Svaberg og rullestein i perspektiv

Svaberg og rullestein i perspektiv

AKTUELL KOMMENTAR
Maria Anette Wilkens
20/3-2002 TB
Svaberg mot havet skapes bare én gang, de er naturens egne kunstverk, og vi bør ta vare på dem mens de består.
Kulturaktiviteter, kurser, kan arrangeres nesten hvor som helst. Hvorfor på Verdens Ende hvor naturen selv så overlegent spiller første fiolin?
Tenk om noen Oslo-mennesker gikk inn for å lage opplysnings- og forsk-ningssentre inne i Nordmarka og Østmarka!? De fleste ville stusse og si: Vi går i disse skogene våre for å ha et friluftsliv – til fots og på ski – og nyter den rike naturen vi har til fri utfoldelse. Biologi og botanikk lærer vi på skoler og i biblioteker.
At folk kommer til Verdens Ende på fri- og helligdager for å gi seg naturen i vold, fikk undertegnede tydelig bevis søndag i. januar d.å. – det var jo midtvinters og solen sto lavt, men det var klarvær og friskt i vinden. På en formiddagstime telte jeg ca. 120 voksne og ungdommer, minst 100 barn pluss 7 barnevogner! Det sier noe om hva stedet betyr som friluftsområde for oss her. Men vi skal ikke glemme at den lange vintertiden stort sett er stupmørk og stri med glatte svaberg og en nesten
uutholdelig vind.
Allikevel: Dette vil vi beholde.
Litt historikk:
«Verdens Ende» er et «turistnavn» fra tidlig på 1900-tallet. Området het Di-gersklo blant folk som bodde der og drev fiske fra havna der.
Når var det turisteventyret begynte? Da den første Vrengen Bro ble åpnet av Hans Majestet Kong Haakon i 1932 ble Tjøme som et nytt åpent land for folk fra «fastlandet» som ville på søndagsturer og til badestrender. Noen var også målbevisste folk som ville ha hytte eller hus der ute. Denne tilstrømningen ga Petter Appelsvold den idé å gjøre Verdens Ende til en attraksjon. Han var sønn av ekteparet Appelsvold som drev Havna Hotell på den tiden, og han var far til Kari Appelsvold.
Petter Appelsvold var nøye når det gjaldt materialer, og hans hovedmate-riale, ser vi, var rullestein. Som arkitekt hadde han A. Lorentzen, og ansvarshavende byggmester var Alf Jonny Hansen. Vippefyret, som var det første som ble satt opp, er av rullestein fra tå til topp. I noen år var det tillatt å fyre opp i jernkurven to måneder i sommernettene – sikkert stemningsfullt, men så ble det forbudt, det kunne forvirre kysttrafikken.
Så fulgte fundamentene til restau-rantbygget og den imponerende halv-
sirkulære utsiktsplassen. Senere kom fundamentene til akvariet, yndet le-plass den dag i dag. Alt av rullestein. Man må nærmest være blind for ikke å se at disse 60-70 års gamle rullesteins-murene er bevaringsverdige – de har holdt stand mot mye vær og vind.
Hvordan fikk Appelsvold samlet all denne rullesteinen? Det sies at noe av rullesteinen ble hentet på Hjerteskjær, en flat liten øy syd for Hoftøya syd for Færder. Det er lettere å flåte stein enn å bære den, og med kjøreveier var det så som så, så det synes helt naturlig å flåte disse over til Tjøme.
Færderøyene lå i gammel tid under Mo på Tjøme (se kapitlet «Færder» i Tjømeboka! Hovedbruk var Mo og Hel-gerød, – dette går tilbake til 1300-tallet. (Se også «Rødeboken»).
De som nå vil legge Verdens Ende om til helårs kulturdriffer skikkelige, velmenende mennesker, men de begir seg ut på tynn is og i farlige farvann med sitt Verdens Ende-prosjekt.
I motsetning til for eksempel Nordkapp og «Lands End» ligger vårt «Lands End» i ett av Norges tettest befolkede områder. Det er lett og greit for mange å sette kursen hit. Selve navnet Verdens Ende suger, for menneskene har det i seg at de vil nå til det ytterste, hvor land og hav og himmel går i ett. Fridtjof Nansen har skrevet om det; han
dro ut i ødemarken «for å komme ut av maurtuen», sier han.
Vi frykter at Verdens Ende med mange forlokkende tilbud vil bli til det motsatte av det vi ønsker, til alle tiders maurtue.
Jeg må tilbake til Alf Larsen – han har flere dikt hvor rullestein er hovedtema. Det er en tilnærmet evighet i dem, fra rå, uformelige bruddstykker til avrundede former. Vi tar dem som en selvfølge der de ligger langs strendene, plukker dem som er passelig runde og store – de er stabile i overskuelig tid.- en dag har de rullet seg så små at de blir borte i uendelighetens storerom. Alf Larsen falt i tanker, fascinert av en han fant:
Og blendet sto jeg og måtte ta deg i hånden opp som et hellig fund og hver gang øynene vekifra deg, så jeg like til verdens bund.
Du sank og sank som i klare vande tilbuds, tilbuds i mitt hjertes fred, og himmelen lutet sin klare panne i evig ro over dypet ned.
Der ligger du som en sunken stjærne og lyser nå gjennom natt og dag, så jeg må tro det var verdens kjerne jeg holdt i hånden hin sommerdag. Fra diktet «Du vesle runde og glatte
sten»i samlingen»Det glitrer på skjær og flu» utgitt til Alf Larsens 100 års dag.Dreyer 1985.

Strid om båt-industri

Strid om båt-industri

LOKALAVISEN TØNSBERG, ONSDAG 28. AUGUST 1996

Snart blir vakker natur borte
TJØME:
Ame Fjellberg i plan- og mijløutvalget på Tjøme raser over at vakker Tjøme-natur er ofret til fordel for et industriområde. Teknisk sjef og rådmann hilser ny industri velkommen.

