Om «låver» og fritidshus

Om «låver» og fritidshus

Av Gøthe Gøthesen
De av oss som er gamle nok vil huske at en låve var en bygning der man lagret vinterforsyningen av høy til ku, sau og hest. Den inneholdt dessuten fjøs og stall, grisebinge, hønsehus osv.
På Øgarden ved Mågerø lå det en gang en liten gård som ble drevet av et eldre ektepar, Louis og Konstanse Jensen. Det var et beskjedent småbruk med en liten jordlapp og et stort, deilig strandområde, en skjær-gårdsidyll.Etter at paret døde ble gården liggende brakk i en årrekke. Hovedbygningen forfalt og låven ramlet ned. Bare låvebroen og stein-veggen rundt fjøset ble stående tilbake. Den lille jordveien vokste til med bjerk og osp. Naturen var i gang med å gjenerobre eiendommen.
En dag skjedde det som måtte skje. En oslomann kastet øynene sine på herligheten og kjøpte det hele. Her skulle det bygges! Det tok sin tid, kommunen hadde mange innvendinger, her var vakker natur og mange hundre meter strandlinje som tjømlinger også burde ha litt glede av. Etter en lang periode med argumenter og avisskriverier ble det endelig fred. Tjørn lingene fikk sitt friområde og advokat Hornseth kunne sette huset i stand og bruke det som fritidsbolig. Hovedbygningen ble reparert og restaurert og fikk tilnærmet tilbake sitt opprinnelige utseende. Dette ble gjort såpass bra at Hornseth ble tildelt Tjøme kommunes byggeskikkpris for innsatsen.
Den 15 november 1995 fikk han tillatelse av Tjøme kommune til å gjen-oppføre låvebygningen på eiendommen. Man spør seg selv hvorfor han ville bygge en låve på en fritidseiendom, men han ga selv svaret til en journalist fra Tønsbergs Blad. Etter å ha intervjuet ham, kunne journalisten fortelle at det var Hornseths ønske å restaurere hele anlegget slik at gården fremsto i sin opprinnelige skikkelse: ”1 arbeidet med restaureringen har han forsøkt å tenke seg hvordan det virkelig var på den gamle gården og innrettet den deretter”, kan vi lese. ”Jeg er oppvokst med gamle hus og har respekt for fedrenes fotspor” uttalte Hornseth som selv er av bondeslekt. Dette var en stor nyhet, her hadde vi fått en idealist som skulle gjenskape den gamle Øgarden. Det var nesten så du hørte kua raute og hønene kaklet mens Konstanse myndig og bestemt administrerte det hele.
Kanskje var respekten for fedrenes fotspor ikke overdrevent stor. Eller var det Louis Jensens fotspor som var vanskelige å følge? Han hadde nemlig trebein! På tomten der det en gang sto en låve, bygde advokaten et pent sommerhus med låvebro! Denne Håven” er selvfølgelig rødmalt, slik låver skal være. Ja, også er den utstyrt med badeværelse, dagligstue og kjøkken og har nydelige smårutete vinduer og tømmermannspanel. Her vil husdyra komme til å trives!
Så reagerer Tjøme kommune. Mannen må fjerne innmaten i ’’låven” og det litt faderlig fort! Han har ikke fått tillatelse til å innrede den. Dette forstår ikke advokaten. Han er, i følge Tønsbergs Blad: «målløs, lamslått og aldeles knust”. Og videre: ”Jeg ba om å få bygge opp låven på Ødegården slik den engang var. Det fikk jeg tillatelse til og det har jeg gjort”. Dette er regelrett løgn. Det vet alle som har sett den opprinnelige låven på Øgarden eller som i det hele tatt har sett en låve. Et lite barn kan se at dette ikke er noen låve og aldri var ment å være det.
I sitt klagebrev til Fylkesmannen i Vestfold sier Hornseth blant annet: «årtier før bygningsloven trådte i kraft ble låven benyttet av eierne av Ødegården som sommerbolig uten at det var noen hjemmel i loven for å kreve bruksendringstillatelse fra myndighetenes side. Denne bruken var uendret etter bygningsloven trådte i kraft”. Dette er rent oppspinn. Folk som kjenner eiendommen fra den tiden det var gårdsbruk der, vet at det aldri bodde folk i låven.
I tillegg til dette har eiendommen fått en stor garasje, et stabbur som også er innredet til boligformål, og et åttekantet lysthus som visstnok inneholder en do. Hele anlegget ser ut som en blanding av Disneyland og Kardemomme by. Louis og Konstanse ville ha sperret øynene opp om de hadde kunnet se hvordan småbruket deres er «restaurert”.
Det er forbud mot ny fritidsbebyggelse på Tjøme. Men har man tilstrekkelig fantasi og en god porsjon frekkhet, kan man altså med utgangspunkt i et forfallent småbruk utvikle et kompleks bestående av tre fritidsboliger.
Advokaten føler seg tydeligvis forfulgt av Tjøme kommune: ”Det er åpenbart at jeg og min familie er uønsket på Tjøme” sier han til Tønsbergs Blad. Her har han kanskje et poeng.

