen, en sa:  ”Hutetu!”

”Stop!” sa Olsen ”kom bli abonnenter!”

”Hei!” sa Bryde, ”vi gir 6 prosenter”.

Næss slog i bordet:  ”Kom gutter og jenter,

de’r penger a tjene, my mer end I tror”.

I kommunestyret det blev saa lidt mudder:

”Den Olsen, det er en bråkande fyr.

Vi faar nok vise i taaler ei sludde,

Vi gir ei en skilling, den manden er dyr”.

”Stop!” sa Olsen, ”min herre, min herre”

”Hei!” sa Bryde, ”vi skal eder lære”.

Næss slog i bordet:  ”Vi penger begjære!”

Og penger de gav dem for aa slippe med styre.

Og huller dem gravde, og stolper dem reiste,

og traader dem strækte, det gikk som en røik,

og Olsen han kjørte og snakket og kneiste

og strevde og rendte saa fillerne føik!

”Puh!” sa Olsen, ”Jo, dette er sager”.

”Huh”, sa Bryde, ”jeg blir nesten mager”.

Næss sig i stilhed i luggen drager.

”Nei, være bestyrelse, det er en gru!”

(Rettskrivning fra 1898).

Tjømø Telefonselskap A/S 50 års jubileum

GRATULERER

Tjømø Telefonselskap A/S 50 års jubileum 25.februar 1948

Det er gammel god teknikk

at en ganske liten klikk

slår seg sammen når det er no’ om å gjøre.

Ære være alle dem

som i tankene så frem

til en bedre tid og selv gikk villig føre.

De tok mange tunge tak

som vi alle nu idag

vet å skatte som selvfølgelige goder

Der var motstand da som no

ikke alle helt forstod

og de strittet mot med alle slags metoder.

Men da klikken så fandt på

å sende stemmen på en tråd

lange veier på en tråd i ville luften.

Da ble harmen til et smil

for nu hadde uten tvil

denne klikken mistet resten av fornuften.

Men du kjenner Olsen feil

om du ikke vet hvor steil

denne karen var når noe kom på tverke..

Han fikk Ness og Bryde med

og tross krangel og fortred

gikk de tre med kamphumør til selve verket.

Jøye meg for liv og gøy

tenk når stemmen deres fløy

som en lerke over sundet innmed Vrengen.

Både Ness og Olsen var

slik at tråden kanskje bar

men hr. Bryde ville sikkert sprenge strengen.

Ingen linjetråd ble sprengt

intet gikk som det var tenkt

av de mange gammelkloke pessimister.

Med respekt for sin person

den og hin fikk talefon

med en gyllen streng imellom havens kvister.

Og så gikk det slag i slag

til vi står her nu i dag

men takk til dem som tok den første støyten.

Alle tvilere de fikk

ide femti år som gikk

se at hele pessismismen gikk i fløyten.

Nye tider, andre menn

men det samme går igjen

uten kamp blir alle ting med bare drømmer.

Spør det styre som vi har

du vil sikkert få til svar

at de mangen gang har kjempet imot strømmen

Der er båer, brott og skjær,

lumske farvann her og der,

nei, no’ morsomt er det ikke for et styre.

Abonnent og aksjonær

statens krav, hver funksjonær

skaffer styrets stakkars menn den fulle hyre.

Blandt de gjester som har mødt

har de kanskje også stødt

på en liten båeknaus i overflaten.

Men personlig ble det ei

for en sten i skutas vei

vil man alltid møte når man tjener staten.

Torger Jacobsen med bror

holder trygt i skutas ror.

Sigurd Andersen og Lindkvist navigerer

og med Granø på en bro

skulle en og hver vel tro

vi er trygge med det styre som regjerer.

Og som gamle Olsen sa:

”Når det stormer går det bra

Det gir vind i seila fram til selve målet.

Og i motvind sjø og sprøyt

blir du herdet med en støyt

for en liten skulderklapp det må du tåle”.

En sang til Tjømø ved Festmiddagen

En sang til Tjømø ved Festmiddagen den 22de mai 1911 Tjømøes vel

Gud sign vor skjønne ø

velsignelse du strø

over vort hjem!

Lad trofast borgeraand

og arbeid gaa haand i haand,

saa alt, som er av aand

maa faa livets ret.

Gud gi, om stort og smaat

naar bare det er godt

faar vokse frit!

Tidskravene de maa

sin rette Løsning faa

og fremad maa det gaa,

hvis vi hjelper til.