Bildetekst
OVERTRAMP: På Pytterønningen ved Haug gård mer Tjøme sentrum har kommunen ødelagt nydelig natur til tross for at det ikke var vedtatt.
(Foto: Hans Christian Moen)

AV AN-MAGRITT LARSEN
Stridens kjerne er det ti mål store industriområdet Pytterønningen ved Haug gård nær Tjøme sentrum. Området ble i fjor omregulert fra landbruksområde til industri/forretning. I sommer er det meste av vegetasjonen i det tidligere uberørte og artsrike området fjernet, og de ti, elleve målene er dekket av stein som er sprengt ut og knust på stedet.
-En katastrofe
-Dette er dårlig naturforvaltning. Å ødelegge et skogsområde som ble brukt til leke- og turområde, og som hadde mange arter dyr og planter, er en katastrofe, sier Fjellberg.
Han understreker at Tjømelista hele tiden har vært i mot utbyggingen.
Det er de to bedriftene Seahorse Marina og Stingsfisher Powerboat som nå flytter til indre Tjøme. Marinaen oppbevarer og selger båter og holdt tidligere til på Ormelet. Sting-fisher produserer båter, og holdt tidligere til på Kjøp-mannskjær.
-Kommunen har hugget ned mere skog enn det som er vedtatt for å gi plass til båtindustri og -forretninger, sier Fjellberg.
-Det er ikke ofte bedrifter ønsker å etablere seg på Tjøme. Det er klart vi vurderer å si ja takk til en slik tilvekst til næringslivet i kommunen. Båt-relatert virksomhet passer ekstra godt i en kommune som vår, sier teknisk sjef Ove Svendsen. Han understreker at steingjerder og andre kulturminner er bevart. -Dessuten skal vi for-skjønne området når bygningen står ferdig, sier Svendsen og viser til reguleringsplanen som sier at det skal lages et parkbelte. Etter det Lokalavisen kjenner til er det første bygget som skal stå ferdig en enorm hall på 28 ganger 70 meter, til lagring av båter.
Miljøvennlig
Rådmann Gunnar Hansø forsikrer at produksjon av båter ikke skal gå ut over miljøet. For å avhjelpe trafikkøkningen som forventes i området har kommunen begynt byggingen av en sykkelsti.
Spørsmålet hvorvidt det er sommergjestene eller de fastboende som trekker fordeler av båtindustri og lagringsplasser svarer rådmannen slik på:
-Både fastboende og feriegjester kan oppbevare båtene sine der. Men, det er nå engang flere hytter enn helårsboliger på øya.

AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

Storm P. – også i Vrengen

Storm P. – også i Vrengen

SVERRE SOLUM
Danmarks berømte tegner Robert Storm Petersen var sønn av en slakter i København, og det var visst meningen at han skulle overta sin fars forretning, den lå like ved Nicolai kirke. Men det ble det ikke noe av, for det hørte med til svenneprøven at man skulle slå et dyr ihjel, og det orket han ikke. Isteden gikk han på tegneskole om kvelden, men heller ikke det ville lykkes for den nittenårige dreng. Våren 1901 dro han til sjøs med onkelens bark «Anna Breum». Han var forhyrt som «overkomplett jungmann».

Turen gikk til Norge, nærmere bestemt Vrengen og Storevar, hvor de skulle laste pit-props. Derfra skulle de seile til England, hvor tømmeret skulle brukes til oppstiving i kullgrubene. Den unge Robert skrev dagbok på denne turen, og der forteller han detaljert om sine opplevelser.
«Så ankrede vi endelig op i Vrængen – som viser sig at være en lille Kystby, hvor små hyggelige Træhuse ligger spredt rundt omkring mellem Granerne på Klipperne. Her er hundekoldt, og idag har det sneet så vi vader i Sne til Knæene. Om Aftenen roede jeg med Onkel i Land og vi klatrede op ad Fjeldene og nåede endelig udmattede en Købmandshandel, hvor vi for gode ord og betaling fikk Lov til at Telefonere et Telegram til Odense.
Handelsmannen, som han kaldes heroppe, var overordentlig venlig og bød oss Limonade og Cigarer, samt sendte en Dreng pa Posthuset efter vore Breve, som vi jo selvfølgelig blev overordentlig glade for».
Neste dag dro han og onkelen inn til Tønsberg med en liten dampbåt, som gikk i rute mellom Kjøpmanns-kjær og byen. Det ble en minnerik tur – især for den unge slakterdreng. Han skriver i dagboken for torsdag 28. mars 1901:
«Tønsberg er en livlig Handelsby, hvor særlig Fisk, Olie og Tran spiller stor rolle. Jeg besøkte Byens største Slagterforretning, som eiedes af en umådelig elskverdig Mand ved Navn Johan Johannesen. Han fortalte mig sin Historie, og den lyder i Korthed således: Etablerede dem 1. Marts 1887 egen Slagterforretning i Tønsberg, hvilken Forretning i Årenes Løb er drevet op til at blive den første i sit Slags, ikke alene i denne By, men også i hele Amtet. Med stor Ihærdighed og skarpt Forretmngsblik har nemlig J. Forstået at udnytte den gode Anledning, som frembydes ved Tønsbergs Beliggenhed i Hjertet af Jarlsberg, det store Behov for Ishavsflåden, Marinen, den tæt befolkede Kyst osv.
I 1898 købte J. Landstedet Træleborg ved Tønsberg for at få større Plads. Købesummen var 30.000 kroner. I den korte Tid denne Ejendom har været i Herr J’s Besiddelse er den drevet betydelig op, særlig ved Anlæg af et tidsmessig Gartneri osv.
Efter at have vandret rundt i Tønsberg og besørget diverse Ærinder, gik vi ind på Hotel «Skandinavie» og spiste Middag. Efter Middagen vilde vi have Brød og Ost, hvilket opvartningsjomfruen blev meget forundret over og fortalte os at «slig Dessert tykker Noriefolket inte om». Men vi fikk det da alligevel, men hun sagde ved sig selv «Underlige karar disse Danske». Da utlossingen av ballasten var ferdig og innlastingen av props endelig kunne begynne, måtte de få hjelp av norske sjauere. Men det gikk langsomt, for de hadde ikke lagt til ved en brygge, «her er ingen Bolverk, kun den bare Klippe at lægge til, så det er jo ikke så nemt at laste på den Måde», skriver han i dagboken. Folkene som skulle hjelpe dem med innlastingen var han ikke meget imponert over. De var dovne log drakk for meget, skriver han. Så kom påskeuken og arbeidet stoppet nesten opp. Hver dag gikk han til postkontoret for å høre etter brev, eller han tok ert tur bortom landhandleren!
«Der findes lingen Spe-cialforretninger her i Vrængen, men dett er mange Landhandlerier som de kal-des. Det er en Forretning som har alt, lige fra Margarine til Træsko og Uldtrøjer. Nordmændene her i Vrængen ryger ikkel meget Tobak, men derimot drikker de meget Brændevin. Men her jo også meget koldt, idag frøs det 8 grader».
Ellers fikk den unge jungmann tiden til å gå ved å dra på turer innover land. Det ser ut til at han har vært oppe på alle de fjellknauser som finnes ved Kjøpmanns-kjær. En kveld diktet han en sentimental, romantisk historie om en fattig norsk særling som samlet på Stener, for de glitret så vakkert når solen skinte på dem. Hele historien er gjengitt i dagboken, den heter «Den underlige Gamle og Solgul-det. Eventyr fra Norge». Men aller viktigst var den daglige turen til posthuset for å høre etter brev. Det er tydelig at førstereisgutten lengter hjem. Endelig onsdag den 10. april kan han notere:
«Vejret meget klart med Solskinn. Idag slutter vi Lastingen her på Græsrønningen ved Vrængen. Så skal vi til Storevarstranden og have Resten».
Robert Storm Petersen hadde gått på tegnekursus
et par vintrer, og hans dagbok er forsynt med en mengde pennetegninger, blyanttegninger og akvareller. Men sant å si er det en meget umoden kunstner vi møter her. Det er ikke meget som røber den vordende mester med den underfundige replikk og den fabelaktige evne til å karakterisere mennesker med noen få streker.
Innlastingen i Stokke gikk raskt, og så satte «Anna Breum» kursen mot England, det var jo der propsen skulle brukes. Han forteller atskillig om oppholdet i England, men det er en annen historie. Den 17. mai 1901 var han hjemme igjen og fikk utbetalt 38 kroner og tre øre. Det var hans hyre som overkomplett jungmann på «Anna Breum».