Nøtterøy støtter lillebror Tjøme – penger til fastlandsforbindelse

Nøtterøy støtter lillebror Tjøme – penger til fastlandsforbindelse
31/7-1992

For 74 år siden sto fastlandsforbindelsen til Tjøme igjen på den lokalpolitiske agenda. Vi leser referatet fra Vestfold SocialDemokrat 20. januar 1928:
«Nøtterøy herredstyre behandlet i går en henstilling fra fylkesmannen om å bevilge et distriktsbidrag på 27.200 kroner til bro over Vrængen.
Ordfører Jespersen: Denne sak kan sees fra 2 sider. Det kan ikke nektes at saken har liten interesse for Nøtterø og at den økende trafikk som en bro sannsynligvis vil medføre, vil virke generende på Nøtterøs befokning. Det er riktignok sagt at det er mange vakre byggetomter der ute, men det har vi nok av andre steder. Formannskapet har funnet at det ikke kunde bli tale om å yde det vanlige distriktsbidrag, men på den annen side har vi en viss forpliktelse til å støtte Tjøme. Vi vet at det er et almindelig folkeønske på Tjøme å få broen og der ute mener man det vil bety bedre forhold. Skal ikke vi som har det godt hjelpe efter beste evne? Vi har jo hatt et slags kompaniskap, idet Tjøme var et anneks like til 1880-årene og felles lensmann hadde vi til 1890-årene. Vi har alltid stått oss godt medTjømø, så jeg anser det som en æreskilling å yde 20.000 kroner til formålet. Formannskapet foreslår for herredstyret å fatte følgende beslutning:
«Der bevilges til Vrængen bro som Nøtterøs bidrag 20000 kroner. For øvrig må Nøtterø være fri for enhver forpliktelse over anlegget i form av veianlegg, grunnavståelse, ulemper, ertatning osv».
I den videre debatt talte Henriksen, Helle, Vivestad, Ander-sen-Vang, Johnsen, N.Olsen, Sandaker, Bjønnes og Sødring, enkelte under større eller mindre tvil, for, mens Charles Røed, Jac. Enger, Andersen, Årøsund, og Halvor Eid talte mot den med den motivering at Nøtterø, som ingen interesse hadde av broen, hadde nok med å klare sine egne store opgaver.
Idet debatten ebbet ut fremmet Johnson følgende tillegg i formannskapets innstilling:« uten at herredstyret dog vil ha tatt standpunkt til enten det skal være bro eller færge». Johnson hadde allerede tidlig i debatten erklært at spørsmålet hadde vært lettere for ham om det hadde dreiet sig om en moderne færgeforbindelse. Formannskapets innstilling med Johnsons tilføielse blev vedtatt mot 9 stemmer.»
Kjartan Dale
AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

Natur og miljøvernutvalget vil sikre store arealer.

Natur og miljøvernutvalget vil sikre store arealer.