Fra Vrængens sund i nord

til syd til salte fjord

fra øst til vest,

saalangt vor grænse naar

vi høster og vi saar

alt bedre aar for aar

det vi tænkte bedst

Her paa vor skjønne ø

her vil vi leve, dø

i enighed.

Her livet Gud os gav;

her faar vi og en grav,

naar vi vor vandringsstav

skal lægge ned.

Vor fagre bygd i nord

med hav og fjeld og fjord

Hurra for den!

Din del av Norges jord

omkranst av skjønne fjord

dig daglig dækkes bord

her i dit hjem.

  1. A.

(Eivind Aalborg)

Tønsbergs Aktietrykkeri

den 22de mai 1911 Tjømøes vel

Gud sign vor skjønne ø

velsignelse du strø

over vort hjem!

Lad trofast borgeraand

og arbeid gaa haand i haand,

saa alt, som er av aand

maa faa livets ret.

Gud gi, om stort og smaat

naar bare det er godt

faar vokse frit!

Tidskravene de maa

sin rette Løsning faa

og fremad maa det gaa,

hvis vi hjelper til.

Fra Vrængens sund i nord

til syd til salte fjord

fra øst til vest,

saalangt vor grænse naar

vi høster og vi saar

alt bedre aar for aar

det vi tænkte bedst

Her paa vor skjønne ø

her vil vi leve, dø

i enighed.

Her livet Gud os gav;

her faar vi og en grav,

naar vi vor vandringsstav

skal lægge ned.

Vor fagre bygd i nord

med hav og fjeld og fjord

Hurra for den!

Din del av Norges jord

omkranst av skjønne fjord

dig daglig dækkes bord

her i dit hjem.

  1. A.

(Eivind Aalborg)

Tønsbergs Aktietrykkeri

Falt ned fra taket og døde

Falt ned fra taket og døde
Kåre Olsen fra Hvasser omkom da han skulle reparere TV-antenne

Den ca. 40 år gamle Kåre Olsen fra Hvasser omkom igår efter- middag efter et stygt fall fra taket på sin eiendom på Hvasser. Kåre Olsen efterlot seg hustru og tre barn.
Olsen var oppe på taket for å rette på TV-antennen. Antagelig har han mistet fotfestet, gled ned fra taket og falt uheldigvis mot en cementkant. Dr. Oftedahl på Tjøme ble tilkalt, men da han bare noen minutter senere kom til ulykkesstedet var Kåre Olsen død.
Kåre Olsen betraktes av alle som en sympatisk mann. Han var sjåfør ved Øybuss, og blant de mange trafikanter var han meget godt likt. Han deltok også i det politiske liv og satt i herredsstyret som representant for Arbeider¬partiet. Han var også med i di¬verse utvalg, bl. a. i ligningsnevnden.

 

AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

Lensmann Johnsen

Lensmann Johnsen, Tjøme død 1969

En bølge av sorg og vemod gikk over Tjøme og distriktet igår morges da det ble kjent at lens¬mann Reidar Johnsen plutselig var avgått ved døden. Det var hjertet som stanset søndag kveld efter lengere tids svakhet. Reidar Johnsen selv, hans familie samt aller nærmeste venner var nok en tid forberedt på at livsfunksjon¬en nårsomhelst kunne ta slutt, men selv dekket Reidar Johnsen godt over sin svakhet og sparte seg aldri i et ofte belastnings- krevende arbeide — såvel psykisk som fysisk.
Han var nu 55 1/2 ar gammel, og har vært lensmann på Tjøme siden september 1960, da han ef- terfulgte sin far Julius Johnsen efter å ha vært betjent og full¬mektig ved Tjøme lensmannskon¬tor i mange år.
Reidar Johnsen var født på Nordstrand og tok efter middel¬skolen eksamen ved Politiskolen. Ved kriminalteknisk kursus ved Stockholm Høgskole og andre spesialkurser i Norge skaffet han seg et solid grunnlag for sin poli¬titjeneste. Han var helt fra 1932 knyttet til lensmannsetaten, og bortsett fra en kort periode i 1934 da han arbeidet i Sem, hadde han sin plass på Tjøme lensmanns¬kontor. Under siste verdenskrig var han ansatt i Prispolitiet, men den viktigste oppgave under ok¬kupasjonstiden i Norge hadde tran ubetinget som avdelingslingstjenesten for Forsvarets Overkommando.Turist- og reiseliv var hos ham viet en spesiell bevågenhet og han nedla et godt arbeide for Reise- trafikkforeningen i Vestfold.