Stor Færder Interesse

Stor Færder Interesse
Tønsberg Blad 23 Juni 1997

FÆRDER FYR: Nå er Færder fyr åpent for publikum. Lørdag ble den første organiserte turen til Store Færder og fyret på Tristein i regi av Tjøme kommune arrangert. Deltagerne viste stor interesse for fyrvirksomheten i ytre Oslofjord.
TERJE WILHELMSEN (TEKST OG FOTO)
Tjøme kommune har turer til Store Færder og Færder fyr hver helg i hele sommer. Lørdag var det fembøringen -Tidens Arv- som ble brukt under omvisningen. På vei inn fra Tristein heiste skipper Pål Pande seilene på denne tradisjonsrike båten. Mot land lenset den i over 10 knop. Dette var en avslutning på turen som deltagerne satte stor pris på. Med seg på Kjøpet fikk de litt lærdom om seiling og sjømannskap. Det var en del av opplegget.
Fra Hamar
Det var langsveisfarende deltagere med på lørdagens omvisningstur til Færder. En venninegjeng fra Hamar hadde tatt turen til Tjøme for å komme til Færder fyr. De har hørt og lest mye om Norges nest eldste fyr, og ville ta det nærmere i øyensyn. Og ut ifra reaksjonene var den glade gjengen fra Hamar meget godt fornøyd med det de fikk se og høre. Ikke minst det siste. Guider på turen var Pål Pande og Terje Kristiansen. De kunne leksa si. Begge har satt seg godt inn i fyrhistorikken omkring Færder. De øste av et hav av kunnskap omkring dette emne.
Det var Terje Kristiansen som tok seg av omvisningen på Store Færder. Kristiansen har jobbet på Store Færder siden ifjor høst, og vært med på å sette øya i stand til å ta imot publikum. Vi kan med en gang anbefale et besøk på denne øya i løpet av sommeren, og da gjeme på en av de guidede turene. I tillegg til guidet omvisning, får man en naturopplevelse av de sjeldne. Denne frodige øya på grensen mot Skagerrak er nærmest unik.
Under omvisningen gikk Kristiansen deltajjert til verks. Han orinterte om bosettingene på øya. om personene som bodde der og drev fyret, om fyrdriften og om utviklingen på øya frem til fyrdriften ble fljltet til Tristein i 1857.
Tristein
På Tristein var det Pål Pande som tok seg av omvisningen. Her fikk deltagerne anledning til å komme opp i fyrtårnet. Det var meget populært. Da de 155 trappetrinnene ble forsert inne i fyrtårnet på vei mot toppen. orienterte Pande om hva de forskjellige etasjene var blitt brukt til opp gjennom årene. Blant annet fikk man se skolestua som ble brukt den gangen det var fast bosetting på Tristein. På et tidspunkt var det fire familier som bodde her samtidig. Det var mange barn som trengte skolegang. Å frakte dem til fastlandet for å bli undervist, var utenkelig. Derfor bodde det også en lærer på øya. En av etasjene lavt nede i fyrtårnet ble innredet som skolestue.
Under rundturen på Tristein er det verdt å merke seg hvor velholdt bygningsmassen på øya er. Betjeningen på Vestfolds mest værtutsatte arbeidsplass, gjør en fantastisk innsats når det gjelder vedlikehold. På denne måten blir viktig kystkultur bevart for fremtiden. Det motsatte skjer ved de fyrene som de siste årene er blitt avfolket.
Bilde 1
RAGER HØYT: Færder fyr rager høyt. Pål Pande var ansvarlig for den første guidede turen til fyret. Den ble arrangert lørdag.
AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