Tjømes Natur og miljøvérnutvalg har nu gjort seg ferdig med en omfattende liste over de områder på Tjøme som utvalget mener man må ta øyeblikkelig skritt for å få sikret for efterslekten. Enten må man i generalplanperioden ikke utnytte områdene på annén måte enn i dag, eller man må nekte enhver form for bebyggelse på områdene. Et annet alternativ som utvalget nevner, er at områdene blir sikret som friarealer og blir fredet eller at de blir trygget på en effektiv måte. Listen, som åpenbart er utarbeidet meget omhyggelig av Natur og miljøvernutvalget, ser slik ut: 1) Kynna. 2) Området øst for Kynna. Ingen videre utbygging rundt Kynna bør tillates. 3) Herkelås. 4) Ødegården ved Vallekjær og Mågerø. 5) Området mellom Gjervåg og Kik-ut, begrenset i øst av hyttene vest for Østveien, og i vest av hyttene øst for Vestveien. 6) Ramsåe på Grimestad fra det kommunale areal i Hulebak og nordover. 7) Hønsø-berget. 8) Området Eidene — Kola-bekk _ Treidene. 9) Området’Havna — Haukevika — Grepan. 10) Området Rød — Dirhue, både det som omfattes av nuværende fredning og det ikke fredede område på Dirhue. 11) Nordre del av Brøtsø.12) Ørahavna og Hagfjellodden. 13) Den sydlige delen av Hvasser.I tillegg til denne omfattende listen kommer alle småøyene, holmene og skjærene i Tjømes farvann.
Område 9 som strekker seg fra Havna til Grepan vil bli spesielt aktuelt i forbindelse med den utbyggingen som Krusesgate 11 i Oslo tidligere har hatt planer. om å gjennomføre på et 1000 mål stort felt — nettopp det området utvalget vil gå inn for å verne. På det 200 mål store området Havna er det allerede gitt konsesjon til Oslo-firmaet. som ønsker å bygge et større fritidsanlegg på stedet.
Utvalget mener at Tjøme bør vernes mot ytterligere bebyggelse utenfor de boligfelter som kommunestyret måtte bestemme i henhold til reguleringsplan. Utvalget henstiller derfor til Tjøme Bygningsråd om ikke å anbefale flere dispensasjoner fra de gjeldende byggeforbud.

Millionene ruller på Tjøme

Millionene ruller på Tjøme

TJØME: To fritidseiendommer på Tjøme i flermillion-klassen selges. Den ene ligger på Skauetangen og selges for
VIDAR LANGESTRAND
Skautangen har en hytte på 120 kvadratmeter med ca. ni dekar utmark og fjell hvor omkring 1,7 dekar er felles eie.
Eiendommen har grense mot sjøen. Kjøper er Erling Lang-tangen fra Oslo, mens selger er Kristian Karlsen fra Sandefjord. Eiendommen ligger på Bukkeliodden. Formålet ved
3,5 millioner. Den andre ligger på sørenden av Tjøme ved Røssøsund og selges for 4,1 millioner. kjøpet er å benytte eiendommen som privat landsted.
Herredsagronomen mener prisen bør aksepteres som samsvarende med en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling.
Konsesjon er anbefalt. Kjøper til Grønne Lund er Mads Erik Andenæs fra Oslo, mens selger er Th. W. Holmsen m. fl. Eiendommen er på over tyve dekar. Foruten hovedbygning ene har eiendommen tre hytte og 100 meter strandlinje. Heller ikke denne eiendommen men har noen landbruksmessig interesse.
«Grønne Lund» ved Røssøsund skal selges for 4, millioner. Eiendommen er på over tyve mål. (Fott Vidar Langestrand).

Maritimt 1800 tall på Tjøme

Maritimt 1800 tall på Tjøme

Til helgen er det klart for utstillingen «Tjøme og seilskipsfarten» i Tjøme samfunnshus. Det er Tjøme historielag som står bak utstillingen, som varer ut juli.
– Det er viktig å få folk til å se hva som er bakgrunnen for den smule velstand som oppstod her på Tjøme, sier Gøthe Gøthesen fra Tjøme historielag.
– Skipsfarten har mye av æren for det. Vi vil vise hva som skjedde og hvordan folk hadde det.
På utstillingen vil vi få se skipsmodeller, skipsportret- ter, tematavler og maritime gjenstander. Utstillings- perioden dekker 1800-tallet, en periode med sterk vekst i skipsfarten på Tjøme. Gjennom 1800-tallet ble Tjøme- skipene større og flere. I 1800 var det 33 skuter på Tjøme, i 1875 var det 69. Ved folketellingen i 1900 var mer enn to tredeler av mennene på Tjøme sjøfolk.
Til utstillingen har historielaget fått låne en del gjenstander fra Norsk sjøfartsmuseum og Vestfold fylkesmuseum. Videre har historielagets medlemmer kommet med en del ting. Også privatpersoner har bidratt. – Det typiske er at kvinner interesserer seg for dette, forteller Gøthesen.
Men også Gøthesen må kunne kalles interessert – siden midten av 70-tallet har han gitt ut 11 bøker knyttet til det norske maritime miljø.
Gøthesen finner frem et skipsportrett. Det er barken Harmonie, som mesteparten av tiden tilhørte Bache- familien på Kråkere på Tjøme. Han forteller at han i egne unge dager på Kråkere fant små rester av Harmonie ved stranden. Barkens navneskilt hang dessuten på en sjøbod i nærheten. Harmonie ble bygget i 1811 på Sand i Sandeherred (nå Sande¬fjord) og seilte helt til 1883, i Nord-Europa, mest sann¬synlig med trelast. Til slutt ble barken avrigget og lagt opp i bukten på Kråkere- stranden.
Et lite stykke av en større skipsfartshistorie fra Tjøme…
Ragnar Ytrehus