Lensmann Reidar Johnsen til minne
Det var som tiden stanset da budskapet nådde oss mandag
morgen om at vår gode venn ensmann Reidar Johnsen var gått bort. At han selv var klar over situasjonen er det nok ikke tvil om, men han var god til å til skjule smertene som måtte kom¬ne, og smilet lå alltid på lur. Hans gode humør og morsomme historier fikk alltid problemene til å virke små, og det var nok av dem som kom med sine problem-er til ham og som fikk hjelp.
Han var aldiri nøye med å yde en tjeneste, og heldøgnsbeskjeftigelsen som han prakti¬serte til stadighet på grunn av de uhyre store oppgaver samfunnet påla ham maktet ikke å knekke hans lyse humør.
Karakteristisk for ham var at han alltid hadde noe godt å si sine medmennesker. Selv om han nok som følge av sitt yrke ofte kunne ha grunn til å se skrøpelig- hetene hos mange, oppdaget han alltid noe godt på bunnen som han gjerne ville fremheve. Reidar Johnsen var ikke noe foreningsmenneske. Han var en hjemmete mann som kunne hyg¬ge seg hjemme de stundene hans yrke tillot det. Men i Rotaryklub¬ben møtte han opp såsant det var mulig. Der koblet han av og var seg selv.
Hans hjem mistet en uerstatte¬lig far og ektefelle. Vi andre en kjær venn, og hele Tjøme en tro- fas tjenestemann og rådgiver. Det blir en sorgens tid for oss alle, men også en takkens tid for hva du var for oss.

Hans Kr. Aarholt

Mot storkommune

Mot storkommune NØTTERØY-TJØME?
Foreløbig bare Tjømes «Hodepine» -Nøtterøy venter på naboens svar.

Tønsberg Blad 21 februar 1970

Førstkommende tirsdag kveld er det altså at Tjøme kommune arrangerer det første åpne orienteringsmøtet om sammenslutnings-spørsmålet, og for å gi plass til så mange interesserte som mulig er møtet henlagt til gymnastikksalen ved Lindhøy skole. Ordfører Arne Stenli opplyser at foruten medlemmene av Tjømes egen sammenslutningskomité, blir også Nøtterøys representanter i den opprinnelige komiteen sannsynligvis tilstede, sammen med dens formann, rådmann Finn Sandberg, Sandefjord. Det er også håp om å få fylkesmann Olav Grove i diskusjonspanelet.
— Dersom det til dette første orienteringsmøtet viser seg å bli enorm tilslutning, er vi forberedt på å arrangere ytterligere et åpent møte noe senere, opplyser Stenli. — Når kommunens innbyggere så har fått anledning til å uttale seg, vil saken gå sin formelle gang til formannskap og kommunestyre, og her vil også spørsmålet om folkeavstemming bli tatt opp.
Arbeiderpartiet på Tjøme har programfestet krav om folkeavstemning dersom spørsmålet om sammenslutning blir en realitet, og ordfører Stenli understreker at det også er mange innen hans eget partigruppe, Høire, som går inn for
folkeavstemming. Høirerepresentanten E. B. Axelsen fremmet forøvrig krav om folkeavstemming i kommunestyret for en tid tilbake. Det vil i tilfelle bli snakk om en veiledende, og ikke bindende, folkeavstemming.
Dersom det skulle komme til beslutning om sammenslutning med Nøtterøy, kan den nye storkommunen tidligst bli konstituert fra årsskiftet 1971-72. Det kan virke som om man dermed har god tid til rådighet, men ordfører Stenli gjør oppmerksom på at Nøtterøy først vil begynne å ta spørsmålet opp til alvorlig overveielse når Tjømes standpunkt er endelig klarlagt. Forhåpentlig skjer det i løpet av dette året.