Stiller ut skoleminner fra Hvasser

Stiller ut skoleminner fra Hvasser
23/6-2003

Klassebilder, gamle pulter og bøker og en staselig kledd lærerinne fra Hvasser skole. Dette er noe av det som presenteres på årets utstilling i Kystmuseet på Hvasser.
«Skolen i våre hjerter» har utstillingen blitt hetende. I et av rommene på Kystmuseet dekker skolebilder fra over et århundre veggene. I rommet står også pulter fra forskjellige tidsperioder, bøker for skjønnskrift og regning og annet skolemateriell. Alt overvåket fra det ene hjørnet av en gammeldags oppstaset lærerinne Kruke. Litt skryt
hører også til. Et diplom for skogplanting fra 1920 er med. Det er også flere vandreskjold de få Hvasser-ele-vene greide å vinne fra Tjøme-elevene i både kurvball og skøyter. Helt tilfeldig er ikke temaet på årets utstilling. Bjørg M. Olsen, en av de tre ansvarlige for skoleutstillingen, peker ut elever gjennom generasjoner på klassebildene og lærere som har overlevd dem alle.
-Vi blir sinte når det snakkes om å nedlegge skolen vår for å spare penger. Vi vil få frem at den skal være her. Nå har det akkurat vært skole-avslutning og der er alle, selv om de ikke har egne barn der. Skolen er viktig sosialt sett, mener Olsen.
Litt annet har det likevel blitt plass til. Veggene i det andre rommet på Kystmuseet er nemlig dekket med et utvalg foto av kulturminner på Hvasser, Brøtsø, Sandø og Store Færder. De er et resultat av kulturminneregistre-ringen Tjøme kommune var med på i fjor sommer og høst. Noen nye kom til, mens andre kulturminner var kjent. Mange av kulturminnene er skipsminner, som kjølhalplasser, fortøynings-fester, båtstø og dampbåt-brygge. I tillegg er blant annet hustufter, huler, rydningsrøyser og steingater avbildet. Mange av kulturminnene er borte i dag, men bildene viser hvor vaskeplasser og sommerfjøs en gang lå. Hvasser og Brøtsø Historieforening står bak utstillingen. Bjørg M. Olsen, Gro Vold Einarsen og Gro Hagen er ansvarlige for skoleutstillingen, mens Thor Pedersen, Olaf Kristiansen og Tom Skarri har stått for kulturminnene. Første åpningsdag var i går og utstillingen står frem til 3. august. Mandag er det stengt.
Nina T. Jacobsen

Sporty damer på Færder fyr.

Sporty damer på Færder fyr.

TØNSBERG: Færder Fyr har vist vei i 300 år, og det er mye kulturelt som har pågått under jubileumsfeiringen. Noen damer har et litt spesielt forhold til fyret, og forleden samlet 38 kvinner seg til skiløp rundt det rød-hvite fyrtårnet.
EIGIL K. RAMSTAD
Snødybden var lik null, og gråstein skrapet av smøring, men damene i Færder Skilag greide å lage løype rundt Vest-folds 300 år gamle landemerke. I kontrast med det finkulturelle som har skjedd rundt Færder Fyr 1 det siste, bestemte skiforeningen å bidra med litt sportslig folkekultur.
– Mye av den finkulturen som foregår går over hodet på en del folk. Derfor ville vi arrangere et alternativ for alle og enhver. Litt artig er det jo at vi tror Færder Skilag er 15 år. altså et muligjubileum under 300 års feiringen til fyret vårt. sier Sigrun Oma. Sportskultur
Færder Skilag ville hedre det gamle fyret. Selv med 17 grader i vannet og sommervær tok de frem både sparkstøtting, truger og treski. Alt for å gi «jubileumsbamet» litt ekte sportskultur.
– VI tror veldig på det å gå på idealtid, for da vinner alle. Alle blir så glade når de vinner, sier Sigrun Oma.
Er du litt gal, bevegelses-
glad. hunkjønn og har et positivt forhold til snø i alle årstider er du kvalifisert til medlemskap i Færder Skilag. Da kan du være beskyttet av Ski-lagets egen «gudinne», Frodige Færda. De fleste damene er mellom 30 og 50 år.
Moro sammen
– Vi har det moro sammen, men satser også sportslig. Vi går Birkebeinern, deltar i Holmenkoll-stafetten, og tar oss noen turer i fjellet. Hver uke trener vi litt sammen for å greie oss gjennom alt sammen, sier Anne Engh til Tønsbergs Blad.
Hvert år blir «Årets mann» kåret, og i år ble det Arne Næss Senior som stakk av med prisen. Det er store muligheter for at han blir den siste av årets menn, for Skiforeningen diskuterer nå å finne «Årets kjæmekar» lstedet.
– Fyrvokterne på Færder er utvilsomt ekte, norske kjær-nekarer. De gjør en så god jobb ute på fyret, og fortjener masse ros, sier Sigrun Oma, og er stolt av omtalen damene i Færder Fyr fikk under skiløpet forleden.
– Så mye moro, så mye damer, og så lite tyll. sa nestfyr-mann Alf Mathisen til oss. Det var utrolig fint sagt, sier Anne Engh.
Blanke messingen
Nå har de 70 damene i Skila-get gjort en avtale med fyrvokterne om jobb i fyret. På sensommeren kommer damene til å stille opp med pusse-kluter og skraper for å gjøre messingen rundt selve tyret blankt igjen.

Bildetekst
LANGVEISFRA: Det er ikke bare tønsbergensere som er medlemmer i Færder Skilag. Søstrene Britt (t.v.) og Tone Nøren (t.h.) er klare til •skiløp» sammen med Christene Saxegaard. (Privatfoto)
HØYDEPUNKT. På veien ut til Færder blir det avgjort hvem som skal være årets kjemekar. Ev: Sigrun Oma og Anne Engh. (Privatfoto)
SKISKYTING: Skiskyting varen av grenene da Færder Skilag hadde skidag på Færder forleden. Ev: Hilde Eggen Thorseth, Karin Erlingsen og Aslaug Holmelien. (Privatfoto)
TRENINGSLØYPE: Færder Skilag vil gjeme bruke sin nye tre-ningsløype rundt fyrtårnet hyppig. Fyrmester Johnny Berger Olsen hjelper Wenche Kolstad med skiltplantingen. (Privatfoto)