Lykkelig den som har funnet sin ø!

Lykkelig den som har funnet sin ø!

Hva er det med Tjøme som kaller og lokker så intenst at man hele uken lengter mot arbeidsslutt fredag så man kan kaste seg i bilen før rushtid på E 18 ? Sommer som vinter. Det kan jo ikke bare være det gamle maur- og midd-spiste huset, utedoen og de 840 kvadratmetrene av Norges jord man kan stikke fingeren i og kalle sitt .Nei, svaret kan ikke gis i en setning, dertil er det for sammensatt. Kanskje er man arvelig belastet når man selv er født og båren på en tilsvarende øy tvers over fjorden. Egentlig kommer man vel aldri helt til å tilgi sitt faderlige opphav at han solgte det slitsomme småbruket med 25 mål sandjord og 125 mål enerbevokste knauser på Kirkøya – av nød og tvang i de harde 30-åra.

Men hvorfor gråte over spilt melk på Hvaler, når man har funnet fløte på Tjøme ? Sikkert nok har barndommens natur’festet seg så sterkt i ens sinn at det sa kraftig Pling første gang man kom over Vrengenbroen.

Og likevel. Om naturen, øya, fjorden, holmer og skjær, sol og sjø, -storm og stille betyr mye, er menneskene enda viktigere. Vi Osloboere som ikke har rot i Kristiania, vil alltid bare ha hovedstaden på lån, et sted vi bor på grunn av arbeid og utkomme. Vårt hjerte knytter seg aldri så fast til steder og mennesker i byen at det binder oss. Dermed lever vi også et kaldere liv. Vi blir nok på nikk med naboen, men vi slipper han sjelden innenfor sirkelen.

På øya opplever man det annerledes, for der interesserer menneskene seg for hverandre, til godt og vondt, en levende arv fra tiden før Vrengenbroen og storinntrykket, fra den gang alle var avhengig av alle. På øya er man ikke bare på nikk, man blir på fornavn, man stanser og snakker med hverandre. “Man må ta seg tid til å vurdere”, som Per i Langvika sier, når han ikke har lyst til å gjøre noe.

På øya har man også ennå tid til å hjelpe hverandre ut av knipetak u-ten å stå ferdig med regningsblokka og moms, administrasjonsomkostninger og datoen. Hvor ofte er man ikke blitt rakt en innsiktsfull hjel -pende hånd av en Nilsen på Grimestad, en Fjelstad i Langvika, for ikke å snakke om “faren til Fred», et unikum av teknisk innsikt og vennlig hjelpsomhet, som så alt for tidlig ble borte. Hvilken beundring har man ikke måttet føle for den gamle typen tjømlinger, som kanskje med folkeskolen som grunnlag, men med erfaring fra hvalfangst, sjøfart, fiske og småbruk har utviklet en praktisk sans og teknisk kunnen som mang en sivilingeniør fra NTH kunne misunne dem. Og hvor treffer man ellers i et lite samfunn store personligheter som en «tante Klara» eller dr. Solem, der den siste er blitt mer tjømling, enn mange tjømlinger.

Naturen former menneskene. Natur og mennesker danner sammen et miljø. Man behøver et miljø for å trives. Derfor trekker Tjøme magneten like sterkt året rundt, og kanskje sterkest utenom høysesongen i juli, når det blir så alt for mange av alle oss andre.