Kommune har til fulle innsett sin viktige informasjonsoppgave

Den enstemminge komitèinnstillingen blir grunnlaget for sammenslutnings-debatten

At Tjøme kommune til fulle har innsett sin informasjonsoppgave, når spørsmålet om sammenslutning med Nøtterøy nu for alvor skal tas opp, kan i hvertfall ikke trekkes i tvil. Allerede kort tid efterat innstillingen fra Tjømes egen sammenslutningskomité, ble offentlig-gjort i mai ifjor. gikk man inn for at innstillingen og alt materiale som foreslår i sammensluttnigssaken, skulle trykkes og distribueres til samtlige husstander i kommunen. På høsten skjedde det. og ingen kan idag påstå at de ikke har hatt god tid til å sette seg Inn i de saklige vurderinger som ligger til grunn for komitéens enstemmig konklusjon: Sammenslutning av Nøtterøy og Tjøme til én kommune.
Men man kan tross alt ikke vente at alle skal ha evne og mulighet til å sette seg inn i et dokumentarisk stoff, selvom det gjøres aldri så leservennlig og i brosjyreform. Her kommer de åpne orienterings- og diskusjonsmøtene inn. og det første av disse er altså berammet til tirsdag 24. februar. Alle særinteresse grupper har som kjent allerede hatt sitt første informasjonsmøte, med fylkesmann og kommunestyre, samt representanter for Nøtterøy tilstede. Dette møtet var lukket, men for fremtiden kan man med bestemthet si at all diskusjon vil skje i full åpenhet.
Og diskusjonens utgangspunkt vil selvsagt være den nu så meget omtalte innstillingen fra Tjømes egen sammenslutningskomité. Seks medlemmer hadde komiteen — ordfører Arne Stenli, Gunnar Winsjansen, Hans Kr. Aarholt, Hans Helgerud, Leif Norveel, og kommunens kontorsjef, Torleif Halvorsen.
«Dagens og morgendagens samfunn stiller stadig større krav til kommunene…. Tjøme er særlig utsatt for slike krav…. Som egen kommune vil Tjøme ikke kunne makte å følge med i utviklingen fremover…. De (fagetatene) er stort sett enige i at en sammenslutning byr på mange fordeler…. en større økonomisk enhet vil stå sterkere i utbyggingen av kommunen».
Slik lyder noen utdrag av komiteens konklusjon, men man har også understreket at: De største betenkeligheter i alle kommuner hvor sammenslutningsplaner har vært drøftet, er imidlertid rent følelsesmessige. Den minste av de enheter som planlegges sammensluttet nærer engstelse for å bli utkantstrøk. Men komitéen sier om denne sin egen innvending: Betenkeligheter av den art (for Nøtterøy/Tjømes del) burde kunne elimineres i stor utstrekning .. Tjøme vil allikevel i fremtiden beholder sin egenart i Tjøme-komitééns konklusjon bygger som kjent på summen av de mange uttalelser som er innhentet fra kommunens etater og endel råd og nevnder. Det er således en nesten enstemmig påvisning av økonomiske og administrative fordeler ved en eventuell sammenslutning, og man må lete godt i redegjørelsen for å finne noen dråper malurt.
Den instans som går lengst når det gjelder å fremme aldri så lite skepsis er Tjøme jordstyre. Innledningsvis i jordstyrets uttalelse heter det at det for jordbrukets del er vanskelig å peke på avgjorte fordeler. Derimot må man peke på endel avgjorte ulemper:
«Ved en sammenslutning regner vi med at kontoret (jordstyrets) for godt blir flyttet til Tinghaug…. Tjøme har hatt betydelig bedre tak på den dyrkede jord enn Nøtterøy har hatt…. Tjømes representasjon i et felles jordstyre vil bli ett medlem…. Utkantstrøkene vil alltid få en stemoderlig behandling…. Råderetten i egen bygd er noe meget verdifullt som man ikke uten tvingende grunn bør gi slipp på».
Jordstyret påpeker også at Tjøme, ved sammenslutning, må regne med å bli uten-politibeskyttelse om sommeren, med de muligheter det vil gi- for tyveri og hærverk. Om Tjøme mister politimyndigheten vil jordbrukerne på Tjøme gå en meget vanskelig fremtid imøte, heter det.
Tønsberg politimester har imidlertid uttalt at politispørsmålet for Tjøme i alle tilfelle vil bli løst på en tilfredsstillende måte, og kst. lensmann Rolf Larsen kunne uttale at det vil bli behov for kontortid også på Tjøme, dersom sammenslutning blir en realitet.
Også Tjøme friluftsnevnd har i sin uttalelse brukt nokså kraftig skyts, selvom man i konklusjonen ikke går imot sammenslutningstanken. Spesielt er det den fremtidige sikring av friarealer som opptar nevnden, og dersom sammenslutning blir en realitet, mener Tjøme frilftsnevnd det beste ville være å innlede et samarbeide med Nøtterøy om friarealer allerede på det nuværende tidspunkt. Det er i denne forbindelse friluftsnevnden har påpekt at man har funnet Nøtterøys styreorganer vel sjappe.
Så langt det materiale som til idag foreligger, men det er vel ikke tvil om at mange nye argumenter vil bli trukket inn i debatten når den for alvor kommer igang.