Seilskuter på Havsser i sommer

Seilskuter på Havsser i sommer

«Seilskuteminner» er navnet på sommerens utstilling på Kystmuseet på Hvasser, i regi av Hvasser og Brøtsø Historieforen-ing. Fra 25. juli til 4. august kan besøkende tenke seg tilbake til en tid som de fleste på stedet har et forhold til.
Utstillingen baserer seg på materiale Gøthe Gøthesen stilte ut under samme tema i Tjøme historielag for to år siden. I tillegg kommer bilder og gjenstander Hvasser og Brøtsø Historieforening har skaffet i lokalmiljøet.
– Her er en presentasjon fra Tjøme gjennom en matros, en skipper og en reder. Vi viser fram noe av livet til sjøs i seilskutetiden. Det finnes malerier og fotografier av seilskuter, og diagram over Tjømes skipsfart, sier Kari Sundsåsen, historieforeningens representant.
Seilskutene hadde sin storhetsperiode fra 1850 til 1890. Da spilte Tjøme med sin strategiske beliggenhet en stor rolle i skipsfarten, og dette var på mange måter også Tjømes storhetsperiode. Temaet seilskutetid påTjøme angår mange tjøm-linger, og småhistorier om forskjellige lokale personligheter er med på å bringe historien enda nærmere. I forbindelse med årets utstilling, håper historiefor-eningen også å få nok penger til å reise et minnesmerke for dem som gikk ned med losskøyta «Gaa Paa» i 1913. De ble aldri funnet, og 22 barn på Hvasser ble farløse.
– Losene hadde et farefullt yrke som krevde mange liv. De dro ut i all slags vær året rundt. Mange av dem fikk sin grav i havet. Et monument for dem som gikk ned med «Gaa Paa» kan stå som et minnesmerke for alle som gikk ned, sier Sundsåsen.
Nytt av året i Kystmuseet er en rekke permer hvor Asbjørg Økland har samlet historie fra Hvasser og Brøtsø. Her finnes mye informasjon samlet under forskjellige gårdsnavn. I år presenteres også historielagets fotosamling for publikum gjennom åtte album. Dette håper historieforeningen de besøkende vil bru-
ke aktivt. -1 fjor var det mange som kom om igjen for å se bildet av oldemor en gang til. Av og til var det så mange som femti inne av gangen, og det er på grensen av hva våre små lokaler kan ta imot, smiler Kari Sundsåsen.
Utstillingen er åpen alle ettermiddager unntatt mandag, og har gratis adgang.
Nina T. Jacobsen
AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

Planlegger flerkulturelt trossenter på Tjøme

Planlegger flerkulturelt trossenter på Tjøme

17 april 1998
Tjøme: Kristin Lotherington planlegger å bygge et flerkulturelt trossenter på Tjøme. Det skal ligge på den åttte mål store eiendommen Paulajordet på Haug.
Terje Wilhelmsen
Hovedutvalget for plan og miljø skal behandle forespørslen fra Lotherington i møte førstkommende onsdag. Saken er lagt frem med positiv innstilling. En forutsetning i innstillingen er at det sendes inn en søknad med bekreftelse fra grunneier og med nærmere redegjørelse for bebyggelsens omfang og innhold.
Senteret vil legge vekt på egen praksis mot selvstendig utvikling «
Alle livssyn
I et brev Kristin Lotherington har skrevet, går det frem at hun ønsker å etablere et senter som omfavner alle
livssyn og trosretninger. Senteret skal, ifølge brevet, inneholde et hovedhus med blant annet lyd- og videorom, bibliotek, kontor med behandlingsrom, «stille rom», to store og fire små soverom m.m. Videre er det tenkt bygget en portnerbolig, fødestue, barne- og ungdomshus og retreathytter av strå og leire. Det blir også nevnt at det er aktuelt å bruke telt i forbindelse med kursarrangementer på eiendommen.
«Senteret vil legge vekt på egen praksis mot selvstendig utvikling. Det vil også kunne tilby forelesninger og seminarer av ånds-arbeidende individer. Det er viktig for senteret å åpne opp for barna. Yoga, Form 9, ernæring, sang og lek skal tilrettelegges for forskjellige aldersgrupper. Senteret tilbyr mulighet for tilbaketrekning i lengre eller kortere perioder. Det er mulighet for å ha fast bopel. Jeg planlegger en besøks-hage med tehus. Her kan man praktisere hagemeditasjon og drikke te. Senteret vil tilby veiledning i alternativ medisin i samarbeide med profesjonelle terapeuter», skriver Kristin Lotherington.
Berikende
Forespørselen fra Kristin Loterington legges frem for hovedutvalget med positiv innstilling. I vurderingen av saken blir det påpekt at det planlagte senteret blir spesielt i forhold til øvrig etablering i kommunen. «Men det vil berike kommunen i forhold til flerkulturelle tilbud og aktiviteter», heter det i kommentarene.
Videre heter det at en utbygging som foreslått på denne eiendommen er i tråd med intensjonene i kommuneplanens arealdel, og at det ut fra beskrivelsen vil forskjønne området.
«Arealet ligger eksponert i kyssområdet og bør utbygges med penere næring i tråd med denne søknaden, fremfor store næringsbygg og asfaltflater. Vi anbefaler at søker kan arbeide videre med saken. Det kan opplyses at det må utarbeides en reguleringsplan for eiendommen før området kan utbygges», heter det i saksbehandlers kommentarer..

AOCR Svein-Åge Wærhaug-Mathisen

Per Kjølner anbefales konsesjon på Nordre Holme

Per Kjølner anbefales konsesjon på Nordre Holme

TJØME: Per Kjølner kan anbefa¬les konsesjon for kjøp av eien¬dommen Nordre Holme på Tjøme, mener fylkeslandbruks- sjefen og fylkesskogsjefen, og anbefaler fylkeslandbruksstyret å gjøre vedtak i samsvar med dette i møtet 16. desember.1986
I forslaget til vedtak heter det først at statlig forkjøp ikke blir foretatt. Videre heter det at fylkeslandbruksstyret mener at kjøperen er skikket til å sette eiendommen i stand og drive den forsvarlig. Man mener at prisen er svært høy, men den kan aksepte¬res fordi eiendommen håf kvali-teter utover det som gjelder jordbruk og skogbruk. Det bør pålegges vanlig bo- og driveplikt, heter det i forslaget til vedtak.
Dermed har de to fagsjefene i landbruket tatt stilling til en omdiskutert sak på Tjøme. Land- bruksnevnden har anbefalt at Per Kjølner får konsesjon, men over¬for Tjøme formannskap anbefalte
rådmannen avslag. Første gang formannskapet behandlet saken ble den utsatt for befaring, deret¬ter ble Per Kjølner anbefalt konsesjon med fire stemmer mot én.
Fra fylkeslandbrukssjefen og fylkesskogsjefen bemerkes det at det finnes gårdbrukere som er interessert i eiendommen som tilleggsarealer hvis forkjøpsrett blir brukt, men de sier også at fordelene med forkjøpsrett er små i forhold til de ulempene som kjøper blir påført. Han er sterkt- knyttet til stedet og har økonomi til å sette eiendommen i stand. Bruket bærer tydelig preg av vanskjøtsel. Eiendommen vil ikke fylle jordlovens krav. Den vil kunne gi eieren og familien hans et godt bosted, men det vil være en krevende oppgave ta seg av kulturminner og natur på eien¬dommen, heter det fra fylkesland¬brukssjefen og fylkesskogsjefen.

