Posts in category: Fra Avis

Idyll med gammelt og nytt

NESTEN SOM NY: Den cirka 60 år gamle motoren går som ei klokke og fungerte godt som skyvkraft for en Jullastet pram. Motoreier Jahn Henrik Jahnsen forteller at motoren går som ei klokke.
Tjøme: En tre år gammel pram ble som innhentet fra de gode gamle dager her forleden, da den fikk skyvkraftfraen rundt seksti år gammel motor.
Vigdis Askjem Dahl Per Moe (foto)
Jahn Henrik Jahnsen forteller han holder motor, mens Tommy Rønning cr den lykkelige eier av båt. Forleden hadde de tatt med barna Henrik Walde-mar Jahnsen og Vilde Rønning på båttur fra Lillebukt på Nøtterøy til Verdens Ende på Tjøme.
– Prammen ca tre år gammel, forteller Rønning og er svært fornøyd med farkosten som er kobberklinket og bygget i Kragerø.
Rønning kan fortelle at da
han var ung gutt på ti år fikk han en pram som hans far hadde laget. Denne hadde han i en del år, men solgt den etterhvert At han kom til å angre salget visste han ikke den gang, men slik ble det altså i mange ar. Og for tre år siden gikk han til anskaffelse av en ny pram.
– Jeg tror at det å eie og bruke en trebåt ofte er knyttet til barndomsminner, sier han.
Jahnsen forteller at motoren, en 2-HK engelsk Seagull, fikk han kjøpt for flere år siden. Da hadde den defekte motoren stått lagret i en låve på Tjøme i en rekke år, og i 15 år ble den lagret videre i Jahnsens eie og til ingen verdens nytte.
Nå har han fått satt motoren i god stand, og eieren forteller at Seagull går som ei klokke og har flott motorlyd.
– Jeg har hørt man kan få kjøpt deler til denne type motorer ennå, sier han svært fornøyd.
sommer-idyll: Henrik Waldemar Jahnsen (foran til venstre), Vilde Rønning, Jahn Henrik Jahnsen fra Tønsberg og Tommy Rønning (bakerst) fra Nøtterøy trives utmerket i pram når de er på sjøen.

Hva mener den menige tjømling

Ingar P. Broberg. Tjøme
Hele Oslofjorden og Tjøme har en særstilling i dette området. I 1970-årene skulle Tjøme derfor efter min mening ha de beste forutsetninger for å få bosetning fra Tønsberg-distriktet. friluftsområder, campingplasser, nytter, bevertnings- og overnattingssteder, samt jordbruk og fiske.
Ingar Broberg er ut fra dette av den oppfatning, siden det ikke er Nøtterøyfolk men folk fra Oslo og Drammensområdet som søker til ‘ Tjøme, at det ikke bare er å beile til en rik nabo Nøtterøy.
– Det må efter min mening mobiliseres politisk vilje til å løse spørsmålene på lengrt sikt. og det rettferdigste måtte være – ikke å i «flå» våre hyttevenner,
– men at deres skatt blir noenlunde rimelig fordelt mellom bosteds- og hytte-kommune. Dersom det skulle skje, ville Tjøme bli en av landets rikeste kommuner

Håkon Torgersen. Sandesund
-Personlig tror jeg vi vil ha det best om vi har det,
– i hvert fall vil den almindelig mann komme til å føle det slik, sier viden kjente Håkon Torgersen ved Makrellaget i Sandesund.
– Mange frykter den lange veien de kan risikere å måtte reise for å komme til et offentlig kontor. I hvert fall gjelder det folk her ute på Hvasser. men nøkternt sett har man vel lite man skulle ha sagt når kommunalpolitikerne for alvor skal ta standpunkt. Det er klart at det vil bil lagt vekt på hvilke fordeler de som styrer og steller vil. ha av sammenslutningen. og derfor blir det nettopp de hensynene som kommer til å telle….