Hva mener den menige tjømling

Ingar P. Broberg. Tjøme

Hele Oslofjorden og Tjøme har en særstilling i dette området. I 1970-årene skulle Tjøme derfor efter min mening ha de beste forutsetninger for å få bosetning fra Tønsberg-distriktet. friluftsområder, campingplasser, nytter, bevertnings- og overnattingssteder, samt jordbruk og fiske.
Ingar Broberg er ut fra dette av den oppfatning, siden det ikke er Nøtterøyfolk men folk fra Oslo og Drammensområdet som søker til ‘ Tjøme, at det ikke bare er å beile til en rik nabo Nøtterøy.
– Det må efter min mening mobiliseres politisk vilje til å løse spørsmålene på lengrt sikt. og det rettferdigste måtte være – ikke å i «flå» våre hyttevenner,
– men at deres skatt blir noenlunde rimelig fordelt mellom bosteds- og hytte-kommune. Dersom det skulle skje, ville Tjøme bli en av landets rikeste kommuner

Håkon Torgersen. Sandesund

-Personlig tror jeg vi vil ha det best om vi har det,
– i hvert fall vil den almindelig mann komme til å føle det slik, sier viden kjente Håkon Torgersen ved Makrellaget i Sandesund.
– Mange frykter den lange veien de kan risikere å måtte reise for å komme til et offentlig kontor. I hvert fall gjelder det folk her ute på Hvasser. men nøkternt sett har man vel lite man skulle ha sagt når kommunalpolitikerne for alvor skal ta standpunkt. Det er klart at det vil bil lagt vekt på hvilke fordeler de som styrer og steller vil. ha av sammenslutningen. og derfor blir det nettopp de hensynene som kommer til å telle….

Ingrid Solhaug. Lindhoy

Tjømes turistvertinne og turistsjef, Ingrid Solhaug, må innrømme at hun i den første tiden efterat spørsmålet var bragt på bane, så nokså positivt på en eventuell sammenslutning. Efterhvert har hun fått betenkeligheter, og frykter idag at sammenslutningen vil gjøre Tjøme til et typisk utkantstrøk i storkommunen.
— Man konstaterer jo også at flere av de kommuner som for noen år siden gikk sammen idag ønsker «skilsmisse»; og det må vel bety at det hele ikke fungerer så godt som man hadde ventet, sier fru Solhaug. — Men ieg tror Tjøme-folk stort sett ønsker enda endel orientering om saken, før man tar det endelig standpunkt. Derimot er jeg noe i tvil når det gjelder den reelle betydning av en folkeavstemning.. . vil ikke følelsen få for stor betydning?

Disponent Olaf Caspersen  på Ormelet har. i motsetning til fru Solhaug, hatt sin faste overbevisning fra første stund av Han tviler sterkt på om Nøtterøy er villig til å betale den høye pris som blir nødvendig for å kunne «overta» Tjøme.
— Jeg har besøkt de fleste kommuner i landet, og enda ikke kommet til et sted hvor storkommuner ikke ønsker adskillelse igjen sier Caspersen. – Her på Tjøme tror jeg 99 prosent av befolkningen er imot sammenslutning fordi det fra gammelt av er lite fei les mellom Tjøme og Nøtterøy. Både kulturelt og med hensyn til folkelynne er det tvert imot store forskjeller. Nei, da er det efter min mening bedre å gjøre hele Vestfold til én kommune. Nøtterøy og Tønsberg hadde i hvert fall passet bedre i første omgang… .
Foreløbig kan ikke Olaf Casper-sen se noe som skulle bli bedre for Tjøme ved en sammenslutning med Nøtterøy. Kan det pekes på noen slike punkter, må de efter Casper-sens mening fremlegges så snart som mulig.
– Dessuten er det ikke etatsjef-ene som skal uttale seg om en kommunesammenslutning, men folk flest. Etatsjefene opptrer jo i alle tilfelle bare på vegne av befolkningen. Og hva slags representasjon ville Tjøme få i et felles kommunestyre?

Øyolf Sandvik, Hvasser.