Opplysninger om Færder fyr

Færder fyr fredes
Riksantikvaren foreslår å frede Færder fyr fordi dette anlegget ute i havgapet på en spesiell måte er med på å karakterisere Norge som kyst- og sjøfartsnasjon. (Foto: Terje Wilhelmsen)
Færder fyr fredes
YTRE OSLOFJORD: Riksantikvaren foreslår å frede Færder fyr. Fred-ningsforslaget omfatter fyrtårnet, bygninger og anlegg på Tristein (også kalt Lille Færder på mange sjøkart).
TEKST AV TERJE WILHELMSEN
Bakgrunnen for at man ønsker denne fredningen er at «fyret er blant landets mest markante kulturminner som på en spesiell måte er med på å karakterisere Norge som kyst-og sjøfartsnasjon».
Det er ikke bare Færder som står på listen over fyrstasjoner i Oslofjor-
den som Riksantikvaren ønsker å frede. Humlungen og Torbjømskjær i Østfold, Filtvedt i Hurum og Hegg-holmen i Oslo er også med på fred-ningslisten.
Identitetsskapende
I fredningsforslaget fra Riksantikvaren blir det pekt på at Færder fyrstasjon har stor miljøbetydning med sin markante beliggenhet og form i ytre Oslofjord. Færder fyr er således et identitetsskapende element. Fyrstasjonene har både kulturhistorisk og arkitektonisk verdi. Kulturhistorisk ved deres tilknytning til sjøfart og kystkultur og arkitektonisk ved deres særegne plassering og materialbruk som resultat av den funksjon de har hatt, heter det i Riksantikvarens begrunnelse.
Fyrhistorisk verdi
I begrunnelsen fra Riksantikvaren påpekes det at Færder fyrstasjon er en videreføring av fyrstasjonen på Store Færder og har av den grunn fyrhistorisk verdi. Når det gjelder fyrstasjonen på Store Færder er det neste år 300 år siden denne ble satt i drift. I Tjøme kommune planlegger man en større jubileumsfeiring i 1997 for å markere dette.
Fyrstasjonen på Færder har landets tredje eldste og nest største støpejemståm, og har av den grunn stor alders- og fyrhistorisk verdi. Når det gjelder bygningene på Færder er de nesten autentiske med de som ble bygd i forbindelse med etableringen av fyret på Tristein. De enkelte bygninger har riktignok gjennomgått noen forandringer, men plasseringen
og form er i hovedtrekk bevart. Fyrstasjonen har fått sin form og plassering ut fra sin funksjon og er et viktig historiefortellende element som i tillegg har betydelig estetisk verdi, heter det.
Familiebetjent
Det er ikke bare fyrdriften på Færder som gjør at Riksantikvaren gjeme vil frede dette anlegget helt ytterst i Oslofjorden. Færder fyrstasjon har også en nærings- og sosialhistorisk verdi. Anlegget er et eksempel på familiebetjent fyr, med opptil flere familier bofast samtidig.
Riksantikvaren mener at fyrstasjonen er et kulturminne av nasjonal verdi. Sammen med andre viktige eksempler på norske fyrstasjoner, fremstår dette anlegget som et representativt kulturminne i norsk
samferdselshistorie. Anlegget er med på å vise bredden, variasjonen og kvaliteten på norske fyrstasjoner. Riksantikvaren ser derfor anleggets verdi som kulturminne ikke bare isolert, men også i sammenheng med fyrvesenets kulturminner forøvrig som søkes bervart. I den forbindelse er det verdt å minne om Riksantikvarens forslag tidligere i år om å frede tåkeklokken på Torgersøya.
Utvelgelsen av Færder fyr er et resultat av en kulturminnefaglig vurdering av samtlige fyrstasjoner i Norge. heter det i Riksantikvarens begrunnelse.
Fredningsforslaget legges nå ut til offentlig ettersyn. Det skal blant an-net behandles i Tjøme kommunestyre. Riksantikvaren har satt en frist på seks uker til å komme med synspunkter på fredningsforslaget.
Fyrsilhuetten på plass
STORE FÆRDER: Færder-jubileet nærmer seg med raske skritt. Igår ble den fire meter høye fyrsilhuetten plassert på Store Færder. Det skjedde med hjelp av et helikopter fra Skvaron 720 på Rygge.
TEKST AV TERJE WILHELMSEN
Fyrsilhuetten er plassert like ved siden av de gamle fyrruinene på toppen av Store Færder. Den er gave fra Gunnarsen Sveise-verksted på Mågerø. Den er blitt laget her.
Tennes 26. juni
Det vil bli lys i det nye «fyret» på Store Færder i sommer. Det blir tent i forbindelse med den offisielle åpningen av fyrjubile-et og Vestfold Festspillene 1997. Den felles åpningen markeres med en konsert på Verdens Ende 26. juni. Det er propangass som vil bli brukt til å holde flamme i tårnet i den perioden som Vestfold Festspillene varer.
Prosjektleder for Færdeijubileet, Trine Hanson, opplyser til Tønsbergs Blad at fyrsilhuetten ikke skal være en kopi av det gamle fyret på Store Færder.
—Det skal være en markering av hvor fyrhistorien startet i Oslofj orden, nemlig på toppen av Store Færder. Den er satt opp for at folk skal kunne studere fyrhisto-rie på avstand. Lyset fra fyrsilhuetten på Store Færder vil man kunne se på lang avstand, både fra sjøen og fra fastlandet. Det skal være en halv meter høy flamme.
—Fyrsilhuetten er satt opp også for at vi skal få en dialog mellom gammel og ny tid, mellom Store Færder og Tristein, sier Trine Hanson.
Evigvarende