Langt til sjøs fra Fjærholmen

Langt til sjøs fra Fjærholmen

Tønsberg Blad 3 september 1969
Det er naturligvis ingen sjøorm som snor seg utover i fjorden på bildet, men ganske enkelt plast-ledningen som skal føre kloakken fra det nye toa-lett-anlegget på Fjærholmen ut på dypt vann, hele 350 meter fra land. John Haraldsen fra Undervanns-Service, Oslo, ses i sving med å senke ledningen, assistert av Nils Hansen Sande fra Normere i Borre. Til venstre på bildet står avdelingsingeniør Ole Skjæggestad fra Nøtterøy ingeniørvesen, opptatt med å sikte inn retningen på ledningen. Senere i uken skal det strekkes en plast-vannledning fra Nesbryggen til Foynland og frem til Fjærholmen. John Haraldsen og Ole Skjæggestad forteller til «Tønsbergs Blad» at det stadig blir mer aktuelt å legge plastledninger, ikke minst på grunn az lettere vedlikehold, samtidig som en PVC-ledning ikke koster mer enn ca. 40 pst. av hva man må betale for andre typer ledning er. Den neste store jobben er legging av ny hovedvannledning over Vestfjorden, men her har man ennu ikke tatt stilling til om det skal velges plast eller konvensjonelle rør.

Landet vårt sett fra lufta

Landet vårt sett fra lufta


Nå kan du se flyfotografier av Norge gratis på Internett. Hittil er én tredel av landet fotografert.
– Det er ikke alle som klarer å lese tradisjonelle kart. Flybilder gjør det enklere for folk å kjenne seg igjen, sier direktør Nils Karbø i NIJOS, Norsk institutt for jord- og skogkart-legging.
Et samarbeidsprosjekt
Det nye nettstedet norgeibil-der.no er et samarbeid mellom Statens Kartverk, Statens vegvesen og NIJOS. Etatene ser klare fordeler med å lage et felles nasjonalt fotoarkiv med én sentral distribusjonsløsning.
-Til nå er det samlet store mengder med flybilder som brukes for å tolke for eksempel arealtilstand, markslag og ulike arealtyper rundt omkring i landet. Problemet er at bildene har vært lite tilgjengelige for folk flest, sier Karbø.
Nyttig for mange
Kartverkssjef Knut Flåthen i Statens Kartverk mener prosjektet forenkler tilgjengeligheten til informasjon og gir grunnlag for merverdier i enkelte næringer.
– Det er mange huskjøpere som ikke kan lese kart, og for eiendomsmeglere vil bruk av flybilder forenkle formidling av salgsprospekter. Spesielt siden stadig flere boliger annonseres på nettet, sier Flåthen.
Gratis tjeneste
For deg og meg blir det gratis å laste ned flybilder og gjøre enkle adressesøk, mens for virksomheter som bruker den nye karttjenesten kommersielt, blir det laget egne betalingssystemer.
– Flybilder innen turistnæringen kan bli lønnsom butikk. Istedenfor å lage turistprodukter med tradisjonelle stillbilder og kart, kan reiselivsbransjen bruke animasjoner som bedre synliggjør reisemål, sier han.
Tettbygde strøk først
Til nå er rundt 120 000 kvadratkilometer, rundt én tredel av Norge, flyfotografert.
– Vi prioriterer tettbygde strøk fra nord til sør først. Må-
let er at også gamle flybilder skal bli tilgjengelige. Da blir det enklere å se endringer i fortetning og vegetasjon, sier Karbø.
Det vil ta rundt to til tre år før hele landet er ferdig flyfotografert, avhengig av finansiering.
– Dette er et fint initiativ. Det er viktig å gjøre offentlig informasjon lett tilgjengelig. Gjerne gratis, sier moderniseringsminister Morten A. Meyer.