Skolebestyrer Øyolf Sandvik på Hvasser skole kan ikke se sammen-slutningssaken uavhengig av spørsmålet om sentralisering av Hvasser-elevene til Lindhøy skole. På samme måte som han mener det er grunnlag for å opprettholde Hvasser-elévene til Lindhøy skole. På samme måte som han mener det er grunnlag for å opprettholde Hvasser skolekrets, slik mener han også at Tjøme har mulighet til å bestå som egen kommune.
— Jeg har tro på at det skulle kunne gå bra, for også Tjøme må vel engang få sin tid som vekstkommune – det vil si: Få noe av det store befolkningsoverskuddet i byene, mener Sandvik. — Tjøme har det beste grunnlag for å kunne ta imot et slikt overskudd — for eksempel skoler som kan dekke behovet for en befolkning på ca. 5000.
Sandvik anser en folkeavstemning om eventuell sammenslutning med Nøtterøy som en halvveis opplagt ting, eftersom det efter hans mening ikke er fastslått at Tjøme ikke skulle kunne klare å stå på egne ben
– De fleste utenforstående synes det er rart vi ikke skulle klare det. Se bare på Hof og Våle som eksempler på småkommuner som overlever.

Olaf Caspersen, Ormelet.

«Damene på sentra’n» var ikke fryktsomme overfor å komme frem med sine meninger, og ville hverken ha navn. .eller bilde i avisen Efterhvert fremgikk det imidlertid at heller ikke de så med særlig velvilje på den foreslåtte kommunesammenslutning. Sine muligheter til medbestemmelse så de begge nokså mørkt på, og håpet en folkeavstemning ville bli aktuell.
Mest nyansert i sin vurdering av saken var hotellbestyrer Ingar P. Broberg, som heller ikke føler seg overbevist av de argumenter som fremkommer i den «hvitboken» kommunen har sendt til alle husstander på Tjøme. Broberg gjør imidlertid unntagelse når det gjelder Friluftsnevndens uttalelse.
– Jeg synes Tjøme må sees i sin større sammenheng enn bare som et praktisk administrasjonsproblem, uttaler Broberg.
– På samme måte som Rondane og Jotunheimen har en spesiell stilling i Fjell-Norge, kan Tjøme naturmessig by på noe av det beste i Kyst-Norge. Dessverre er det blitt en nesten sammenhengende kystby rundt

Peder Østegård , Hvasser.

Formannen i Menighetsrådet på Hvasser, Peder Østgård, bøyer seg for at det som økonomisk vil tjene kommunen best på lengre sikt må veie tyngst, sei vom han personlig nok kan ha visse betenkeligheter vedrørende en sammenslutning.
– De ansvarlige kommunale myndigheters uttalelser må nødvendigvis få stor betydning, og slik vil også jeg vurdere det dersom det skulle bli aktuelt å avgi sin stemme ved en folkeavstemning, uttaler Østgård.
– Så mye patriot mener jeg det er riktig å være, dersom jeg kan bidra til å tjene kommunen på beste måte
På den annen side kan østgård godt forstå spesielt Hvasserfolks engstelse for i enda større grad enn . tilfelle er idag å bli utkantstrøk. Men spørsmålet om Tjøme til syvende og sist kan greie seg som selvistendig kommune synes altså Østegård må være det avgjørende.

Aocr Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

Hva mener den menige tjømling

Ingar P. Broberg. Tjøme

hele Oslofjorden og Tjøme har en særstilling i dette området. I 1970-årene skulle Tjøme derfor efter min mening ha de beste forutsetninger for å få bosetning fra Tønsberg-distriktet. friluftsområder, campingplasser, nytter, bevertnings- og overnattingssteder, samt jordbruk og fiske.

Ingar Broberg er ut fra dette av den oppfatning, siden det ikke er Nøtterøyfolk men folk fra Oslo og Drammensområdet som søker til ‘ Tjøme, at det ikke bare er å beile til en rik nabo Nøtterøy.

– Det må efter min mening mobiliseres politisk vilje til å løse spørsmålene på lengrt sikt. og det rettferdigste måtte være – ikke å i «flå» våre hyttevenner,
– men at deres skatt blir noenlunde rimelig fordelt mellom bosteds- og hytte-kommune. Dersom det skulle skje, ville Tjøme bli en av landets rikeste kommuner

Håkon Torgersen. Sandesund

-Personlig tror jeg vi vil ha det best om vi har det,
– i hvert fall vil den almindelig mann komme til å føle det slik, sier viden kjente Håkon Torgersen ved Makrellaget i Sandesund.
– Mange frykter den lange veien de kan risikere å måtte reise for å komme til et offentlig kontor. I hvert fall gjelder det folk her ute på Hvasser. men nøkternt sett har man vel lite man skulle ha sagt når kommunalpolitikerne for alvor skal ta standpunkt. Det er klart at det vil bil lagt vekt på hvilke fordeler de som styrer og steller vil. ha av sammenslutningen. og derfor blir det nettopp de hensynene som kommer til å telle….