Ingrid Solhaug. Lindhoy
Tjømes turistvertinne og turistsjef, Ingrid Solhaug, må innrømme at hun i den første tiden efterat spørsmålet var bragt på bane, så nokså positivt på en eventuell sammenslutning. Efterhvert har hun fått betenkeligheter, og frykter idag at sammenslutningen vil gjøre Tjøme til et typisk utkantstrøk i storkommunen.
— Man konstaterer jo også at flere av de kommuner som for noen år siden gikk sammen idag ønsker «skilsmisse»; og det må vel bety at det hele ikke fungerer så godt som man hadde ventet, sier fru Solhaug. — Men ieg tror Tjøme-folk stort sett ønsker enda endel orientering om saken, før man tar det endelig standpunkt. Derimot er jeg noe i tvil når det gjelder den reelle betydning av en folkeavstemning.. . vil ikke følelsen få for stor betydning?
Disponent Olaf Caspersen » på Ormelet har. i motsetning til fru Solhaug, hatt sin faste overbevisning fra første stund av Han tviler sterkt på om Nøtterøy er villig til å betale den høye pris som blir nødvendig for å kunne «overta» Tjøme.
— Jeg har besøkt de fleste kommuner i landet, og enda ikke kommet til et sted hvor storkommuner ikke ønsker adskillelse igjen sier Caspersen. – Her på Tjøme tror jeg 99 prosent av befolkningen er imot sammenslutning fordi det fra gammelt av er lite fei les mellom Tjøme og Nøtterøy. Både kulturelt og med hensyn til folkelynne er det tvert imot store forskjeller. Nei, da er det efter min mening bedre å gjøre hele Vestfold til én kommune. Nøtterøy og Tønsberg hadde i hvert fall passet bedre i første omgang… .
Foreløbig kan ikke Olaf Casper-sen se noe som skulle bli bedre for Tjøme ved en sammenslutning med Nøtterøy. Kan det pekes på noen slike punkter, må de efter Casper-sens mening fremlegges så snart som mulig.
– Dessuten er det ikke etatsjef-ene som skal uttale seg om en kommunesammenslutning, men folk flest. Etatsjefene opptrer jo i alle tilfelle bare på vegne av befolkningen. Og hva slags representasjon ville Tjøme få i et felles kommunestyre?
Øyolf Sandvik, Hvasser.
Skolebestyrer Øyolf Sandvik på Hvasser skole kan ikke se sammen-slutningssaken uavhengig av spørsmålet om sentralisering av Hvasser-elevene til Lindhøy skole. På samme måte som han mener det er grunnlag for å opprettholde Hvasser-elévene til Lindhøy skole. På samme måte som han mener det er grunnlag for å opprettholde Hvasser skolekrets, slik mener han også at Tjøme har mulighet til å bestå som egen kommune.
— Jeg har tro på at det skulle kunne gå bra, for også Tjøme må vel engang få sin tid som vekstkommune – det vil si: Få noe av det store befolkningsoverskuddet i byene, mener Sandvik. — Tjøme har det beste grunnlag for å kunne ta imot et slikt overskudd — for eksempel skoler som kan dekke behovet for en befolkning på ca. 5000.
Sandvik anser en folkeavstemning om eventuell sammenslutning med Nøtterøy som en halvveis opplagt ting, eftersom det efter hans mening ikke er fastslått at Tjøme ikke skulle kunne klare å stå på egne ben
– De fleste utenforstående synes det er rart vi ikke skulle klare det. Se bare på Hof og Våle som eksempler på småkommuner som overlever.
Olaf Caspersen, Ormelet.
«Damene på sentra’n» var ikke fryktsomme overfor å komme frem med sine meninger, og ville hverken ha navn. .eller bilde i avisen Efterhvert fremgikk det imidlertid at heller ikke de så med særlig velvilje på den foreslåtte kommunesammenslutning. Sine muligheter til medbestemmelse så de begge nokså mørkt på, og håpet en folkeavstemning ville bli aktuell.
Mest nyansert i sin vurdering av saken var hotellbestyrer Ingar P. Broberg, som heller ikke føler seg overbevist av de argumenter som fremkommer i den «hvitboken» kommunen har sendt til alle husstander på Tjøme. Broberg gjør imidlertid unntagelse når det gjelder Friluftsnevndens uttalelse.
– Jeg synes Tjøme må sees i sin større sammenheng enn bare som et praktisk administrasjonsproblem, uttaler Broberg.
– På samme måte som Rondane og Jotunheimen har en spesiell stilling i Fjell-Norge, kan Tjøme naturmessig by på noe av det beste i Kyst-Norge. Dessverre er det blitt en nesten sammenhengende kystby rundt
Peder Østegård , Hvasser.
Formannen i Menighetsrådet på Hvasser, Peder Østgård, bøyer seg for at det som økonomisk vil tjene kommunen best på lengre sikt må veie tyngst, sei vom han personlig nok kan ha visse betenkeligheter vedrørende en sammenslutning.
– De ansvarlige kommunale myndigheters uttalelser må nødvendigvis få stor betydning, og slik vil også jeg vurdere det dersom det skulle bli aktuelt å avgi sin stemme ved en folkeavstemning, uttaler Østgård.
– Så mye patriot mener jeg det er riktig å være, dersom jeg kan bidra til å tjene kommunen på
I beste måte
På den annen side kan østgård godt forstå spesielt Hvasserfolks engstelse for i enda større grad enn . tilfelle er idag å bli utkantstrøk. Men spørsmålet om Tjøme til syvende og sist kan greie seg som selv-i stendig kommune synes altså Øst-
I gård må være det avgjørende.