Det var Jacob Wølner fra Drammen som startet opp med fyrdrift på Store Færder. Kong Christian V ga Wølner evigvarende bevilling til å ha fyr på øya. 11697 sto det en enkel jemgryte rett på fjellet 58 meter over havet. For å dekke utgiftene ved fyrdriften fikk han tillatelse til å innkreve avgift fra danske og norske skip. 1 1798 ble Wølners evigvarende rett til å drive fyrdrift løst inn. Staten kjøpte ut hans arvinger. I mai 1801 sto et nytt fyrtårn ferdig på Store Færder. Dette fyret brant i 50 år. Det ble erstattet
HEKTISK: Det var hektisk da fyrsilhuetten ble montert på plass igår. Med helikopteret hengende over, blåste det friskt rundt ørene på dem som jobbet. Her er det prosjektleder Trine Hanson som hjelper til med å få silhuetten på plass.
med et linseapparat som ble satt opp like ved. Dette brant i fem år før det i 1857 ble satt øverst på det nye støpejemståmet på Tristein.
Etter at fyrdriften flyttet til Tristein, ble folkene forstått boende på Store Færder. Men i 1867, etter at staten hadde vurdert at værforholdene var tilfredstillende, ble det bygget boliger på Tristein.
GAMMEL OG NY TID: Fyrsilhuetten troner på toppen av Store Færdi lasteskip får los på bordingsfeltet nordøst for øya.
FÆRDER FYR: Det er varmere enn noensinne. Ved Færder fyr har det nå vært fire tropenetter på rad. Disse målingene ble gjort i perioden fra onsdag til søndag. Dette er historisk. Ifølge fyr-mester Jan Erik Hansen har man ikke hatt tilsvarende målinger på Færder. Varmest var det natt til lørdag. Da var laveste temperatur 21,5 grader.
TEKST AV TERJE WILHELMSEN
Natt til søndag var laveste temperatur 21,2 grader. Denne natten var Færder det varmeste stedet i hele landet. Natt til torsdag og fredag var det henholdsvis 21,1 og 20,7 grader på Færder fyr. Tropenatt er når nattens minimumstemperatur ikke går under 20 grader frem til morgenobservasjonen klokken 08.00 norsk sommertid.
Varmt tidligere
Men det har vært varmt også tidligere i sommer. I juli måned hadde man tre tropenetter på rad. Det var i perioden 22. – 24. juli. Dette viser at årets sommer har vært en av de varmeste på svært, svært lenge.
Det er ikke bare i luften det har vært varmt i ytre Oslofjord. Sjøtemperaturen har også vært meget høy. I juli måned lå gjennomsnittstemperaturen i sjøen ved Færder fyr tett oppunder 20 grader. Sjøtemperaturen har steget utover 1 august, og da Tønsbergs Blad var på besøk på Færder tyr lørdag ettermiddag var det 22.6 grader i sjøen.
Hver tredje time
Betjeningen ved Færder fyr gjør meteorologiske målinger hver tredje time døgnet rundt. Målingene blir rapportert til flystasjonen på Rygge, hvor man samordner meldingene fra Færder og andre målestasjoner før de blir sendt videre til Meteorologisk Institutt. Og det er ikke bare temperaturen i luften og i sjøen som blir målt. Man gjør også en rekke andre målinger og observasjoner, som blir rapportert videre. Ifølge Jan Erik Hansen måles det luftfuktighet. vindstyrke, vindretning, skyhøyde. sikt og bølgehøyde. Disse målingene for Meterorologisk Institutt er en viktig del av arbeidet som gjøres ved Færder fyr-
– Men er det fare for at Færder fyr blir avfolket og at disse målingene i ytre Oslofjord blir kuttet ut?
—Slik som situasjonen er i dag er det ingen fare for at Færder fyr blir avfolket.
Stortinget vedtok på forsommeren at det skal være 31 bemannede fyrstasjoner langs norskekysten. Det er opp til Kystdirektorat å bestemme hvilke fyrstasjoner man mener det er viktig å ha folk på. Når det gjelder Færder fyr er det ingen diskusjon. Fyret skal være bemannet, fastslår fyrmesteren.
Fyrbetjeningen på Færder har en rekke gjøremål. Det viktigste er å sørge for at fyrdriften holdes igang. Meterorolgiske målinger er nevnt. I tillegg har betjeningen ved Færder fyr ansvaret for at det er lys i samtlige fyrlykter på strekningen fra Færder til Tønsberg Vallø. 2500 besøkende
Færder fyr har vært flittig besøkt i sommer. I forbindelse 300 års jubileet for fyrdriften i ytre Oslofjord har det vært organisert guidede turer til Færder fyr og til fyr-ruinene på Store Færder. Det har vært rundt 2500 besøkende på fyrstasjonen i sommer.
—Vi synes det er hyggelig hvordan vi driver her ute. Det er Tjøme kommune som har stått for disse turene og for guidingen. Vi har ikke hatt noe særlig med dette å gjøre, og jeg kan heller ikke si at det har forstyrret oss. sier fyrmester Jan Erik Hansen til Tønsbergs Blad.
Færder som karaffel
TJØME: Det meste handler om Færder fyrs 300 års-jubileum på Tjøme akkurat nå. Glasskunstner Grete Bjømevog har gjort sin egen vri på jubileet. Hun har nemlig tegnet en karaffel, som til forveksling ligner på fyrtårnet ytterst i Oslofjorden.
TEKST AV TERJE WILHELMSEN
—Jeg hadde forskjellige ideer til hvordan jeg som glasskunstner skulle gjøre noe i forbindelse med Færder-ju-bileet. Jeg prøvde blant an-net å lage noen glass med Færder-motiv. Men det endte opp med en karaffel. Denne er formet som er fyrtårn. Det blir produsert kun 300 eksemplarer av denne karaffelen. Den blir nummerert og signert, sier Grete Bjømevog, som stolt viser frem et eksemplar. At det skal forestille et fyrtårn, er det ingen tvil om
Galleri Skagerak
Grete Bjømevog har galleri på Havna. Det har fått navnet Galleri Skagerak. Hun åpner sin sommerutstillig her 28. juni, og den varer ut juli måned. I Galleri Skagerak blir det også utstilling av billedkunstneren Eva Harr.
—Det er greit å få med noe nord-norsk lys på en sommerutstilling på Tjøme, sier Grete BjørneVbg.
Glasskunstneren på Tjøme har innredet sitt eget lille verksted i et uthus i haven helt syd på Tjøme. Hun bor bare noen få steinkast fra Verdens Ende. Dagen før Tønsbergs Blad kom på besøk hadde hun båret 1,7 tonn krystall inn på verkstedet. Dette var varer hun skulle smykke ut.
—Jeg har drevet med flere former for glasskunst. Men etterhvert ble det så mye å gjøre, at jeg måtte velge hva jeg skulle satse på. Derfor driver jeg idag stort sett med glassdesign og utsmykning. Når det gjelder utsmykning av glass, driver jeg både med gravering og sandblåsing. Begynte som hobby
Grete Bjømevog forteller at det hele egentlig begynte som hobby.
—Det begynte med at jeg laget noen få Tjøme-glass. Det vil si at jeg laget glass med forskjellige Tjøme-mo-tiv. Et motiv hvert år. I år er det Færdersnekka som skal prøve disse glassene. Dette fordi Færder Seilforening har 100 års-jubileum. Derfor var dette et naturlig valg. Når det gjelder valg av motiv har jeg vært nøye med at de skal ha et historisk tilsnitt. I hvert glass er det lågt ved en lapp som forteller litt om historikken bak motiVet. Dette gjorde jeg også i forbindelse med Tønsberg bys 1125 årsjubileum. Da laget jeg flere glass med historiske motiver. Dette er populært. Det er en fin måte å få presentert den lokale historikken på. Produseres i Polen Grete Bjømevog er svært allsidig i sitt arbeid. Hun dekorerer vanlige glass med motiv etter ønske. —Kundene får det motivet de ønsker. Noen vil ha hytta si som motiv på glassene. Andre vil ha hunden eller båten. Det er bare fantasien som setter begrensninger her. Når det gjelder glass-arbeider jeg selv designer, blir dette produsert i Polen. Jeg driver ikke selv med glassblåsing. Jeg har god kontakt med en fabrikk i Polen. Når jeg har tegnet et glass, en karaffel eller hva det skal være, sender jeg tegningen på faks til Polen. Dersom det må gjøres noen korrigeringer, får jeg tilbakemelding på faks. Dette samarbeidet fungerer meget bra, sier Grete Bjømevog til Tønsbergs Blad.
Stor Færder-interesse
FÆRDER FYR: Nå er Færder fyr åpent for publikum. Lørdag ble den første organiserte turen til Store Færder og fyret på Tristein i regi av Tjøme kommune arrangert. Deltagerne viste stor interesse for fyrvirksomheten i ytre Oslofjord.
TEKST AV TERJE WILHELMSEN
Tjøme kommune har turer til Store Færder og Færder fyr hver helg 1 hele sommer. Lørdag var det fembøringen «Tidens Arv» som ble brukt under omvisningen. På vei inn fra Tristein heiste skipper Pål Pande seilene på denne tradisjonsrike båten. Mot land lenset den i over 10 knop. Dette var en avslutning på turen som deltagerne satte stor pris på. Med seg på kjøpet fikk de litt lærdom om seiling og sjømannskap. Det var en del av opplegget.
Fra Hamar Det var langveisfarende deltagere med på lørdagens omvisningstur til Færder. En venninnegjeng fra Hamar hadde tatt turen til Tjøme for å komme til Færder fyr. De har hørt og lest mye om Norges nest eldste fyr, og ville ta det nærmere i øyensyn. Og ut ifra reaksjonene var den glade gjengen fra Hamar meget godt fornøyd med det de fikk se og høre. Ikke minst det siste.
RAGER HØYT: Færder fyr rager høyt. Pål Pande var ansvarlig for den første guidede turen til fyret. Den ble arrangert lørdag.
Guider på turen var Pål Pande og Terje Kristiansen. De kunne leksa si. Begge har satt seg godt inn i fyrhistorikken omkring Færder. De øste av et hav av kunnskap omkring dette emne.
Det var Terje Kristiansen som tok seg av omvisningen på Store Færder. Kristiansen har jobbet på Store Færder siden i fjor høst, og vært med på å sette øya i stand til å ta imot publikum. Vi kan med en gang anbefale et besøk på denne øya i løpet av sommeren, og da gjerne på en av de guidede turene. I tillegg til guidet omvisning, får man en naturopplevelse av de
sjeldne. Denne frodige øya på grensen mot Skagerrak er nærmest unik.
Under omvisningen gikk Kristiansen deltafjert til verks. Han orienterte om bosettingene på øya, om personene som bodde der og drev fyret, om fyrdriften og om utviklingen på øya frem til fyrdriften ble flyttet til Tristein i 1857.
Tristein
På Tristein var det Pål Pande som tok seg av omvisningen. Her fikk deltagerne anledning til å komme opp i fyrtårnet. Det var meget populært. Da de 155 trappetrinnene ble forsert inne i fyrtårnet på vei mot toppen, orienterte Pande om hva de forskjellige etasjene var blitt brukt til opp gjennom årene. Blant annet fikk man se skolestua som ble brukt den gangen det var fast bosetting på Tristein. På et tidspunkt var det fire familier som bodde her samtidig. Det var mange barn som trengte skolegang. Å frakte dem til fastlandet for å bli undervist, var utenkelig. Derfor bodde det også en lærer på øya. En av etasjene lavt nede i fyrtårnet ble innredet som skolestue.
Under rundturen på Tristein er det verdt å merke seg hvor velholdt bygningsmassen på øya er. Betjeningen på Vestfolds mest værutsatte arbeidsplass, gjør en fantastisk innsats når det gjelder vedlikehold. På denne måten blir viktig kystkultur bevart for fremtiden. Det motsatte skjer ved de fyrene som de siste årene er blitt avfolket.