Ingrid Solhaug. Lindhoy

Tjømes turistvertinne og turistsjef, Ingrid Solhaug, må innrømme at hun i den første tiden efterat spørsmålet var bragt på bane, så nokså positivt på en eventuell sammenslutning. Efterhvert har hun fått betenkeligheter, og frykter idag at sammenslutningen vil gjøre Tjøme til et typisk utkantstrøk i storkommunen.

— Man konstaterer jo også at flere av de kommuner som for noen år siden gikk sammen idag ønsker «skilsmisse»; og det må vel bety at det hele ikke fungerer så godt som man hadde ventet, sier fru Solhaug. — Men ieg tror Tjøme-folk stort sett ønsker enda endel orientering om saken, før man tar det endelig standpunkt. Derimot er jeg noe i tvil når det gjelder den reelle betydning av en folkeavstemning.. . vil ikke følelsen få for stor betydning?

Disponent Olaf Caspersen » på Ormelet har. i motsetning til fru Solhaug, hatt sin faste overbevisning fra første stund av Han tviler sterkt på om Nøtterøy er villig til å betale den høye pris som blir nødvendig for å kunne «overta» Tjøme.

— Jeg har besøkt de fleste kommuner i landet, og enda ikke kommet til et sted hvor storkommuner ikke ønsker adskillelse igjen sier Caspersen. – Her på Tjøme tror jeg 99 prosent av befolkningen er imot sammenslutning fordi det fra gammelt av er lite fei les mellom Tjøme og Nøtterøy. Både kulturelt og med hensyn til folkelynne er det tvert imot store forskjeller. Nei, da er det efter min mening bedre å gjøre hele Vestfold til én kommune. Nøtterøy og Tønsberg hadde i hvert fall passet bedre i første omgang… .

Foreløbig kan ikke Olaf Casper-sen se noe som skulle bli bedre for Tjøme ved en sammenslutning med Nøtterøy. Kan det pekes på noen slike punkter, må de efter Casper-sens mening fremlegges så snart som mulig.

– Dessuten er det ikke etatsjef-ene som skal uttale seg om en kommunesammenslutning, men folk flest. Etatsjefene opptrer jo i alle tilfelle bare på vegne av befolkningen. Og hva slags representasjon ville Tjøme få i et felles kommunestyre?

Øyolf Sandvik, Hvasser.

Skolebestyrer Øyolf Sandvik på Hvasser skole kan ikke se sammen-slutningssaken uavhengig av spørsmålet om sentralisering av Hvasser-elevene til Lindhøy skole. På samme måte som han mener det er grunnlag for å opprettholde Hvasser-elévene til Lindhøy skole. På samme måte som han mener det er grunnlag for å opprettholde Hvasser skolekrets, slik mener han også at Tjøme har mulighet til å bestå som egen kommune.

— Jeg har tro på at det skulle kunne gå bra, for også Tjøme må vel engang få sin tid som vekstkommune – det vil si: Få noe av det store befolkningsoverskuddet i byene, mener Sandvik. — Tjøme har det beste grunnlag for å kunne ta imot et slikt overskudd — for eksempel skoler som kan dekke behovet for en befolkning på ca. 5000.

Sandvik anser en folkeavstemning om eventuell sammenslutning med Nøtterøy som en halvveis opplagt ting, eftersom det efter hans mening ikke er fastslått at Tjøme ikke skulle kunne klare å stå på egne ben
– De fleste utenforstående synes det er rart vi ikke skulle klare det. Se bare på Hof og Våle som eksempler på småkommuner som overlever.

Olaf Caspersen, Ormelet.

 «Damene på sentra’n» var ikke fryktsomme overfor å komme frem med sine meninger, og ville hverken ha navn. .eller bilde i avisen Efterhvert fremgikk det imidlertid at heller ikke de så med særlig velvilje på den foreslåtte kommunesammenslutning. Sine muligheter til medbestemmelse så de begge nokså mørkt på, og håpet en folkeavstemning ville bli aktuell.