Kartlegger forlis i skjærgården

Kartlegger forlis i skjærgården


Øyene 24/4-2002
Skribent Johan R. Ringdal fra Tjøme er i gang med nok et nytt prosjekt Denne gang handler det om grunnstøtinger og forlis i Tjøme-skjærgården gjennom 150 år.
Ringdals siste artikkel skal trykkes i neste utgave av Tjøme Historielags «Tjuma». I fjor ga han ut boka «Ei hjem-mestrikka strømpe» som handler om Tjøme-stuerten Søren Korneliussen og hans kamp om å overleve etter et forlis utenfor Vest-Senja i 1946. Underveis i dette arbeidet oppdaget forfatteren at grove navigasjonsfeil var årsaken til mange av skipsulykkene, og dermed var ideen tent. Ringdal satte i gang prosjektet med å kartlegge årsaker til skipsulykker langs hele norskekysten. 6. juni har du sjansen til å få med deg akkurat dette foredraget som kringkastes av NRK P2.
– Jeg syntes dette var et så råspennende prosjekt å arbeide med. og kunne tenke meg å
komme enda nærmere ved å undersøke et snevert felt. Og det er det arbeidet mitt her i Tjøme-skjærgården dreier seg om – grunnstøting og forlis rundt Tjøme gjennom 150 år, forklarer Ringdal.
Forfatteren og historikeren, som bor vinterhalvåret på Tjøme og sommerhalvåret på Brøtsø, er selv av gammel sjø-mannsslekt. I en rekke foredrag, artikler og noveller gjennom årene har han tilkjennegitt sin kjærlighet til og respekt for skip, åpent hav og sjøens folk.
– Min hypotese er at skipsulykker og grunnstøtinger i stor utstrekning skyldes det som kalles den menneskelige faktor. Men prosjektet mitt skal ikke bare være en belæring og en oppramsing over ulykker. Tanken er å lage et oppslagsverk over farlige punkter i Tjøme-skjærgården hvor båtfolket selv kan gå inn og kontrollere, understreker Ringdal.
An-Magritt Larsen

Ja til 11 hytter på Sandø

Ja til 11 hytter på Sandø

30 Mai 1990 TB

TJØME: Det blir nå lagt til rette for ytterligere hyttebygging i Tjøme-skjær-gården. Fylkesfri-luftsnevnden gikk i siste møte inn for en reguleringsplan for 11 nye hytter på Sandø. Denne saken er blitt en varm potet for de lokale byg-ningsmyndingheter på Tjøme. Bygningsrådet realitetsbehandlet ikke forslaget da det ble behandlet for en tid siden, men besluttet å legge det ut til offentlig gjennomsyn. Etter hva Tønsbergs Blad har grunn til å tro er det politisk flertall på Tjøme for ytterligere hyttebygging på Sandø.
TERJE WILHELMSEN
Tjøme kommune har ført en meget restriktiv hyttepolitikk i 80-årene. Det blir kun tillatt å bygge hytter på tomter som tidligere godkjent fradelt. Ved søknader om hyttebygging i skjærgården har man vært ekstra strenge.
Hytte-planene på Sandø er gamle. Det er 18 eiendommer til sluttet Sandø Interessentskap, som er grunneierne på øya. En gammel plan går ut på at hver av eiendommene kan utnyttes med to hytter på enhet. Pr. idag er det kun bygget 25 hytter på øya, og det er den resterende utbygging det nå søkes om.ære el politisk flertall på Tjøme for denne planen. iFoto. Terje Wilhelmsen)
Det aktuelle reguleringsplanen innebærer kun en fortetting av eksisterende bebyggelse vest på øya. Resten av øya skal legges ut for almen ferdsel. Det samme gjelder for Østre og Vestre Bu-stein, som også eies av Sandø Interessentskap. Og nettopp dette er det lagt stor vekt på fra frilufts-myndighetenes side når man har gått inn for hyttebygging på Sandø.
Når det gjelder den politiske behandling på Tjøme har denne saken versert i mange år. Tjøme bygningsråd vil om ikke lenge få reguleringsplanen til annen gangs behandling, og vil da ta et standpunkt til ytterligere hyttebygging. Arbeiderpartiets to representanter vil av prinsippielle årsaker si nei til bygging av flere hytter på øya. Fremskrittspartiets to representanter vil si ja. Bygningsrådets formann Bente Marthiniussen (H) vil trolig gå inn for denne planen, selv om også hun er meget skeptisk til ytterligere hyttebygging i en allerede meget presset kommune. Reguleringsplanen for Sandø skal også videre til kommunestyret, og her er det grunn til å tro at det vil være et politisk flertall for å godkjenne reguleringsplanen med 11 nye hytter.