Hummerfisket bedre enn ventet

18/1-1973

Fisker Håkon Kjærre, Hvasser legger ikke opp
Resultatet av årets hummerfiske på hele sørlandskysten synes nu å være helt klart. Høstsesongen ble ikke den aller dårligste som har vært, noe mange fiskere og salgslag hadde fryktet på forhånd. Direktør Rollef 0. Krabberød i S.L. Skagerakfisk i Kristiansand — som har hånd om ilandføringen på hele kyststrekningen fra Ana-Sira i vest til Tønsberg Tønne i øst — sier til NTB at det endelige årskvantum blir snaut 41.500 kg. hummer. Inntil torsdag 21. desember var det mottatt 41.115 kg., men det vil alltid være noen slumper igjen som fiskerne har til levering like over jul eller på nyåret.
Totalt på sørlandskysten ga hummerfisket i 1972 snaut tre tonn mer enn fjoråret som markerer seg som det absolutte bunn-året hittil. Direktør Krabberød sier videre at man hadde en viss tilbakegang i vårsesongen i år på halvannet tonn hummer, slik at høstsesongen i år har gitt ca. 4,5 tonn mer enn i fjor.
Helt siden 1956 da skagerak-fiskerne førte i land hele 223.021 kg. hummer — eller seks ganger så mye som i fjor — har det vært jevn nedgang i resultatet av fisket i de siste 15 årene
Om årsakene til at fisket i hast ble bedre enn ventet, sier direktør Krabberød det slik:
— Det som er sikkert, er at det var spesielt fint vær i år. Det var svært lite vind, og hummerfiskerne kom derfor helt ut på de ytterste båene og fikk satt teinene sine der. Men variasjoner for fangstene i en høstsesong på fire og et halvt tonn, som fra i fjor til
i år, er noe man må regne med efter fangstmulighetene og antall deltagere i fisket. Men jeg ser ikke så veldig optimistisk på situasjonen for årene fremover.
— Hva mener De er årsaken til den voldsomme tilbakegangen i hummerfisket — fra over 223 tonn i 1956 til f.eks. vel 39 tonn i fjor?
— Det har vært fundert ganske mye gjennom årene på mulige årsaker, både blant fiskere og forskere. Det er meget vanskelig for meg å si noe bestemt. Det kan være mange muligheter. Jeg tror ikke at vi skal se bort fra at forurensningene i sjøen er en vesentlig årsak.
— Når rognhummeren har gytt, flyter rognen fritt. Sei man på de forurensninger som ligger i topp-vannet i Skagerak langs det meste av sørlandskysten, kan nok dette ha sin betydning, mener salgslagsdirektøren.
Hyttefolket og sommerturister med dykkerutstyr. som tar opp hummer i fredningstiden — har vært nevnt som en viss årsak. Direktør Krabberød sier at dette lystfisket kan ha en viss skadevirkning. Derimot er det klart at det i det siste har vært dårlige år for formeringen av hummeren. Det går gjennomsnittlig åtte år før den er kjønnsmoden.
I en nærmere presisering f av forekomstene av forurensninger i havet sier direktør Krabberød at dette særlig dreier seg om olje i sjøen, men at det innunder kysten også er kloakk til stede. Rekordkvantumet for hummerfisket på sørlandskysten stammer fra
1956. Hele 223.021 kg. ble da ført i land. Fiskerne fikk 2 516.000 kroner på deling for slitet.
Håkon Kjærre, Hvasser har nesten 30 hummersesonger bak seg og har nesten ikke tall på hvor mange hummer han i løpet av årene har dratt opp av havet. Siste sesong innbragte ham imidlertid kun 600 hummer, og det er en nedgang på vel hundre fra forrige sesong, som jo er blitt karakterisert som den desidert dårligste på mange år.
— Tross alt ble jo fisket bedre enn jeg hadde ventet, forteller Håkon Kjærre til «Tønsbergs Blad», — noe som nok skyldes det vakre været vi hadde i begynnelsen av sesongen. Vi kunne jo komme ut hvor vi ville og fikk dermed lettere tak i havets kardinaler.
Jeg startet opp allerede første oktober og la da ut 80 teiner. Ved første draget fikk jeg ca. 3/4 hummer til teinen og det må jo karakteriseres som meget godt. Vel, slik fortsatte det den første måneden for så sakte, men sikkert å dabbe av. Det ble liksom ikke den rette freser over det senere.
— Hva tror De det kommer av at det går slik tilbake med hummerbestanden?
— Det er det vel bare ekspertene som kan uttale seg om. men visse ideer har jeg da For det første tror jeg det skyldes garnfisket som pågår i fredningstiden. Videre har nok ekkoloddet betydd en del. Ved bruk av dette hjelpemiddelet tar man jo også hummeren som befinner see nå
de dype utgrunnene til tross for at det er denne som skal holde bestanden ved like. Tror ikke forurensningen spiller noen rolle, for personlig har jeg aldri registrert forurensning av betydelig grad på feltene som ligger litt ute i fjorden.
Egentlig har vel ikke totalfredning noe for seg heller, for man klarer ikke å hindre dem som ønsker å fiske ulovlig likevel. A frede rognhummeren hadde ikke vært så dumt, men da måtte man innføre den regel at enhver som fikk en slik hummer tok den med inn til land for å oppbevare den i samlingskummer inntil sesongen var avsluttet. For en ting er sikkert — deter svært få for ikke å si ingen som slipper denne hummeren ut i sjøen igjen
En meget gledelig faktor i hummerfisket registrerte Jeg også denne sesong — det er fremdeles massevis av småhum-mer i sjøen. Det er Jo denne vi skal fiske neste sesong, så fisket kommer i hvert fall til å vare dette året også. Ved Sandøya f.eks. fikk jeg to hummer ut av 20 som var store nok. Trist er det at mange ikke respekterer den oppsatte minstestørrelse på 22 cm. Selv om man ikke får levert disse småkrypene egner de seg godt til å benytte i en privat husholdning. Den minste hummeren jeg fikk denne sesong var bare to tom.mer lang.
Ellers tror jeg nok at noe av årsaken ‘il at jeg ikke fikk mer enn 600 hummer denne hasten, er at jeg ikke benyttet ekkoloddet. Det var nemlig i stykker. I den første nerinrirn møne
ennu gikk relativt grunt savnet jeg det ikke, men senere tror jeg nok det ville ha vært en fordel å ha hatt det. — Selv om jeg altså i år fikk ganske lite med hummer, merker jeg det ikke i kroner og ører, for prisene går jo opp eftersom tilførselen minsker.
— Tenker De på å legge opp nu som fisket har begynt å svikte?
— Nei jeg har holdt på med dette siden 1945, og før det var jeg 20 sesonger på hvalfangst. Og enda tidligere holdt jeg også på med hummerfiske som jeg nærmest er flasket opp med. — Som sagt tror jeg ikke at det går på stumpene. Da jeg var ute sist gang for å tømme teinene (4. januar) fikk jeg fem hummer på syv teiner, smiler Håson Kjærre før han legger ut igjen på sildefiske denne gang.

Gufset fra fortiden
Det er helt nødvendig at vi beholder bo plikten her på Tjøme
Sant og si trodde jeg at vi var ferdige med denne diskusjonen.
Men det ytterliggående Høyre klarer ikke å slippe angsten for reduksjon av deres formuer, eller for at man her innsnevrer deres private råderett. (Stryk det som ikke passer.)
11980-åra hadde kommunestyret – med Høyre-ordfører, en lang og grundig debatt om en eventuell innføring av boplikt på Tjøme.
Argumentene for var selvsagt at man gjennom år hadde sett en utvikling der badegjester kjøpte opp fastboende hus til overpris, og der man forutså at fast bosetting etter hvert ville minke og innskrenke seg til mindre attraktive boliger, gjeme i boligfelt og langt fra sjøen. Markedet ville stadig bli mindre, våre ungdommer ville måtte søke seg andre steder å bo enn der de hadde vokst opp. Dette ønsket man å forhindre.
Argumentene mot gikk på det samme som i dag; å miste råderetten over egen eiendom var det samme som ran, som tyveri av penger man kunne oppnå ved eventuelt salg. Og det kunne jo dreie seg om betydelige beløp.
Når vi nå ser hva som bys av pengesterke sommergjester er det ganske klart at vil-la-eiere på Tjøme kunne inkassert betydelige beløp på å selge til badegjester.
Men selv om prisene her som andre steder i Østlands-regionen har gått kraftig i været er det fortsatt mulig for alminnelige mennesker å skaffe seg bolig på Tjøme. Samfunnet vårt lever, befolkningen ligger stabilt på rundt 4.500 innbyggere, og vi får sikkert plass til noen flere etterhvert.
De kloke kommunestyremedlemmer som tilslutt vedtok å innføre 0-konsesjon (som bopliktordningen heter) ville ha et samfunn her ute med helårs bosetting, helårsåpne forretninger, kulturtilbud, skoler og alt som hører til.
Et inkluderende og solidarisk samfunn.
Det alternativ som skisseres fra det ytterste, mørkeblå Høyre er akkurat så egoistisk som vi kan vente fra den kanten. I de kretser er slagordet ‘enhver er seg selv nok’. Men det er ikke slik vi vil ha det. Tjømelista vil i enhver sammenheng sloss mot gufset fra fortida.
LeifEnk Seeberg

Grepan à la Gran Canaria
Øyene 27/1-2005
Familien min kom til Grepan i 1930-årene, der de kjøpte et lite hvitmalt hus med småruter og blå vinduslemmer. Jeg kom dit første gang i 1945, og lik trekkfuglene kommer jeg tilbake hvert år. Ivrigere enn de fjærkledde har jeg vært, for høststormene som pisket sjøen innover land og snødekte sommerskjær, har gitt meg like stor glede og sjelefred som blomstrende som-merenger. Tjøme har vært lykkeland på jord.
Da jeg var på størrelse med strandsivene, tuslet jeg lykkelig av sted til bondegården, med spann til melk, kurv til egg og et nett rundt halsen til smør. Jeg kjente hver tue, knaus og bærbusk, kjente alle menneskene som bodde langsetter veien, og fiskerne som tøffet mot Verdens Ende med fangst. Vi møttes ved postkassen, hos landhandlerne, bakeren og tidlige morgener når garn skulle trekkes med fisk til frokost. Jeg våknet til måkeskrik og lukten av salt sjø og kløver. Somrene var som en evigvarende soldag for en liten jente. Tristheten kom først når bjørnebærene ble modne, for da nærmet høsten seg og jeg måtte tilbake til asfaltjungelen. Årene gikk, og små forandringer fulgte. Grinden jeg åpnet for biler for 5 øre gangen, ble byttet ut med en ferist. Deretter forsvant dyrene og beitemarkene, og stier ble asfaltert. Blåbær og jordbærtuer ble planert, og utmark ble forandret til prydhager. Der jeg ferdes fritt som barn, ble det gjerder, porter og forbudtskilt. En ny generasjon etablerte seg. De voksne kalte det fremskritt, et ord jeg ikke forsto.
Nå er jeg voksen selv og vet hva ordet betyr, akkurat som jeg vet at land må ryddes, trær må felles og hus og hytter bygges, men det bør skje i samsvar med den naturen vi forvalter og lever i. Vi bør hedre vår arv med visdom, godt skjønn og en dyp kjærlighet til de jordlapper vi rår over.
I generasjoner har de samme familiene bodd i Grepanbukten, og nå er de yngste snart de eldste, men kjærligheten til stedet har ikke grånet. Vi er glad i Tjøme og tjømlingene, men er tjømlingene glad i Tjøme? Like før jul havnet en kolorert brosjyre i mine foreldres postkasse, de kastet den. Tull og vås, var deres kommentar. Hvorfor sende reklame for andelsleiligheter på Gran Canaria til folk som har en fredfull plett på Tjøme? Deres antagelser ble gjort til skamme, for utbygningsplanene til Kystutvikling AS, var reelle nok. En sannhet som virker usannsynlig for oss som de siste årene har fått vennlige brev fra Utbygda Vel, med anmodning om ikke å bruke båtmotorer, gressklippere eller andre støyende redskap i helgene. Vi hytteeiere etterkom ønsket, for fred og harmoni har alltid vært viktig for folk og dyr i strandsonen og innlandet rundt Grepanbukten.
Hovmod står for fall, sies det, men hvor dypt og langt kan man falle? Hvor enn jeg har ferdes i verden, har jeg snakket varmt om Tjøme og stedet som ligger nær Verdens Ende. Et navn med rette, for her kan tankene fly fritt over en stille bukt mot en urørt horisont. Her har fastboende, hyttefolk, sjø og landfarende besøkende
funnet den harmonien de søker. For jeg lever i troen på at folk er bevisste, og at de velger den ferieformen de ønsker og trenger ut ifra behov og økonomi. Det hjelper ikke at noen få kyniske, pengesterke investorer planlegger å forandre våre ønsker og styre våre drømmer. Når de i en konsekvensutredning kan påstå at en enorm bygningsmasse av betong og glass, som strekker seg høyt over knauser, svaberg, skog og nåværende bebyggelse, er tilpasset, underordnet og dertil forsterker og kultiverer landskapets struktur og form, betviler jeg deres hensikter og sunne fornuft. Videre står det i tiltaksbeskrivelsen, «Ideen er å utvikle Grepan pensjonat til et moderne fritidssenter der ro, naturopplevelser og velvære tilbys andelseiere og leietagere så vel som naboer og besøkende.»
Er det noe galt med meg som mener konsekvensutredningen er selvmotsigende, høytflygende og lite gjennomtenkt?
Hvordan kan man finne ro når båter, biler og folk ferdes i kolonner på et avmålt areal? Skal måkene utstyres med mikrofoner? Er et saltvannsbasseng nær sjøkanten, en nødvendig «naturopplevelse»?
Eller ønsker nåtidens barnefamilier et boligkompleks i havgapet, der foreldrene kan sitte på terrassene med paraplyer i drinkene og eksos i lungene mens barna underholder seg selv i konstruerte apparater og anlegg?
Hvis det er riktig, hvorfor setter de seg ikke da på et fly fra Torp og reiser til steder der solen er mer stabil, alt er rimeligere og opplevelsestilbudet er større?
Jeg lever fremdeles i troen på at barn liker å finne rare skjell på stranden, høre gresshopper spille, hoppe i sjøen fra skjærene, plukke markjordbær på strå, finne jettegryter i havgapet og fiske krabber på rusten spiker. Jeg har også en sterk tro på en foreldregenerasjon som liker å dele disse naturopplevelsene med barna sine. Og de forskjellige behovene behøver ikke å utradere hverandre.
Jeg savner Grepan kystpensjonat og gjestenes glade stemmer. De var sommer-vennene mine, og de returnerte som meg i år etter år. På gressplenen var det lek og spill, og svabergene fungerte godt både som sol-senger og stupetårn. Nå lyder det ingen dansemusikk gjennom luften i stille kveldstimer, og det er trist. Grepan bør ikke forsvinne lik et gammelt spøkelse, men vokse, gro og på nytt fylles med latter. Grepan bør leve, moderniseres og utbygges, men ikke i den enorme skala som Kystutvikling AS foreslår. Jeg er stygt redd for at vi står overfor et nytt spekulativt og overmodig prosjekt, som kun gagner investorene og de utvalgte få. En realitet som om noen år kan etterlate en spøkelsesby av betong i Grepanbukten.
Det er nå vi som elsker Tjøme kan vise det, og vi bør vise det i ord og gjerning.
Vennlig hilsen hytteeier
Merete Soll Skridshol

Galleriet på Verdens Ende blir kulturbygg
Tønsberg Blad 5 Juni 1991
TJØME: – Vi har foretatt visse forenklinger det et kulturbygg for Tjøme kommune, for-omkring det planlagte kunstgalleriet på teller Ole Rikard Høiseter i Tjøme kunstfor-Verdens Ende på Tjøme, og ønsker å kalle ening til Tønsbergs Blad.
ASBJØRN ØVREBØ
– Har man noen mulighet for å få realisert dette store prosjektet, og i tilfelle når?
-Mulighetene er nok tilstede, men når det kan skje, er for tidlig å si ennå. Akkurat nå arbeider vi med å finne samarbeidspartnere som har den nødvendige finansielle styrke. Det vil jo bli et stort økonomisk løft, men jeg mener at mulighetene for å realisere prosjektet fremdeles er tilstede, sier Høiseter.
-Hvor står man i forhold til kommunen?
– Formelt er kommunale myndigheter orientert via Tjømes ordfører. Vi har laget en kort analyse om hvor vi står, og jeg regner med at formannskapet blir informert om saken om ikke alt for lenge.
– Hva ligger i dette om å gjøre galleriet til et kulturbygg?
-Vi har tatt signaler vi har fått, og tilpasset oss dem. Vi tilpasser oss lokale ønsker, og vil med dette vise at det ikke er tale om noe som skal «pådyttes» Tjøme utenfra av Oslo-folk, men noe som kan bli et kulturbygg for hele kommunen, sier Ole Rikard Høiseter.

Forsatt hyttebygging i Tjøme-skjærgården?

Tønsberg Blad 10 Mars 1990

Det er utfyllende bebyggelse i tilknytning til eksisterende hytter på Sandø det søkes om. Kommuneingeniøren på Tjøme stiller seg positivt til 11 nye hytter på øya, mens bygningsrådet vil på befaring før man behandler saken. (Foto: Terje Wilhelmsen)

TJØME: 11 nye hytter kan det bli på Sandø øst for Hvasser hvis grunneierne får godkjent sitt forslag til reguleringsplan. Kommuneingeniør Are Kvålen går inn for at man skal tillate hytteutbyggingen på Sandø, men bygningsrådet valgte i siste å utsette behandlingen av denne saken. Rådet vil befare øya før man sier ja eller nei til flere hytter.

TERJE WILHELMSEN

Når det gjelder utbyggingen på Sandøya er det snakk om utfyllende bebyggelse i tilknytning til den eksisterende hyttebebyggelsen, som ligger på øyas vestside. Hele den østre og nordre del av øya, som er meget populære utfartseder for båtfolket, vil for all fremtid være åpen for almenheten. I tillegg til Sandøya eier også grunneierne Busteinene. Disse øyene vil også for all fremtid være offentlige friluftsformål. Dette er momenter kommuneingeniør Are Kvålen trekker frem i sine kommentarer overfor bygningsrådet.

I sine kommentarer gir kommuneingeniøren videre uttrykk for at det ikke er noen «øygrunneier» i kommunen som har tatt så vel vare på arealene som tilfelle er på Sandøya. Dette er også uttalt av Fylkesmannens naturvernkonsulent. Dette må komme søkerne til gode, hevder kommuneingeniøren i sine kommentarer. Videre vises det til at forrige kommuneplanutvalg og naturvernkonsulenten har vært på befaring og sett på hver eneste hytteplassering. Under befaringen ble det gitt uttrykk for tilfredshet med den foreslåtte plassering som i stor grad har tatt hensyn til naturen

Når det gjelder spørsmål om adkomst, parkering og renovasjon er dette momenter som tidligere har vært brukt i negativ retning for å si nei til flere hytter enn de 25 man fra før har på Sandøya. Dette er nå løst ved at grunneierne de senere år har ervervet adskillig parkeringsareal i tillegg til det man tidligere hadde til disposisjon. Når det gjelder byggeplasser er dette ordnet i form av leide plasser i den private båthavn i Sandøsund. Når det gjelder renovasjon betaler grunneierne på Sandøya, etter avtale med kommunen, full renovasjonsavgift mot å benytte containerne i Sandøsund, går det frem av kommuneingeniørens kommentarer.