Mest nyansert i sin vurdering av saken var hotellbestyrer Ingar P. Broberg, som heller ikke føler seg overbevist av de argumenter som fremkommer i den «hvitboken» kommunen har sendt til alle husstander på Tjøme. Broberg gjør imidlertid unntagelse når det gjelder Friluftsnevndens uttalelse.
– Jeg synes Tjøme må sees i sin større sammenheng enn bare som et praktisk administrasjonsproblem, uttaler Broberg.
– På samme måte som Rondane og Jotunheimen har en spesiell stilling i Fjell-Norge, kan Tjøme naturmessig by på noe av det beste i Kyst-Norge. Dessverre er det blitt en nesten sammenhengende kystby rundt

Peder Østegård , Hvasser.

Formannen i Menighetsrådet på Hvasser, Peder Østgård, bøyer seg for at det som økonomisk vil tjene kommunen best på lengre sikt må veie tyngst, sei vom han personlig nok kan ha visse betenkeligheter vedrørende en sammenslutning.

– De ansvarlige kommunale myndigheters uttalelser må nødvendigvis få stor betydning, og slik vil også jeg vurdere det dersom det skulle bli aktuelt å avgi sin stemme ved en folkeavstemning, uttaler Østgård.
– Så mye patriot mener jeg det er riktig å være, dersom jeg kan bidra til å tjene kommunen på

I beste måte

På den annen side kan østgård godt forstå spesielt Hvasserfolks engstelse for i enda større grad enn . tilfelle er idag å bli utkantstrøk. Men spørsmålet om Tjøme til syvende og sist kan greie seg som selv-i stendig kommune synes altså Øst-

I gård må være det avgjørende.

Da Nøtterø og Tjøme ble skilt

Da Nøterø og Tjømø blev skilt 1 oktober 1929 ble 50-årsda-gen for «skilsmissen» mellom Nøtterø og Tjømø markert i avisspaltene. Delingen innebar at de to bygdene fikk hvert sitt prestegjeld. Prost Hans Backer gjorde seg noen tanker rundt dette temaet i en artikkel i Tønsbergs Blad 21. september samme år. «Den 1. oktober iaar (1929, red. anm.) er en mindedag for Nøterø og enda mer for Tjømø, idet der blir 50 aar siden disse to nabobygder blev skilt efter at de havde været ett prestegjeld helt siden katolsk tid i middelalderen. Saa meget bidrog til at gjøre en saadan forening naturlig. Fælles natur og folkekarakter likesom fælles næringsveie og næringsinteresser knyttet sammen, og verken utstrækning eller folketall var større end at de saa godt kunde ha en prest sammen uten at det blev for meget for denne. Naar allikevel denne forbindelsen skulde komme til at opløses, havde ogsaa dette sin naturlige aarsak, først og fremst at Tjømø havde sitt kommunale styre uavhengig av Nøterø. Dertil kom en stærk tiltagende folkemængde i forrige aarhundres første halvdel; i begge bygder var den i løpet av dette tidsrum nærmest fordoblet •Da Tjømø i 1867 fik sin nye kirke, har vel ogsaa det bidrat til at tanken om at faa egen prest har gjort sig gjeldende med større styrke. Saken hadde allerede vært fremme i Tjømø herredstyre i 1846, og senere gang paa gang uten at det førte til noget. Det var særlig spørgsmaalet om prestegaard til den nye presten som voldte vanskeligheter. Endelig blev det dog alvor av det, idet herredstyret i 1870 besluttet at sende et andragende til regjeringen om at sognet maatte bli eget prestegjeld naar sogneprestembedet blev ledig. Sogneprest Prahl Harbitz (stortingspresident, red. anm.) var den gang menighetens prest. Han var en gammel mand som det var grund til at anta at det ikke vilde vare saa længe før dette blev til-fældet. Det skulde imidlertid ikke komme til at skje saa snart Vistnok var det forholdsvis ikke lang tid, før der blev fattet kongelig resolution om delingen, nemlig 26. december 1872 og der blev bevilget en sum av Oplysnings-væsenets Fond til indkjøp av Søndre Budal som prestegaard, foruten at kommunen skulde bevilget noget. Men det tok tid før sogneprestembedet blev ledig, idet gamle Harbitz først tok avsked i 1879. Naa skulde altsaa de to bygder faa hver sin sogneprest. Det er eiendommelig at lægge merke til de to nyutnevnte presters navn. Nøtterøs nye sogneprest het Johan Nordahl Brun, og Tjømøs nye sogneprest Johan Nordal Brun von der Lippe. Den førstnævnte havde altsaa helt ut navn efter den gamle kjendte Bergens biskop, og von der Lippe havde som en av dennes ætlinger det samme navn til fornavn.» (Fra prost Hans Backers artikkel i Tønsbergs Blad 21.09.1929)   AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen